hjelp meg hjelpe en venn!

[fuerza]

Jeg har en venn som sliter med dype depresjoner og angst. Og akkurat nå har hun skikkelig kjærlighetssorg i tillegg. Eksen har fått seg ny kjæreste, og dette sliter på hun ettersom hun fremdeles har følelser for eksen. Og jeg er skikkelig redd for hva hun kan finne på å gjøre

Hva kan jeg si, for å gi henne håp? Å si at ting blir bedre etterhvert, tiden leger alle sår, det hjelper ikke..for hun har ikke håp igjen..

hva skal jeg si? og gjøre?

Vil så gjerne gi henne litt glede tilbake i livet...

[honey21]

Jeg har kanskje ingen fantastiske råd å komme med, men et par ting kan kanskje hjelpe. Det ene er å være der for henne, og la henne forstå at hun har den tryggheten hun trenger ved å vite at du er der for henne. Det andre er å la henne få ut det hun har på hjernen. Gå en tur sammen, og bare la henne få det ut. Ikke spør "har du det bra?", spør heller "hvordan går det?". Da er det lettere å begynne å snakke

[Gjest lazuli]

Skjønner at du er redd for venninna di, men jeg tror nok du tar på deg et alt for stort ansvar om du tar sikte på å gi henne gleden tilbake. Du er redd for hva hun kommer til å gjøre sier du, i praksis betyr det at dere begge lider og det er ingen tjent med. Kjærlighetssorg kan være grusomt, men er for de fleste av oss overkommelig.

Venninna di lider av angst og depresjon som i seg selv er en alvorlig lidelse og det er nok dette som er grunnlaget for den håpløse reaksjonen hun har nå. Det eneste du kan gjøre er å støtte henne som andre har nevnt tidligere i denne tråden. Kanskje du skal oppfordre henne til å søke hjelp for lidelsen(om hun ikke allerede får det).

[fuerza]

Dere har rett i det dere sier. Jeg må være der og støtte henne, det er alt jeg kan gjøre. Men jeg er samtidig redd for å si feil ting, jeg er ikke den som er flinkest å snakke om følelser, og hvordan man skal takle dem. Så derfor føler jeg svømmer på dypt vann..

Hun får allerede profesjonell hjelp for lidelsene sine, og jeg skal gjøre mitt beste for å være der for henne.

[Gjest Gjest]

Finn på hyggelige ting med henne, ikke legg lista for høyt, men ting hun orker å gjøre. Lytt til henne så mye du orker, men husk å sett grenser for deg selv på forhånd så du ikke blir "spist opp" om det er fare for det. Ellers kan vennskapet etter hvert tippe over i en ganske skeiv rollefordeling.

Ikke gi masse "gode råd", da det nok av en sårbar person kan oppfattes som ovenfra og ned, eller som meningsløst fordi du ikke er i samme situasjon (sier jeg klok av skade, forsåvidt), men prøv å hjelpe henne med å fokusere på noen positive ting, som nevnt ved å gjøre ting sammen med henne.

Det er bra hun får profesjonell hjelp, det tar også litt av byrden fra deg. Dersom du tror hun trenger mer hjelp akkurat nå enn det hun får, så kan du kanskje høre om hun vil at du skal hjelpe henne å ordne fler timer hos psykolog eller noe sånt?

Jeg vet ikke, jeg, jeg har egentlig hatt litt dårlig erfaring i en liknende situasjon, hvor jeg ble drittlei av å høre på ei som både ville fortelle meg alt mulig, OG ikke taklet tilbakemeldingene mine, selv om jeg prøvde å være en god venn... Det er jo forskjellig hvordan man kommuniserer om sånt. Dersom du føler at det blir feil eller vanskelig å snakke om endel av tingene, f eks at det du sier ikke blir tatt i mot som du håper, så er rådet mitt at dere prøver å snakke om andre ting, heller enn å "pushe" det. Også bør du som nevnt heller bare lytte enn å skulle gi råd.

