Gjest ell Skrevet 28. november 2006 #1 Skrevet 28. november 2006 Sitter her og skal egentlig lese til eksamen, men har så vondt i magen og er helt utenfor... Samboeren min har oppført seg rart i det siste, og da jeg spurte han om dette kunne han ikke utelukke at det hadde noe med oss å gjøre. Jeg er bare 21 år, og har vært sammen med denne gutten i 5 år. Er livredd for å miste han, og livredd for å være singel. Jeg har ikke mange venner, og jeg er så redd for å bli ensom. Jeg har prøvd så godt jeg kan å være den perfekte samboer, aldri klagd når han har vært ute og fest, laget middag veldig ofte, generelt vært søt og snill... Klarer ikke å tenke klart - og jeg vet jeg må, for jeg har eksamen om et par dager. Hva skal jeg gjøre???
Scorpina Skrevet 28. november 2006 #2 Skrevet 28. november 2006 (endret) ....men i lengden må det vel bli slitsomt så skulle "spille" en rolle også da? Være den "perfekte" kjæreste tror jeg ingen klarer. Kan det ikke være like greit at du tar deg en prat med typen din og får klarlagt hva som er problemet hans da hm....? Klart det må være skremmende å skulle miste noe fast og stødig som har vært ved din sine i 5 år, men du ER ung og har livet foran deg vet du. Hvis det ligger i kortene at det er på tide å gå fra hverandre så er det det. Men først må du finne årsaken til "problemene" først. Ingen vits å selges skinnet før bjørnen er skutt vet du Endret 28. november 2006 av Scorpina
Gjest Critica Skrevet 28. november 2006 #3 Skrevet 28. november 2006 Sitter her og skal egentlig lese til eksamen, men har så vondt i magen og er helt utenfor... Samboeren min har oppført seg rart i det siste, og da jeg spurte han om dette kunne han ikke utelukke at det hadde noe med oss å gjøre. Jeg er bare 21 år, og har vært sammen med denne gutten i 5 år. Er livredd for å miste han, og livredd for å være singel. Jeg har ikke mange venner, og jeg er så redd for å bli ensom. Jeg har prøvd så godt jeg kan å være den perfekte samboer, aldri klagd når han har vært ute og fest, laget middag veldig ofte, generelt vært søt og snill... Klarer ikke å tenke klart - og jeg vet jeg må, for jeg har eksamen om et par dager. Hva skal jeg gjøre??? ← Ok, så du har utsletta deg selv, men allikevel er det ikke godt nok?? Hva med og faktisk sette deg selv først? Akseptere deg selv og være deg selv, og SÅ se om dere passer sammen? Jeg blir bare lei meg av å lese slike innlegg. En god klem til deg: for det ordner seg
Gjest ell Skrevet 28. november 2006 #4 Skrevet 28. november 2006 Sitter her og skal egentlig lese til eksamen, men har så vondt i magen og er helt utenfor... Samboeren min har oppført seg rart i det siste, og da jeg spurte han om dette kunne han ikke utelukke at det hadde noe med oss å gjøre. Jeg er bare 21 år, og har vært sammen med denne gutten i 5 år. Er livredd for å miste han, og livredd for å være singel. Jeg har ikke mange venner, og jeg er så redd for å bli ensom. Jeg har prøvd så godt jeg kan å være den perfekte samboer, aldri klagd når han har vært ute og fest, laget middag veldig ofte, generelt vært søt og snill... Klarer ikke å tenke klart - og jeg vet jeg må, for jeg har eksamen om et par dager. Hva skal jeg gjøre??? ← Han er ikke interessert i å snakke om det før over jul, fordi det er så mye med skolen (eksamner) akkurat nå... Er bare så forvirra som det går an å bli. Skjønner jo at noe er galt.
Gjest ell Skrevet 28. november 2006 #5 Skrevet 28. november 2006 Ok, så du har utsletta deg selv, men allikevel er det ikke godt nok?? Hva med og faktisk sette deg selv først? Akseptere deg selv og være deg selv, og SÅ se om dere passer sammen? Jeg blir bare lei meg av å lese slike innlegg. En god klem til deg: for det ordner seg ← Jeg er altfor klar over det... Men jeg klarer ikke likevel:/ Litt sånn "jeg har det fint så hvorfor gjøre noe med det"
Aquila Skrevet 28. november 2006 #6 Skrevet 28. november 2006 Skrev litt i dagboka di jeg! Du må bare prøve å fokusere på deg selv - gi han litt tid da... Håper du klarer å konse litt på eksamenslesing. Skjønner det er skikkelig vanskelig!
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2006 #7 Skrevet 28. november 2006 Ikke for å være deprimerende her, men det høres ut som eksen min før han gjorde det slutt...
wondergirl Skrevet 28. november 2006 #8 Skrevet 28. november 2006 Men han kan jo ikke si "Ja, det er noe galt, men jeg vil ikke si hva det er!". Det fører jo bare til at du går rundt og lager deg historier i hodet om hva det KAN være. Det er mye verre å ikke vite hva som er galt enn å få et ordentlig svar. Synes jeg, i hvertfall, da. Håper det ordner seg for dere!
Flowery Skrevet 28. november 2006 #9 Skrevet 28. november 2006 Siden han vil vente med å ta det opp til etter jul, kan du antagelig regne med at han vil gjøre det slutt. Han vil ikke ødelegge julen.
