Far til to!

[Far til 2]

Jeg skulle trekke meg ut av debatten, men kan ikek la deg lyve slik du gjør under her. Barnevernet har slått fast at de to som kunne vært egnet som omsorgspersoner ikke er det, fordi de er for gamle.

←

Hvor har du lest det ? Siste innlegget jeg leste så etterlyste nettopp besteforeldrene en årsak til at de ikke ble vurdert som bostedsforeldre (foresatte).

Mora kan ikek ha omsorgen, da hun er rusavhengig. Onkelen kan ikke ha jenta, da det gikk helt galt da hun bodde der en periode. Dette har de selv sagt flere ganger i media. Hva er problemet ditt? Omsorgspersonen bor i Gambia og vil at jenta som hun har foreldreretten til skal flytte til henne. Men du vil ta fra jenta den eneste personen som er funnet skikket til å ta seg av henne. Du skulle skamme deg for å gamble slik med barna og deres rettssikkerhet.

←

Nå tar du munnen for full.

Besteforeldrene har hittil ikke blitt vurdert som personer med foreldreansvar. Stemor har hatt dette foreldreansvaret alene de siste årene (selv om barnet har bodd i Norge og stemoren i Gambia minus en forholdvis kort periode i England). Retten har ALDRI sagt at besteforeldrene ikke er skikket til å ivareta jentas behov. Men som du sier er det mulig "barnevernet" har gjort i lukket rettsmøte (men som sagt så har besteforeldrene etterlyst denne typen informasjon fra barnevernet gjenntatte ganger tidligere). Det er imidlertid ikke "barnevernet" som til syvende og sist definerer hvem som er egnet og ikke egnet som personer med foreldreansvar. Men jeg er enig i at deres meninger blir tillagt "vesentlig vekt" (ref uttalelse fra dommer som beskrev "rådgiverenes" uttalelse i slike saker).

Slik jeg forstår tiit (og lovverket) må det en ny dom til for å kunne overføre omsorgen (foreldreansvar) til besteforeldrene. En slik dom er foreløpig ikke gjort, men vil ant komme opp i rettsystemet på nyåret.

Jeg gambler på ingen måte med barnets rettsikkerhet. I ytterste konsekvens har ikke barn noen rettsikkerhet slik jeg ser det. Dette bekreftes delevis ved at den 12 år gamle jenta ble forsøkt tvangssendt til Gambia uten at andre muligheter ble vurdert seriøst, mot jentas vilje, mot morens vilje og mot besteforeldrenes vilje. At dette er den "rettsikkerhet" du ønsker å gi barn gir klare indikasjoner på at du og jeg er dypt uenig.

Endret 2. desember 2006 av Far til 2

[Far til 2]

Jeg må innrømme at jeg nesten har gitt deg opp, Far til 2, men jeg har litt vanskelig for akkurat det, så jeg forsøker en gang til.

Den lovgivingsprosesessen du beskriver, kalles demokrati.

Jeg ser ikke logikken i at det "drømmebarnevernet" du forsøker å skissere skal gi partsrettigheter til omtrent alle som berørte i en sak/alle som ønsker det, og at det skal fremme barnets interesser. Jo flere voksne som har rettigheter, jo mindre fokus kan det bli på barnet og dets særlige behov. Jeg kan ikke være enig i at desto flere voksne som i en sak har rett til innsyn i sakens dokumenter, rett til å klage på vedtak, og rett til å si sin mening, jo bedre vern vil barnet få. Min erfaring er mer motsatt.

←

Dette korresponderer veldig godt med hvordan lovverket er lagt opp og praktisert. Desto færre som kan få frem sin mening, - desto mindre problemer får myndighetene mhp å ta lite gjennomtenkte avgjørelser. For da behøver de ikke vurdere de innspill som kommer fra andre en bostedsforelder.

Men hva om bostedsforelder ikke nødvendigvis har den beste løsningen ? Hva om bostedsforelder faktisk ikke harivaretatt "barnets beste" på en måte som folk flest finner akseptabelt ? Dette tror jeg faktisk skjer fra tid til annen, men "barnevernet" unngår å ta stilling til andre en bostedsforelders påstander.

Enkelt ! Men ikke nødvendigvis "barnets beste".

