"Sexpress" på hjemmebane

[Gjest Gjest_Tingeling_*]

Vi har vært sammen i 10 år og har to barn. VI har et i utgangspunktet velfungerende sexliv, men nå begynner jeg å bli litt irritert over hans økende fokus på sex. Han er helt klart mer opptatt av det enn meg, og har oftere lyst enn meg. Så ønsker han å være mer eksperimentell enn meg. Alt dette er jo forsåvidt greit nok, men nå begynner jeg å følge meg pressa mer enn forsiktige oppfordringer. Jeg sitter og føler at det ikke er bra nok hvis det ikke er sexy undertøy og analsex hver gang, og her nylig deklamerte han et mål om å ha sex 365 dager i året....OK klart litt spøkefullt sagt, men jeg synes ikke lenger dette er avslappende men nærmest som krav. Og han blir synlig skuffa om det ikke blir som han vil. Så kan han bli fornærmet innimellom fordi han mener jeg skal ta mer initiativ og at det er han som holder tak i sexlivet her. Men jeg kommer jo for pokker aldri til jo! Han kommer meg alltid i forkjøpet. Jeg rekker jo aldri å få lyst.

Hvordan er det mulig å komme ut av en sånn sirkel? Jeg mister jo helt lysten av dette, samtidig så begynner jeg å lure på om det handler om helt andre ting? Er dette hans måte å innhente bekreftelse på at jeg elsker han eller? Jeg gjør jo det og sier og viser det, men det er akkurat som det ikke er noen metning på bekreftelser.

[Gjest Elfrida]

Første punkt på veien er at dere snakker sammen om dette og at du forteller ham om hvordan det føles for deg, og på samme tid er lydhør for hans tanker og følelser.

Når han alltid kommer deg i forkjøpet og du ikke får tatt initiativ til sex kan det hende at det også blir et savn for ham å bli forført, og at han derfor søker sex oftere for å få bekreftelse. Men det kan også være at han er kåt hele tiden og har lyst til å ha spennende sex med deg, det er ikke sikkert det er mer komplisert enn det

[Gjest Gjest_Tingeling_*]

Første punkt på veien er at dere snakker sammen om dette og at du forteller ham om hvordan det føles for deg, og på samme tid er lydhør for hans tanker og følelser.

Når han alltid kommer deg i forkjøpet og du ikke får tatt initiativ til sex kan det hende at det også blir et savn for ham å bli forført, og at han derfor søker sex oftere for å få bekreftelse. Men det kan også være at han er kåt hele tiden og har lyst til å ha spennende sex med deg, det er ikke sikkert det er mer komplisert enn det

←

Ja han sier jo selv at han rett og slett bare er veldig tiltrukket av meg og er kåt hele tiden som du sier! Og det er jo fint det. Jeg liker bare ikke å føle at jeg skal ha dårlig samvittighet for å ikke være som han. Og så vil jeg bli respektert for det. Her er vi helt klart nødt å møtes på halvveien på et eller annet vis.

Men vi må nok ta en prat om det ja. Utenfor soverommet.

[Gjest Gjest]

Dette er enkelt hehe... neida tuller litt. Jeg hvet ikke hva han tenker på eller hva han har lyst til. men ser han mye porno? kan tenke meg det men men. du sier også at han mener at du skal komme han i forkjøpet, da vil jeg ha brukt en liten uke på å gjøre han litt "lei" da er det bare når han kommer hjem så er det bare å sette igang, gi han sex når det ikke passer for han!!! han vil jo når du ikke vil så!! bruk ei liten uke på dette så kan du sette deg ned å snakke med han om dette. så kan du spørre han om han synes det er så greit bestandig!!!! jeg gir han max 3 dager så gir han seg hehe.....

[Gjest Elfrida]

I et parforhold må man inngå en god del kompromisser, også på det seksuelle plan, hvis man har veldig forskjellige ønsker i forhold til hvor ofte man har sex (eller andre forskjeller så klart).

Blir ikke begge fornøyd så kan det bli en stor belastning på forholdet over tid, så derfor bør man ta slike ting seriøst og snakke gjennom det sammen. Kanskje dere kan møtes et sted på halvveien, eller finne andre løsninger som funker bedre?

Kanskje han trenger en utfordring eller to han også - be ham gå ut og kjøpe noe sexy undertøy til seg selv, eller kjøp noe leketøy du kan bruke på ham?

