Far til to!

[Gjest Bellatrix]

Og til deg som reagerte. Det må være lov å stille enkeltbrukere med kvasse meninger om hva de mener kunne vært gjort bedre. For slik det er nå kjøres det bare på med dritt uten noen oppklaring i hva som kunne vært endret.

←

Nettopp. Når en person mener at alt bør forandres i en etat så bør h*n mener noe om hva som hadde vært bra.

[Tiit]

Jeg har ingen betenkeligheter med å utfordre Far til 2 med en egen tråd der han kan redegjøre for de synspunktene han har i forhold til en omorganisering av barneverntjenesten. Jeg har ikke ment at dette på noen måte skulle være en uthengig av ham, men at det ville være interessant å høre hva han har tenkt. Han har i mange innlegg i andre tråder antydet at han har klare meninger om dette, og da fikk jeg lyst å høre mer om hva han har tenkt. Det er bedre enn å "forstyrre" andre tråder med slike debatter. Dersom Far til 2 ikke ønsker å svare på utfordringen, vil jeg respektere det. Men det høres ut som om han har lyst å ta den, og jeg ser frem til å høre hva han har å si.

[Far til 2]

...

...

Jeg tror ellers at Far til 2 har rygg til å bære den diskusjonen han selv har startet, også får vi minne oss selv på hva som er god diskusjonsetikk 

←

Takk for det Embla. Jeg skal nok klare å stå oppreist også etter at jeg har kommet med mine meninger. Når jeg stikker frem hodet er jeg forberedt på at det kan komme reaksjoner . Jeg tar det som et kompliment at så mange venter på hva jeg har å si

Jeg mener:

a) Barnevernet må ha en uavhengig institusjon som går gjennom sakene etter et vedtak eller mangel på vedtak. Om det reageres feil for 1 (ETT) barn, blir det ett barn for mye. Dette fordi et "vedtak" (les: avgjørelse) som er feil kan bli en katastrofe og en tragedie for de som er berørt.

Nå har jeg eller min familie aldri blitt vurdert (tror jeg) av "barnevernet", men om det skulle skjedd ville jeg aldri tilgitt dem for feil håndtering av min situasjon.

Jeg er litt usikker på om denne uavhengige institusjonen skal fungere på samme måte som "Pasientombudet" eller ikke. Hvis den fungerer som en ren vurdering av de avgjørelser som blir tatt bør det opprettes et slags "Pasientombud" i tillegg.

b) Om en person sender en bekjymringsmelding må vedkommende få beskjed om det blir undersøkt eller ikke. Altfor mange som TROR et barn ikke har det bra unngår sansynligvis å melde saker fordi de ser at ingenting skjer, samtidig som at sakene ikke undersøkes. Dette er med på å undergrave tilliten til "barnevernet" ettersom saker som burde vært undersøkt isteden blir oppfattet som undersøkt men at det ikke er grunn til "vedtak". Når barn fortsetter å lide i en slik situasjon mister folk troen på "barnevernet".

Det er altså ikke snakk om å informere om vedtak eller annen personlig informasjon. Kun om saken blir undersøkt utover det å lese meldingen og ta et internt møte.

c) I svarbrevet som sendes den som har meldt et mulig problem bør det inngå en adresse/tlf hvor det kan klages på den reaksjonen som er valgt. En slik klage bør ikke sendes gjennom barnevernet (ref en klage til Fylkestrygdekontoret sendes til det lokale trygdekontor, noe jeg mener er feil).

d) Om det gjøres et vedtak som berørte parter (dvs barnet eller foreldre/foresatte og andre som er involvert) sier seg uenig i, bør det komme frem en adresse/tlf til en uavhengig klageinnstans hvor partene kan få prøvd sin sak på nytt før evt rettsak.

e) Klageinnstansen bør ha tilgjengelig en oversikt over fagfolk som gratis kan bistå de berørte parter (dvs barnet eller foreldre/foresatte og andre som er involvert), både ved klage og evt senere rettsak.