[Gjest Gjest]

Kjempeviktig å ikke skulle gi svar eller fortelle hvordan ting "egentlig" er. Rett og slett gi henne en sjanse til å snakke seg gjennom ting. Sitter det veldig dypt er det kanskje best å hjelpe henne til å oppsøke hjelp, kanskje anti-depressiva i en periode og psykologhjelp så snart det er mulig. Viktig å skille mellom depressiv og "deppa" her, en depresjon er når en generell tilstand av nedstemthet får satt seg og det er umulig å finne veien ut av det. Som oftest er det en vei ut av det, men det er hun sjøl som må finne svarene og løsningene. Derfor er kanskje det beste du kan gjøre å gå lange turer og oppmuntre henne til å prate.

[Gjest mata]

Foreslå å gå turer, inviter henne hjem på middag av og til og la henne prate ut. I begynnelsen etter et brudd kan det virke overveldende og alt man bryr seg om er ingen verdens ting. Men det er enda verre om den som lytter ikke kan bidra med å fortelle om andre ting under samtalen. Selv om det ikke er så interessant for henne, vil hjernen oppfange hva du sier og hun vil oppfatte at det er en verden der ute som venter på henne.

Det er viktig at hun ikke bare sitter hjemme, men får oppleve nye omgivelser. Reis på en helgetur hvis dere har muligheten, gå på konsert, utstillinger, kino eller i svømmehallen.

Men du kan ikke stille opp hele tiden. Du må tenke på deg selv også, ellers kan du bli lei henne og depressiviteten og få lyst til å trekke deg tilbake. Det er ingen av dere tjent med.

[fuerza]

Takk for råd alle sammen.

Så vidt jeg vet så går hun allerede på anti-depressiv, så det er nok en nedstemthet som sitter dypt. Naturlig nok har hun et ganske pessimistisk syn på det meste, i motsetning til meg som er ganske optimistisk av meg. Og når jeg da kommer med optimistiske kommentarer som f.eks "motgang gjør deg sterkere" og sånne ting som jeg tror på, så har jeg følelsen av at det ikke blir godt mottatt. Og da begynte jeg å tenke at hun kanskje oppfatter min optimisme som en bagatalisering av hennes situasjon.. kan det høres logsik ut?

[Gjest Gjest]

Ja, for meg høres det logisk ut at hun tror du bagatelliserer hennes situasjon, det er i hvert fall noe liknende jeg har opplevd (jeg skrev innlegget 19:09) - jeg mente bare å gi gode, velmente råd og å si noe om hvordan jeg så på ting (det var en litt annen situasjon, da, men med noen likheter), men plutselig skjønte jeg at det ble oppfattet helt annerledes av den det gjaldt. Husk på at dere ser verden såpass forskjellig, særlig akkurat nå, at det kan være lett å misforstå - og hun føler seg sikkert veldig sårbar og utsatt.

Så jeg tror du må prøve å la være å foreslå måter å takle det på, f eks (selv om det virker som det er mer generelle ting du sier?), heller "bare" lytte og bidra med å gjøre "normale" og hyggelige ting. Når dere er sammen kan du kanskje prøve å peke på noe som er positivt, at dere har det hyggelig, eller at noe hun har/gjør er fint, f eks, men som ikke er sånne "heia-ting".

(Om du merker du synes det er slitsomt å lytte og det over tid blir veldig enveis eller noe sånt, får du heller gjøre en ny vurdering av hvordan du skal forholde deg til henne da. Dvs at det er ikke alltid det beste man kan gjøre er å være "søplebøtte" heller, hvis det er over lang tid. Men dette blir vel en annen problemstilling. Man bør jo lytte, særlig synes jeg det er viktig at venner tør å åpne seg for en, og da må man lytte. Men det er ikke alltid det er riktig ovenfor en venn å lytte, lytte, forstå, lytte og lytte heller, særlig når en selv må trå så forsiktig. Da kan det være bedre å holde seg mest til andre tema.)

Dette er da noen råd fra ei som ble skjelt ut av ei venninne etter å ha prøvd å være grei, og som ikke gadd å anstrenge seg for å "forstå" noe mer Men det går helt sikkert an å unngå å havne i en sånn situasjon Du høres ut som du ønsker å være ei god venninne, og det er bra!

