Familiehemmelighet

[Gjest utlogget nå]

Har bare litt behov for å lufte tankene mine litt og samtidig være anonym og kanskje få noen tilbakemeldinger

Min mor ringte sent i går kveld og ville at jeg skulle komme innom foreldrene mine med en gang. Det var noe hun ville fortelle meg, men ville ikke si det over telefonen. Jeg sa jeg hadde besøk og det passet dårlig, men hun gav seg ikke og jeg ble mer og mer irritert for hun ikke kunne vente med det til i morgen. Hun ville da komme innom i 01 tiden og jeg skulle komme ut i bilen til henne.

Så ringte jeg min bror som bor hjemme for å finne ut hva det var, men han hadde fått grei beskjed om å ikke si noe til oss andre og turde ikke å si noe.

Så da satt jeg her hjemme i over en time og var helt i fra meg og redd, for jeg har hatt nok familiedrama og jeg takler ikke så mye mer...

Besøket mitt satt og ventet med meg og prøvde å få meg på andre ting...

Så ringte min mor og jeg gikk ut...

Hun bare sa rett ut at min eldste søster hadde en annen far en oss andre...

Så begynte hun å spørre meg ut om jeg hadde bleket håret mitt igjen og lo og hadde det tydeligvis veldig morsomt

Jeg sa til henne at det kom ikke som noe stort sjokk. Min eldste søster nevnte det i en krangel med min mor for over 10 år siden, men jeg husker min mor sa det var bare tull.

Mistanken min ble bekreftet da jeg skulle reiste utenlands og måtte finne fødselsattesten til visumet mitt, for min mor ville ikke lete etter det for meg. Da fant jeg min søster sin og der stod det at far var ukjent. På oss andre stod navnet på faren våres.

Jeg nevnte det for min bestemor , som har vært som en mor for meg i alle år og vi snakker om absolutt alt sammen. Hun nevnte noe greier med mine foreldre og krangel med ett annet vennepar som de aldri så igjen og når jeg nevnte det, så hadde hun hatt mistanker om noe der…men dette var mellom meg og min bestemor, så jeg har ikke nevnt det for noen andre i familien, siden jeg ikke var sikker og egentlig ikke brydde meg så veldig mye.

Jeg spurte min mor om hun var gravid da hun traff min far, eller om hun var utro…men det hadde jeg visst ikke noe med.

Jeg spurte om hvorfor hun skulle fortelle det akkurat nå og jeg lurte på om hun skulle komme min eldste søster i forkjøpet. Men neida, hun ville bare få det ut. Noe som bare er tull fra ende til annen.

Det var det og jeg bare stod der og så på henne kjøre av gårde, smilende og blid som alt var så fantastisk…

Besøket satt og ventet på meg. Jeg fortalte det ikke var noe sjokk. Jeg hadde blant annet nevnt det for ham da jeg satt og ramset opp alle tingene det kunne være…

Broren min ringte i dag og vi snakket om det. Han sa at vår far hadde sagt at de bare kunne spørre ham om det var noe de lurte på ang saken. Brødrene mine er attpåklatter, så de er nesten 15 år mindre enn oss eldre og det er kanskje litt annerledes for dem enn oss eldre søstre.

Min søster nr 2 skrev en sms forrige uke at hun ville prate med meg om noe, men hun ville ikke si hva. Jeg ringte min bror for å finne ut hva det gikk i, for han får med seg det meste. Jeg sendte sms om vi skulle snakke om vår søster og hun sa ja. Hun skulle gi en lyd når de kom hjem fra fjellet i går, men jeg hørte ikke noe mer, så jeg ringte henne i kveld.

Da var det visst ikke så viktig allikevel.

Hun sa at min eldre søster hadde skaffet advokat og funnet ut at hun hadde en annen far enn oss og sendte sms til henne om det. Så da har visst søster nr2 ringt og sagt det til min mor og hun hadde tydeligvis fått panikk for at jeg også skulle få en ubehagelig sms om innholdet. (søster nr1. er totalt uberegnelig, finner alltid på noe drama når det har vært stille for lenge og gjør alt for å maipulere og stjele fra oss andre i familien)

Min søster nr2 hadde også spurt om omstendighetene rundt graviditeten til min mor og fått svar på akkurat de samme tingene som jeg hadde spurt om, mens jeg hadde fått til svar om at det hadde jeg ikke noe med.