De berørte parter må ha mulighet til like stort oppbud av "fagfolk" som evt barnevernet stiller med, enten gjennom gratis rådgivning eller som innkjøpt kompetanse (om det er ønskelig som et alternativ).

f) Alle som er direkte involvert i saken (dvs "barnevernet", "rådgivere", andre kommunalt ansatte, etc) må skrive under på at det ikke er et habilitetsproblem i saken, evt få godkjent personene av den andre part OM det er et habilitetsproblem). Dette for å sikre en større grad av objektivitet og uavhengig evaluering av situasjonen.

g) Et habilitetsproblem kan f.eks være:

Tidligere studiekamerater

Personlige venner

Kolleger som tidligere har hatt opptil 3 ??? saker som rådgiver for samme barneverskontor.

Kolleger som har tjent over en viss sum penger som rådgiver for samme barnevernskontor.

Tidligere kolleger.

Personer som ved gjentatte anledninger møtes over en kopp kaffe ved f.eks. kurs/faglige oppdateringer.

"Fagfolk" som tidligere har vært i konflikt eller vist uenighet med partene i andre sammenhenger (utbyggingssaker, bilkollisjoner, etc).

osv., osv.

h) Det må kunne forventes at ALLE personer over 18 år, og som er direkte involvert i saken, får svar fra barnevernet om HVORFOR et vedtak gjøres, ref.bl.a. Gambia saken hvor besteforeldrene ikke fikk informasjon om hvorfor de ikke var egnet til omsorg når både jenta og moren (og stemoren ?) var enig i at barnet kunne bo der.

i) Ved f.eks. samlivsbrudd blir barnets bosted prioritert veldig høyt (dvs at barn bør få bli boende i sitt nærområde om de selv ønsker dette og det er praktisk mulig). I Gambia saken skulle den norske jenta sendes ut av landet på statens regning. Det mener jeg er et overgrep om ikke saken har vært gjennom de instansene som er nevnt lenger opp på denne listen og alle parter får sagt sin mening og ALLE andre utveier er prøvd (inkl. rettsak).

j) Aller rettsaker/rettstvister bør bekostes av barnevernet slik at det ikke bare er de mest ressurssterke som kan få vurdert en slik sak.

k) Trenering av overnevnte funksjoner/muligheter fra barnevernets side kan medføre utestengelse fra arbeidsplassen da det beviselig er for å unngå en objektiv vurdering av en uavhengig 3.part.

l) Barnevernet bør ha et minimum av timer blandt lokalbefolkningen for å informere de som ønsker det om hvordan de jobber og hvilke utgangspunkt de har for å bedre situasjonen for barn som trenger hjelp. Dette arbeidet bør gjøres av ALLE ansatte som er med på å gjøre vedtak og bør være definert som et viss antall arbeidtimer pr 1000 inbyggere. Dette er UTEarbeidende oppgaver og ikke en informasjons tlf, web/internet arbeid, etc.

Dette for å forsøke å gjennoppbygge et minimum av tillit blandt skeptikerene som har mistet tiltroen på barnevernet slik det i dag opererer, og sansynligvis kunne hjelpe en del barn på et tidligere tidspunkt.

m) Alle vedtak bør ha en løpende oppfølging blandt involverte parter slik at evt utbedringer av feil som er gjort, etc kan utbedres/omgjøres på forholdsvis kort varsel.

n) Barnevernet må innfinne seg meg like kritiske evalueringer av pressen som enhver annen arbeidgiver må akseptere. Om Gilde gjør feil eller ikke følger opp E-koli problemer blir de kritisert. Om barnevernet gjør feil eller ikke følger opp "barnets beste" må de akseptere å bli kritisert.

[Gjest gjesta]

Godt at jeg ikke var spent, for da slapp jeg å bli skuffet. Her var det mye rart.

