Hva pokker er det med Mannfolk !

[vodja]

I motsetning til de fleste kvinner da eller, mener du? 

←

Går ikke en hel dag å nekter å si noe eller å se på motparten nei ..

Vist kan jeg være irritert og gruble over ting, men holder meg for god til å furte i flere timer .

Endret 29. november 2006 av vodja

[vodja]

Det stemmer! Hva slags type arroganse er dette egentlig? Fordi han er ferdig med saken og vil ha slutt på diskusjonen, hvem tror han at han er som kan bestemme for begge to at "nå er det slutt, jeg vil ikke snakke mer om dette"? 

←

Enig

[vodja]

For det bestemmer...du?

Forresten: Jeg er glad for at jeg slipper å være sammen med generaliserende kvinnfolk av trådstartertypen. Etter det jeg har hørt, finnes det mange av dem.

←

Ehnn...skulle det være myntet på meg liksom?

[Gjest =tentacle=]

Er  menn så utrolig  dumme at dem ikke kan sjønne  at om man  diskuterer  en ting  færdig så  kommer ikke prob opp igjen???  (sorry alle menn hær inne )

en ting til mannfolk er flinke til er å  furte ..furte som  små  unger når dem ikke får viljen sin  (ikke alle) men di  fleste

Menn er vel akkurat så smarte at de har erfaring for at ting som er diskutert opp og i mente, faktisk likevel blir et problem igjen og igjen, fordi "problemet" ikke har et rasjonelt utgangspunkt, og en rasjonell "løsning" ikke funker.

Jeg har ingen erfaring for at menn furter mer enn kvinner.

Mine beste råd:

1. Velg hvilke diskusjoner som er viktige for deg, og ta lettere på resten.

2. Tid, sted, forberedelse.

Er det en veldig viktig diskusjon (skal vi gjøre det slutt, kaste p-pillen nå osv) kan det være greit å si fra at man vil snakke om det, så kan han tenke over tingene i fred, og dere kan ta diskusjonen når det passer for begge.

3. Tenk over hvordan du vil formulere deg.

Stikkord 1: Hvordan få poenget fram på en kort og konsis måte. Menn vil som regel høre på deg (antar at du har valgt en fyr som bryr seg om deg), men utbroderinger, mange eksempler, digresjoner osv kan fort aktivere gnålefilteret og etter at de har brukt hjernekapasiteten sin til å prøve å fatte hva du vil frem til og mislykkes, bruker de den til å tenke ut hvordan de kan komme seg unna gnålet, eller bare fortrenger gnålet og tenker på andre ting.

Stikkord 2: Ønsker og behov er lettere å få gehør for enn krav og anklager, og det er vanskeligere å få til i impulskrangling. Fokuser på hvordan du vil ha det fremover, ikke prøv på tusen måter å få han til å få det 100% nøyaktig riktige bildet av hva du følte og hvorfor. I hvertfall ikke i en maratonseanse.

4. Han må også få uttale seg i diskusjonen.

5. Og da må du høre etter. På ordentlig. Menn liker at deres argumenter i det minste blir hørt, forstått og vurdert.

6. Når han uttaler seg, respekter at han gjør det. Hvis du angriper ham for det han sier, slutter han etterhvert å komme med meninger.

7. Noen ganger må man kompromisse. Det går rykter om at menn noen ganger til og med har rett, men det har jeg IKKE sett...

Hvis diskusjoner ofte ender i katastrofe eller at han stikker, prøv å finne ut hva som gjør at ting låser seg. Diskutere (på en god dag) måten dere diskuterer ting på. Det riktige da er å spørre hvordan han ønsker at du skal ta opp ting og hva du gjør bra og dårlig, ikke starte med å klage på hvordan han diskuterer. Hvis han nekter å svare, er det kanskje fordi du eller noen kvinner før deg har syndet for mye mot punkt 6. Hvis du vet at du er grovt skyldig der, går det an å innrømme, be om unnskyldning og love å skjerpe seg, og hvis du klarer å holde deg på matta, kan du da få en mann som gradvis begynner å meddele ting igjen.

Menn gidder å diskutere hvis de oppfatter diskusjonen som konstruktiv.

[Gjest Gjesta]

Så fine råd, nonick!

Det er nok viktig å huske på at når ts skal "diskutere en viktig sak" med mannen eller andre, så har hun gått og tenkt og forberedt seg og er klar til fight, mens det kanskje kommer litt bardus på den andre? Så hva med å fortelle ham at du har lyst til å snakke med ham om "ett eller annet" og si at det er en viktig sak for deg, men at dere kan ta det "etter middag" eller lignende. Da får han også mulighet til å tenke igjennom sine argumenter og hva han mener om saken.

Det kan jo også være at du skal tenke igjennom hvordan du legger fram budskapet ditt. Kanskje du høres vel arrogant og skråsikker ut slik at du presser han inn i et hjørne og han tar i bruk forsvarsstrategier?

