forelsket i afrikaner...

[In nuce]

Jeg har (desverre) gått henn og forelsket meg noe helt sinnsykt i en afrikansk mann. Han er bare helt fantastisk, med verdens vakreste sorte øyne, han er gentlemann til fingerspissene, og han er utrolig snill. Han er svart som natten, og ubeskrivelig skjønn og sexy. Og best av alt: han er helt klart betatt av meg også.

Så alt burde jo egentlig være helt perfekt? Men neida, for varselslampene mine begynner å blinke. Jeg er livredd for å ta forholdet videre! Jeg er redd for hvordan omgivelsene vil reagere (evt. slengbemerkninger på gaten, lite aksept fra venner/familie etc), og jeg er redd for de kulturelle forskjellene som før eller siden vil gjøre seg merkbare. Han kommer jo tross alt fra en kultur som tillater polygami, kvinnemishandling og "kjøp" av koner- mao. er det slettes ikke sikkert at drømmemannen er så fantastisk når hverdagen setter inn.

Er det noen her som har erfaring med forhold på tvers av kulturer? Kan det gå bra, eller er det nærmest forhåndsdømt til å gå nedenom. Hvordan har dere blitt møtt av omgivelsene? Hvilke tanker og holdninger har dere om slike forhold?

Alle innspill mottas med takk. Jeg er temmelig rådvill...

[Gjest Landra]

Hei!

Kjempe fint at du har blitt forelsket. Nytt det siden det er verdens beste følelse. MEN du kan jo ikke kjenne denne karen godt nok siden du ikke veit hvordan han ser på disse sakene.

Jeg er opprinnelig fra Iran, men vil si at jeg er så godt som norsk. Har en norsk samboer, og da vi ble kjent med hverandre snakket vi veldig om våre verdier og normer her i livet. Han spurte veldig om hva jeg syntes om de forskjellige sakene, og var veldig nysgjerrig på min familie.

Derfor fant vi ut at vi passer perfekt sammen.

Mitt forslag er å invitere han på middag og invitere på en samtale om dette. En gammel kollega av meg er fra Senegal og er utrolig norsk. Så det går ann.

Lykke til hvert fall!

[In nuce]

Kjempe fint at du har blitt forelsket. Nytt det siden det er verdens beste følelse. MEN du kan jo ikke kjenne denne karen godt nok siden du ikke veit hvordan han ser på disse sakene.

Vi har selvsagt snakket masse om emner som likestilling,monogami osv, og han er tilsynelatende kjempepositiv til kvinner med utdannelse, egne meninger og jobb utenfor hjemmet. Og han er ser på polygami som en gammeldags uskikk.

Men jeg er redd likevel. Man hører jo så mange skrekkhistorier om menn fra andre deler av verden, både i media og på ryktebørsen.

[Gjest Marie81]

Hei!

Forstår at du er skeptisk, men man skal ikke tro alt man hører

eller putte folk i bås (ikke alle normenn går på ski og spiser smalahove -

litt mindre skremmende sammenligninger forøvrig..).

Men for all del, greit å være oppmerksom.

Ta deg god tid til å bli godt kjent med han, man ønsker seg vel

et forhold hvor man er trygg på motparten?

Omgivelsene ville jeg prøvd å ikke tenkt så mye på.

Hvis du mener han er den rette for deg så synes jeg

du skal følge hjertet ditt. Hvis de rundt deg er de glad i deg

så vil de akseptere det - og sikkert like han når de blir kjent med han.

[Flowery]

Kan jeg spørre hvilket land han kommer fra?

Jeg er selv gift med en afrikaner.

Det er viktig at du får vite spesielt om hans religion. Er han muslim? Eller kristen? Hvordan ser han på arbeidsfordelingen i hjemmet? Hvilken innstilling har han til omskjæring hvis dere får barn? Alle slike ting er viktig å vite.

