"Jeg hører ikke hva du sier og forstår det ikke heller.

[Gjest Fortvilet kjeftesmelle]

Jeg begynner å bli ganske fortvilet nå. Når min samboer og jeg krangler/ diskuterer så sier han ingenting. Har skjønt at dette er utbredt blandt gutter, så det er greit nok. Men hvorfor sier de ingenting?

Problemet blir jo da at det stort sett er jeg som snakker. Når jeg føler jeg har fått sagt det jeg vil, så kan han komme med en kommentar som at: "Jeg hører rett og slett ikke hva du sier, og ikke forstår jeg det heller..." Hva mener han? Hvordan skal jeg ordlegge meg for at han skal forstå? Han har ingen gode råd å gi meg heller, men jeg snakker visst for mye og gjentar meg selv. Dette er jeg egentlig veldig klar over og gjør det bevisst, fordi han tilsynelatende ikke får med seg noe.

Hjelp! Jeg vil så gjerne kommunisere bra med han og prate om viktige ting uten å ende opp i en kjempe krangel. Hva gjør dere andre?

[chimp]

Tror ihvertfall ikke på at din måte løser noen problemer....Hvis noen gir meg en lang skyllebøtte m bebreidelser, hører jeg bare ukvemsordene mot meg og oppfatter veldig lite av hva d rg. dreier seg om...Klarer rett og slett ikke tenke klart! Er d problemer som skal løses/uenighet på gang, så setter vi oss ned og diskuterer for og imot, akkurat som på et hvilket som helst møte hvor man skal komme til en avgjørelse, diskuterer oss frem til enighet el. en slags enighet v å gå inn i hverandres synsmåter, se en ting fra minst to sider...Viktig å prøve å forklare HVORFOR man reagerer/blir sinna for noe.....Prøv! Øvelse gjør mester, vet du....

[L@dy]

men jeg snakker visst for mye og gjentar meg selv.

He,he...jeg måtte le litt når jeg leste innlegget ditt. For jeg skjønner veldig godt hva du snakker om. Og det om å gjenta seg selv, DET har jeg hørt mange ganger. Når jeg blir forbanna på min samboer så skal jeg fortelle hvorfor jeg er sint. Ting i fortiden blir slengt ut for å støtte opp det jeg mener. Og så må jeg gjenta meg selv da, sånn at han ikke skal miste poenget. Som jeg synest er soleklart. Han må jo være helt stein hakke idiot har jeg tenkt i min fortvilelse. Det er jo såååå logisk.. Jeg tror på en måte det blir "for mye" snakk. Han faller litt av egentlig. Han ser en munn som går opp og ned...bla,bla...og så hører han pinadø historien på NYTT IGJEN. Noe sånn geniale triks har jeg vel ikke. Men det å være mer direkte på hva du er sint for det er en riktig retning vil jeg tro. Min samboer kan trekke litt seg "unna" når det stormer som værst. I stedet for å dra ut av han ene ordet etter den andre. Så avslutter jeg hele diskusjonen, venter til begge har roet seg. Da har han vært i tenke boksen og stund. Og klarer å si noe fornuftig. Er jo ikke alltid jeg er enig i det han sier, men avogtil er det jo ikke det som er poenget heller. Jeg har sagt til han at han godt kan være uenig med med. Men jeg skjønner dessverre ikke argumentene fra en stum mann.

Høres vel ut som vi har det hissige forholdet. Der jeg hyler og skriker, og han er taus som et østers. Stort sett så kan vi snakke sammen. Men det er vel mest når temperaturen stiger noen hakk for mye...

[aline]

Å kjefte kontinuelig og gjenta seg selv, uten å kreve å få svar og respons underveis, tror jeg ikke du kommer langt med.

Lærte også på ett kurs, at det ofte er lettere å ta imot, høre og sette seg inn i problemstillingen dersom den blir vist fra det konkrete ståsted.

Med det mener jeg, at dersom DU f.eks synes at han viser deg for lite oppmerksomhet i spesielle situasjoner, så når du lenger dersom du ordlegger deg utifra at dette er ditt problem, f.eks.: si heller:

" Jeg har ett problem! Når jeg er ute sammen med deg og venner, så sliter jeg litt med at jeg får mindre oppmerksomhet fra deg en det jeg føler jeg trenger." Istendenfor: "Du legger aldri merke til meg du, kikker bare etter andre jenter, prater bare med andre!"