Reagerer han på en barnslig måte er det kanskje fordi han er frustrert over at han ikke får fram sine meninger, enten fordi han har vanskelig med å sette ord på de, eller at han er for sliten, eller at han føler seg trengt i et hjørne og presset, eller usikker.

Med mindre det virkelig er slik at du faktisk lever sammen med en barnslig idiot da. I såfall får du tenke på hvordan du går fram for å snakke med barna dine og prøve samme innfalsvinkel mot mannen

[vodja]

Takker Embla og =tentacle= ..gode svar og litt å tenke på

Med mindre det virkelig er slik at du faktisk lever sammen med en barnslig idiot da. I såfall får du tenke på hvordan du går fram for å snakke med barna dine og prøve samme innfalsvinkel mot mannen <---- dødsbra

[Yme]

Til dere som sier "han kan ikke bare si at han ikke vil diskutere mer!!"

Skal dere tvinge han til det, da? "Jo, du SKAL diskutere, ellers putter jeg smør unner puta di!!". Uansett hvor barnslig og teit dere syns det er, at han ikke vil diskutere, så er det ikke så veldig mye mer voksent å tvinge noen til noe de ikke vil...

[vodja]

Til dere som sier "han kan ikke bare si at han ikke vil diskutere mer!!"

Skal dere tvinge han til det, da? "Jo, du SKAL diskutere, ellers putter jeg smør unner puta di!!". Uansett hvor barnslig og teit dere syns det er, at han ikke vil diskutere, så er det ikke så veldig mye mer voksent å tvinge noen til noe de ikke vil...

←

Er ikke snakk om å tvinge noen ..er snakk om mannfolk som gjenntatte ganger svarer at dette vil jeg ikke diskutere .!

[Gjest Miss Guided]

Jeg hadde vært fornøyd hvis han (når han først orker å diskutere) kunne hørt det jeg virkelig sa, og ikke det han trodde jeg sa. For i følge alle "regler" så er det jo vi kvinner som skal tolke alt som mannen sier, eller lese mellom linjene. Men hos meg er det motsatt.

Og furtete personer er det verste jeg vet, uansett kjønn.

[Lestat]

"Alle menn" er en fryktelig drøy generalisering, hadde du sagt noen og i enkelte situasjoner kunne jeg vært enig, men nok om det.

Jeg kjenner igjen situasjonen i alle fall. Jeg er veldig glad i å diskutere, men mener "vi er uenige" er en helt grei avsluttning på en diskusjon. Man trenger ikke å være enig. Når diskusjonen er av en slik art at målet er "du skal mene det samme som meg", i stedet for å prøve og finne løsninger, så betrakter jeg den som meningsløs og finner på noe annet i stedet. Når så en person fotfølger en etter diskusjonen er avsluttet, med mer og mer hevet stemme, gidder jeg faktisk ikke å snakke mer med denne før vedkommende har roet seg. Jeg er nemmelig fullstendig klar over at man er uenig, og i et så lite fruktbart diskusjonsklima er det vel så fornuftig og ta en lengre samtale med en tilfeldig valg vegg.

Og ta samme diskusjon om igjen, og om igjen, og om igjen, uten at det er noen nye momenter oppfattes som "du får ikke fred før du mener det samme som meg", og er helt utrolig respektløst.

Endret 30. november 2006 av Lestat

[Gjest =tentacle=]

Til dere som sier "han kan ikke bare si at han ikke vil diskutere mer!!"

Skal dere tvinge han til det, da? "Jo, du SKAL diskutere, ellers putter jeg smør unner puta di!!". Uansett hvor barnslig og teit dere syns det er, at han ikke vil diskutere, så er det ikke så veldig mye mer voksent å tvinge noen til noe de ikke vil...

←

Rollespilløvelse for Yme:

Jeg, i rollen som Ymes samboer.

Yme som seg selv.

Jeg:

"Du, Yme, jeg synes vi skal ta et halvt år i sølibat. Nei, det er ikke noe vi trenger å diskutere. Du skal nå alltid snakke ting i hjel Det er bare barnslig, og jeg gidder ikke å høre på hva du mener!"

Yme:

*sett inn respons her*

Min teori er at også menn blir frustrerte og provoserte hvis noe de synes er viktig for dem blir avfeid, og at dere også kan føle at den andre parten bryr seg lite hvis damene avfeier deres ønsker og behov som ikke verdt å diskutere...

[Eve Luna]

Hvis diskusjonen låser seg, så går det an å foreslå å fortsette diskusjonen på en annen tidspunkt. Men da må begge parter faktisk fortsette diskusjonen på den avtalte tidspunktet.

Det er ikke alle problemer som kan løses i løpet av en samtale. Men man skal høre etter og bli hørt.

Man skal gi hverandre litt pause for å tenke gjennom det som ble sagt under diskusjonen på egen hånd.

