Når han er sjalu..

[Gjest Gjest]

Har i det siste fundert veldig over fenomenet med mannlig sjalusi. Spørsmålet til dere er vel egentlig hvordan dere takler det når kjæresten er sjalu? Gir dere ham den tryggheten og bekreftelsen han søker etter, eller bare forlanger du at han skal stole på deg, punktum?

Har flere venninner som sliter med at kjæresten deres er sjalu, mens de samtidig flørter med andre, sender og svarer på masse flørtete sms til andre gutter, nekter å la kjæresten deres komme i nærheten av telefonen deres og de flørter gjerne åpenlyst med andre gutter. Deretter kommer de til meg og klager over at typen er så sjalu, men gjør de noe for å unngå at han skal bli sjalu? NEI! De bare forlanger at han skal stole på dem, uten å gjøre noe for at han skal bli tryggere.

Så jenter, hva gjør dere for å hindre at kjæresten skal bli sjalu? Innser dere at dere selv kan være med på skape følelsene han sliter med dersom det er tilfelle? Hvordan har dere taklet sjalusi fra kjæresten?

Selv passer jeg alltid på at kjæresten min skal føle seg trygg. Hvis jeg får melding fra andre gutter leser jeg den opp, og han har fri tilgang til både telefonen min og mail. Jeg har jo ingenting å skjule, og dermed har jeg heller ikke noe behov for privatliv. Hvis jeg treffer en mann utenom kjæresten min (f.eks en av guttene i vennegjengen) og jeg merker at kjæresten blir bekymret, passer jeg alltid på å fortelle kjæresten hvorfor jeg har valgt nettopp kjæresten min, og sørger for at kjæresten min vet at han ikke har noe å bekymre seg for. Om det vil si at jeg må trekke fram ting med mine mannlige venner som gjør at jeg aldri kunne blitt sammen med dem så gjør jeg det - og han roer seg alltid da. Han var altså veldig sjalu før, helt til jeg innså at min egen oppførsel kanskje bidro litt til problemet. Nå, med den nye åpenhetsregelen, er sjalusi fra han ikke lenger et problem i det hele tatt. Så folkens, om dere sliter så er det mulig å få det bedre!

Erfaringer, noen?

[Gjest LilSweetie]

Kjæresten min er ikke noe særlig sjalu, og jeg gir ham heller ikke grunn til å være det - etter min definisjon. Jeg kan oppføre meg sånn som det er naturlig for meg uten at han blir sjalu, og er glad for det.

Hvis jeg hadde hatt en kjæreste som var veldig sjalu, hadde det vært et stort problem for meg hvis jeg ikke kunne oppføre seg naturlig. Som å ha gode mannlige venner, venne/tulleflørte osv. Jeg hadde selvfølgelig prøvd å gjøre ham trygg på at det var han jeg ville ha, men hvis han uansett ble sjalu hvis jeg snakket med en annen mann "litt for lenge" tror jeg ikke forholdet kunne vart så lenge...

[Gjest Gitte]

Hvis du må lese alle sms'er høyt for å unngå at han skal bli sjalu, er det vel noe alvorlig feil?

[Gjest Gjest]

Jeg leser meldingene høyt fordi jeg vil det (ikke alle såklart, kun når det faller seg slik). Dessuten får jeg ikke ofte meldinger fra gutter heller, så det er ikke noe problem At man passer på at kjæresten ikke blir bekymret hvis vedkommende føler seg usikker er jo bare en hyggelig ting å gjøre for min del

- Bino.

[Gjest Gjest]

Jeg leser ikke opp meldingene mine høyt for jeg får ingen og DET er det en grunn til. Hvorfor skulle noen sende meg en flørte sms når jeg har kjæreste UTEN at jeg legger opp til det selv?

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke jeg hadde klart å være sammen med en fyr som var særlig sjalu av seg. Selvsagt er det forskjell på å være sjalu av en GRUNN - at kjæresten flørter mye, juger o.l - og å være det av usikkerhet.

Førstnevnte er ikke noe problem - jeg oppfører meg realt. Flørter ikke utover helt uskyldige tullesamtaler o.l en svært sjelden gang, har endel mannlige kamerater, men de er nettopp kamerater og ikke noe annet, og samboeren min har stort sett truffet dem. Dessuten er ikke samboeren min sjalu anlagt. Vi har bodd endel fra hverandre - jeg har blant annet studert et år "alene" på en annen kant av landet og verden enn han, og det var virkelig aldri noen problemstilling fra hans side. Han stoler på meg, kanskje fordi han vet jeg er elendig til å juge, og fordi jeg ikke er en person som trenger bekreftelse fra andre ved å gå over streken? Dette har i hvert fall gjort at vi har et avslappet forhold til å være fra hverandre på byen eller reiser (har familie og venner på hver vår kant av landet).