Som sagt er jeg gift med en afrikaner og han er kristen. Han er veldig religiøs og går i kirken hver søndag. Vi har ikke møtt særlig store kulturkollisjoner, men noen vil der alltid være. F.eks. er min mann født med kun tommeltotter når det kommer til å mekke noe hjemme. Vi må derfor ha håndverkere til alt!

[In nuce]

Kan jeg spørre hvilket land han kommer fra?

Jeg er selv gift med en afrikaner.

Det er viktig at du får vite spesielt om hans religion. Er han muslim? Eller kristen? Hvordan ser han på arbeidsfordelingen i hjemmet? Hvilken innstilling har han til omskjæring hvis dere får barn? Alle slike ting er viktig å vite.

Han er fra Mosambik, og er katolikk- men ikke veldig religiøs.

Omskjæring? Herregud- det har jeg overhodet ikke tenkt på!!! Er det vanlig at afrikanere er omskjært (selv de som ikke er muslimske)? Vi har "små-datet" i flere måneder, men jeg har knapt nok turd å kysse mannen så jeg har ingen anelse om hvorvidt han er omskjært eller ikke (Jeg tipper han må synes jeg er temmelig blyg- det er jeg kanskje også- men jeg er altså først og fremst engstelig, og livredd for å "hoppe" i et seriøst forhold med denne mannen. Men seriøse forhold skal man jo egentlig ikke hoppe inn i uansett...)

[Gjest glamourgirl]

Jeg tror det var snakk om hvorvidt han ville ønske at eventuelle døtre ble omskåret.

Jeg mener det er vanlig at muslimske menn er det. Hvorvidt det er vanlig i Mosambique aner jeg ikke.

Siden du er så usikker som du er, er jeg veldig i tvil om jeg ville anbefale deg et forhold til denne mannen.

[Flowery]

De fleste afrikanske menn er omskjært. Det er ikke bare muslimer som gjør det. Forskjellen er når det kommer til døtre. Det er nok muslimer som også omskjærer døtrene sine.

Men som sagt så ønsker de fleste å omskjære sine sønner. Vi fikk en gutt, men han skal ikke omskjæres selv om min mann ønsker det. De omskjærer pga hygiene.

Slike ting som dette er viktig å diskutere selv om du ikke vet hva det blir ut av forholdet. Det vil være med på å avgjøre om du i det hele tatt vil ha forhold til ham.

Jeg var tidligere sammen med en afrikansk mann som var katolikk. De er egentlig ganske like oss i tankemåte, men kulturen kan spille inn. Derfor må du snakke om slike ting som nevnt over.

[Gjest Gjest]

Ta ham i hånda og spaser stolt nedover gata!

De som gidder å bry seg kan stikke hodet i dass.

Etter min mening.

Jeg går iallefall hånd i hånd med min indiske kjæreste, han har også verdens nydeligste sorte øyne, og vi bryr oss ikke om hva andre måtte mene om oss.

[Flowery]

Ta ham i hånda og spaser stolt nedover gata!

De som gidder å bry seg kan stikke hodet i dass.

Etter min mening.

Jeg går iallefall hånd i hånd med min indiske kjæreste, han har også verdens nydeligste sorte øyne, og vi bryr oss ikke om hva andre måtte mene om oss.

←

Ja, det er jo slik det er! Jeg er så stolt av min mann! Han er så flott! Og når vi går på gaten hånd i hånd, er jeg stolt over å gå sammen med ham. Jeg bryr meg overhode ikke om hvis folk (som oftest de over 50-60) stirrer med olme blikk på oss. De vet ikke hva de holder på med!

[punkyB]

Jeg er i utgangspunktet skeptisk - men det er jo gjerne de verste tilfellene man hører om.

For min del vil det vel være litt avhengig om hvor lenge han har bodd i Norge - hva han jobber med - hva slags miljø han vanker i osv. Jo mer integrert jo mer 'lovende'. Vil jo tro at han må bruke litt tid på å overbevise omgivelsene om at han er bra for deg! Det er jo noe som evnt. kan virke negativt inn på deres forhold for dere må takle forskjellige reaksjoner.