[Tiit]

Takk for det Embla. Jeg skal nok klare å stå oppreist også etter at jeg har kommet med mine meninger. Når jeg stikker frem hodet er jeg forberedt på at det kan komme reaksjoner  . Jeg tar det som et kompliment at så mange venter på hva jeg har å si 

Jeg mener:

a) Barnevernet må ha en uavhengig institusjon som går gjennom sakene etter et vedtak eller mangel på vedtak. Om det reageres feil for 1 (ETT) barn, blir det ett barn for mye. Dette fordi et "vedtak" (les: avgjørelse) som er feil kan bli en katastrofe og en tragedie for de som er berørt.

Nå har jeg eller min familie aldri blitt vurdert (tror jeg) av "barnevernet", men om det skulle skjedd ville jeg aldri tilgitt dem for feil håndtering av min situasjon.

Jeg er litt usikker på om denne uavhengige institusjonen skal fungere på samme måte som "Pasientombudet" eller ikke. Hvis den fungerer som en ren vurdering av de avgjørelser som blir tatt bør det opprettes et slags "Pasientombud" i tillegg.

Interessant ide. Slik det fungerer idag er det fylkesmannen som er tilsynsorgan. Fylkesnemnd og rett foretar alt av tvangstiltak og overprøving av disse.  Jeg ser ikke for meg hvordan et "pasientombud" skulle jobbe, og jeg er litt usikker på hva du mener. Skulle det kontrollere at lovens bokstav blir fulgt, eller skulle det overprøve de faglige vurderingene? Skulle det overprøve fylkesnemnda, eller bare det kommunale barnevernet? Hvem skulle sitte i en slik ombudsstilling?

b) Om en person sender en bekjymringsmelding må vedkommende få beskjed om det blir undersøkt eller ikke. Altfor mange som TROR et barn ikke har det bra unngår sansynligvis å melde saker fordi de ser at ingenting skjer, samtidig som at sakene ikke undersøkes. Dette er med på å undergrave tilliten til "barnevernet" ettersom saker som burde vært undersøkt isteden blir oppfattet som undersøkt men at det ikke er grunn til "vedtak". Når barn fortsetter å lide i en slik situasjon mister folk troen på "barnevernet".

Det er altså ikke snakk om å informere om vedtak eller annen personlig informasjon. Kun om saken blir undersøkt utover det å lese meldingen og ta et internt møte.

Jeg er enig i at det i enkelte tilfeller kan forsvares å gi melder beskjed om saken blir fulgt opp med undersøkelse, eller ikke, eller om det startes tiltak eller saken henlegges. Det er feks når politiet melder fra om rus eller vold. (ofte svært kortfattet informasjon i meldingenen)  Loven åpner i dag ikke for å gjøre det, men hensynet til barnets beste kan forsvare å gi melding, dersom en har grunn til å tro at barnet lever under dårlige forhold, men barnevernet ikke klarer å dokumentere det. Alle som melder en bekymring skal bli orientert om barneverntjenestens arbeid, og hvordan man går frem i en sak. Ofte kan barneverntjenesten gi generelle opplysninger om at "i meldinger med bekymring rundt rusmisbruk i hjemmet der det er konkrete opplysninger og ikke tredjehånds rykter, vil vi alltid starte en undersøkelse", eller "generelle bekymringer uten noen konkrete opplysninger knyttet til, og som fremstår som løse rykter, vil ikke utløse undersøkelsesplikten" Så kan barneverntjenesten råde de som er bekymret til å komme med mer konkrete bekymringer dersom de har mulighet til å "undersøke" litt mer før de melder.

c) I svarbrevet som sendes den som har meldt et mulig problem bør det inngå en adresse/tlf hvor det kan klages på den reaksjonen som er valgt. En slik klage bør ikke sendes gjennom barnevernet (ref en klage til Fylkestrygdekontoret sendes til det lokale trygdekontor, noe jeg mener er feil).