Det er jo ikke den som vil ha mest sex som skal diktere hvor ofte det skal skje, og det er ikke mye gøy å være den som stadig vekk må avvise en person man egentlig syns er deilig og attraktiv fordi man rett og slett ikke har det minste lyst på sex.

[Gjest Fjellsippa]

Du har jo formulert deg veldig godt skriftlig her om hvordan du føler det. Hva med å skrive et brev til han. Så får du tid til å tenke gjennom hva du vil si til han. Når man prater tar ofte det ene ordet det andre, og man får ofte ikke sagt det man egentlig ville si.

[Rakel]

Kjenner godt til dette problemet. Vi har vært sammen i 13 år, og har 2 barn.

Det er bare helt pyton!!

Jeg er kjempeglad i ham, og det er kun ham jeg tenner på seksuelt. Jeg har bare ikke lyst så ofte som ham. Det er alt.

Han føler seg avvist, og jeg føler meg presset.

Og det som ble skrevet over her om å ha en uke med masse sex, fungerer dårlig. Har prøvd dette også. Han ble jo kjempeglad, giret, nyforelsket, og gjorde alt for meg. Et knips, og han var klar... for alt det skulle være.

Problemet er at han aldri får nok. Han har lyst hele tiden.

Og jeg føler meg utilstrekkelig.

Etter en lang dag med å gi stell og omsorg til fysisk og psykisk utviklingshemmede. Med å trøste deprimerte innen psykiatrien, hele tiden være på tilbudssiden.. Når du da endelig kommer hjem er det ikke akkurat så kjekt å bli møtt av en mann i døren med ståpikk som sier: "jeg har så lyst på deg" For meg som hele dagen har gitt av meg selv, føles det som om han sier "Kom å hjelp meg. Jeg trenger deg nå.... "

Vi har et normalt sexliv ellers, 2-3 ganger i uken, men det virker som om han får abstinenser etter 2-3 dager.

Er det vanlig?

Endret 29. november 2006 av Rakel

[Gjest Gjest_Tingeling_*]

Kjenner godt til dette problemet. Vi har vært sammen i 13 år, og har 2 barn.

Det er bare helt pyton!!

Jeg er kjempeglad i ham, og det er kun ham jeg tenner på seksuelt. Jeg har bare ikke lyst så ofte som ham. Det er alt.

Han føler seg avvist, og jeg føler meg presset.

Og det som ble skrevet over her om å ha en uke med masse sex, fungerer dårlig. Har prøvd dette også. Han ble jo kjempeglad, giret, nyforelsket, og gjorde alt for meg. Et knips, og han var klar... for alt det skulle være.

Problemet er at han aldri får nok. Han har lyst hele tiden. 

Og jeg føler meg utilstrekkelig.

Etter en lang dag med å gi stell og omsorg til fysisk og psykisk utviklingshemmede. Med å trøste deprimerte innen psykiatrien, hele tiden være på tilbudssiden.. Når du da endelig kommer hjem er det ikke akkurat så kjekt å bli møtt av en mann i døren med ståpikk som sier: "jeg har så lyst på deg"  For meg som hele dagen har gitt av meg selv, føles det som om han sier "Kom å hjelp meg. Jeg trenger deg nå.... "   

Vi har et normalt sexliv ellers, 2-3 ganger i uken, men det virker som om han får abstinenser etter 2-3 dager.

Er det vanlig?

←

Jeg skjønner eksakt hva du mener! Det jeg savner oppi det er at det går an å snakke om slike ting på en fornuftig måte uten at noen føler seg såret og tar med seg dyna og sover på sofaen. Den er jeg litt lei. Hvorfor i all verden skal dette være et så skrekkelig alvorlig og vanskelig tema egentlig? Hvorfor må det oppfattes som avvisning/press? Og hvorfor er det den med lavest drive som skal være eier av "problemet" eller som må være den som skal "tilpasse seg"?

Er det mulig å innføre et "signalregime"?