Jeg synes jo du kan gi det en sjanse siden han virker å være en ok mann. Du bør dog kanskje ikke gifte deg med han før du er helt sikker.

[Gjest Gjest]

Jeg synes jo du kan gi det en sjanse siden han virker å være en ok mann. Du bør dog kanskje ikke gifte deg med han før du er helt sikker.

←

Hehe, men det gjør man vel ikke med norske menn heller? jeg har kjent noen kristne afrikanske menn gjennom jobb og skole, og de har vært kjempehyggelige folk hvor jeg ikke har følt noen voldsom kulturforskjell, selv om det er litt forskjell på hvordan de ser på (og evt, ikke minst, takler) likestilling eller at kona jobber ute og kanskje lykkes bedre enn han, f eks. Men akkurat sånne ting varierer veldig - og det er nok både pga kulturforskjeller, hva slags familie han er vokst opp i og kanskje også hva slags utdanning han har.

Det er klart det er viktig å avklare mye om kulturforskjeller før man blir seriøst sammen, og selvsagt før man evt gifter seg. Kjenner ei som har vært sammen med en katolikk vokst opp i Norge og av nordeuropeisk familie, og de hadde faktisk sine kulturkonflikter, men det gikk nok mest på hvordan ulike "ritualer" (bryllup, dåp o.l) skulle gjennomføres. Men mange ting kan man komme fram til kompromisser om - så lenge han er en person som faktisk respekterer deg, og det kan han utmerket godt være. Da er det også viktig at du ser lengre enn at du bekymrer deg for reaksjoner fra omverdenen - er det fordi DU er usikker på følelsene dine, eller hva skyldes det? Det bør i hvert fall ikke bety så mye.

[In nuce]

Jeg tror det var snakk om hvorvidt han ville ønske at eventuelle døtre ble omskåret.

Jeg mener det er vanlig at muslimske menn er det. Hvorvidt det er vanlig i Mosambique aner jeg ikke.

Kvinnelig omskjæring praktiseres ikke i Mosambik (jupp, utrolig nok staves faktisk slik på norsk...), og siden Flowery helt sikkert vet det, antok jeg automatisk at det var snakk om omskjæring av menn

Flowery:

Hvor er mannen din fra?

Har dere møtt mange negative reaksjoner, eller er folk stort sett positive? Hvor gamle er barnene dine? Har de opplevd rasisme? Det bekymrer meg faktisk nesten mer enn om jeg og han skulle oppleve det, for vi er voksne og kan velge. Barnene derimot ikke noe for situasjonen... (Dvs hvis vi faktisk skulle komme så langt at vi gifter oss og får barn- litt tidlig å tenke slik kanskje- men det er en bekymring jeg har....)

Sender deg forøvrig en "takk" fordi jeg nå ikke kommer til å få sove, da jeg har fått hans omskjærte penis på hjernen :-D

[In nuce]

Da er det også viktig at du ser lengre enn at du bekymrer deg for reaksjoner fra omverdenen - er det fordi DU er usikker på følelsene dine, eller hva skyldes det? Det bør i hvert fall ikke bety så mye.

Det er faktisk ikke det jeg bekymrer meg mest om, men det er en tilleggsbekymring.

Jeg antar at kulturkonfliker vil oppstå før eller siden, hvis jeg lar forholdet utvikle seg. Og slike ekstraproblemer, som f.eks slengbemerkninger, og kanskje trussler om vold, av idioter på gaten, kan sikkert gjøre sitt til at det hele virker ekstra håpløst. Og slike situasjoner tror jeg nok desverre vil oppstå. Mange mennesker er devserre utrolig fordomsfulle. (F.eks kjenner jeg flere homofile som har blitt slått ned eller truet, pga sin legning- og jeg bor i en av landets største byer, ikke i en liten bygd. De samme idiotene reagerer nok likt på å se mørke menn hånd i hånd med hvite damer...)