Dersom du setter søkelyset på at dette er noe DU mener og føler og synes er ett problem, så slipper han å føle seg som en utskjelt drittunge! Da er det kanskje enklere å jobbe med, en om han føler at han er dusten som bare gjør feil, for det er jo aldri bare en side i en diskusjon/krangel/sak.

Dersom du bruker metode nr. en, så er det vanskeligere å svare at du bare maser, for det gjør du jo ikke, du setter lyset på ett probelem DU har! Dersom du slenger ut alt det gale han gjør, så vil han måtte forsvare seg, og slenge ut at "jamen du maser jo bare!"

Jeg pleier å diskutere selv, og prøver stort sett å se ting som mine problemer, som det i utgangspunktet er jeg/ vi som må jobbe med. Og jeg føler vi har en god komunikasjon da. Han MÅ jo liksom klare å mene NOE da, når jeg fremstiller en problemstilling. Han blir på en måte bedt om å hjelpe meg, og det kan han verken overhøre eller ikke forstå.

Vet ikke om det virker for alle, men det er jo som chimp sier, det er enklere å diskutere ting for og imot, fra hvert vårt synspunkt, også komme til en enighet som begge kan leve med.

[L@dy]

Dersom du setter søkelyset på at dette er noe DU mener og føler og synes er ett problem, så slipper han å føle seg som en utskjelt drittunge! Da er det kanskje enklere å jobbe med, en om han føler at han er dusten som bare gjør feil, for det er jo aldri bare en side i en diskusjon/krangel/sak.

Det hørtes ut som en god ide`. Tror jeg skal forsøke det neste gang.....

[Gjest Fortvilet kjeftesmelle]

Jeg skjønner hva dere mener, og det virket som en veldig god ide det du sa aline

Men jeg har vel egentlig prøvd alt, og mysteriet synes jeg er at han ikke sier noe. Det er ikke sånn at jeg maser uavbrutt. Jeg har MANGE pauser i pratingen der jeg bare venter på at han skal si noe, men nei. Han sier ingenting. Etterpå deriomt sier han at jeg ikke vil høre på han. Hvorfor sier han ikke ting når jeg venter på at han skal gjøre det? Gutter, hva er det med dere som får dere til å være sånn?

Jeg må si meg helt enig i at, ja, jeg gjør nok ofte saken litt mer innviklet enn høyst nødvendig. Så kanskje jeg skal prøve å bare servere problemet på et fat til han.

Off, det er ikke lett..... :cry:

[L@dy]

Ikke lett med tause menn. Ofte blir jeg mer forbanna på det enn det som jeg i utgangspunktet var sint på.

Hva med å skrive til han, og så kan han svare deg på brev også...Det hadde ikke fungert for vårdt vedkommende. Men kanskje for dere...

[Sofia]

Jeg vet ikke om dette stemmer, men jeg så på Skavlan for etpar uker siden og der var det en gjest som studerte eller noe slikt, MENN!. Og det viser seg at menn generelt og i de siste årene, har vært bedre enn jenter, BARE i fysisk aktivitet. Altså de leser færre bøker enn kvinner/jenter, de er svakere faglig (på videregående nivå) og de har en lavere samfunns-sosial interesse generelt enn kvinner. Dette er altså ikke min påstand men gjesten hos Skavlan mente dette.

Dette fører til at mannen får et mindre utvklet språk enn kvinnen, og kommer rett og slett til "kort" i diskusjoner og samtaler generelt. Den "sosale intelligensen" blir lavere, og "den gode samtalen" blir en enveis-kommunikasjons-sak, hvor kvinnen prater og mannen lytter, uten altfor mye fornuftig å si.

Til dere menn som er her på KG...IKKE føl dere truffet, dere er en gjeng ordsterke flotte menn....

Så til "Fortvilet kjeftesmelle" som startet denne tråden. Dersomd enne forskeren har rett, så er mannen din helt normal, han har rett og slett ikke noe vettugt å si når dere diskuterer/krangler, så da lar han likesågodt være å si noe som helst.

[Gjest Laila]

-Ikke noe er mer frustrerende enn menn som sitter og stirrer ut i luften når man tar opp et viktig anliggende, kanskje noe man har gått og grudd seg til i ukesvis.........