Jeg skal være enig med deg i at det er vanskelig å holde fokus på barnets behov når det er mange tydelige og sterke vokseninteresser i en sak. Erfaringen innenfor barnevernet nå, er at det biologiske prinspipp står sterkt. Det vil si at når en sak står på spissen i valget mellom to verdier "barnet tilhører foreldrene" og "barnet er et individ med egne rettigheter til vern og beskyttelse, og gode oppvekstvilkår", så vinner ofte den første verdien. Det vil si at dersom en sak står å vipper på grensen, er ofte det biologiske prinsipp avgjørende i forhold til at barnet blir i hjemmet. Dette varierer vel noe fra fylkesnemnd  til fylkesnemnd, men er likevel et tema som diskuteres i fagmiljøene. Jeg mener at med utvidelse av hvem som skal ha partrettigheter i barnevernssaker, vil de være større sannsynlighet for at de voksnes rettigheter og interesser får fokus, fremfor barnets. Vi er alle voksne, og har lettere for å identifisere oss med voksnes synspunkter og argumenter. Det er en stadig kamp å holde fokus på barnets rettigheter som det viktigste.

←

Jeg føler du møter meg på halvveien når det gjelder denne delen av problemstillingen, og er foreløpig fornøyd med det

[Far til 2]

Sorry.

Dobbelt innlegg av en pappa noen sene nattetimer.

Endret 2. desember 2006 av Far til 2

[Far til 2]

...

Det er imidlertid ikke "barnevernet" som til syvende og sist definerer hvem som er egnet og ikke egnet som personer med foreldreansvar. Men jeg er enig i at deres meninger blir tillagt "vesentlig vekt" (ref uttalelse fra dommer som beskrev "rådgiverenes" uttalelse i slike saker).

...

...

←

I ettertid ser jeg at jeg har ordlagt meg litt feil i forhold til det jeg mener.

Det det BURDE stått var at:

Det er imidlertid ikke "barnevernet" som til syvende og sist AVGJØR hvem som er egnet og ikke egnet som personer med foreldreansvar. Den formelle avgjørelsen gjøres av domstolene. Men jeg er enig i at deres meninger blir tillagt "vesentlig vekt" (ref uttalelse fra dommer som beskrev "rådgiverenes" uttalelse i slike saker), og at de dermed (sammen med SINE rådgivere) har stor makt og dermed indirekte avgjør hvem som skal ha denne type ansvar.

[Gjest lazuli]

Dette korresponderer veldig godt med hvordan lovverket er lagt opp og praktisert. Desto færre som kan få frem sin mening, - desto mindre problemer får myndighetene mhp å ta lite gjennomtenkte avgjørelser. For da behøver de ikke vurdere de innspill som kommer fra andre en bostedsforelder.

Men hva om bostedsforelder ikke nødvendigvis har den beste løsningen ? Hva om bostedsforelder faktisk ikke harivaretatt "barnets beste" på en måte som folk flest finner akseptabelt ? Dette tror jeg faktisk skjer fra tid til annen, men "barnevernet" unngår å ta stilling til andre en bostedsforelders påstander.

Enkelt ! Men ikke nødvendigvis "barnets beste".

Jeg føler du møter meg på halvveien når det gjelder denne delen av problemstillingen, og er foreløpig fornøyd med det 

←

Jeg kan glede deg med at profesjonene som arbeider i barnevernet faktisk har satt søkelyset på spørsmålet om hvem det egentlig er som vet barnets beste (dette er en kontinuerlig offentlig diskurs). I disse dager prøver man ut en metode ved flere barnevernskontorer i Norge som nettopp gir flere muligheten til å tilkjennegi sine meninger om barnets beste og hva de kan hjelpe til med i den vanskelige situasjonen barnet er i.

Metoden er utviklet i og kommer opprinnelig fra USA, den oppsto kort fortalt pga kulturkonflikter mellom hvite sosialarbeiderte og minoriteter (indianere). I den indianske kulturen er "storfamilien" ansvarlig for "barnets beste" og dette skapte store konflikter når bare barnets omsorgspersoner etter amerikansk lov ble involvert i sakene.

Metoden som etter dette ble utviklet kalles ved flere navn, bl.a "Familierådslag". Her samles rett og slett nettverket til barnet for å forsøke å komme frem til hva som kan gjøres, alt ut i fra gjeldende status på problematikken. Nettverket gjør dette alene, men resultatet av det de kommer frem til, skal godkjennes av barneverskontoret med grunnlag i flere variabler, bl.a i lover.

Så...moralen her er at de fleste som arbeider i barnevernet gjør et sabla godt stykke arbeid!! De er også forpliktet av et yrkesetisk grunnlagsdokument (felles for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere) Dette dokumentet åpner også for muligheten til å klage på en profesjonsutøver av nevnte sort:)

Endret 2. desember 2006 av lazuli

[Far til 2]

...

...

Så...moralen her er at de fleste som arbeider i barnevernet gjør et sabla godt stykke arbeid!! De er også forpliktet av et yrkesetisk grunnlagsdokument (felles for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere) Dette dokumentet åpner også for muligheten til å klage på en profesjonsutøver av nevnte sort:)

←

Jeg har vel aldri satt spørsmålstegn ved arbeidet "barnevernet" utfører, sammenliknet med hva andre ansatte i tilsvarende statlig/kommunale ansatte gjør. Derimot har jeg lenge vært skeptisk til det lovverket de ansatte har hatt å forholde seg til, og delevis måten dette lovverket har blitt til og praktisert på. Jeg har også reagert på mangelen på åpenhet som "barnevernet" har VALGT å praktisere.

