Til min kjære vakre bestevenn

[Gjest Cherrytomat]

Du vet da vi hadde hatt sex, og begge var litt forvirret over hva vi ville videre med dette forholdet, og jeg sa at det ikke var noe stress og vi ikke trenger å finne det ut akkurat nå?

Jeg har ombestemt meg! Jeg blir gaaaaaaal!

Det er ren tortur å sitte ved siden av deg i sofaen under teppet og kjenne pusten din akkurat litt for langt unna nakken min, og det kjennes ut som om jeg må fysisk stoppe meg selv fra å lene meg inntil deg og legge hånden min på kneet ditt der den hører hjemme.

Jeg vet det er fornuftig, og jeg er enig i at vi begge trenger å gi det litt tid, men akkurat nå føles det som om jeg holder på å eksplodere!

(Måtte bare få det ut... )

[Gjest StockDama]

fortell henne det?

[Shanka]

Ja, fortell henne det!

[Rainbow Brite]

Absolutt!!

[Gjest Bøllefrøet]

Hvor leste dere at det var snakk om ei jente?

Uansett: Enig med de andre, fortell han/henne det

[Gjest Gjesta]

Heeeeelt enig!! SI DET!!!!!

[Gjest Cherrytomat]

Hehe, morsomt at alle tenkte det var en jente Men det er ikke det altså, det er en mann. Den fineste....

Og han vet at jeg vil. Selv om jeg også trenger tid til å venne meg til tanken så tror jeg at jeg vil at han skal være kjæresten min, og han vet at jeg synes han er den fineste mannen i hele verden. Og jeg vet at han synes jeg er det fineste mennesket han vet om, og at han føler en hel masse han også, men at han ikke helt klarer å sortere alt i hodet sitt sånn på en-to-tre, og at han trenger at vi tar det veldig rolig. Og det er helt greit, bortsett fra akkurat den siste timen igår da jeg trodde jeg skulle boble over

(Og jeg nekter å forholde meg til muligheten for at han kommer til å finne ut at han ikke vil, for da blir jeg bare vrang og i forsvar og teit og rar og det hjelper ikke i det hele tatt. Det er jo umulig å la være å være lykkelig når man er forelsket i verdens fineste mann, og verdens fineste mann kommer og tilbringer tid med meg og barnet mitt for å finne ut om han kan se for seg å være sammen med oss for alltid, og ser på meg med stjerner i blikket fra den andre siden av sofaen. Han kan da ikke finne ut at han ikke vil være sammen med oss, vi som er så koselige? )

Og jeg tror faktisk ikke han kommer til å bruke uutholdelig lang tid på å tenke heller, jeg tror kanskje han bare trenger å ha muligheten til å bruke uutholdelig lang tid slik at han ikke føler seg presset til å komme fram til noe Og jeg kjenner at det er veldig fint for meg også, for selv om jeg tror jeg vil så er dette en veldig stor ting som det er fint å ha litt tid til å venne seg til. Jeg har ikke vært så veldig åpen for tanken på kjæreste på en stund, skjønner dere

(Nevnte jeg at han er den fineste jeg vet....? *sukk* )

[Gjest StockDama]

jeg beklager for at jeg antok at det var en jente.

men mannen høres jo helt flott ut, og da er det på tide å være åpen for kjæreste igjen sier nå jeg (du må ikke være enig, men det er helt greit om du er det)

lykke til hvertfall =D

håper det går bra