Men etterat jeg har lest en del om akkuratt dette, bl.a John Grays serie om menn fra Mars og kvinner fra Venus, så er jeg begynt å se denne problematikken på en annen måte enn før........det finnes heldigvis måter å takle det på.......enkle små triks, rett og slett.....

Husker spesielt dette med at menn føler at de må komme med løsninger på problemer som blir lagt fram........kanskje det er derfor de sitter tause og tenker??

De vet heller ikke alltid hva vi kvinner vil fram til - og hvor lang tid dette "angrepet" vil ta........husk at de føler seg ofte trengt opp i et hjørne.

Det er lurt å starte en slik samtale med noe ala:- "Orker du å høre på meg i et kvarters tid - og du trenger ikke komme med noen løsning nå".

Da vil menn føle at de vet mer hva de har å forholde seg til........

Har ikke fått prøvd ut dette i praksis, vet ikke om det funker.....kanskje noen andre har prøvd.....?

[L@dy]

Dette fører til at mannen får et mindre utvklet språk enn kvinnen, og kommer rett og slett til "kort" i diskusjoner og samtaler generelt. Den "sosale intelligensen" blir lavere, og "den gode samtalen" blir en enveis-kommunikasjons-sak, hvor kvinnen prater og mannen lytter, uten altfor mye fornuftig å si.  

Jeg tror menn og kvinner ofte har en helt ulik måte å kommunisere på.

Jeg har alltid kunne diskutert på en helt annen måte, og forskjellige ting med mine venninner. Vi kan "løse" verdensproblemer i øst og vest. Ting som min samboer ville synest er helt meningsløst. Dvs, han kan godt være enig i "problemet", men han hadde aldri gidda å sittet f.eks timesvis å snakket om det. "Han sa det, og hvorfor sa hun det, og hva gjør jeg nå"..ditten for datten.

Jeg tror jenter er vant fra de er veldig små til å bruke den sosiale intelligensen, og dermed blir flinkere til det. Jeg sier ikke at all "jente prat" er like fornufitg, jeg kan forstå at en mann kan bli litt fortvilet noen ganger...

[Gjest sexysadie]

Hva med å prøve den omvendte taktikk? Ikke si noe i d hele hatt og gi ham en kald skulder og når han spør hva er d for noe så snakk med ham.

[Steggen]

Veit ikkje om eg har gode idear her, men nokre umiddelbare tankar kan eg dele:

I kva grad ein er flink til å dikutere trur eg ikkje har så mykje med kjønn å gjera. Eg har hatt både gode og dårlege diskusjonar med begge kjønn.

Idet du tek opp ei sak har du tenkt gjennom den frå din ståstad og du har valgt tid og stad. Motparten har ikkje fått tenkt og er kanskje ikkje opplagt til ein diskusjon akkurat då.

Som ei skreiv så kan det vera ei sak du har gått og tenkt på ei stund. Kanskje motparten også treng tenke litt før han/ho seier noko.

Dessutan lærte eg som liten at du skal la ein person snakke ferdig, utan å avbryte, for å få med heile resonementet/saksframstillinga. (Dette vert det synda mot i samtlege diskusjonsprogram bl.a. på TV og gjer at eg svært sjeldan gidd sjå desse programma.)

Ellers trur eg det er eit godt råd å ikkje angripe nokon i starten. Då kjem alle forsvarsmeknismar i høgspenn og det vert tilnærma umogleg å få til ei fornuftig løysing.

Dessutan er klar tale det beste. Å pakke inn meiningar i meir eller mindre vage antydningar gir berre grobotn for mistydingar.

Ellers er det god folkeskikk i alle fall å gi ein respons når du vert tiltala. Om du kan gi eit fullgodt svar eller ikkje, er ikkje avgjerande, men å vise at ein har høyrt det som er sagt er viktig. Så får heller det endelege svaret/djupare tankar kome seinare.

[Gjest Anonymous]

Jeg er en voksen mann, og min erfaring er dessverre at veldig mange kvinner kun er ute etter nye måter å angripe mannen på.