Ellers gjør jeg meg utrolig mange tanker av typen "Hva om han forandrer seg helt, og plutselig får det for seg at han "eier" meg? Hva om vi får barn og han tar ungene med seg til Afrika og jeg aldri ser dem igjen? Hva om han er voldelig? osv osv" Ikke fordi jeg tror at han er slik, hadde jeg trodd det hadde jeg jo aldri forelsket meg i mannen. Og eiesyke konemishandlere finnes det jo absolutt blandt norske menn også (been there, done that- orker ikke å gå gjennom det igjen), så man har ingen garanti for det uansett. Men det er jo naturlig å bekymre seg for det, spesielt når man velger å involvere seg i en mann fra en kultur der kvinner generelt har lav stilling, eller???

Huff, får så dårlig samvittighet av å tenke slike tanker. Han er jo så uendelig snill og tålmodig. (Hvor mange norske menn hadde vært fornøyd med bare å småkysse i månedsvis? Fyren har virkelig en engels tålmodighet!)

[Scorpina]

Har en venninne som er gift med en kar fra Iran, ei er gift med en fra Tyrkia, en fra USA (jøde)...og ei med en fra Danmark, men han er født i Ghana. Hehe..ja her snakker vi internasjonalt (Alle bor i Norge)

Alle har de vel sine problemer, ups'n downs i forholdet, men "gjennomgangsmelodien" for dem alle var at de brukte tid. Tid på å bli kjent. Tid på å flytte sammen/kjøpe bolig etc. Tid på å snakke om barneoppdragelse (samtlige har fått barn med nevnte menn) og ikke minst, TID på at de ER fra forskjellige verdener/kulturer og ergo vil møte på utfordringer som de kanskje ikke ville ha støtt på om gutta kom fra Bergen, Toten, Indre Billefjord og Oslo Vest.... Skjønner poenget/forskjellen?

Hudfarge og etnisitet burde ha "nill og nuks" og si mht et parforhold. Men jeg tror det koker ned til hvordan mannen (personen) er, til hans verdier, holdninger, oppfatning og ikke minst FORVENTNING til forholdet er. Jentene som gifta seg med disse gutta har det godt, men de har (skal ikke legge skjul på det) gått MANGE runder med seg selv. Akkurat som du gjør nå. Og, la oss bare erkjenne, du kan gifte deg med 5.generasjons nordmann og erfare at mannen er en døgenikt, drukkenbolt og/eller regelrett drittsekk... (satt veldig på spissen)

Ønsker deg lykke til

[Gjest Gjest]

ikke tenk på hva andre sier.. tenk på hva som gjør deg lykkelig:) men jeg ville tatt meg en lang og god prat på forskjellene på deres kulturer.. viktig, viktig! hvor lenge har han vært norge forresten?

[Gjest glamourgirl]

Kvinnelig omskjæring praktiseres ikke i Mosambik (jupp, utrolig nok staves faktisk slik på norsk...), og siden Flowery helt sikkert vet det, antok jeg automatisk at det var snakk om omskjæring av menn

←

Både feilstaving og kristisk innlegg. Det jeg prøvde å formulere en sen fredagskveld var, ikke gå inn i noe før du er helt sikker. Det gjelder alle forhold, selvsagt. Men, du virker gjennomtenkt og villig til å se på eventuelle problemer som kan oppstå, og det syns jeg er klokt av deg.

Jeg tolket deg nok, feilaktig, ser jeg, som en som var fryktelig bekymret for hva omgivelsene tenker. Det tror jeg ikke nå.

Jeg ønsker deg lykke til med gjennomtenking og valg og ikke minst med kjærligheten!

[In nuce]

Takk for oppmuntrende svar alle sammen

Er fremdeles veldig i tvil om hva jeg skal gjøre, men jeg er mye mer optimistisk enn før!

Han har bodd i Norge i ca 3 år forresten. Ikke så veldig lenge m.a.o...

[Flowery]

Kvinnelig omskjæring praktiseres ikke i Mosambik (jupp, utrolig nok staves faktisk slik på norsk...), og siden Flowery helt sikkert vet det, antok jeg automatisk at det var snakk om omskjæring av menn

Flowery:

Hvor er mannen din fra?

