Det gode forholdet til bestemor er ødelagt :(

[Gjest Gjest_Trist_*]

Jeg har alltid hatt et godt forhold til min bestemor, bedre enn til min mamma. Mamma var ofte voldelig da jeg voste opp, på grunn av at hun var svært ustabil og hadde mange psykiske problemer. Men vi har et ok forhold i dag.

Det har hele tiden vært bestemor jeg har hatt mest kontakt med, og hun har alltid vært en stor støtte for meg. Forholdet mellom bestemor og mamma har alltid vært dårlig så lenge jeg kan huske. Kanskje er hun også sjalu fordi bestemor og jeg har et slikt godt forhold.

Mamma og bestemor er igjen uvenner på grunn av en bagatell. (eller dvs mamma er uvenner med bestemor, bestemor liker ikke å krangle) Mamma fortalte meg dette i telefonen, og hun var rasende. Jeg prøvde å roe henne ned. Da fortalte at bestemor ofte slo henne med en skinnreim da hun var liten. Ofte på grunn av bagateller, fortalte mamma.

Det jeg ikke kan forstå er dette: Bestemor har alltid vært så god og snill. Hun er, slik jeg har oppfattet henne, en person som ikke gjør en flue fortred. Etter at mamma fortalte dette, føles det som om jeg ikke kjenner bestemor, likevel. Og jeg har ikke orket å besøke henne eller ringe på tre uker. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Jeg skulle ønske mamma aldri fortalte det hun gjorde. Det er som om det gode forholdet mellom bestemor og meg har blitt ødelagt.

Sist men ikke minst, er jeg redd for å gjenta den samme feilen om jeg får barn.

[Gjest Gjest_anne_*]

Hva om din mor lyver? Burde du ikke konfrontere din bestemor med det og la henne komme med sin side av historien? Skylder du ikke henne såpass?

[Gjest Mayamor]

Snakk med bestemoren din du.

[Drua]

Moren din forsøker altså å hevne seg på bestemoren din ved å fortelle deg gammel dritt, sånn at du skal velge hennes side. Tåpelig. Jeg mener at dette ikke har noe med forholdet mellom deg og din bestemor, er det ikke fryktelig synd hvis dere skal bli uvenner også?

Alle har gjort ting de angrer på, og selvfølgelig er det ikke riktig å slå barna sine. Husk likevel at dette dessverre var et ganske så vanlig element i barneoppdragelse på den tiden da din mor var liten.

Snakk med bestemoren din, få høre hennes side av saken også, kanskje det beroliger deg.

Endret 26. november 2006 av Drua

[Gjest Gjest]

Jeg har alltid hatt et godt forhold til min bestemor, bedre enn til min mamma. Mamma var ofte voldelig da jeg voste opp, på grunn av at hun var svært ustabil og hadde mange psykiske problemer. Men vi har et ok forhold i dag.

Det har hele tiden vært bestemor jeg har hatt mest kontakt med, og hun har alltid vært en stor støtte for meg. Forholdet mellom bestemor og mamma har alltid vært dårlig så lenge jeg kan huske. Kanskje er hun også sjalu fordi bestemor og jeg har et slikt godt forhold.

Mamma og bestemor er igjen uvenner på grunn av en bagatell. (eller dvs mamma er uvenner med bestemor, bestemor liker ikke å krangle) Mamma fortalte meg dette i telefonen, og hun var rasende. Jeg prøvde å roe henne ned. Da fortalte at bestemor ofte slo henne med en skinnreim da hun var liten. Ofte på grunn av bagateller, fortalte mamma.

Det jeg ikke kan forstå er dette: Bestemor har alltid vært så god og snill. Hun er, slik jeg har oppfattet henne, en person som ikke gjør en flue fortred. Etter at mamma fortalte dette, føles det som om jeg ikke kjenner bestemor, likevel. Og jeg har ikke orket å besøke henne eller ringe på tre uker. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Jeg skulle ønske mamma aldri fortalte det hun gjorde. Det er som om det gode forholdet mellom bestemor og meg har blitt ødelagt. 

Sist men ikke minst, er jeg redd for å gjenta den samme feilen om jeg får barn. 

←

Mulig din mor har problemer+ siden hun er uvenn med bestemor igjen.

det er noe i alle fam. Kjenner igjen det samme til noen i min fam. Det gikk på helsen løs til slutt. Mor/datter kranglet i alle år. Uvenner. datter kom med grove beskyldninger før hun la på røret. Sårende for moren . det kunne gå en uke, så ringte hun på igjen....for så å late som ingenting har skjedd.