Kvinnen gjør hva de hun for at mannen skal "åpne seg", "vise følelser", "si hva han mener", men det ender alltid opp med en av tre utfall:

1. Mannen blir kritisert/latterliggjort der og da

2. Hun sier OK, men lagrer det og bruker det mot mannen ved en senere anleding. ("Husker du den gangen du sa at ...")

3. Hvis det har med sex gjøre, blir mannen kalt "gris" etc etc.

Jeg har lært å holde kjeft - kanskje samboeren din har lært det samme.

[Gjest sexysadie]

Giiiiiiid, hvor bittre vi er...

[Kristian (71)]

Idet du tek opp ei sak har du tenkt gjennom den frå din ståstad og du har valgt tid og stad. Motparten har ikkje fått tenkt og er kanskje ikkje opplagt til ein diskusjon akkurat då. Som ei skreiv så kan det vera ei sak du har gått og tenkt på ei stund. Kanskje motparten også treng tenke litt før han/ho seier noko.

Her tror jeg Steggen er inne på noe veldig viktig. Jenter har lett for å forsøke å "hinte" om ting og tang som mannen ikke forstår, for så å plutselig eksplodere, øse ut sin frustrasjon. Mannen vil da oppleve at dette egentlig ikke er noen diskusjon, men en ren "kjefte på deg" episode. Får man en real kjeftebøtte er det lett å gå i forsvarsposisjon, og jeg tror mange menn da kvier seg for å si noe, nettopp fordi som enkelte her sier, ting kan bli brukt i mot dem igjen ved neste korsvei. Jeg tror også at menn i mange situasjone er flinke til å "svelge noen kameler" og tenke at dette går over. Hun trengte bare en utblåsning.

Det hevdes at menn ikke "har noe vettug" å si og derfor velger å holde kjeft. Vel, kanskje det er riktig det, men jeg føler det ikke slik. Jeg tror heller at problemet ligger i at han ikke helt skjønner hvorfor det plutselig kommer en "kjeftebøtte" der all frustrasjon som er bygget opp over tid kommer frem. Det beste vil selvsagt være om dere jenter sier i fra i klartekst, ikke hinter, om hva dere mener i de situasjonene noe plager dere. Ikke samle opp en masse irritasjon og aggresjon til å kjefte i vei. Dette blir da på en måte å fremlegge saken som et "problem" som aline sier, fremfor kjeft. Da vil mannen lettere kunne forstå hva du føler og hvorfor.

Det kritiseres at mannen "ikke svarer", at han bare sitter der uten å si noe. Dette oppleves selvsagt som veldig frustrerende for den som kjefter. Men ofte tror jeg det kan være en lur taktikk faktisk i slike situasjoner. Ikke fordi det ikke skal være mulig å ta opp et problem og kunne diskutere det, det må selvsagt være lov. Men jeg tror det er viktig at mannen også får muligheten til å gå noen runder med seg selv først, tenke igjennom saken slik jenta har gjort. På den måten blir dialogen forhåpentligvis mer konstruktiv.

En god ide kan kanskje derfor være at man i stedenfor å kjefte, sier at hør her, nå skal jeg fortelle om noe jeg opplever som et problem. Jeg vil du skal høre på hva jeg har så si og jeg forventer ikke noe svar her og nå, men jeg vil at du skal tenke nøye over dette, og så vil jeg at vi snakker om det igjen senere. Da vil begge to ha roet seg ned og det vil være letter å føre en sakelig diskujon om problemet, begge har fått lagt frem sin versjon og sine tanker, men man kan ikke forvente at han skal være enig i alt. Allikevel tror jeg det blir letter å bli enig om et opplegg begge kan leve med.

Dersom mannen aldri vil diskutere eller snakke om saker som opptar en, ja da har han et personlig problem som han trenger profesjonell hjelp til å løse.

[Kevin]

Jeg vet ikke hvordan det er med andre, men jeg har iallefall en forsvarsmekanisme når det blir for mye mas, som gjør at jeg ikke hører en kjeft...

På den måten kan dama ta utblåsningen uten at jeg tar det til meg...

Da tar jeg på meg det "jeg-er-veldig-oppmerksom"-uttrykket og ser henne dypt inn i øynene, og svarer når det ser ut som jeg egentlig skal svare... ikke alltid jeg er like heldig, men ror meg inn igjen som oftest.

[Mamma til 3]

Kristian..gode forslag som jeg skal teste ut neste gang....er plaget av pms så det blir sikkert ikke så lenge til

Kevin......glitrende