Familie og respekt

[Gjest ...]

For mange år siden var jeg sammen med en mann som terroriserte meg psykisk gjennom alle de årene vi bodde sammen. Jeg klarte å bryte ut, men har et barn med denne mannen. Samværet mellom de to fungerer for så vidt bra, men vi har så godt som ingen kommunikasjon ut over det som angår barnet.

Så er det denne familien min. De har tydeligvis glemt alt som skjedde den gangen, ting jeg fremdeles sliter med å bearbeide. De ber ham om tjenester, har kontakt ut over det mest nødvendige noe jeg skulle ønske de lot være. Jeg er vel fremdeles redd ham på en måte, og sliter med å forholde meg til ham.

Jeg har flyttet fra hjembyen min, og barnefaren og min familie bor altså i en annen by enn jeg. Jeg får stadig høre om at de har pratet med ham, han har hjulpet dem (det kunne være en måte å innynde seg for dem den gangen også, og jeg er redd det er det han gjør enda).

Jeg skjønner bare ikke hvorfor de skal ha denne kontakten med ham. Jeg har sagt klart ifra at jeg ikke ønsker noe kontakt ut over det som har med barnet å gjøre, men det respekteres ikke av min familie.

Er jeg urettferdig?

[Gjest mata]

Du er ikke urettferdig. Når dere har barn sammen er det viktig med et minimum med kontakt, men familien din går over streken.

Det de forteller deg når de holder kontakten med han og barnet ikke er årsaken, er at de ikke tror på din historie. Ta en prat med din familie og si at de får velge mellom å ha kontakt med deg eller han. Da får de kanskje opp øynene. Forklar at de sårer dine følelser ved å omgås en mann som har gjort deg mye vondt. Bryr de seg ikke om dine følelser, ville jeg seriøst vurdert å kutte ut familien eller begrenset kontakten til et minimum.