En slik klage måtte vel inneholde en begrunnelse for hvorfor melder mener det blir gjort urett i saken. Det må inneholde noe konkret som er alvorlig. Dersom en slik bekymring blir meldt til barnevernet, kan jeg ikke forstå at barnevernet ikke starter undersøkelse. Det skal egentlig ikke så veldig mye til før det startes undersøkelse. Noe som jeg vet kan henlegges, er "foreldrekonfliktsaker" der det ikke er lov om barneverntjenester som er aktuell, men lov om barn og foreldre. Dersom melder ikke kjenner til at her fins to lover, og at bekymringer rundt samvær bare i vold/overgrepstilfeller hører inn under barneverntjenesten, vil det kanskje være uforståelig at det ikke startes barnevernssak. Men det går på kunnskap, og går an å lese seg opp på. Det jeg mener er: dersom en melder er så bekymret at han vil klage på behandlingen, er det mest sannsynlig nok til å starte undersøkelse... men det er jo bare min antakelse.

d) Om det gjøres et vedtak som berørte parter (dvs barnet eller foreldre/foresatte og andre som er involvert) sier seg uenig i, bør det komme frem en adresse/tlf til en uavhengig klageinnstans hvor partene kan få prøvd sin sak på nytt før evt rettsak.

Slik er det i dag.

e) Klageinnstansen bør ha tilgjengelig en oversikt over fagfolk som gratis kan bistå de berørte parter (dvs barnet eller foreldre/foresatte og andre som er involvert), både ved klage og evt senere rettsak.

De berørte parter må ha mulighet til like stort oppbud av "fagfolk" som evt barnevernet stiller med, enten gjennom gratis rådgivning eller som innkjøpt kompetanse (om det er ønskelig som et alternativ).

Parter har rett til fri advokatbistand i saker som skal fremmes for fylkesnemnda. Ellers har de tilgang på de fagfolk som barn og foreldre er i kontakt med i ulike sammenhenger; helsesøster, BUP, PPT, leger, psykologer osv. osv. Sakkyndige psykologer som skal gjøre utredninger skal være objektive, og ikke for nært knyttet til barneverntjenesten. Det er i år kommet nye kvalitetsikrende retningslinjer for sakkyndige i barnevernssaker. Det vil være betenkelig om barneverntjenesten setter opp ei liste over eks. advokater foreldre kan bruke. Dette må de stå fritt til å velge selv. Evnt. kan de henvende seg til fylkesmannen.

f) Alle som er direkte involvert i saken (dvs "barnevernet", "rådgivere", andre kommunalt ansatte, etc) må skrive under på at det ikke er et habilitetsproblem i saken, evt få godkjent personene av den andre part OM det er et habilitetsproblem). Dette for å sikre en større grad av objektivitet og uavhengig evaluering av situasjonen.

Vurdering av habilitet er en del av saksgangen i hver eneste sak, for forvaltningsloven gjelder jo... Dersom foreldre mener at det foreligger inhabilitet og det ikke gjøres noe med, kan de gjøre oppmerksom på det, og evnt. kontakte tilsynsmyndigheten i forhold til forholdet om det ikke blir rettet opp.

g) Et habilitetsproblem kan f.eks være:

Tidligere studiekamerater

Personlige venner

Kolleger som tidligere har hatt opptil 3 ??? saker som rådgiver for samme barneverskontor.

Kolleger som har tjent over en viss sum penger som rådgiver for samme barnevernskontor.

Tidligere kolleger.

Personer som ved gjentatte anledninger møtes over en kopp kaffe ved f.eks. kurs/faglige oppdateringer.

"Fagfolk" som tidligere har vært i konflikt eller vist uenighet med partene i andre sammenhenger (utbyggingssaker, bilkollisjoner, etc).

osv., osv.

Noe av dette stiller jo spørsmål ved habiliteten, noe gjør det slett ikke.  Mener du at habilitetsreglene skal være annerledes for barnevernsansatte enn for andre innen forvaltningen?

h) Det må kunne forventes at ALLE personer over 18 år, og som er direkte involvert i saken, får svar fra barnevernet om HVORFOR et vedtak gjøres, ref.bl.a. Gambia saken hvor besteforeldrene ikke fikk informasjon om hvorfor de ikke var egnet til omsorg når både jenta og moren (og stemoren ?) var enig i at barnet kunne bo der.