Mor begynte å overse hennes beskyldninger osv...bare for å ha en normal dialog. Da begynte hun å ringe rundt til alle søskenene sine og deres barn(som nå var blitt store) og fortelle de groveste ting om sin mor og øvrige fam.

Det begynte i det små....når det ikke ble noe respons på det, så økte det i farlige påstander. Påstander som ingen kunne dokumentere. Ble kun hennes påstand.

Det rare er at hun er også uvenn og krangler med sin egen sønn. Det går år mellom hverkontakt. Også med senere to barnebarn. Resten av fam har fin kontakt.

jeg synes ikke du skal snakke med din bestemor om beskyldningene. dette er en sak mellom din mor og bestemor. hvorfor sier hun slike ting til deg+ For at du også skal få et dårli forhold?

Mulig din mor har fått seg en av din bestemor i yngre dager,men hvem har ikke det på den tiden?

[Gjest Gjest]

Prøv å skille mellom din bestemor, som du er glad i, og handlingene hennes, som du tar avstand fra.

En person er ikke sine handlinger. Gode personer kan gjøre slemme ting og lære fra det, på samme måte som slemme personer kan gjøre gode handlinger. Faktum er at en person sjelden er bare god eller bare ond, for å si det på den måten. De fleste av oss er et sted midt i mellom Du har jo sikkert gjort mye som er forferdelig dumt eller slem du også, men det betyr jo ikke at du er dum/slem av den grunn! Vi har ofte en tendens til å trekke en sammenheng mellom en persons handlinger (vold) og personlighet (hun utøvde vold, da må hun være en ond person), mens vi undervurderer situasjonen rundt. Når det gjelder oss selv fokuserer vi derimot på situasjonen rundt (jeg slo fordi mannen min truet meg til å slå f.eks). Prøv å skill mellom din bestemor og hennes handlinger - kanskje hun har lært av sine handlinger og til og med tar like mye avstand fra det hun gjorde nå som da?

Du kan jo ta opp saken med din bestemor, og spørre henne hvorfor hun gjorde det hun gjorde? Dette er altså ikke et forsvar av det din bestemor gjorde, men et forsøk på å få deg til å se ting på en litt annen måte

- bino.

[Gjest Frk Åberg]

For det første så kan det jo være at moren din ikke snakker helt sant, fordi hun ønsker å få deg på hennes side (du sier selv at hun er sjalu på ditt og bestemoren din sitt forhold). Du sier heller ikke noe om hva slags psykiske problemer moren din sliter med... Har hun hatt for vane å lyve/overdrive tidligere?

Det kan også være at det er sant. Jeg syns ikke at noe unnskylder vold mot barn, men man bør kanskje også tenke på at det var mer vanlig med fysisk avstraffing før i tiden. Vet ikke helt når det ble forbudt å slå barn, men jeg tror det var lov da mine foreldre vokste opp hvertfall (50-60-tallet). Det gjør noe med holdningene til folk når det ikke er noe forbud, i tillegg til at man kanskje ser andre som gjør det, og dermed tenker at det er greit.

Bestemoren din kan ha forandret seg mye. Hun trenger ikke å være ondskapsfull fordi hun gjorde dette da moren din var liten. Kunne du ha spurt bestemoren din om hva som egentlig er tilfelle? Hvis hun innrømmer det, så kanskje dere kunne snakket om det, og at dere likevel kan klare å beholde det gode forholdet?

[Gjest Gjest]

Kanskje det moren din forteller deg er sant. Kanskje det er derfor forholdet mellom dem er dårlig. Det er en del mennsker som har et høyt temperament i ungdommmen - voksenlivet, som roer seg når de blir eldre. Det kan være tilfelle med din mormor.

Jeg synes du skal være glad i, og forholde deg til mormoren din utfra dine opplevelser med henne. Hvis det moren din forteller deg er tilfelle, kan du støtte henne i hennes negative opplevelser, men samtidig gi beskjed om at du har helt andre opplevlser med moren hennes.

Ta vare på mormoren din du. Ikke la alle de gode stundene bli ødelagt av dette.

[Amalie_85]

Selv om din mor slo, (og kanskje din bestemor) betyr det ikke at du kommer til å slå dine barn. Så lenge du er besvisst på det selv at det er noe du ikke vil gjøre med dine barn tror jeg ikke det er så veldig stor fare.

Ville bare si det. Var veldig mye om mor/bestemor her inne.

Lykke til