Muntlig eksamen

[Daenrys]

Hei, jeg skal ha muntlig eksamen om litt over ei uke. Har aldri hatt muntlig på universitetet før, har faktisk bare (?) hatt det en gang på ungdomsskolen og en gang på videregående.

I den forbindelse er jeg rett og slett kjempenervøs. Lurer på, er det noen her som har noen tips til hva man skal gjøre for ikke å nærmest "bryte sammen" idet eksamen begynner? Husker godt at jeg var kjempenervøs både på ungdomsskolen og på videregående, men ikke nå sånn som jeg har det nå. Føler liksom at det er så mye mer som står på spill nå, da jeg er i gang med min mastergrad. Skjønner heller ikke hvordan jeg skal klare å snakke om et tema foran to sensorer i 45 minutter.

Forstår at dette kanskje høres veldig negativt ut, men jeg er rett og slett bare supernervøs. Alle råd/tips mottas med takk!

[Bellybutton]

Vi er naturligvis alle forskjellige. Jeg er mer komfortabel med en muntlig enn med en 6 timers eksamen.

Om det er noe direkte tips vet jeg ikke, men det er iallefall ok å være så trygg på det du skal fortelle om, at du ikke leser fra notatene. Jeg syns det var nyttig å bruke Power Point fremvisning, der jeg bare hadde overskrifter til det jeg skulle snakke om. Foran meg hadde jeg da stikkord til tema og på den måten holdt jeg meg til det som ble vist. Det er nok også en fordel å øve seg med klokka, slik at du har en viss peiling på hvordan du ligger an i løypa. Jo mer du kan fortelle, jo mindre er det nødvendig å få klarert for sensor etterpå.

Lykke til.

[Jennsen]

Hum, BellyButton har tydeligvis et heeelt annet studium enn meg Powerpointpresentasjoner på eksamen?? Jeg har hatt mange muntlige eksamener på universitetet, og alle har vært på samme formen, nemlig at sensor har stilt flere spørsmål om hele pensum, omtrent som på en skriftlig eksamen, bare at det er med "definer det og det" og "forklar sånn og sånn" i stedet for praktisk oppgaveløsning. Så det har ikke vært snakk om å framføre et foredrag man har forberedt på forhånd eller noe. Slike framføringer har jeg dog også hatt en del av, men da som obligatoriske framføringer, ikke eksamener.

Om det er eksamen av typen jeg har hatt, altså med spørsmål, så var jeg nervøs forann første gangen, men etter første spørsmålet var jeg så konsentrert at jeg glemte være nervøs. De begynner ofte med et litt lett spørsmål, bare for at folk skal få følelsen av at "puh, jeg kan da iallefall noe" og slappe av litt, så ikke nervene ødelegger hele greien. De småprater gjerne litt når du kommer inn også for å distrahere deg fra nervene. De vet jo at folk er nervøse, og tar hensyn til dette. Det vil jeg tro gjelder også om det er foredrag du holder.

[Daenrys]

Tusen takk for svar begge to. Den muntlig eksamen jeg skal ha blir nok slik som dine har vært Jennsen. Desverre for meg egentlig for jeg synes det Bellybutton forteller høres mye bedre ut.

Håper at det du Jennsen forteller om at de åpner med et litt lettere spørmål er vanlig overalt. Ser nemlig for meg at det er begynnelsen som er tøffest. I tillegg til at jeg er redd for å gå tom for ting å si på slutten da. Jaja...

Takk for svar ivertfall!

[Jennsen]

Tusen takk for svar begge to. Den muntlig eksamen jeg skal ha blir nok slik som dine har vært Jennsen. Desverre for meg egentlig for jeg synes det Bellybutton forteller høres mye bedre ut.

Håper at det du Jennsen forteller om at de åpner med et litt lettere spørmål er vanlig overalt. Ser nemlig for meg at det er begynnelsen som er tøffest. I tillegg til at jeg er redd for å gå tom for ting å si på slutten da. Jaja... 

Takk for svar ivertfall! 

←

Jeg har aldri hatt samme eksaminator på noen av eksamenene mine, og alle har begynt med et lett spørsmål. Tror det er vanlig overalt, det er jo ingen hensikt å starte med et kjempevanskelig spørsmål slik at man ikke vet om personen svarer feil på grunn av han ikke kan det eller om det er nerver som lager helt kaos i hodet på vedkommende.

Å gå tom for ting å si er ikke noe problem etter min erfaring. De setter som regel av god tid, så folk har anledning til å stotre og stamme litt og tenke seg litt om, så det er ikke uvanlig at man er ferdig å svare på spørsmålene deres på mindre tid enn det er satt av. Det spiller jo ingen rolle om man bruker liten tid på å svare på et spørsmål så lenge man gir det riktige svaret. Forrige muntlige eksamen jeg hadde skulle egentlig vare i en halvtime, mens jeg hadde svart på alt på tyve minutter. Fikk A likevel. Om du bruker liten tid får de dessuten litt tid til å hente seg en kopp kaffe til nestemann kommer inn, så jeg tror de bare synes det er stas å bli ferdig med folk så fort som mulig Hvis de vil at du skal svare mer på noe, stiller de oppfølgerspørsmål, slik at du får et hint om hva de vil du skal si mer om, så det er ikke farlig.

[Fønix]

Kanskje det kan hjelpe med noen erfaringer fra den andre siden av bordet.