Det holdt på å koke innvendig. Jeg var så sint! Sint fordi at min mor gjorde så mye ut av at jeg ikke skulle få vite noe, mens til søsteren min fortalte hun alt hun lurte på.

Så da klarte jeg ikke å la være.

Jeg ringte min mor i sted og spurte hvorfor hun svarte min søster, men ikke meg. Jeg fikk til svar at jeg hadde spurt etter navnet hans og hengte seg opp i det. Jeg prøvde å si flere ganger at jeg gir blanke faen i hva fyren heter, det har ikke noe betydning for meg, men hun i hvert fall kan svare skikkelig og ikke le og fjase i telefonen som om det ikke er noe.

Så begynte hun bare å le enda mer og tullesnakke om helt andre ting og jeg ble bare mer og mer frustrert og sint!

Jeg fikk tilslutt ut at hun var gravid før hun traff min far som 18 åring og fyren hun ble gravid med ga faen.

Jeg spurte hvorfor hun ikke tok abort, hvis de hadde det for den tiden (30 år siden) hun holdt på å le seg i hjel i telefonen og sa hun ikke trodde på abort….vel, det er jo bare tull da hun har tatt abort etter jeg ble født….

Og andre ting som vi barna har spurt om, har hun sagt forskjellig til oss alle. Så jeg må si at jeg har mistet helt respekten for henne. Og jeg er utrolig sint for hun ikke klarer å oppføre seg som en voksen person, når jeg spør om noe så alvorlig.

Jeg vet at folk kan små le litt når man er nervøs, men å hån le og kalle meg lille kosevennen…

Min mor er en veldig følelseskald kvinne som synes veldig godt om seg selv og ser nedlatende på andre mennesker for den minste ting og er byens største sladrekjerring og behandler svigermoren sin ufattelig stygt.

Jeg sa til henne at jeg har mistet all respekt for henne og hun kan slutte å snakke nedsettende om andre og tro hun er så jævla god.

Hun holdt nok en gang på å le seg i hjel og sa at hun visste hun var sååå god… hva enn det betyr.

Så nå sitter jeg her og griner og vet ikke hvorfor jeg gråter. Det kom jo ikke som noe stort sjokk på meg. Jeg har allerede sagt jeg er ”helt ferdig med deg” til min eldste søster etter hun nok en gang stjal fra meg og løy om betydelige ting. Så det er helt greit at det er kun min halvsøster. Men at min mor oppfører seg så barnslig og ikke tar meg alvorlig, plager meg mer…

Og jeg som er midt i eksamener og prøver å konsentrere meg videre og lese, men jeg klarer det ikke…

[Gjest Ninakanin]

dette var trist, men jeg fikk helt frysninger av at du kunne spørre din mor om hvorfor hun ikke tok abort... Det er jo din søster dette er snakk om!?

Kanskje din mor ikke akkurat har taklet dette så bra med tanke på hvordan hun har behandlet deg i denne saken her, men det er faktisk ikke deg det handler om. Tenk, du har jo visst dette. Du har jo sett søsteren din sin fødselsattest, du visste jo hun ikke hadde samme far som dere andre.

Jeg tror din mor har vernet om søsteren din i denne situasjonen, og kanskje ikke helt tenkt over hvilket sjokk det måtte være for deg også..

Håper det går bra med hele familien din, deg selv, og ikke minst søsteren din

[Gjest Gjest]

dette var trist, men jeg fikk helt frysninger av at du kunne spørre din mor om hvorfor hun ikke tok abort... Det er jo din søster dette er snakk om!?

Kanskje din mor ikke akkurat har taklet dette så bra med tanke på hvordan hun har behandlet deg i denne saken her, men det er faktisk ikke deg det handler om. Tenk, du har jo visst dette. Du har jo sett søsteren din sin fødselsattest, du visste jo hun ikke hadde samme far som dere andre.