De som er parter i saken skal ha begrunnede vedtak. De som er parter har full rett til å gi begrunnelsene videre til dem de ønsker. De kan til og med skrive det i avisen. Men barneverntjenesten kan ikke dele ut vedtak til alle som er interessert i det. Men dersom barneverntjenesten har vært i dialog med privat nettverk om mulighet for plassering av barn, er det rimelig at de får en muntlig tilbakemelding når det gjelder vurderingen av dem selv. Mener du at flere skulle bli gitt partsrettigheter i barnevernssaker? Hvorfor?

i) Ved f.eks. samlivsbrudd blir barnets bosted prioritert veldig høyt (dvs at barn bør få bli boende i sitt nærområde om de selv ønsker dette og det er praktisk mulig). I Gambia saken skulle den norske jenta sendes ut av landet på statens regning. Det mener jeg er et overgrep om ikke saken har vært gjennom de instansene som er nevnt lenger opp på denne listen og alle parter får sagt sin mening og ALLE andre utveier er prøvd (inkl. rettsak).

I denne saken blander du to lovverk, og jeg kan ikke kommentere det annet, enn at du bør sette deg inn i lovverket.

j) Aller rettsaker/rettstvister bør bekostes av barnevernet slik at det ikke bare er de mest ressurssterke som kan få vurdert en slik sak.

[COLOR=blue]Slik er det i dag saker som barneverntjenesten fremmer. I ankesaker er det privat part som dekker, men da har de fri rettshjelp om deres inntekt er under 230 000, mener jeg det er.

k) Trenering av overnevnte funksjoner/muligheter fra barnevernets side kan medføre utestengelse fra arbeidsplassen da det beviselig er for å unngå en objektiv vurdering av en uavhengig 3.part.

Oja..

l) Barnevernet bør ha et minimum av timer blandt lokalbefolkningen for å informere de som ønsker det om hvordan de jobber og hvilke utgangspunkt de har for å bedre situasjonen for barn som trenger hjelp. Dette arbeidet bør gjøres av ALLE ansatte som er med på å gjøre vedtak og bør være definert som et viss antall arbeidtimer pr 1000 inbyggere. Dette er UTEarbeidende oppgaver og ikke en informasjons tlf, web/internet arbeid, etc.

Dette for å forsøke å gjennoppbygge et minimum av tillit blandt skeptikerene som har mistet tiltroen på barnevernet slik det i dag opererer, og sansynligvis kunne hjelpe en del barn på et tidligere tidspunkt.

Helt enig i at det forebyggende arbeidet gjerne skulle vært tydeligere definert i loven. Det er frister på andre oppgaver  som utføres, så hvorfor ikke her. Det er veldig viktig. Enig med deg.

m) Alle vedtak bør ha en løpende oppfølging blandt involverte parter slik at evt utbedringer av feil som er gjort, etc kan utbedres/omgjøres på forholdsvis kort varsel.

Tror det fungerer slik, men det er ikke lovfestet. Mener du at det skal være en del av lovverket?

n) Barnevernet må innfinne seg meg like kritiske evalueringer av pressen som enhver annen arbeidgiver må akseptere. Om Gilde gjør feil eller ikke følger opp E-koli problemer blir de kritisert. Om barnevernet gjør feil eller ikke følger opp "barnets beste" må de akseptere å bli kritisert.

Har vel ikke så mye valg der, vel? Mener du at det skal stå i lovverket det også?

