Nigal Skrevet 26. november 2006 #1 Skrevet 26. november 2006 Hei! Jeg er en 28 år gammel man fra Stavanger-området. I forrige måned var jeg nokså full, og havnet i seng med en nigeriansk prostituert jeg møtte i Skippergata klokken kvart på tre. Hun var grundig dopa, så i stedet for den avtalte halvtimen sovna vi begge to. Vi var nokså flaue da vi våknet seks timer senere... Vi åt faktisk frokost sammen og snakket mye om livet hennes. Hun blir ikke tvunget til dette, men gjør det fordi hun er fattig. Hun ønsker å slutte og få seg en jobb. Men hun kan bare gebrokken engelsk og har ingen utdannelse eller papirene i orden. Jeg synes så inderlig synd på henne, og føler meg stor og sterk når jeg er sammen med henne. Er jeg virkelig forelsket i henne? Vi har vært mye sammen i det siste. Hun flyttet inn i forrige uke og har sluttet i "jobben" sin. Men det er ingen juridiske papirer, og myndighetene vet ikke om henne. Hun lever på min lønn. Jeg tror du kan kalle oss samboere. Men hva er det egentlig som skjer med meg? Er jeg forelsket i henne, eller synes jeg bare synd på henne? Utnytter hun meg, eller er det gjensidig kjærlighet? Jeg trenger hjelp
Gjest Bellatrix Skrevet 26. november 2006 #2 Skrevet 26. november 2006 Du kan helt sikkert være forelsket i henne, om det er kjærlighet eller utnyttelse fra hennes side er det umulig for oss å vite. Hun blir ikke tvunget til dette, men gjør det fordi hun er fattig. Hun ønsker å slutte og få seg en jobb. Men hun kan bare gebrokken engelsk og har ingen utdannelse eller papirene i orden. Jeg reagerte litt på dette. Hun blir ikke tvunget, men må fordi hun er fattig? Hvodran definerer du tvang? Hvis noen er så fattige at de må prostituere seg så ser jeg på det som en indirekte tvang.
Nigal Skrevet 26. november 2006 Forfatter #3 Skrevet 26. november 2006 (endret) Uffda, den ble visst dobbel pga. datatrøbbel :-( Les neste: Endret 26. november 2006 av Nigalovah
Nigal Skrevet 26. november 2006 Forfatter #4 Skrevet 26. november 2006 Det er ingen pimp som truer henne. Hun kunne like gjerne jobbet på narvesen, med andre ord.
Tiit Skrevet 26. november 2006 #5 Skrevet 26. november 2006 Jeg syns dette var et merkelig innlegg på mange måter, og jeg lurer på om det er en reell problemstilling. Men om så er, er det vel flere ting jeg tenker at ts trenger å reflektere over. Så siden du ber om tilbakemelding, kommer det litt fra meg. Hun prostituerer seg fordi hun er fattig? Eller fordi hun bruker mye penger på ulovlige stoffer? Hvor stort rusproblem har hun? Syns du det er greit å involvere deg følelsesmessig med en person som har slike prioriteringer. Hvor langt bak i køen tror du at du er i hennes prioriteringer? Hvordan har hun kommet til Norge, og hva er hennes målsettinger? Sørg for god beskyttelse mot sykdommer. Sørg for at hun får kontakt med sosialkontor og lege. Ikke involver deg så sterkt i dine egne følelser at du ikke klarer å sette henne i kontakt med mennesker som kan hjelpe henne videre med hennes egne utfordringer. Det beskyttelsesinstinktet som du føler for henne, bør gi seg utslag i at du hjelper henne videre.
Nigal Skrevet 26. november 2006 Forfatter #6 Skrevet 26. november 2006 Hun går på flere stoffer jeg aldri har hørt om. Hun tok visst "favorittkombinasjonen" sin av fire forskjellige den kvelden vi møttes. Hun VIL ikke leve sånn, men klarer ikke å slutte. Men jeg vil hjelpe henne. Hun har allerede spylt ned i do de stoffene hun hadde igjen. Hun virket selvsikker da, men kort etterpå fikk hun skjelvinger (abstinenser). Hun ble så dårlig at jeg ringte 113. Ambulansefolkene tok henne med seg, og fikk liv i henne. Så stilte de en masse spørsmål om hvem hun er og hva hun har tatt. Hva kommer de til å gjøre? Vil ikke sykehuset være nødt til å vite alle detaljer når de skriver rapport? Melder de henne til politiet når hun mangler papirer?
Tiit Skrevet 26. november 2006 #7 Skrevet 26. november 2006 Regner med at de rapporterer til rette instans, uten at jeg er helt sikker på hvem det er. Mulig det er politiet. Det er tydelig at hun har store og sammensatte behov, både medisinske og sosiale, og får håpe at hun er på vei til en hverdag som er bedre enn å være avhenging av prostitusjon for å klare seg fra dag til dag. Jeg ville vært svært skeptisk til at hun ikke har en hallik/organiserende virksomhet i ryggen.
