misunnelige ondskapsfulle meg....:(

[Litle Lady]

Fikk vite igår at ei venninde av meg er gravid igjen.. og jeg som har gått å misunt henne den sjønne jentungen ho har fra før i et par år nå.. Jeg klarte rett og slett ikke føle meg glad en gang der og da.... bare sint og sur... hadde bare lyst å kaste ting i veggen........misunnelige onskapsfulle meg... værtfall sånn jeg følte meg etterpå... Følte d skikkelig urettferdig der og da.. Å så skikkelig skyldfølelse etterpå sef.. Flere som har hatt det sånn...? Føler meg skikkelig ond her.. Men tok meg i sammen da jeg faktisk snakka med henne idag og gratulerte å sånn.. klarte nesten glede meg litt på hennes vegne og komme nok t å gjøre d og med tida.. Blir bare litt skremt over kor fæle tanker jeg kommer med først liksom.... Andre i samme båt her el?

[Vingedama]

Jupp... Kalles hormoner. Hadde det akkurat sånn da søstra til gubben fortalte at hun var gravid. Jeg ble helt satt ut, for jeg var helt sikker på at neste barnebarn i den familien skulle komme fra meg

[angelou]

Jeg er sikker på at det er en helt naturlig reaksjon når man har prøvd en stund selv - så tror ikke du skal føle deg særlig ondskapsfull

[Gjest Gjesta]

Jeg er to år eldre enn søstera mi. I sommer fikk jeg beskjed om at jeg skulle bli tante for første gang! Jeg ble jo så glad! (men må bare innrømme at jeg følte at jeg ble litt trist. Jeg hadde lyst til å være først ute..) Det fikk meg til å føle meg veldig egoistisk.

[Gjest Gjesta]

Ganske naturlig å føle det sånn når man ønsker seg barn selv.

Når du i tillegg klarte å ta deg sammen og gratulere så skal du ikke tenke for mye over det...

Tro meg, jeg har hørt MYE verre..

Endret 1. desember 2006 av jente 26

[Gjest glamourgirl]

Jeg har ikke kjæreste en gang, men ønsker meg barn, og da søstera mi som er åtte år yngre ble gravid, måtte jeg kjempe litt med misunnelsen. Tror det er helt normalt.

For ordens skyld er jeg nå lykkelig supertante og gudmor, og unner selvsagt søster all lykke i verden.

Endret 1. desember 2006 av glamourgirl

[Smashing]

Åh! Jeg kjenner meg sånn igjen! Søsteren min hadde en utrolig nyhet hun skulle fortelle meg for en stund tilbake, og jeg var så redd hun skulle fortelle at hun var gravid. Jeg ville jo bli det først... Heldigvis skulle hun "bare" gifte seg..

Tror det er ganske vanlig å føle sånn

[~Capricorn~]

Jeg er livredd for at noen av søstrene mine blir gravide før meg..jeg er jo eldre enn dem, og så har vi prøvd over 3,5 år, så da hadde ejg nok blitt helt knust..selv om det selvfølgelig blir morro å bli tante da. Jeg vil bare at de skal bli tante før jeg blir det

Skjønner følelsen ja..

[Gjest Gjesta]

Du er ikke ondskapsfull, men menneskelig

Det er nok ikke så lett å glemme seg selv og kun fokusere på andres lykke når en selv går rundt og strever med noe som er så følelsesladet. Hennes graviditet og lykke setter kanskje din egen manglende graviditet og ulykke i perspektiv og gjør det enda sårere at det ikke var din tur til å fortelle gode nyheter.

Håper det er deg neste gang

[Gjest Gjesten]

Vi har prøvd siden i sommer og jeg er allerede misunnelig når jeg hører at folk i kretsen min er blitt gravide.

Det er jo absolutt ikke fordi jeg ikke unner dem det, men det gjør så innmari vondt når de ikke har prøvd engang. Og at det bare skjedde liksom. Så sitter jeg her og gråter over mensen som kommer om og om igjen......

[Litle Lady]

Puh.... godt å høre at d ikke bare er meg liksom..

[~Belle~]

Bare slapp helt av, det er ikke bare deg

[Gjest Kardemomme]

Har det på akkurat samme måte, så du er ikke alene om sånne tanker. Føler meg litt slem noen ganger og må virkelig ta meg sammen når misunnelsen og sjalusien kommer krypende.

[lirypa]

Huff - sånn har jeg hatt det i flere år, selv uten å være prøver...

Egentlig "godt å vite" at det er flere som føler på samme måte.

Jeg husker da jeg fikk vite at broren og kjæresten til min kjære ventet barn. Jeg ble helt ødelagt, reiste avgårde på hytta for meg selv en hel helg. Såklart jeg ble glad på deres vegne - etterpå...

Men nå er det endelig min tur til å være prøver Spennende, men også veldig skummelt! Hva om vi ikke får det til...

[Gjest TsS]

Vi har prøvd siden i sommer og jeg er allerede misunnelig når jeg hører at folk i kretsen min er blitt gravide.

Det er jo absolutt ikke fordi jeg ikke unner dem det, men det gjør så innmari vondt når de ikke har prøvd engang. Og at det bare skjedde liksom. Så sitter jeg her og gråter over mensen som kommer om og om igjen......

←

Hva vet egentlig dere om hvor lenge de har prøvd??

[Cymbidium]

Hva vet egentlig dere om hvor lenge de har prøvd??

←

Fordi de har sagt det feks....

[LindaMarie]

du er ikke alene, fikk vite art søsteren min er gravid i dag, samtidig fikk jeg mensen, følte meg ganske råtten egentlig, for jeg klarer ikke helt å være overlykkelig på hennes vegne......

[Grendel]

Er nok en helt naturlig reaksjon dette, morsinstinktet i dere som dukker opp vett

Jeg er en hard prøver, har PCOS. Har prøvd i fem år, og ja, det er hardt når venninner og bekjente blir gravide, det er hardt bare å se gravide ute, og mammaer med nyfødte små. Men jeg har kommet over det at jeg blir så misunnelig på dem og ikke klarer å glede meg på deres vegne, det er mer det at jeg føler sorg for min egen del og min familie. -Men- jeg trøster meg med tanken på at det kan hende det er meningen at vi skal passe på et eller flere barn som ikke har noen foreldre. Og det er ganske sterkt syns jeg..