Det du sier i ditt innlegg tyder imidlertid at flere ser behov for endringer, noe som jeg mener vil komme barna til gode. Alle detaljer rundt nye arbeidsmetoder har jeg naturligvis ikke, men om det er en kontinuerlig diskurs som gradvis kan resultere i både større grad av rettsikkerhet, større grad av fokus på barnet samt en sannsynlig endring av lovverket, mener jeg vi er på vei mot en bedre løsning.

Den daglige gjennomføring av arbeidet rundt barn som kan ha behov for hjelp vil barnevernet utvilsomt være best egnet til å ivareta. Men om profesjonen også skal være ansvarlig for lovteksten (indirekte), rettsikkerheten til berørte parter, gjennomføringen av "tiltak" uten vesentlig grad av et sikkerhetsnett, vil vi fortsatt oppleve rom for mulige feil. Jeg oppfatter innlegget til lazuli dithen at de nye tanken rundt "barnevernets arbeidsmetoder er et skritt videre for å unngå en del av de feil som tidligere er- og kan ha vært gjort.

At flere tydligvis har sett denne typer problemer mener jeg er en seier for de som tidligere fikk tredd et vedtak ned over hodet uten muligheter til innspill som kunne vurderes seriøst.

Jeg tror at dette kan være delaktig i at folk flest ikke lenger blir så redd for å kontakte "barnevernet", samtidig i at berørte parter føler de fortsatt kan ha et minimum av rettsikkerhet, selv uten muligheter som de mest ressurssterke har. For det er ikke altid ressursene i seg selv som er avgjørende om barnet får det bra, men måten en benytter de ressurser en har (en familie med mye penger behøver nødvendigvis ikke gi barn en bedre oppvekst enn foresatte med langt mindre penger).

Det skal bli spennende å høre hvilke erfaringer disse nye metodene i praksis gir. Praksisendring kan i seg selv være grunn til skepsis blandt de som må benytte dette (barnevernet i dette tilfellet). Det er derfor viktig at evalueringen skjer i et objektivt miljø.

Mye tyder på at min skepsis kan endres og at fler enn meg får et mer possitivt syn på de arbeidsmetoder som blir tatt ibruk

[Gjest Leiababe]

Mulig jeg må ha alt inn med teskje altså.. Men hva mener du med "mangelen på åpenhet som "barnevernet" har VALGT å praktisere"?

[Gjest Leiababe]

Silmarill: Ser du reagerer på at jeg synes dette var en bra tråd. Jeg synes det er en KJEMPEBRA tråd rett og slett fordi det tydeligvis er mange som er interessert i å høre Far ttil to har å si om dette temaet. Var overhodet ikke ment som mobbing, og beklager hvis det virket sånn. Litt sånn off topic

[Far til 2]

Mulig jeg må ha alt inn med teskje altså.. Men hva mener du med "mangelen på åpenhet som "barnevernet" har VALGT å praktisere"?

←

De fleste av oss har vel hørt om situasjonere som vi har reagert på i forbindelse med barnevernet. Dette kan være taushet om vedtak som er gjort (noen ganger forstålig om det er direkte relatert til barnet) men også relatert til andre saker.

I denne forbindelsen tenker jeg på Gambia saken. Barnevernet er som kjent indirekte involvert i lovutformingen. De har stått hardt på mht f.eks. "taushetsplikten", - som ved noen anledninger oppfattes som "retten til taushet" fordi berørte parter ikke forstår hvilken grad denne tausheten er med på å hjelpe barnet.

I Gambia saken har f.eks. besteforeldrene til denne jenta gjentatte ganger spurt hvorfor barnevernet mener de ikke er egnet som foresatte i Norge fremfor å sende jenta til Gambia. Utifra det jeg har lest i saken har besteforeldrene ikke fått svar på dette. Tiit har i ettertid forklart at besteforeldrene ikke er part i saken. Moren, som ikke har foreldreansvar, er heller ikke part i saken. Dermed står saken slik at de valgte å betale stemoren og på den måten tvanssende jenta til Gambia. Men kansje både jentas mor og jentas besteforeldre kunne vært "part i saken" og på den måten bli seriøst vurdert, om ikke "barnevernet" hadde stått så hardt på for å få gjennom "sine" meninger når lovverket ble defineret.

I andre saker er det slik at de som melder en sak til barnevernet ikke får informasjon om saken undersøkes eller ikke, - med referanse til taushetsplikten".