Jeg tror din mor har vernet om søsteren din i denne situasjonen, og kanskje ikke helt tenkt over hvilket sjokk det måtte være for deg også..

Håper det går bra med hele familien din, deg selv, og ikke minst søsteren din

←

Jeg må få sagt at det spørsmålet om abort, det var kun ett spørsmål. Dette med tanke på at det på den tiden var skam å være gravid og ikke være gift.

Jeg har aldri trodd at dette handlet om meg heller. Dette var kun spørsmål!

Og nei, det var egentlig ikke ett sjokk, men det at hun kom løpende og absolutt skulle fortelle det i går kveld...

[Gjest Gjesta]

For en lei situasjon

Det viktigste for deg er nok å finne noen du kan prate skikkelig med slik at du får pøst ut med alle tankene. Sitter man med for mange tanker er det umulig å lese og konsentrere seg om eksamen. Kanskje har skolen din et tilbud du kan benytte deg av?

[Gjest Gjest]

Jeg må få sagt at det spørsmålet om abort, det var kun ett spørsmål. Dette med tanke på at det på den tiden var skam å være gravid og ikke være gift.

Jeg har aldri trodd at dette handlet om meg heller. Dette var kun spørsmål!

Og nei, det var egentlig ikke ett sjokk, men det at hun kom løpende og absolutt skulle fortelle det i går kveld...

←

edit, jeg har hatt mine mistanker, men det ble jo ikke bekrefter før i går, så jeg var jo aldri helt 100% sikker.

[Gjest Ninakanin]

Jeg må få sagt at det spørsmålet om abort, det var kun ett spørsmål. Dette med tanke på at det på den tiden var skam å være gravid og ikke være gift.

Jeg har aldri trodd at dette handlet om meg heller. Dette var kun spørsmål!

Og nei, det var egentlig ikke ett sjokk, men det at hun kom løpende og absolutt skulle fortelle det i går kveld...

←

jaokay, det virket bare litt spesielt!

Din mor var kanskje egoistisk, eller så ville hun fortelle det til deg selv og ikke la deg høre det fra andre i familien..kanskje?

[Gjest Ninakanin]

For en lei situasjon

Det viktigste for deg er nok å finne noen du kan prate skikkelig med slik at du får pøst ut med alle tankene. Sitter man med for mange tanker er det umulig å lese og konsentrere seg om eksamen. Kanskje har skolen din et tilbud du kan benytte deg av?

←

hvis dette tar for mye fokus vekk fra studering, hvilket det absolutt hadde gjort for meg, så kan du spørre legen om sykemelding på grunnlag av akutt depresjon eller psykisk belastning osv..?

[Gjest Gjest]

hvis dette tar for mye fokus vekk fra studering, hvilket det absolutt hadde gjort for meg, så kan du spørre legen om sykemelding på grunnlag av akutt depresjon eller psykisk belastning osv..?

←

Bra det men det er jo bare å utsette noe som må tas før eller siden

[Gjest Ninakanin]

Bra det men det er jo bare å utsette noe som må tas før eller siden

←

jeg vet jo ikke hva du studerer, men hvis det virkelig ødelegger for deg om du får et dårligere resultat enn du ellers ville gjort, så hadde jeg tenkt litt på det iallefall

[Gjest ts]

jaokay, det virket bare litt spesielt!

Din mor var kanskje egoistisk, eller så ville hun fortelle det til deg selv og ikke la deg høre det fra andre i familien..kanskje?

←

Hun fortalte det til oss alle i går, men en av gangen. Men som sagt, dette gjorde hun pga den søsteren det gjaldt, drev å sendte sms om dette, bare for å være stygg.

Dessverre er denne søsten min slik. Elsker drama og faenskap. Og ikke nok er hun sint på min mor og tar igjen på denne måten. Trist og tragisk, ja. Men livet er ikke lett...

[Gjest ts]

hvis dette tar for mye fokus vekk fra studering, hvilket det absolutt hadde gjort for meg, så kan du spørre legen om sykemelding på grunnlag av akutt depresjon eller psykisk belastning osv..?