Og husk, Du fanger flere bier med honning enn med eddik

Forsiktig med hvordan du ordlegger deg. Tenk gjennom hva du prøver å få ut av diskusjonen. Er du bare sur og klar for angrep, så få det heller ut på en aerobik time eller snakk med ei vennine. Han kommer ihvertfall til å ha gehør for det du sier hvis du angriper ham.

Og vær åpen for at du også kanskje trenger å forandre noe hos deg for å få til en kompromis og få ting til å fungere igjen.

[bob marley]

Mannfolk som sier dem er så voksne men som ikke kan ha en normal diskusjon engang??

hvor voksent er det?

Sorry  utbruddet men hører flere som har dette problemet ...så håper noen kan forklare det en gang for alle.

Man har en diskusjon om en ting (ikke nødvendigvis en krangel)  men pludeserlig  så er det  nok  for "mannen"  å han  sier :  nei dette gidder jeg ikke snakke om en gang  ???

eller man har klassikeren  som er :  dette har vi snakket om før !

Er  menn så utrolig  dumme at dem ikke kan sjønne  at om man  diskuterer  en ting  færdig så  kommer ikke prob opp igjen???  (sorry alle menn hær inne )

en ting til mannfolk er flinke til er å  furte ..furte som  små  unger når dem ikke får viljen sin  (ikke alle) men di  fleste .

Er det bare jeg som er helt på tur å treffer bare snålinger eller  er det flere som kjenner seg igjen?

(sorry alle menn  som kan diskutere som voksne)

←

jeg opplever stadig det samme problemet med kvinner

[vodja]

jeg opplever stadig det samme problemet med kvinner

←

Ja ikke sant ...men da får vi vel ta rådene å tipsene som er kommet i denne tråden til å prøve å forbedre oss da

[Yme]

Rollespilløvelse for Yme:

Jeg, i rollen som Ymes samboer.

Yme som seg selv.

Jeg:

"Du, Yme, jeg synes vi skal ta et halvt år i sølibat. Nei, det er ikke noe vi trenger  å diskutere. Du skal nå alltid snakke ting i hjel  Det er bare barnslig, og jeg gidder ikke å høre på hva du mener!"

Yme:

*Okei, det er helt greit! Jeg hadde tenkt å bli munk, i et av templene i tibet, uansett.*

Min teori er at også menn blir frustrerte og provoserte hvis noe de synes er viktig for dem blir avfeid, og at dere også kan føle at den andre parten bryr seg lite hvis damene avfeier deres ønsker og behov som ikke verdt å diskutere...

←

Dårlig eksempel da. Det der er ikke en diskusjon, men ett krav.

[Yme]

Er ikke snakk om å tvinge noen ..er  snakk om mannfolk som gjenntatte ganger  svarer at dette vil jeg ikke diskutere .!

←

Ja, fordi de ikke vil diskutere det. Hva er vansklig med å forstå det?

[Gjest Gjest 1]

Kanskje det har noe å gjøre med at mange kvinner ser verdien i det å diskutere for diskusjonens skyld. Mange menn ser ikke poenget med å snakke om ting bare for å gjøre det. Hvis der ikke er et konkret problem som skal løses, ser ikke menn verdien?

[Gjest Gjesta]

Kanskje det har noe å gjøre med at mange kvinner ser verdien i det å diskutere for diskusjonens skyld. Mange menn ser ikke poenget med å snakke om ting bare for å gjøre det. Hvis der ikke er et konkret problem som skal løses, ser ikke menn verdien?

←

Eller hvorfor ikke si at "folk flest" syns det er uinteressant å diskutere ting de ikke er opptatt av?

Jeg kjenner mange menn som kan snakke i timesvis om f.eks fotball, noe jeg syns er totalt unødvendig og det reneste pjatt

[Gjest =tentacle=]

Dårlig eksempel da. Det der er ikke en diskusjon, men ett krav.

←

Diskusjoner i parforhold gjelder jo ofte om hvordan man forholder seg til hverandre, fordeler oppgaver, prioriterer tid, vier hverandre oppmerksomhet osv. Og meningen med diskusjonen er ofte at den ene ønsker å oppnå noe eller forandre noe.

Hvis den ene parten synes at et tema er veldig viktig for ham/henne å komme til enighet om, er det respektløst og lite omtenksomt av den andre å ikke være villig til å diskutere det.

[Yme]

Diskusjoner i parforhold gjelder jo ofte om hvordan man forholder seg til hverandre, fordeler oppgaver, prioriterer tid, vier hverandre oppmerksomhet osv. Og meningen med diskusjonen er ofte at den ene ønsker å oppnå noe eller forandre noe.

Hvis den ene parten synes at et tema er veldig viktig for ham/henne å komme til enighet om, er det respektløst og lite omtenksomt av den andre å ikke være villig til å diskutere det.

←

Ja, det stemmer, men jeg kan ikke huske å ha leste noe om det der, i hovedinnlegget.