Som sensor opplever jeg at de aller fleste kandidater er veldig nervøse når de kommer inn til muntlig eksamen. Så du er i hvert fall ikke alene. Mange velger å si det med en gang, og det ser ofte ut til å hjelpe. Da slipper de at nervøsiteten forsterkes ved at de føler seg teite som sitter og skjelver og svetter. Selv pleier jeg å spørre. Er du nervøs? Nesten alle svarer ja. Og da prøver jeg å fortelle dem hvorfor de ikke har noen grunn til å være det. Også begynner jeg alltid med litt småprat før vi kommer til det faglige. Snakker litt om fotball, ferieplaner eller hva som helst som kan bidra til å skape god stemning og roe nervene. Ser ut til at det virker beroligende på de fleste. Og når vi kommer til det faglige, begynner vi alltid med noe enkelt.

Andre sensorer har nok andre måter å gjøre det på. Men det jeg tror de fleste av oss har til felles, er at vi ønsker å skape en god stemning, ønsker at kandidaten skal trives og vil gjerne hjelpe ham/henne til å få frem kunnskapene sine.

Nå finnes det selvfølgelig drittsekker blant sensorer også, men du skal nok ha veldig uflaks for å treffe på en av dem. Sensorer er jo som folk flest - vi ønsker at folk rundt oss skal trives. Dessuten er det mye mer givende for oss å høre en god prestasjon enn en dårlig. Blant annet derfor prøver nok de fleste av oss å hjelpe kandidaten til en god prestasjon. Mange kandidater innbiller seg at sensor er ute etter å "ta dem". Det stemmer i hvert fall ikke for meg eller de kollegene jeg har diskutert dette med. Vi er ute etter å finne ut hva dere kan og å hjelpe dere til å få frem det, ikke å avsløre hva dere ikke kan. Jeg synes derfor du bør tenke på muntlig eksamen som en mulighet til å vise frem hva du kan, og ikke først og fremst som en test som skal bestås.

Et tips i den sammenhengen kan være at du forestiller deg at du sitter sammen med noen interesserte venner eller medstudenter som gjerne vil ha deg til å forklare noe fra faget ditt. Det kan kanskje hjelpe til med å flytte fokuset ditt over på hva det er du har å si, fremfor hva du tror at sensorene vil høre. Det siste er nemlig et veldig lite fruktbart fokus. Det bidrar gjerne til nervøsitet og virker hemmende på din evne til å få frem det du har å si om vedkommende spørsmål. Ofte er heller ikke sensor ute etter noe bestemt svar, men bare å høre hvordan du tenker rundt en problemstilling. Jeg har flere ganger vært borti kandidater som serverer veldig fornuftige tanker som jeg aldri har vært inne på selv. Og da blir eksamen en lærerik opplevelse for meg også.

I den forbindelse kan jeg avsløre en liten hemmelighet: sensor kan ikke alt. Ofte er studentene bedre oppdaterte og har kunnskaper på et høyere detaljnivå. Både jeg og de fleste sensorer jeg har snakket med ser først og fremst etter mer grunnleggende ting: evne til å oppfatte og formulere faglige problemstillinger, evne til selvstendige og fornuftige resonnementer, riktig bruk av metode etc. Detaljene fra siste forelesning går noen ganger litt over hodet på oss.

Det hender riktignok at jeg stiller kandidatene noen ordentlig vriene spørsmål. I så fall er det normalt mot slutten av eksamen. Og det er egentlig ikke noe å være redd for. Det betyr bare at du har prestert bra og at jeg har lyst til å se hva du er god for når du får kjørt deg skikkelig. Jeg vet at det er mange andre sensorer som gjør det på samme måten. Stort sett gjelder dette kanditater som vipper mellom A og B. Hvis vi allerede er sikre på at kandidaten minst skal ha en B, er det ikke noe poeng å fortsette med kosespørsmål. Da er det like greit å øke vanskelighetsgraden og kjøre på med de spørsmålene som virkelig skiller. Derfor bør du ikke bli redd hvis det skjer. Det betyr sannsynligvis at du har muligheten til å dra i land en toppkarakter. Sånn sett har du langt mer å bekymre deg for hvis du bare får enkle og greie spørsmål.

Dessuten er det mange som er veldig nervøse gjennom hele eksamen, men likevel presterer bra. Jeg har flere ganger opplevd å gi toppkarakter til folk som har sett ut som de holder på å svime fra de kommer inn til de går ut døren. Kan kanskje være greit å ha i bakhodet. Så slipper du at nervøsiteten blir selvforsterkende ved at du blir redd for at den skal ødelegge for mye for prestasjonen din. Det går fint an å prestere bra selv om man er nervøs.

Men det er én ting jeg vil advare mot. Av og til opplever vi at nervøsiteten gir seg utslag i at kanditaten blir aggressiv mot oss sensorer. Det har nok ofte sammenheng med at de innbiller seg at vi er ute etter å ta dem. Og dermed blir vi de slemme menneskene som står i veien for deres karrieremuligheter. Selv om vi kan forstå hvordan disse mekanismene virker, er det ingen som liker å bli utsatt for aggressivitet. Vi er som sagt folk. Når kandidaten oppfører seg utrivelig mot oss, er det litt vanskeligere å være hyggelig og hjelpsom tilbake. Jeg vil derfor råde deg til at du uansett oppfører deg vennlig og høflig. Ikke overdrevent. Bare sånn som du pleier å være mot mennesker du omgås. Et lite smil skader sjelden.

Håper dette kan hjelpe til å roe nervene dine litt. Jeg synes vel det viktigste er å klare å se på eksamen som en mulighet. For det er det faktisk.

Også må jeg ønske deg masse lykke til! Går nok bra.

[Daenrys]

Igjen må jeg bare si tusen takk for kjempenyttige svar. Må si det hjalp spesielt å høre en sensors tanker om temaet. Har faktisk lurt veldig mye på hvordan det er å være på "den siden". Det hjelper faktisk veldig på nervøsiteten å lese alt dere forteller.

Føniks: Tusen takk! Krysser fingrene for at det ordner seg.