←

Når du i en annen tråd snakket om at hele loven skulle fjernes og bygges opp på nytt, og at alle ansatte skulle ut, og bare nye folk på plass, tenkte jeg kanskje at dine konkrete tanker om alt det nye skulle inneholde mer nytenking, og enda mer alternative løsninger. Mener du at foreldres rettigheter skulle styrkes i et nytt lovverk, eller barnas rettigheter? Skal det være et kommunalt barnevern, eller mener du at det skal organiseres på annen måte? Skal det være andre yrkesgrupper som jobber i barnevernet? Bør det gjøres endringer på taushetpliktreglene, eller på meldeplikten og opplysningsplikten til barneverntjenesten? Hva skal evnt. endres? Hvilke endringer i partsrettigheten er det du ønsker? Skal eks besteforeldre kunne være parter, og hvem skal bestemme det? Du har vært inne på disse områdene i dine innlegg, og da fikk jeg disse spørsmålene etter å ha lest innlegget ditt.

Endret 29. november 2006 av Tiit

[Tiit]

Svarte å, hvorfor ble ingenting blått?

Endret 29. november 2006 av Tiit

[Gjest Silmarill]

Jeg har ingen betenkeligheter med å utfordre Far til 2 med en egen tråd der han kan redegjøre for de synspunktene han har i forhold til en omorganisering av barneverntjenesten. Jeg har ikke ment at dette på noen måte skulle være en uthengig av ham, men at det ville være interessant å høre hva han har tenkt. Han har i mange innlegg i andre tråder antydet at han har klare meninger om dette, og da fikk jeg lyst å høre mer om hva han har tenkt. Det er bedre enn å "forstyrre" andre tråder med slike debatter. Dersom Far til 2 ikke ønsker å svare på utfordringen, vil jeg respektere det. Men det høres ut som om han har lyst å ta den, og jeg ser frem til å høre hva han har å si.

←

Jeg har forstått hvorfor du vil det.Jeg har lest tråden det dreier seg om og skjønner deg Nå skal jeg lese svaret fra far til 2 han har skrevet her inne.

[Gjest Gjesta]

Det var det ikke mye konkret, Far til 2.

[Gjest Silmarill]

Nå har jeg lest!

Anbefaler Far til 2 å lese denne blekka her Barnevernsblekke

Endret 29. november 2006 av Silmarill

[Gjest Gjesta]

Svarte å, hvorfor ble ingenting blått?

←

Tiit; når du skal ha farger, må du skrive color=blue inni klammer foran det som skal være blått. Etter teksten din må du skrive /color inni klammer.

Du har skrevet color med store bokstaver, også tror jeg ikke du har med opphevelsestegnet ( /color i klamme) etterpå.

Prøv å rediger innlegget ditt

[Far til 2]

Sorry.

Trykket på feil knapp

Endret 29. november 2006 av Far til 2

[Far til 2]

Når du i en annen tråd snakket om at hele loven skulle fjernes og bygges opp på nytt, og at alle ansatte skulle ut, og bare nye folk på plass, tenkte jeg kanskje at dine konkrete tanker om alt det nye skulle inneholde mer nytenking, og enda mer alternative løsninger. 

←

Nå skal ikke jeg tenke alene håper jeg. Ifølge enkelte motdebatanter kan det føre oss inn i ganske så kaotiske tilstander

Jeg har ikke sagt at alle ansatte skal ut, men at alle bør sies opp for deretter å ansette de som kan tilpasse sine arbeidmetoder til et nytt og bedre barnevern med rutiner som sikrer barn en best mulig oppvekst.

Men jeg mener faktisk at hele lovverk bør strykes og at noen UTENOM "barnevernet" får på plass et nytt lovverk. Men ettersom vi ikke kan komme utenom at "barnevernet" faktisk har en del erfaring, mener jeg de kan inkluderes i en høringsrunde før den nye loven faller på plass. Jeg tror at å gjøre større endringer på dagens lovverk (dvs lappe på dagens lovverk) blir umulig om barnevernet skulle ta del i dette arbeidet. De er så innarbeidet i dagens rutiner at de vil neppe akseptere negative endringer som går på deres rutiner, arbeidssituasjon eller maktsituasjon.

Jeg har ingen målsetting å komme med "nytenking". Men jeg skulle gjerne sett en bedre kvalitetssikring. Hvis mine tanker har vært tenkt før skulle jeg gjerne visst hvorfor de ikke er satt ut i livet. Noen må ha motarbeidet disse forslagene og jeg skulle gjerne hørt argumentasjonen.