Det kan også være situasjoner hvor berørte parter ikke får svar på spørsmål f.eks. hva som skal til av bevis for mulige overgrep.

Dette er eksempler på hvor "barnevernet" VELGER taushet. Delevis uten offisiell begrunnelse, men også med begrunnelse i et lovverk som de selv har vært sterkt medvirkende til å definere. På sett og vis kan en si at de har definert lovverket slik at de kan unngå å besvare ethvert ubehaglig spørsmål i saker der de berørte parter ønsker en tilbakemelding.

Tiit sier bl.a. i et av sine innlegg:

Jeg ser ikke logikken i at det "drømmebarnevernet" du forsøker å skissere skal gi partsrettigheter til omtrent alle som berørte i en sak/alle som ønsker det, og at det skal fremme barnets interesser. Jo flere voksne som har rettigheter, jo mindre fokus kan det bli på barnet og dets særlige behov. Jeg kan ikke være enig i at desto flere voksne som i en sak har rett til innsyn i sakens dokumenter, rett til å klage på vedtak, og rett til å si sin mening, jo bedre vern vil barnet få. Min erfaring er mer motsatt.

←

Slik jeg ser dette kan årsaken til at "barnevernet" velger å forholde seg tause være basert på at de ikke ønsker en debatt rundt de vedtak (eller mangel på vedtak) som de har gjort. Om ansatte i "barnevernet" praktiserer sin "taushetsplikt" etter regelen om at "desto færre voksne som rett til å klage/rett til å si sin mening, - desto sterker står barnet" (slik Tiit beskriver i sitt innlegg), så mener jeg barnevernet tar feil og at feilen har basis i at de ikke ønsker en objektiv evaluering av arbeidet som er gjort.

Når "barnevernet" velger å holde seg tause begrenser det partene i å føre en dialog med barnevernet. Uten dialog vil det være mye vanskeligere å finne egnede løsninger (om da ikke "barnevernet" har som mål å trumfe gjennom løsninger som er vanskelig å etterprøve eller vanskelig å endre fordi partene ikke får mulighet til å forberede sitt motsvar ved f.eks rettsak).

Manglende dialog fører dessuten til nye konflikter, og slike konflikter medfører begrenset tillit. Begrenset tillit fører igjen til et dårlig rykte. Slik sett er barnevernet selv ansvarlig for et noe frynsete rykte i en del miljøer.

[Gjest Gjesta]

At dette er den "rettsikkerhet" du ønsker å gi barn gir klare indikasjoner på at du og jeg er dypt uenig.

←

Det er DU som med dine meninger truer rettssikkerheten: I dette tilfellet både barnets rettssikkerhet og rettssikkerheten til kvinnen som har foreldreansvaret. Du vil at barnet heller skal være hos en rusbelastet biologisk mor enn å være hos en stemor som i flere år har vært jentas daglige forelder.

Det er synd at du mener at den som har foreldreansvaret for et barn ikke skal kunne ta med seg barnet dit voksenpersonen velger å flytte.

Nå er det jo din eks som offisielt har den daglige omsorgen for deres to barn, om jeg har forstått deg rett så har du av bekvemmelighetshensyn betalt mor for at barna istedet skal bo hos deg. Men si at du hadde foreldrerett alene og ville flytte et sted. Så skulle ikke barna få flytte med deg? Men istedet være hos naboer, onkler, gamle besteforeldre som ikke er egnet til å ta seg av barna? Ja, når Barnevernet finner folk uegnet, så tror jeg mer på deres vedtak enn på dine antakelser, "Far" til 2.

Dessuten er det i denne saken irrelevant hvem som er skikket eller ikke skikket, så lenge den som har foreldreretten både er skikket og ønsker at barnet skal bo hos seg i Gambia. Hva er galt med at barnet flytter til Gambia, "Far" til 2? Det holder ikke å svare "fordi hun tror at hun ikke vil." Du har tidligere gitt til kjenne en manglende kunnskap om kultur, og tilkjennegir en skremmende rasisme idet du både hevder at jenta ikke kan få den medisinske behandling hun trenger i Gambia, og at stemora har for lite penger til å ta seg av jenta, siden hun ifølge deg ikke hadde penger nok til å få jenta hjem til Gambia.

Jeg liker ikke tanken din om at den med mest penger skal få ha omsorgen.Jeg synes det er trist, jeg, at den med mest penger skal kunne kjøpe ut en annen part, som sikkert er minst like kjærlig.

Endret 3. desember 2006 av Forumtroll

[Far til 2]

Det er DU som med dine meninger truer rettssikkerheten: I dette tilfellet både barnets rettssikkerhet og rettssikkerheten til kvinnen som har foreldreansvaret.