[micia78]

Veldig fint å høre at du gjerne vil være der for venninna di når hun er i en sånn situasjon. Når det skjer mange vonde ting på én gang er en god venninde veldig godt å ha.

Men jeg tenker at du har jo også lov til å spørre henne om det er noe du kan gjøre for henne. De forslagene hun eventuelt kommer med, kan du jo også si nei til, hvis det er ting som blir for vanskelige eller er ting som du vil føle deg ukomfertabel med...

Du kan også spørre om det er noe bestemt hun forventer av deg som venninde. Også kan du gi henne muligheten til å spørre deg om du forventer noe av henne, som venninde.

Gi henne eventuelt litt tid til å tenke på det, så hun har litt tid til å tenke over hvordan det kan være fint for henne å være venninde med deg på også. På den måten får hun også mulihet til å komme litt inn i de følelsene som er viktige for henne akkurat her og nå.

Jeg var i en lignende situasjon for ca. et halvt år siden. Jeg spurte min venninde om hva hun forventet seg av meg. Jeg følte ikke jeg klarte å komme videre med noenting, følte jeg ikke klarte å være noen god venninde for henne engang. Hun svarte at hun forventet at jeg fortalte henne hvordan jeg hadde det, snakket om det som var vanskelig, tok kontakt med henne om jeg hadde bruk for det. For så sa hun at hun hadde tid til meg, og hvis hun ikke hadde tid til meg der og da, så var det hennes ansvar å finne et tidspunkt som var ok for oss begge to. Hun forventet med andre ord at jeg forventet at hun var der for meg, men samtidig forventet hun også at jeg ville respektere det når hun evt. måtte ringe meg seinere eller at hun først hadde tid til å se meg om tre dager. Men på den måten ble jeg trygg på at det var ok at jeg hadde bruk for å snakke med henne.

Dette ble litt mere komplisert enn jeg hadde tenkt, men jeg håper du forstår essensen i det.

Og stor respekt for at du er der for vennina di!

[fuerza]

Tusen takk for innleggene deres, det hjelper å lese råd og tips, og høre om andre som har gjennomgått lignende. Dessverre fikk jeg ikke vært den vennen jeg skulle ønske jeg var..har hatt en del å tenke på. Skuffet over meg selv. Jeg har mange gode tanker, men klarer liksom aldri å utføre dem. Var ikke så mye tilstede for henne som jeg kunne ønsket, og det er jeg lei meg for. Og vet hun er skuffet og lei seg for det og. Og i dag, i dag var jævlig. Jeg tror jeg har en litt for livlig fantasi, for jeg fikk det for meg at venninna mi hadde planer om å ende smertene.. Så tegn som jeg tolket til det, fikk derfor en forferdelig følelse i magen, tenkte at det var så mye jeg skulle ha gjort annerledes, begynte faktisk å grine. Jeg griner nesten aldri.. Var helt sikker på at noe fælt ville skje i dag. Jeg sendte henne mld, fikk tvetydige svar, ble dobbelt så beskymret! Til slutt ringte jeg henne, men fikk ikke kontakt. Prøvde mange ganger. Først tenkte jeg at hun hadde skrudd av mobilen.. men tilslutt fant jeg ut at det var min mobil det var noe gale med. Så jeg tok den av og på, og da funket den igjen. Jeg ringte...summetone...summetone.. og så tok hun telefonen! Jeg ble kjempelettet! Og det visste seg at jeg hadde tolket tegnene feil, det var et logisk svar på det hele. Men herregud, jeg var så redd, nå vet jeg virkelig hvor mye hun betyr for meg.

Føler meg litt paranoid og, som driver å feiltolker så til de grader

Ble veldig rotete og hakkete skrevet dette, og det så ikke hørtes ikke så dramatisk ut når jeg leste det nå, men det føltes veldig sterkt og dramatisk der og da. Vet forresten heller ikke hvorfor jeg driver og skriver dette, jeg måtte vel bare få det ut på en måte.

Men takk for deres råd Setter veldig pris på det. Fra nå av skal jeg prøve å være den vennen jeg kan være.