[Gjest Gjest]

Jeg tror det kan være ganske vanlig, jeg kjenner meg i hvert fall veldig igjen her når det gjelder problematikken han har "alltid" lyst og hvertfall mye oftere enn meg. Jeg havner i dårlig samvittighet og føler at noen ganger er det beste bare å "stille opp", slik at jeg kan få fred noen dager. Uff... :S

[Gjest Gjest_Tingeling_*]

Jeg tror det kan være ganske vanlig, jeg kjenner meg i hvert fall veldig igjen her når det gjelder problematikken han har "alltid" lyst og hvertfall mye oftere enn meg. Jeg havner i dårlig samvittighet og føler at noen ganger er det beste bare å "stille opp", slik at jeg kan få fred noen dager. Uff... :S

←

Ja, jeg har funnet ut at det er like greit en del ganger, særlig fordi det jo gjerne er veldig bra når man først "kommer i gang". Men da er det ikke rette timingen for å være mer eksperimentell føler jeg. Da må jeg være i mode for det, og press virker bare mot sin hensikt. Men han mener jo ikke å presse, han har bare veldig lyst.

Ikke så greit det der, men det er akkurat som de ikke skjønner at det handler om å gi og ta litt. Akkurat som de ikke liker å bli avvist, så liker ikke vi å bli presset heller.

[Badlands]

Eg har også vore i ein liknande situasjon med ein ex-sambuar. Han gjorde alt for at eg skulle få lyst, kom drassande med sex-brettspel, alle slags duppedittar frå kondomeriet som han trudde ville gjere det meir spanande for meg. Men det var jo ikkje at eg måtte ha det meir spanande, berre at eg ikkje hadde lyst SÅ ofte som han.

Då prøvde eg å "la han" få ha sex med meg litt oftare enn eg ville. Men det var veldig tungt. Hugsar eg byrja gråte midt under eit samleie ein gong, følte meg så ulukkeleg og aleine.

Har ikkje så mange råd, vi kom oss ikkje ut av denne knipa. Men eg ville vore forsiktig med å ha sex når du ikkje har lyst. Eg mista litt av respekten for sambuaren min på denne måten.

Kanskje det berre er ein bølgjedal du er inne i, lysta svinger jo som kjent, og med litt tid endrar det seg kanskje!

[Rakel]

Jeg skjønner eksakt hva du mener! Det jeg savner oppi det er at det går an å snakke om slike ting på en fornuftig måte uten at noen føler seg såret og tar med seg dyna og sover på sofaen. Den er jeg litt lei. Hvorfor i all verden skal dette være et så skrekkelig alvorlig og vanskelig tema egentlig? Hvorfor må det oppfattes som avvisning/press? Og hvorfor er det den med lavest drive som skal være eier av "problemet" eller som må være den som skal "tilpasse seg"?

Er det mulig å innføre et "signalregime"?

←

Min tar ikke dyna, men blir rastløs og sur. Han finner all slags andre ting å bli sur for, og vil ikke innrømme at det hele bunner i mangel på sex. Jeg kan fysisk se at det bygger seg opp dersom det går over 3 dager siden sist.

Men han kan gå ned i stuen, "for han får ikke sove", sukking og stønning på veien. Det er vel nesten det samme, og ikke noe kjekt å ligge der igjen å prøve å sove etterpå.

Det kan virke som at dersom han ikke får utløsning seksuelt, så kommer utløsningen ut i form av rastløshet og verbal surskap. Hvis han da "får" regelmessig, så er han kjempefornøyd, positiv, rolig, og løper og gjør ALT for meg.

Kjenner meg tidvis igjen i gjest sitt innlegg, sitat: Jeg havner i dårlig samvittighet og føler at noen ganger er det beste bare å "stille opp", slik at jeg kan få fred noen dager.

Uff, ja. Jeg tror egentlig det er ganske vanlig, men det har blitt skrevet veldig lite om dette. (som jeg kan se i hvert fall)

Jeg får brekninger av utsagn som: "kan dere ikke møtes på midten" "dersom dere får tid for dere selv, så kanskje du kan gi litt mer.."

Jeg synes ikke at vi har lite sex i en travel hverdag. Han er mye hjemme da han arbeider offshore, mens jeg da er i full jobb + studier OG firma. Føler han bare venter på meg dag ut og dag inn. Det begynner virkelig å gå meg på nervene.

Noen ganger følger han meg i dusjen, står bak når jeg er på PC'en. Forventningsfull..

Skjønner ikke at det skal være så vanskelig å forstå at av og til har man bare ikke lyst, og er sliten. Av og til har man mange tanker om vonde skjebner i hodet, og da frister det ikke mest.

Andre ganger kan det være meg som vil hele tiden. Det går litt i perioder. Han sier aldri nei. Det har aldri skjedd.

Og ellers har vi det bare bra! (he, he) :-D

Endret 29. november 2006 av Rakel