←

Det har jeg ikke tenkt på. Men eksamene mine begynner denne uken og jeg har så mye jeg føler jeg ikke har fått med meg, men gir nesten opp nå. Jeg vet ikke om hva legen min kommer til å si til det...

[Gjest Ninakanin]

Det har jeg ikke tenkt på. Men eksamene mine begynner denne uken og jeg har så mye jeg føler jeg ikke har fått med meg, men gir nesten opp nå. Jeg vet ikke om hva legen min kommer til å si til det...

←

du trenger ikke si til legen din at du ikke hadde gjort det bra på eksamen likevel

du trenger heller ikke si at du visste om det, eller at..ja, andre ting. bare fortell hovedelementene, og la ansiktsutrykket ditt si resten.

verd et forsøk!

tro meg, jeg kjenner til det å sitte på eksamen og ikke være fokusert...

[Gjest Gjest]

du trenger ikke si til legen din at du ikke hadde gjort det bra på eksamen likevel

du trenger heller ikke si at du visste om det, eller at..ja, andre ting. bare fortell hovedelementene, og la ansiktsutrykket ditt si resten.

verd et forsøk!

tro meg, jeg kjenner til det å sitte på eksamen og ikke være fokusert...

←

Takk for rådet.

Jeg har satt her i hele dag og prøvd å lese, men jeg har måttet lese hver side 30 ganger og fortsatt ikke fått noe med meg

Jeg får prøve å få time og ihvertfall fortelle ham hva det går i og se hva han sier...

[Gjest Gjesta]

Du kan jo heller bestemme deg for å ta de siste? Snakk med legen og hør om han kan sykemelde deg på de første eksamene så du kan få ekstra tid på de andre.

Det er mye tøffere å ha hjernen full av drit, enn å være febersyk når man skal lese

[Trønderpia]

Har du snakket med faren din? Hva føler han oppi alt dette her? Egentlig så er det vel ikke så tragisk det du forteller. Det er jo ingen som reagerer på slike ting i våre deger heldigvis. Jeg syns også det var merkelig at du spurte moren din om hvorfor hun ikke tok abort. Du må jo være glad for at hun ikke gjorde det, det er jo søsteren din.

Jeg har ingen "halvsøsken", og mine barn har også samme far, men jeg må si det knyter seg i meg hver gang jeg hører folk bruke uttrykk som nettopp halvsøsken og ende verre løsunge. Håper samfunnet vårt er klart for å gi slipp på slike gammeldagse syn på mennesker rundt oss.

[onyx]

Ærlig talt, spør du din mor hvorfor hun ikke tok abort for 30 år siden?? Tror du det bare var å gå til fastlegen og så ta turen på sykehuset slik som idag??? Javisst var det en skam med barn utenfor ekteskapet, men å få innvilget en abort av en abortnemd var vel kanskje heller ikke noe å spøke med? At du har spørsmål er greit nok men DU har faktisk ikke krav på å få svar.

Forøvrig er ikke dette noe du faktisk har noe med. Din far har helt sikkert visst at han ikke er far til din søster hele tiden og tydligvis akseptert dette helt fint. Personlig synes jeg du lager unødvendig mye drama over denne situasjonen, som faktisk er ganske så vanlig!

Jeg har selv i voksen alder blitt klar over at min eldste søster ikke har samme far som meg, men uten at jeg gikk til angrep på min mor og ba om en forklaring på hvorfor hun ikke tok abort på 60-tallet. Til og med jeg skjønte at akkurat det hadde ikke jeg noe med, og jeg klarte faktisk å forestille meg at abort ikke var noen enkel løsning i de dager. Det dreide seg nemlig ikke om meg, og at min søster er min halvsøster har ingen betydning fra eller til.

[hardcore]

Har du snakket med faren din? Hva føler han oppi alt dette her? Egentlig så er det vel ikke så tragisk det du forteller. Det er jo ingen som reagerer på slike ting i våre deger heldigvis. Jeg syns også det var merkelig at du spurte moren din om hvorfor hun ikke tok abort. Du må jo være glad for at hun ikke gjorde det, det er jo søsteren din.