Har dere møtt mange negative reaksjoner, eller er folk stort sett positive? Hvor gamle er barnene dine? Har de opplevd rasisme? Det bekymrer meg faktisk nesten mer enn om jeg og han skulle oppleve det, for vi er voksne og kan velge. Barnene derimot ikke noe for situasjonen... (Dvs hvis vi faktisk skulle komme så langt at vi gifter oss og får barn- litt tidlig å tenke slik kanskje- men det er en bekymring jeg har....)

Sender deg forøvrig en "takk" fordi jeg nå ikke kommer til å få sove, da jeg har fått hans omskjærte penis på hjernen  :-D

←

Min mann er fra Kamerun.

Vi har ikke møtt særlig reaksjoner. Familien var verst, faktisk. Min, altså. Men det kom seg litt når vi hadde vært gift så lenge at vi hadde nådd grensen for hvor lenge vi måtte være gift for at han skulle få opphold. Da de så at han ikke forsvant da, måtte de liksom innse at han kanskje var gift med meg fordi han faktisk elsker meg.

Vi har barn, men ikke et år en gang, så rasisme er ikke særlig aktuelt ennå. Men kan si at vi aldri får gå i fred på gaten. Folk løper etter oss og spør om å få holde, snakke med, osv. Babyen vår er alltid midtpunktet for å si det sånn. Mulattbarn er veldig pene.

Selv om det ikke praktiseres omskjæring av jenter i Mosambik, så omskjærer de nok guttene. Jeg ville spurt om hvor viktig det er for ham dersom dere får barn og det blir en gutt. Slike ting er det som ofte lager komplikasjonene.

Også ville jeg spurt om hvordan han stiller seg til rengjøring i huset, matlaging, om han er handy(be ham skru sammen bokhyllen du kjøpte på Ikea ), om han ville hjulpet til med barn, osv. I min manns hjemland blir menn jaget ut av kjøkkenet hvis de prøver å lage mat. En mann har ingenting på kjøkkenet å gjøre! Men han lager mat her.

En mann skal ikke gjøre husarbeid, men min mann er den som tar helgevasken her.

I Afrika er det slik at menn kan leke med barnet og kose og ha det moro, men i det øyeblikk det har bæsjet eller gråter, blir det levert til mor.

Min mann har måttet lære seg mange ting som han aldri hadde gjort før. Men sånn er det. Nå bor han i Norge og bør lære seg det som vi gjør her. Og det er ikke bare lett.

En annen ting som er vanlig blant afrikanere, er at de er mye ute. De stikker ofte ut hver ettermiddag og hver fredag og lørdagskveld. Den tilbringer de med venner. Har de barn, er det kvinnen som skal ta seg av dem. Dette bør du også diskutere med ham.

Min mann er heldigvis ikke slik. Han foretrekker å være hjemme, men har noen kamerater som han møter av og til. Men han går aldri på nattklubb.

Ikke bare snakk med mannen selv. Les på internett, snakk med kameratene hans osv. Det er da du lærer ham å kjenne. Han kan sweettalke nå, men når det blir seriøs, så ser du kanskje at han aldri lager mat, aldri vasker osv.

[Gjest Devin]

Ellers vil jeg bare legge til at de fleste afrikanske kvinner (uavh. religion) absolutt ikke er undertrykte. Det tror jeg de fleste afrikanske menn meg inkl. kan skrive under på

Virker som generelle konsensusen er at alle ikke-vestlige kvinner blir undertrykt, kanskje dere heller burde ta inn over dere at andre har andre levesett enn dere, og at dette fungerer vel så bra.. Sett med vestlig øyne kan det virkse sånn, men kultur-forskjellene gjør nok at det er litt mer definerte roller blant kjønnene. Som flowery sa, Afrikanske menn har blitt oppdratt til å holde seg langt unna kjøkkenet!

Mødre settes på en pidestall i den afrikanske kulturen. Derfor navnet 'Mother Africa' på kontinentet.

-D