←

Barnevernets hovedoppgave er slik jeg forstår det å ha fokus på barnet og ikke de voksne. Det er med andre ord barnet jeg har i tankene når jeg reagerer over å tvangssende denne norske jenta til Gambia.

OM ?!?! rettsvernet til noen trues i denne saken er det altså den norske jenta og ikke den Gambiske stemoren. "Trusselen" den Gambiske stemoren utsettes for er svært begrenset ettersom hun tidligere har latt jenta få bli i Norge mens hun selv valgte å flytte til Gambia og som jenta har hatt begrenset samvær med de siste årene utenom et år hvor hun bodde i England.

Du vil at barnet heller skal være hos en rusbelastet biologisk mor enn å være hos en stemor som i flere år har vært jentas daglige forelder.

Det er synd at du mener at den som har foreldreansvaret for et barn ikke skal kunne ta med seg barnet dit voksenpersonen velger å flytte.

←

Det er synd for stemoren til jenta om hun ikke kan tvinges til å flytte til Gambia, - MEN ØNSKER EGENTLIG STEMOREN Å TVINGE HENNE TIL DET ??? Ettersom stemoren tidligere har akseptert at jenta blir boende i Norge kan jeg ikke se noen grunn til at dette ikke skal kunne skje igjen, - om både jenta og de som skal ivareta hennes behov ønsker dette.

Det er, om du har lest avisinnleggene, IKKE aktuelt å la den rusavhengige moren ha omsorgen. Derimot er det jentas besteforeldre som skal ivareta jenta. Dette er noe både jenta, besteforeldrene og moren til jenta, ønsker.

Nå er det jo din eks som offisielt har den daglige omsorgen for deres to barn, om jeg har forstått deg rett så har du av bekvemmelighetshensyn betalt mor for at barna istedet skal bo hos deg. Men si at du hadde foreldrerett alene og ville flytte et sted. Så skulle ikke barna få flytte med deg? Men istedet være hos naboer, onkler, gamle besteforeldre som ikke er egnet til å ta seg av barna? Ja, når Barnevernet finner folk uegnet, så tror jeg mer på deres vedtak enn på dine antakelser, "Far" til 2.

←

Du har kansje vanskelig for å tro dette, men jeg ville valgt å IKKE flytte om mine barn hadde hatt like sterke ønsker om å få bli boende i Norge og jeg ikke hadde hatt andre årsaker en rent personlige grunner (kjæreste, økonomi, etc).

Og når du sier at du stoler mer på barnevernets vedtak enn mine antagelser mht besteforeldrenes egnet het, så er det faktisk du som gjør antagelser. Det har ikke kommet frem et eneste ord i pressen om at barnevernet ikke anser besteforeldrene som egnet. Derimot er det kommet frem at besteforeldrene ønsker en tilbakemelding fra barnevernet om hvorfor de evt. ikke kan ha omsorgen. "Barnevernet" er imidlertid tause som vanlig mht dette.

Dessuten har Tiit rett i at barnevernet ikke kan tildele omsorgen til den de selv finner best egnet (uten at staten overtar omsorgen), - HELDIGVIS. Derfor har staten nå overtatt omsorgen og sendt jenta på barnehjem mot jentas ønske, mot moras ønske og mot besteforeldrenes ønske.

Dessuten er det i denne saken irrelevant hvem som er skikket eller ikke skikket, så lenge den som har foreldreretten både er skikket og ønsker at barnet skal bo hos seg i Gambia.

←

Egentlig ikke ettersom barn skal høres samtidig som at "barnets beste" skal bli ivaretatt på en tilfredstillende måte. Men nå er du inne på jussens irreganger og jeg kan bare si hva jeg mener er riktig og ikke hva en eventuell domstol bør komme frem til.

HVIS domstolen kommer frem til at det er riktig å tvangssende jenta til Gambia mener jeg at også denne saken er et eksempel på at loven ivaretar de voksne og ikke barnet. Men dette er altså min subjektive mening.

Hva er galt med at barnet flytter til Gambia, "Far" til 2? Det holder ikke å svare "fordi hun tror at hun ikke vil." Du har tidligere gitt til kjenne en manglende kunnskap om kultur, og tilkjennegir en skremmende rasisme idet du både hevder at jenta ikke kan få den medisinske behandling hun trenger i Gambia, og at stemora har for lite penger til å ta seg av jenta, siden hun ifølge deg ikke hadde penger nok til å få jenta hjem til Gambia.

Jeg liker ikke tanken din om  at den med mest penger skal få ha omsorgen.Jeg synes det er trist, jeg, at den med mest penger skal kunne kjøpe ut en annen part, som sikkert er minst like kjærlig.