Jeg har ingen "halvsøsken", og mine barn har også samme far, men jeg må si det knyter seg i meg hver gang jeg hører folk bruke uttrykk som nettopp halvsøsken og ende verre løsunge. Håper samfunnet vårt er klart for å gi slipp på slike gammeldagse syn på mennesker rundt oss.

←

Det er da ikke skam å bruke ordet halvsøsken? Nå til dags er det jo vanlig med halvsøsken og stesøsken med skilsmisser og "dine og mine" barn. Det er ord for å forklare hvem som er mor og far til hvem og hvordan slektskapet er mellom søsken. Trenger ikke være noe mindre søsken selv om det er halv- eller ste-. Bare det at man ikke har samme mor/far.

Løsunge har ingenting til felles med halvsøsken. Og det er vel også en term som er på vei bort fra det norske språk siden det er svært vanlig å ha unger uten å være gift.

Endret 28. november 2006 av hardcore

[Gjest ts]

Nå føler jeg nesten angrepet.

Som jeg skrev i det første innlegget, jeg bare skrev ned noen tanker, og så får jeg så mye dritt tilbake om at jeg er egoistisk og dette handler ikke om meg og hvordan i all verden jeg kunne spørre om hvorfor hun ikke tok abort. Dette er da min mor, og de andre søskene mine har spurt min mor om akkurat de samme tingene. Og når man pløser ut med slike ting og de sier at det bare er til å spørre hvis vi lurer på noe, skal vi da holde kjeft og sitte inne med spørsmålene?

Da får jeg si det enda en gang. Jeg spurte om abort saken pga det var skam å være gravid og singel. Det var ikke ment som, herregud, hvorfor tok du ikke abort???

Min søster fikk vite til konfirmasjonen at hun hadde en annen far, for han tok kontakt. Det var kun oss andre som ikke visste.

Og nei, jeg har ikke snakket med min far. Hva skal jeg si da?

Det som plaget meg mest var min mor sin måte å viderformidle nyheten på.

[Gjest ts]

Klarer du å forstå at din søster er sint, eller er det bare du som har lov til å være sint?

Det virker ikke som du klarer å vise empati for andre enn deg selv, men nå kjenner ikke jeg til familiesituasjonen deres, og det er sikkert mye vi ikke vet. Men jeg syns faktisk du burde ha litt forståelse for at din søster er lei seg, skuffet og sinna akkurat nå. For hun har tross alt akkurat fått vite, at mannen hun har trodd var faren i alle år ikke er det.

Du virker veldig egoistisk i mine øyne, som bare klarer å tenke på deg og ditt. Men som sagt, det kan ligge mye bak som vi ikke vet om, men det fritar deg ikke fra å vise forståelse for søsteren din i denne situasjonen. Men det er nå min mening

←

Alvorlig talt, hvordan kan du komme med en så sløv uttalse om at jeg ikke klarer å utvise empati utifra det jeg skrev og er egoistisk. Det må jo tydeligvis være noe i veien med deg når du kan trekke den konklusjonen uti fra det jeg skrev.

Dessuten har jeg ikke sagt noe om at jeg er sint og jeg har heller ikke tatt det noe mer opp med familien. Men hvis jeg hadde vært så jævla sint og egoistisk som du påstår, så hadde jeg kanskje lagd ett stort helvete slik som søster nr 1 pleier å gjøre. Men nei, jeg bryr meg ikke noe særlig og er ferdig med saken. Men jeg jeg må si at det er tungt å få slike kommentarer slengt i trynet når det kun var noen tanker fra min side.

[Gjest beekeeper]

Jeg synes ikke du virker egoistisk i det hele tatt jeg.

Det jeg reagerer på er moren din. Dette er kanskje ikke en veldig "stor" sak, men hun har da en helt forferdelig måte å angripe problemet på. Jeg tror hun er så usikker på seg selv og at hun synes denne sitasjonen er så kinkig at hun ikke vet hvordan hun skal oppføre seg, derfor den rare oppførselen. Man må klare å snakke sammen som vanlige, voksne mennesker. Og jeg synes du virker som den som er mest voksen i denne situasjonen..