[Gjest d'Arc]

Du trenger ikke være redd for å si så mye feil, du bør heller konsentrere deg om å lytte til det hun sier.

Jeg har tre venner som har vært slik, og heldigvis har det gått bra med dem alle. Det jeg da gjorde var at jeg lyttet til det de hadde og si. Når jeg først sa noe, var det alltid med positivitet. Å blande inn litt forsiktig humor hjalp også. Det fikk dem i hverfall til å trekke på smilebåndene (Bare pass på at det ikke er humor på hennes bekostning, det går aldri bra)

I det hele tatt, vis at du bryr deg, lytt til henne, få henne med på ting.

Lykke til. Det går nok fint.

[Gjest Gjest]

Husk på at om du har mye å gjøre og tenke på du også, så er du ikke noen dårlig venninne av den grunn. Kanskje du har hatt eksamen eller mye å gjøre på jobb, det er jo gjerne sånn. Man har ikke alltid overskudd til å bruke mye tid på venner, friske eller syke - men man bør prøve å ta seg tid til å sende noen meldinger eller ringe om man vet de har det vanskelig, da. Det virker jo som du gjør det? Selv om venninna di er lei seg for at du ikke har hatt tid bør du ikke ha så dårlig samvittighet for det, da kan det lett bli til at dere "måler" vennskapet mer enn det som er lurt, eller at det kan bli knyttet ekstra tiltak og negativitet i det å ta kontakt, selv om jeg ikke synes det virker som det er noe problem for deg. Bare vær litt obs på det.

Får håpe du har tid framover nå, det virker jo som du er ei god venninne

[Gjest Bjørnsdatter]

Bare en hovedregel: Bruk ørene mer enn munnen.

[fuerza]

Du trenger ikke være redd for å si så mye feil, du bør heller konsentrere deg om å lytte til det hun sier.

Jeg har tre venner som har vært slik, og heldigvis har det gått bra med dem alle. Det jeg da gjorde var at jeg lyttet til det de hadde og si. Når jeg først sa noe, var det alltid med positivitet. Å blande inn litt forsiktig humor hjalp også. Det fikk dem i hverfall til å trekke på smilebåndene (Bare pass på at det ikke er humor på hennes bekostning, det går aldri bra)

I det hele tatt, vis at du bryr deg, lytt til henne, få henne med på ting.

Lykke til. Det går nok fint.

←

Bare en hovedregel: Bruk ørene mer enn munnen.

←

Takk for råd. Heldigvis for meg er jeg en lytter, mer enn en prater. I slike situasjoner tror jeg det er best for den som er deppa å få lufte tanker den tenker, og å få snakke om det hjernen kverner på er jo ofte den beste terapi. Men synes også at det er viktig at det ikke blir en enveiskommunikasjon, det kan jo fort bli det samme som å snakke til en vegg. Venninnen min har sagt at hun liker å snakke med noen som gir noe tilbake, og det er her jeg er redd for å si "feil" ting. Så jeg føler igrunn jeg ikke får sagt noe fornuftig i det hele tatt.

Husk på at om du har mye å gjøre og tenke på du også, så er du ikke noen dårlig venninne av den grunn. Kanskje du har hatt eksamen eller mye å gjøre på jobb, det er jo gjerne sånn. Man har ikke alltid overskudd til å bruke mye tid på venner, friske eller syke -  men man bør prøve å ta seg tid til  å sende noen meldinger eller ringe om man vet de har det vanskelig, da. Det virker jo som du gjør det? Selv om venninna di er lei seg for at du ikke har hatt tid bør du ikke ha så dårlig samvittighet for det, da kan det lett bli til at dere "måler" vennskapet mer enn det som er lurt, eller at det kan bli knyttet ekstra tiltak og negativitet i det å ta kontakt, selv om jeg ikke synes det virker som det er noe problem for deg. Bare vær litt obs på det.

Får håpe du har tid framover nå, det virker jo som du er ei god venninne 

←

Takk!

Du traff spikeren litt på hodet her, og fikk meg til å skjønne at av og strekker rett og slett ikke overskuddet eller tiden til. Ting går ikke alltid som planlagt.