←

Hvis jeg "tidligere gitt til kjenne en manglende kunnskap om kultur, og tilkjennegir en skremmende rasisme" vil jeg gjerne at du påviser dette mer enn løse påstander som blir hengende i luften. Jeg tror vi har en samlet legestand her i Norge som mener at medisinsk behandling på generelt grunnlag er vesentlig bedre i Norge enn i Gambia.

At stemora har lite penger kan vel bekreftes når hun får økonomisk støtte av "barnevernet" for å hente og tvangsende den norske jenta til Gambia.

Om du leser mine innlegg lenger opp er jeg av den formening at det IKKE er bare de mest ressursterke som skal høres i en sak. Og jeg trekker frem penger som et konkret eksempel på slike ressurser. Dermed faller også ditt argument om økonomi bort, om du tar deg tid til å lese tidligere innlegg fra meg.

[Tiit]

Jeg tror nok at jeg gjentar meg selv når jeg sier at jeg forundres over Far til 2 sitt store engasjement rundt barneverntjenestens arbeid, når jeg til stadighet får bekreftet at du ikke har satt deg inn i forhold som du uttaler deg sterkt omkring.

Når det gjelder taushetsplikten, er denne stadfestet i lovverket, og vedtatt for mange år siden. Det virker på meg som om du kan ha en slags paranoid forestilling om at de som jobber i barneverntjenesten nå har løpt rundt i stortingets korridorer og presset fram en streng taushetsplikt for barneverntjenesten, før de søkte seg inn i barneverntjenesten for å utføre skikkelig dårlig barnevernsarbeid som ingen har innsikt i, og som de ikke har lov å snakke om...

Du blander så mange kort, at det er vanskelig å svare skikkelig på innleggene dine. Mitt inntrykk er at du blander taushetplikt og partsrettigheter på en uheldig måte. De som er parter i saken, har ikke barneverntjenesten taushetplikt overfor. Det er de som ikke er parter som ikke har rett til innsyn og som barneverntjenesten ikke skal gi informasjon om saken. Dersom partene samtykker til at informasjon gis, kan barneverntjenesten gi den, dersom det vil gavne barnet. Det er forøvring ikke valgfritt for barneverntjeneste hvem som er part i en sak. Det er helt klart de med foreldreansvar som er parter, barn over 15, evt. barn uansett dersom det er snakk om tiltak etter atferdsparagraf.

De fleste som jobber i barneverntjenesten har en høy etisk standard på jobben de gjøre, det tør jeg påstå. Tiltak som blir iverksatt for barn, er for det meste frivillige tiltak, som er kommet i stand i et samarbeid med de berørte. Barnet skal snakkes med, og barnets synspunkter skal tillegges vekt (ulik vekt etter ulike forhold), uansett type tiltak. Tiltak evalueres med barn og familie jevnlig, og endres på behov. Foreldre har klageadgang på alle tiltak. I undersøkelsene og etter at vedtak er gjort, gjør barneverntjenesten det ytterste for å få samtykke hos foreldre slik at saken kan diskuteres med andre fagpersoner som foreldre har tillit til, slik at man i fellesskap skal kunne se helheten rundt barnet, og gi riktigst mulig hjelp til familien og barnet.

Jeg syns det er merkelig at det kommer så overraskende på deg at det pågår faglige diskusjoner innenfor barnevernsmiljøet, og at det jobbes for kvalitetssikring av arbeidet, og at stadig nye arbeidsmetoder utvikles innenfor det lovverket vi har. Det er "vinder som blåser" også innenfor dette feltet, og de diskusjonene som går er ikke så lukket som du tror. Det mange tverrfaglige kurs om ulike tema, og det er større åpenhet enn noensinne om barnevernets arbeid og arbeidsmetoder.

Dersom du tror at barneverntjenesten omfavner lovverket som er i dag, og syns at alt er egnet til å verne barna på best måte, vil du nok oppdage at det ikke er tilfelle. Til og med et visst ombud har vært ute og bedt barneverntjenesten gi beskjed til politiet dersom de ikke starter undersøkelse etter ei melding. Det er stadig rom for forbedringer innenfor barnevernet. Men de halv-paranoide tankene du har, og den evindelige sammenblandiga av lover og forhold som ikke hører sammen, er ikke med på å gjøre noen av oss klokere.

[Far til 2]

Jeg tror nok at jeg gjentar meg selv når jeg sier at jeg forundres over Far til 2 sitt store engasjement rundt barneverntjenestens arbeid,

...

...

...