Mener du at foreldres rettigheter skulle styrkes i et nytt lovverk, eller barnas rettigheter?

←

Det er utvilsomt BARNAS rettigheter som bør styrkes. F.eks å ikke bli sendt til Gambia uten å være enig. Vi hører om så mange Pakistanske jenter som blir beskyttet av barnevernet mht tvangsgiftemål. Hvorfor skal ikke ei norske jente bli beskyttet mot å tvanssendes til Gambia ?

Skal det være et kommunalt barnevern, eller mener du at det skal organiseres på annen måte?

←

Barnevernet behøver ikke nødvendigvis være styrt komunalt. Hva med fylket ?

Selve styringen kan godt være noe liknende av i dag. Men kontrollen fra en uavhengig instans må bli langt bedre. Og denne "kontrollen" må ikke gjøres av personer som har hatt kontakt med det aktuelle barnevernet på en slik måte jeg beskrev i mitt første innlegg i denne tråden. Dette gir til en viss grad en annen organisering.

Skal det være andre yrkesgrupper som jobber i barnevernet?

←

Ikke nødvendigvis. Men såkalte "sosionomer" har jeg desverre liten tiltro til. De lever i sin egne isolerte verden (på lik linje med meg )

Bør det gjøres endringer på taushetpliktreglene, eller på meldeplikten og opplysningsplikten til barneverntjenesten?

←

Ja, - på alle punkter

Hva skal evnt. endres? Hvilke endringer i partsrettigheten er det du ønsker? Skal eks besteforeldre kunne være parter, og hvem skal bestemme det? Du har vært inne på disse områdene i dine innlegg, og da fikk jeg disse spørsmålene etter å ha lest innlegget ditt.

←

Så lenge barnet er gammelt nok til å bli hørt, og dette ønsker å bo hos f.eks. besteforeldrene og besteforeldrene ønsker å ha barnet boende hos seg, da - er besteforeldrene part i saken. Det er jo barnas behov som skal ivaretas. Ikke foreldre, steforeldre, besteforeldre, eller hvem det er som har omsorgen på et gitt tidspunkt.

Forøvrig mener jeg at også foreldre, - uten foreldreansvar, bør regnes som part i saken. Å frata foreldre foreldreansvar, for deretter umiddelbart å sette barnet på flyet til utlandet, mener jeg er å overkjøre barnets ønske om å ha mor eller far (uavhengig av egnethet som bostedsforelder) tilgjengelig om det er behov for det.

For meg virker det som om barnevernet definerer narkomane foreldre som uegnede samtalepartnere og at barn derfor ikke er glad i disse foreldrene. Det tror jeg er feil. Det er ikke inteligensen til de narkomane det er noe galt med. Det er evnen til å ta tak i de daglige gjøremål. Dette innser også barna og ønsker sansynligvis fortsatt kontakt med sine foreldre på tross av deres "handicap".Men det ser dessverre ut til at enkelte barnevernsansatte ikke aksepterer å miste retten til å frata barn en person det er glad i.

[Far til 2]

Nå har jeg lest!

Anbefaler Far til 2 å lese denne blekka her  Barnevernsblekke

←

Men når "målsetinger" og "rundskriv" tydligvis blir så nedprioritert at "barnevernet" fortsatt utsetter barn for overgrep og fratar de elementære rettigheter, må det være lovverket, arbeidsmetoder og rutiner det er noe galt med.

Det må langt kraftigere virkemidler enn rudskriv til for å bedre situasjonen som har oppstått.

[Far til 2]

Jeg har forstått hvorfor du vil det.Jeg har lest tråden det dreier seg om og skjønner deg Nå skal jeg lese svaret fra far til 2 han har skrevet her inne.

←

Akkurat nå sliter jeg mest med å finne løsningen på "tenk på et kort".