Jeg hadde ikke trivdes med å være sammen med en som var ubegrunnet sjalu eller trengte å beroliges ved å begrense mine muligheter for å besøke venner av motsatt kjønn, sjekke telefonen min o.l. Jeg føler ikke at det er mitt ansvar å stadig måtte bekrefte at jeg fortsatt er til å stole på, utover det at jeg oppfører meg normalt... De sjalu gutta overlater jeg til andre På den annen side er vi jo åpne om hvem vi har kontakt med, og ingen av oss nivokter verken telefon eller mail, men jeg hadde blitt ganske provosert om han plutselig satt og leste gjennom personlige mailer jeg har fått.

[Gjest Gjest]

Min erfaring både personlig og gjennom venner, er at sjalusi som oftest kommer som følge av den andre. I noen forhold er begge trygge og det er aldri noen issue, mens i andre hersker det mye sjalusi. Og når det først hersker sjalusi, så er det sjelden ubegrunnet. Det kan være så enkelt som at den andre rett og slett har en utrolig dårlig væremåte som ikke er særlig annlagt kjæresteemne.

[Gjest Eir]

Jeg hadde ikke greid å være sammen med en hvor jeg måtte jobbe aktivt for å unngå sjalusi. Så lenge jeg ikke gjør ting som legger opp til sjalusi må han kunne stole på meg uten å ha full kontroll på sms, e-post osv. Han kunne fint gått inn og lest e-posten min eller meldingene mine dersom han ville, siden jeg stoler på at han respekterer privatlivet mitt, og siden han stoler på meg, har han heller ikke noe behov for å kontrollere. Og det funker på samme måte motsatt vei.

[Dizzy]

Jeg hadde ikke greid å være sammen med en hvor jeg måtte jobbe aktivt for å unngå sjalusi. Så lenge jeg ikke gjør ting som legger opp til sjalusi må han kunne stole på meg uten å ha full kontroll på sms, e-post osv. Han kunne fint gått inn og lest e-posten min eller meldingene mine dersom han ville, siden jeg stoler på at han respekterer privatlivet mitt, og siden han stoler på meg, har han heller ikke noe behov for å kontrollere. Og det funker på samme måte motsatt vei.

←

Helt enig med deg!

[Liskat]

Jeg tror ikke jeg i lengden ville klare å ha en veldig sjalu kjæreste.

Jeg vil nok forvente å kunne beholde den samme tonen med kameratene mine når jeg får type (men mindre flørtete med enkelte av dem). Det viktigste tror jeg er å vise tydelig at kjæresten er førsteprioritert, men man skal ikke måtte endre for mye på andre vennskap fordi man har fått seg type.

Jeg tror det er litt viktig å skille mellom flørt og venneflørt. Venneflørt for meg er rett og slett å ha en lett og god tone med vennene mine og er ganske lik uavhengig av om vennen er mann eller kvinne.

[Gjest Seeker]

Min erfaring er at sjalusi dreier seg om enten dårlig selvfølelse eller kontrollbehov. Jeg har aldri følt sjalusi, men jeg har hatt en sjalu ektemann. I mitt forhold flørtet jeg ikke med andre, hverken når han var tilstede eller når han var fraværende. Tvert i mot markerte jeg stadig at dette var mannen jeg hadde valgt og slik var det til skilsmissen var i orden. Men det er slitsomt og irriterende å til stadighet skulle måtte bekrefte den andre partens verdi. Til slutt mister man respekten selv om man i utgangspunktet har aldri så mye medfølelse med situasjonen han er i og at han sliter med følelsene.

Det er aldri din skyld dersom du har en sjalu partner i mine øyne. Dersom den ene parten til stadighet må markere at man er interessant i andres øyne ved å dra flørten og erting for langt på dette området da bør den andre parten ha såpass selvrespekt at han/hun går sin vei. Ikke lar seg nedverdige til å henfalle til sjalusi. Hva har man uansett å gjøre i et forhold uten respekt?

[Gjest Gjest]

I vårt forhold er det jeg som er den sjalu, og det kan til tider være slitsomt både for min mann og jeg. Og ja, jeg sliter med dårlig selvfølelse. Jeg er alltid redd for at han vil finne seg noen bedre...

Men selv gjør jeg ikke noe for at han skal bli sjalu. Det gjør vel forsåvidt ikke han heller, men han har ei pen på jobben som jeg er litt redd for...

Men når han får en melding på tlf fra henne, eller han nevner navnet hennes, eller forteller at de har sittet og pratet litt etter jobb kjenner jeg at det stikker litt. Men jeg jobber med meg selv, og har blitt mye bedre.

Han sier det er meg han vil ha, og ingen andre så jeg stoler på det. Men jeg må få lov å være redd for mannen min.... Vil jo helst at han ikke skal ha noen kontakt med andre jenter, hehe.. Tuller nå altså.