←

La oss være mer eller mindre enig om noen få punkter:

a)

"Barnevernet" blir ALTID tatt med i høringer som har med lov om barnevernstjenester.

b)

Ingen etat har større påvirkning av denne loven enn det "barnevernet" har.

c)

"Barnevernet" har selv gitt uttrykk for støtte av taushetsplikten/taushetsretten.

d)

"Barnevernet" har enten ikke vært interesert, ikke sett problemene, eller ikke fått gjennomslag (argumentert for dårlig ?) i situasjoner som kan oppstå tilsvarende Gambia saken.

e)

"Barnevernet" trekkes altid inn som en høringsinnstans i lovverk som har relasjon til barn og "barnets beste".

f)

Politikerenes rådgiverere har ofte tilknytning eller direkte/indirekte bakgrunn fra "barnevernet" og vil ofte tenke som om de fortsatt er en del av denne etaten (bl.a utdannelse innenfor samme kategori). At lovverket har blitt slik det har blitt har derfor bakgrunn i barnevernets meninger og arbeidsmetoder samt det faktum at yrkesgruppene som arbeider innefor etaten har fått en slags enerett mht hvem som kjenner "barnets beste" og hvordan lovverket bør se ut.

"Barnevernet" gjør også i dag veldig mye bra for barn som trenger støtte. Men det er liten grunn til å hylle aktiviteten som etaten gjør med nesegrus beundring. At også barnevernet gjør feil (OBS!, ikke: KAN gjøre feil) finnes det i dag begrensede muligheter for å påvise. Spesielt for de som ikke er blandt de mest ressurssterke.

De fleste i "barnevernet" gjør en god jobb. Det er imidlertid ikke ensbetydende at vi bør holde på det som oppfattes som "hemmlighteskremeri" blandt folk flest.

Barnevernet og barnehjemene har heldigvis hatt en gradvis utvikling til det bedre fra de tragiske 50-årene (de fleste av oss har fått med seg historiene som har kommet frem i pressen de siste årene). Men "hysj-hysj mentaliteten" har fortsatt et sterkt rotfeste i organisasjonen. Om vi skal unngå tilsvarende tragedier til det som skjedde før/under/etter krigen, må vi innse at også barnevernet må åpne seg VESENTLIG mer enn det som har skjedd frem til i dag. "Å gi litt" hver gang det kommer opp tragiske historier er ikke nok. Bl.a. av denne grunn er jeg opptatt av "et nytt barnevern" som har gjennomgått en liten intern revolusjon.

[Gjest Gjesta]

Må bare si jeg er kjempe imponert over tålmodigheten i denne tråden!

[Gjest Gjesta]

jeg ville valgt å IKKE flytte om mine barn hadde hatt like sterke ønsker om å få bli boende i Norge

←

Det var slett ikke svar på det jeg spurte om:

Men si at du hadde foreldrerett alene og ville flytte et sted. Så skulle ikke barna få flytte med deg? Men istedet være hos naboer, onkler, gamle besteforeldre som ikke er egnet til å ta seg av barna?

←

Din mangel på kjennskap om kultur og din forutinntatthet i forhold til dette afrikanske landet skinner tydelig igjennom idet du har poengtert at jenta ikke kan flytte siden hun trenger medisinsk behandling (som du da tviler på at hun får i Gambia, på hvilket grunnlag?) og at du har poengtert at stemora ikke engang har penger til å hente stedatteren hjem til Gambia, og derfor har hun ifølge deg ikke råd til å ta seg av henne.

Skam deg og din sorthvit-tankegang

Endret 4. desember 2006 av Forumtroll

[Far til 2]

...

Din mangel på kjennskap om kultur og din forutinntatthet i forhold til dette afrikanske landet skinner tydelig igjennom idet du har poengtert at jenta ikke kan flytte siden hun trenger medisinsk behandling (som du da tviler på at hun får i Gambia, på hvilket grunnlag?) og at du har poengtert at stemora ikke engang har penger til å hente stedatteren hjem til Gambia, og derfor har hun ifølge deg ikke råd til å ta seg av henne.

Skam deg og din sorthvit-tankegang

←

Det der er spark under beltestedet. Å insinuere at jeg er rasist fordi jeg mener at jenta vil få en bedre medisinsk oppfølging i Norge enn i Gambia faller på sin egen urimelighet. At stemoren ikke hadde penger til å hente jenta til Gambia er fakta. Barnevernet har betalt denne reisen. At du er uenig med meg når jeg sier at dette signaliserer begrensede økonomiske ressurser for jenta i Gambia er greit nok. Men ikke argumenter med å si at dette har noe med rasisme fra min side å gjøre. For meg viser din argumentasjon at du har sluppet opp for argumenter og nå tar til orde for at jeg er rassist. Jeg håper du kan bruke andre argumenter i tiden fremover.

[Far til 2]

Må bare si jeg er kjempe imponert over tålmodigheten i denne tråden!