Gjest Maksprell Skrevet 28. november 2006 #10 Skrevet 28. november 2006 Siden han vil vente med å ta det opp til etter jul, kan du antagelig regne med at han vil gjøre det slutt. Han vil ikke ødelegge julen. ← Kjenner igjen den ja gitt...og lite oppfinnsom som han var så slo han opp rundt omkring den datoen som er den mest "slå-opp-dagen" i året ell; Du MÅ få han til å prate..bedre å hoppe i det enn å krype.Om du får vite at han tenker på å gjøre det slutt så er det j***** trist men om du går rundt og ikke vet noe så vil du ha vondt i magen helt til han sier hva det er selv.. Du er jo en stor del av dette forholdet du også og trenger å vite hva som skjer! Uff,jeg kjente meg så godt igjen i det du skreiv.. Masse masse lykke til
Gjest Opplevd det samme Skrevet 28. november 2006 #11 Skrevet 28. november 2006 Når man blir sammen med noen som 16-åring, så er det bare naturlig at et forhold ebber ut. Det er vel få år i ens liv, hvor man forandrer seg så mye som man gjør fra 16-21 år. Bedre å ta bruddet nå enn etter at dere har ftiftet famile og fått barn. ...jeg må tilo slutt komme med et lite "Hallo"....det er vel ikke den store tragedien om man blir singel i en alder av 21 år?
Gjest Maksprell Skrevet 28. november 2006 #12 Skrevet 28. november 2006 jeg må tilo slutt komme med et lite "Hallo"....det er vel ikke den store tragedien om man blir singel i en alder av 21 år? ← Man må bare erfare det først
Gjest gjesta Skrevet 28. november 2006 #13 Skrevet 28. november 2006 (endret) ...jeg må tilo slutt komme med et lite "Hallo"....det er vel ikke den store tragedien om man blir singel i en alder av 21 år? ← Det der synes jeg var utrolig nedlatende sagt. Det er vel aldri en tragedie å bli singel uansett alder. Men sorgen man kjenner ved et samlivsbrudd er jo ikke noe mindre fordi man er ung? Endret 28. november 2006 av Zari
Gjest gjesta Skrevet 28. november 2006 #14 Skrevet 28. november 2006 Siden han vil vente med å ta det opp til etter jul, kan du antagelig regne med at han vil gjøre det slutt. Han vil ikke ødelegge julen. ← Han har jo allerede ødelagt jula. Mye verre å gå rundt og vite at noe er galt, men ikke hva, enn å få visshet. Jeg hadde forlangt at han skulle si hva det var. Kanskje ikke før eksamen da, men iallfall før jula.
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2006 #15 Skrevet 28. november 2006 Ting er ikke bra! Men, jeg vil ikke fortelle deg hva som ikke er bra før etter julefeiringen slik at jeg ikke ødelegger jula for deg! Sa du: "dumm ,dummere!
Gjest ell Skrevet 28. november 2006 #16 Skrevet 28. november 2006 Ja... Da har vi pratet i hele dag. Viser seg at han føler at han ikke fortjener meg, og derfor føler det blir feil å være sammen med meg. Ang. den grunnen så tror jeg faktisk ikke at det er noe han bare sier, jeg kjenner gutten. Ganske forvirret nå. Ble samboer for noen måneder siden og skulle ønske dette kom før vi flyttet sammen.
Gjest niomi Skrevet 28. november 2006 #17 Skrevet 28. november 2006 Ikke mye trøst i dette akkurat nå, men det er i lengden bedre at det kom nå enn om noen år etter at dere har etablert dere enda mer med hus, barn og felles lån...
AlmaCity Skrevet 29. november 2006 #18 Skrevet 29. november 2006 Ikke fortjener deg? Sier eksen min hele tiden..Jeg fortjener deg ikke! Hva er nå det for noe liksom? Det er jo egentlig det samme som å si: Jeg er ikke glad i deg, men du er glad i meg, og det fortjener du ikke.... Så edelt liksom...
Fønix Skrevet 29. november 2006 #19 Skrevet 29. november 2006 Ikke fortjener deg? Sier eksen min hele tiden..Jeg fortjener deg ikke! Hva er nå det for noe liksom? Det er jo egentlig det samme som å si: Jeg er ikke glad i deg, men du er glad i meg, og det fortjener du ikke.... Så edelt liksom... ← Enig med deg, Alma. Godt sagt. Jeg har vært utsatt for sånne utsagn selv, og oppfatter det bare som en omskrivning. Jeg tror de fleste mennesker har tilstrekkelig matvett til å forsyne seg dersom de blir tilbudt noe de har lyst på. Dessuten - hvem som fortjener meg, er faktisk opp til meg å avgjøre. "Jeg fortjener deg ikke". For noe sprøyt.
Aquila Skrevet 29. november 2006 #20 Skrevet 29. november 2006 Enig med deg, Alma. Godt sagt. Jeg har vært utsatt for sånne utsagn selv, og oppfatter det bare som en omskrivning. Jeg tror de fleste mennesker har tilstrekkelig matvett til å forsyne seg dersom de blir tilbudt noe de har lyst på. Dessuten - hvem som fortjener meg, er faktisk opp til meg å avgjøre. "Jeg fortjener deg ikke". For noe sprøyt. ← Min samboer har faktisk sagt det sammet til meg - og jeg tolket det med en gang som at han ikke klarte og gjøre meg like glad og fornøyd og være like snill som jeg er med han. Men etter jeg fikk tenkt over disse utsagnene kom jeg frem til det som både Fønix og Alma sier - det er kanskje en måte feige menn sier at: jeg er ikke glad i deg lengre - men for feig til å gjøre det slutt - så jeg prøver heller å få deg til og innse at du fortjener bedre og dermed velger å gå selv! Nå skal vi ikke tolke alt i værste mening - men er en merkelig holdning. Har ikke annet å si enn; Stå på! Det gjør jeg!
Anbefalte innlegg