tilbake til xen?

[Angelfairy]

uff, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!!!

Jeg og xen har vært litt mye sammen i det siste, og vi har hatt det kjempe fint sammen som venner! vi har en ganske turbulent fortid sammen! han drakk mye, og var ikke til å kontrollere, men etter det ble slutt har han bare vært full 3-4 ganger! og dette på 6 mnd.

Forholdet vårt før bestod i mye bra egentlig. hadde en del ting til felles, når det gjalt filmer og interiør og sted å bo! kom godt over ens med familien hans, og de likte meg veldig godt. familien min har det vært litt opp og ned med, ettersom de har hjulpet meg ganske mye da vi var sammen... og det takker jeg de masse for!

Jeg vet og skjønner hvorfor de ikke er så begeistret for han, og jeg har aldri og kommer aldri til å tilgi det som skjedde da han raserte hele leil pluss alle krangler vi har hatt. og det vet han godt og aksepterer det.

Men den tiden vi har hatt nå har fungert så bra! vi har storkost oss med filmer, mat, spill, og mye morro!

Søskna mine liker han veldig godt. spesielt elste lillebror på 15! Og xen liker familien min veldig godt, og jeg vet han savner de!

Men problemet er familien min, som sikkert ikke kommer til å godtta om jeg tar et valg å går tilbake til han... jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre!!

Jeg tenker hele tiden, og jeg vet ikke om jeg tørr engang å fortelle familien at jeg vurderer å gå tilbake..

Vi var sammen 2 år og 6 mnd, og vi har vært single i 6 mnd...

Vi har snakket litt sammen og jeg har sagt at jeg vil se hva som skjer mellom oss. At vi ikke flytter sammen med en gang, men ta tiden som den kommer...

Se hva som skjer har jeg sagt, og han vil også det...

Men så kommer det problemet med familien, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

Jeg vet jo at det er mitt valg og alt det der, men jeg vil liksom at de skal godtta det, og være glad på mine vegne...

Jeg vet at både han og jeg har forandret oss siden vi var sammen, og jeg vet ikke om det var det som skulle til for å se hvor mye vi egentlig bryr oss om hverandre.

Den dagen jeg gjorde det slutt med han grein han så masse at jeg ble usikker på om jeg skulle gjøre det slutt... men klarte det jo, men jeg har også tenkt i ettertid at det var veldig bra av meg å gjøre det... og på hver vår side har vi lært veldig mye... om hverandre, og til hverandre...

så jeg tror det var bra å gjøre det slutt, men så sitter jeg her, og savner "oss" som faen, og vet ikke hvorfor... jeg savner de gode dagene våre, og på en måte savner jeg han, og jeg sier "på en måte" fordi jeg er litt usikker....

jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre med meg selv....

jeg vet jeg klarer meg fint som singel, men når jeg er singel så er jeg aldri hjemme for der er det jo bare kjedelig, og det hadde vært så koselig å vært litt hjemme oxo.. hehe...

noen som er/har vært i samme støvel som meg, som kan hjelpe meg???

takker for alle svar både positivt og negativt

[Pialitta]

Uff, det er ikke lett det der. Har vært i samme situasjonen selv for ikke så lenge siden, og jeg bestemte meg for å ikke ta ham tilbake. Innså at det ville bli for komplisert å rettferdiggjøre forholdet vårt overfor familie og venner, i hvert fall etter å ha vært fra hverandre i bare noen måneder.

Jeg vil råde deg til å tenke deg godt om. En mann som raserer leiligheter, er full og aggressiv, er i utgangspunktet et STORT faretegn (Dette vet jeg av erfaring). Selvfølgelig kan folk forandre seg, og det kan godt hende han har det også, men slikt tar tid. Som jeg sa til meg selv så mange ganger for noen måneder tilbake: Hvis det er meningen at dere skal være sammen, så blir dere det etter hvert. Og da har man heller ikke dårlig tid.

For det tar tid å omstille seg, og det trenger dere sikkert begge. Etter å ha vært i et forhold sammen som ikke fungerte, må dere finne nye måter å samhandle og kommunisere på. Hvis dere klarer det, kan det godt hende forholdet fortjener en sjanse til, men hvis det viser seg å være vanskelig er det kanskje best å la det være.

Bruk tiden som singel til å finne ut hva DU vil, hva du kan og ikke kan leve uten, og hva du absolutt ikke aksepterer å leve med. Ingen kan passe på dine egne grenser for deg, og du er avhengig av å vite hvor de går for å kunne gjøre dette. Hvis han fortsatt tilbyr deg noe du ser på som viktig, godt og attraktivt om en stund, så er dere kanskje rett for hverandre.

Lykke til!

Pia

[Angelfairy]

tusen takk for svar!

jeg har sagt til han at vi bare skal være venner og heller se hva som skjer... og ta ting som det kommer, og jeg har også sagt at jeg ikke vet når jeg er sikker på mitt valg, hva enn det måtte være! Så han er klar over det... og håper jo selfølgelig at han forstår det...

Problemet er at jeg ikke helt skjønner hvorfor han skal være så fryktelig int. nå og ikke da vi var sammen.. hehe... det skjønner jeg ikke, men det er vel kanskje noe i det jeg skreiv tidligere, at man måtte gjøre det slutt for å se hvem vi egentlig er!