Kan du hjelpe en pappa som ikke skjønte hvordan dette foregår (selv om det ikke har noe med tråden forøvrig å gjøre) ?

[Gjest gjesta]

Akkurat nå sliter jeg mest med å finne løsningen på "tenk på et kort".

Kan du hjelpe en pappa som ikke skjønte hvordan dette foregår (selv om det ikke har noe med tråden forøvrig å gjøre) ?

←

Piece of cake

Send pm.

[Tiit]

Men jeg mener faktisk at hele lovverk bør strykes og at noen UTENOM "barnevernet" får på plass et nytt lovverk. Men ettersom vi ikke kan komme utenom at "barnevernet" faktisk har en del erfaring, mener jeg de kan inkluderes i en høringsrunde før den nye loven faller på plass. Jeg tror at å gjøre større endringer på dagens lovverk (dvs lappe på dagens lovverk) blir umulig om barnevernet skulle ta del i dette arbeidet. De er så innarbeidet i dagens rutiner at de vil neppe akseptere negative endringer som går på deres rutiner, arbeidssituasjon eller maktsituasjon.

←

Nå har det aldri vært barneverntjenesten selv som har vedtatt den loven som det jobbes etter. Barnevernet kan ikke sette til side loven selv om de ikke liker endringer. (om så var)

[Tiit]

Ikke nødvendigvis. Men såkalte "sosionomer" har jeg desverre liten tiltro til. De lever i sin egne isolerte verden (på lik linje med meg  )

←

Så har vi fått det på det rene... Men hva er alternativet ditt?

[Tiit]

Ja, - på alle punkter

←

På hvilke måter? Kan du utdype?

[Tiit]

Så lenge barnet er gammelt nok til å bli hørt, og dette ønsker å bo hos f.eks. besteforeldrene og besteforeldrene ønsker å ha barnet boende hos seg, da - er besteforeldrene part i saken. Det er jo barnas behov som skal ivaretas. Ikke foreldre, steforeldre, besteforeldre, eller hvem det er som har omsorgen på et gitt tidspunkt.

Forøvrig mener jeg at også foreldre, - uten foreldreansvar, bør regnes som part i saken.

←

Jeg mener at et slikt system som du beskriver ville ende i noe voldsomt uoversiktlig og kaotisk. Bare det at foreldre uten foreldreansvar automatisk skulle være part i en barnevernssak. Ser du for deg at en far uten samvær og kontakt med barnet (eller en far med samvær og kontakt, kan bli like trøblete det) får høre at det er en sak hos barnevernet, og gjør sine partsrettigheter gjeldende med innsyn i dokumenter, klager på vedtak om besøkshjem for barnet eller veiledning til hjemmet? Hva blir det ut av noe sånt? Konflikter som går ut over barnet, er mitt råtips.

Barneverntjenesten er pliktig til å vurdere biologisk nettverk med tanke på fosterhjemsplassering der det er aktuelt. Men at noen av disse skulle få egne partsrettigheter, er ingen garanti for at det ville bli til barnets beste. Tvert imot. Det vil kunne gi mye konflikt mellom familiemedlemmer, og de voksnes rettigheter vil bli styrket. Ser ikke at det styrker barnets beste.

[Tiit]

For meg virker det som om barnevernet definerer narkomane foreldre som uegnede samtalepartnere og at barn derfor ikke er glad i disse foreldrene. Det tror jeg er feil. Det er ikke inteligensen til de narkomane det er noe galt med. Det er evnen til å ta tak i de daglige gjøremål. Dette innser også barna og ønsker sansynligvis fortsatt kontakt med sine foreldre på tross av deres "handicap".Men det ser dessverre ut til at enkelte barnevernsansatte ikke aksepterer å miste retten til å frata barn en person det er glad i.

←

Dette er drøye påstander om hva barnevernet mener om ei gruppe mennesker og om følelser til barn overfor sine foreldre. Jeg kjenner ikke igjen noe av det du skriver om det i forhold til arbeidet med slike saker. Her bommer du helt.

Endret 29. november 2006 av Tiit