←

Det må vel ha noe med at noen er veldig uenig med meg i mine synspunkter

Forøvrig har jeg lært en del også i denne tråden. Ikke nødvendigvis noe som endrer min oppfatning av hovedproblemet som debateres, men små nyanser som samlet gir rom for flere innfallsvinkler for å løse problemet

[Gjest Gjesta]

jeg mener at jenta vil få en bedre medisinsk oppfølging i Norge enn i Gambia

At stemoren ikke hadde penger til å hente jenta til Gambia er fakta.

←

Hvordan kan du hevde at jenta ikke får en fullgod medisinsk behandling i Gambia? Hva i all verden vet du om Gambiske leger? Slike antydninger viser med all mulig tydelighet både din fremmedfrykt, uvitenhet og arroganse ift land i den tredje verden.

Og at stemoren ifølge deg ikke hadde råd til å betale for å få stedatteren hjem til Gambia, det viser ifølge deg at hun er udugelig som omsorgsperson?

Det er helt utrolig hva du får deg til å uttrykke, "Far" til 2.

Jeg har en rekke argumenter, "Far" til 2, men hva hjelper vel det, når ingenting synes å nå fram til deg. Du får heller besvare spørsmålet jeg nå stiller for tredje gang:

Men si at du hadde foreldrerett alene og ville flytte et sted. Så skulle ikke barna få flytte med deg? Men istedet være hos naboer, onkler, gamle besteforeldre som ikke er egnet til å ta seg av barna?

←

jeg ville valgt å IKKE flytte om mine barn hadde hatt like sterke ønsker om å få bli boende i Norge

←

For dette var nemlig ikke svar på spørsmålet

Endret 4. desember 2006 av Forumtroll

[Far til 2]

Hvordan kan du hevde at jenta ikke får en fullgod medisinsk behandling i Gambia? Hva i all verden vet du om Gambiske leger? Slike antydninger viser med all mulig tydelighet både din fremmedfrykt, uvitenhet og arroganse ift land i den tredje verden.

←

FN (WHO): http://www.who.int/nha/country/gmb/en/

eller som en reiseinformasjon sier:

http://www.wordtravels.com/Travelguide/Countries/Gambia/Health

Sammenfatning av første avsnitt:

Medisinsk nødhjelp er av lav standard.

Det anbefalles vaksiner mot Tyfus, Gulsot, Hjernehinnebetenelse, Polio, Malaria.

Det er stor fare for matforgiftning i Gambia. Drikk bare vann tappet på flasker.

Og at stemoren ifølge deg ikke hadde råd til å betale for å få stedatteren hjem til Gambia, det viser ifølge deg at hun er udugelig som omsorgsperson?

Det er helt utrolig hva du får deg til å uttrykke, "Far" til 2.

←

Det er ikke stemoren jeg anklager i denne saken. Derimot mener jeg barnevernets løsning med å tvangsende denne norske jenta til Gambia, og midlertidig på barnehjem, er langt fra optimal når vi ser på alternativet med f.eks. besteforeldrene.

Men at stemoren har dårlig økonomi trygger heller ikke jentas situasjon ettersom barnevernet ikke har noen muligheter til å følge opp den norske jenta om hun blir tvangsend til Gambia mot sin vilje.

Jeg forstår faktisk ikke at disse punktene viser at barnevernet har ivaretatt "barnets beste" med et slikt vedtak. Men la oss glemme stemora og glemme "barnevernet" (som har lover å forholde seg til) for en kort stund. Mener du at det er BARNETS beste å bli sendt til Gambia for medisinsk oppfølging etter inngrepet på Rikshospitalet ? Et land som iflg informasjonen fra FN/WHO sliter "noe" mht helse og helseproblemer.

Hvis du svarer at du mener det er riktig tror jeg ikke jeg klarer å overbevise deg om at det er feil å utvise den norske jenta fra Norge til Gambia etter operasjonen.

Jeg har en rekke argumenter, "Far" til 2, men hva hjelper vel det, når ingenting synes å nå fram til deg. Du får heller besvare spørsmålet jeg nå stiller for tredje gang:

For dette var nemlig ikke svar på spørsmålet

←

Hvis du leser tråden vil du se at jeg har skrevet noen linjer om lovverket om det er det du mener. Nå har jeg begynt å svare så kan du fortsette med mer detaljer. Eller vil du jeg skal beskrive alt for deg ?

[Gjest Gjesta]

FN (WHO): http://www.who.int/nha/country/gmb/en/

←

Nei, nå tror jeg snart ikke mine egne øyne. Sitter du her og leter fram who-info om Gambia? Vi VET at Gambia er et fattig afrikansk land og at standarden gjennomsnittlig er lavere enn i Norge, men det FINNES MANGE likeverdige sykehus i Gambia, sykehus som er helt på linje med de norske, om ikke bedre.

http://www.medicstravel.co.uk/CountryHospi...rica/gambia.htm