[AlmaCity]

jeg har sagt til han at vi bare skal være venner og heller se hva som skjer... og ta ting som det kommer, og jeg har også sagt at jeg ikke vet når jeg er sikker på mitt valg, hva enn det måtte være! Så han er klar over det... og håper jo selfølgelig at han forstår det...

Problemet er at jeg ikke helt skjønner hvorfor han skal være så fryktelig int. nå og ikke da vi var sammen.. hehe... det skjønner jeg ikke, men det er vel kanskje noe i det jeg skreiv tidligere, at man måtte gjøre det slutt for å se hvem vi egentlig er!

Det kunne vært meg som har skrevet dette! For akkurat sånn har jeg det for øyeblikket! Hvis man da ser bort i fra at problemet ikke er alkohol, men hans prioritering og problem med å kommunisere. Uansett virker det som om "alt" er glemt etter tid fra hverandre (det er det ikke altså).

Jeg har også vanskeligheter i fht familie. Vi har jo tross alt brutt med hverandre, og det er litt av en prosess. Synes det hadde vært flaut å bli sammen med han igjen. Alle er jo drittlei etter alt mas og tull....

Så da er vi venner da, som prater på tlf i ny og ne, og møtes bare i ferier..Så får vi se! Jeg MÅ ha en fyr som jeg har tilit til, og som stiller opp i de onde dagene også..

[Angelfairy]

Jeg også hadde det problemet med kommunisering, men det er jo noe helt annet nå... vi prater så mye om ting og følelser som vi aldri har gjort, og på den tiden vi har brukt sammen nå har vi snakket så masse at det virker som om det er blitt tatt igjen for de 2 og et halvt åra vi var sammen... hehe

Jeg trodde jeg hadde tatt et valg om å la det ligge, og bare være venn med han, og jeg vet ikke om det er fordi vi har det så bra som venner eller fordi jeg vil være sammen med han igjen at jeg er usikker... eller det er det som GJØR meg usikker... på hvor følelsene kommer fra!

jeg vet jeg klarer meg fint alene. har ingen problem med det, og jeg kan få det jeg vil når jeg vil, men likevel så vil jeg ikke....

Jeg er så klar for å etablere meg, og alt det som hører til når man nærmere seg voksen... og jeg vet liksom ikke hvem andre det skulle vært enn han..

Har lenge hatt en annen x i sikte, men han har jeg pratet med og det kommer ikke til å skje, selv om han sier og jeg vet at han savner "oss"... så jeg skjønner igrunn ingenting....

Xen og jeg snakket litt på tlf igår, og han er veldig klar for å etablere seg, og jeg ser på mange måter at han har forandret seg, og blitt mer voksen.. kanskje ikke i alt som jeg kunne ønske, men tror det kommer seg... og jeg vet jo at det tar tid!

Han sier at han er klar for det og det, og han er klar for å ta de valgene og avgjørelsene med meg! så jeg er i en stor klemme her....

Skal jeg høre på mine instinkter eller familiens?

Skal jeg velge han som ser ut til å ha forandret seg! Jeg vet jeg ikke kommer til å bli sammen med han med en gang, for jeg vil se at han virkelig har forandret seg som han sier... jeg vil se det med mine egne øyne, istedet for å høre på han...

[Gjest Eir]

Jeg synes du skal lytte til deg selv, og ikke la familien din velge dette for deg. Det er du som eventuelt skal være sammen med han, ikke de.

I forhold til det du sier om situasjonen synes jeg ikke det høres direkte dumt ut å gi han en sjanse, så lenge du tenker deg godt om og ikke lar det utvikle seg for fort, i forhold til det med å flytte sammen osv. Men det virker det jo som du er enig i også. Bare fortsett å treff han så ofte du føler for det, og la ting skje i rolig tempo, så kan det nok gå bra.

[Angelfairy]

hmm. vet ikke hva jeg skal gjøre jeg, men jeg vet at om det skjer noe, så skal det gå SAKTE!!!

fikk akk en sms fra han nå; Min drøm er at vi er gift og kjøper oss hus og bare lever livet sammen. Det har jeg veldig lyst til! Når vi er sammen igjen så tror jeg at jeg tar lån til hus vi kan bo i. Jeg er veldig glad i deg og jeg savner det veldig mye faktisk. Du gjør meg lykkelig ihvertfall da! klemz

tidligere smser jeg har fått av han var svar på en sms jeg sendte han. husker jo ikke hva jeg skreiv; Ja, skjønner det da. men da må jjeg finne meg leil i nærheten da. for mitt største ønske er at vi kan være sammen og kanskje bli gift eller no. er det noen jeg vil dele livet med så er det deg vennen min og det håper jeg vi kan gjøre. men vi tar en ting av gangen vet du! jeg flytter tilbake snart jeg.

Og da mener han fra askim til det stedet som jeg bor...

[ATV]

det er alltid en grunn til at den personen er en x, og det er utrolig mange som har brent seg på at "xn virkelig har prøvd nå altså".

LYTT TIL MAGAFØLELSEN MENER NÅ JEG.

[Gjest Perfekt biff]

Du sier at du aldri vil tilgi han for ting han har gjort tidligere, og jeg vil tro at dette kan være et problem.

Men ønsker deg lykke til med valget ditt, det høres ikke lett ut