Nigal Skrevet 26. november 2006 Forfatter #8 Skrevet 26. november 2006 Ja, mulig hun ikke sier hele sannheten. Hun virker livredd for politiet, men det er kanskje fordi hun ikke har papirer. Hun kom hit sammen med broren på en lastebåt for 6 år siden. Den amerikanske drømmen, men de tok feil båt. :-) Vet ikke om hun lyver eller sier sannheten. Det virker litt søkt. Men vi har det så hyggelig sammen, og jeg vil ikke miste henne.
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2006 #9 Skrevet 26. november 2006 Her tror jeg kjærlighet gjør blind, og jeg hadde jammen vært skeptisk til hele dama. Prøvd å legge følelsene til side og tatt til fornuften. Sikkert lettere sagt enn gjort...
Milo Minderbinder Skrevet 26. november 2006 #10 Skrevet 26. november 2006 Ok. Det jeg sier her, sier jeg ikke uten å være klar over alle innvendinger som kanskje vil komme fra andre forum-medlemmer - men jeg tenker at dersom du vil ha en løsning, finnes det en - men den er ikke uten vanskeligheter. Jeg tar utgangspunkt i at dere føler ekte kjærlighet. Jeg begir meg ikke hen på å diskutere fundamentet for denne. Av og til i livet sier det klikk, og dersom en ser muligheter til å få noe godt ut av det, bør en se etter muligheter. Nummer 1. Tenk veldig godt over hva du egentlig føler for henne, og bli sikker på hva hun føler for deg. Jeg ser det er mange tanker i de andre innleggene her; få rede på alt som blir nevnt av alle i tråden. Vær så kjølig og skeptisk du føler du kan være i dine undersøkelser, men stå på til du har alt på det rene. Når du har funnet ut av dette, og er sikker i din sak - dere begge er sikre, og alt er...tja, skal vi si "bra"? - gift dere: 2. Undersøk på hvilken måte hun kan få seg lovlig opphold her i landet; opphold som f.eks turistvisum. (det er i denne prosessen en vil finne en del hinder og vanskeligheter) Hun er NØDT til å ha lovlig opphold i landet for at dette skal gå 3. Allièr dere med hennes familie eller venner i hennes hjemland. De er nødt til å gjøre noen tjenester for dere. De er nødt til å skaffe til veie div dokumenter underveis. Samle dokumenter om deg selv - gå til tinghuset og finn ut hvilke dokumenter du må ha, og hun må ha. Du kan ringe dem anonymt, de er nødt til å gi deg svar, fordi dette er helt allmenne og nøytrale opplysninger. Alle dokumenter må stemples med internasjonalt verifiseringsstempel (husker ikke hva det heter i farten - ring til fylkesmannen) Alle dokumenter i boks, og dere kan gifte dere. Når alt dette er sagt, så er jeg klar over de aller fleste innvendinger som vil komme. Men, det vil jeg tro at også du er. Jeg tolker deg som en kar som er havnet i en situasjon som gjør at du føler du må ta prosessen til en konklusjon, og at du vet at dette enten ender i dyp fortvilelse, eller muligens lykke. Du er i en situasjon der du må prøve. Stå på til alt er konkludert, ellers vil du angre resten av livet. Jeg lover intet annet enn dyp smerte eller muligens livslang lykke - og vet at uansett vil du komme ut av dette med en livsendrende erfaring. Lykke til. Jeg bor i samme by. Dersom du trenger hjelp, send med melding. Milo
Flowery Skrevet 26. november 2006 #11 Skrevet 26. november 2006 Jeg tror nok kanskje sykehuset vil rapportere til politiet, ja. Det vil si at hun vil bli satt i arrest av politiet til de har funnet ut hvem hun er. Når dette er gjort, blir hun antagelig sendt tilbake til sitt hjemland. Dette siden du sier at hun ikke har papirene i orden. Det vil si at hun ikke har lovlig opphold i Norge. At hun er redd politiet er helt vanlig fordi det politiet hun kjenner fra hjemlandet er ganske brutale. Hva du kan gjøre for å hjelpe henne? Vel.. Har hun grunn til å søke asyl i Norge? Da kan det kanskje være en start. Få tak i en advokat og sjekk opp i hva hun kan søke om. Det tar tid å få svar på asylsøknaden og i mellomtiden får hun jo bo her. Hvis du tenker på å gifte deg med henne for at hun skal få opphold, så vit at det er en helv... prosess. For det første får hun ikke gifte seg her i Norge uten at hun først har opphold. Det vil si at hun må være gitt lov å oppholde seg her. Hun kan godt være asylsøker. Ellers så må du reise til hennes hjemland for å gifte deg med henne. Problemet da er at hun må være der nede mens familiegjenforeningssaken hennes med deg behandles. Det kan ta et år eller to.. Men siden dere ikke har kjent hverandre så lenge, er kanskje ikke dette med ekteskap aktuelt. Det rusproblemet hun har synes jeg er en temmelig god grunn til å la hele greien ligge. Rus er ikke så lett å gjøre noe med og siden du ikke har kjent henne så lenge, så..
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2006 #12 Skrevet 27. november 2006 Dette MÅ vere eit tulleinnlegg! Ingen kan vel vere så dumme at dei involverer seg frivillig med ein narkoman prostituert, som ein kommuniserer dårleg med, og i tillegg har ein mistanke om at ikkje fortel sanninga. Når TS til og med forsørgar ho, er det klart at ho seier og gjer kva som helst for at han ikkje skal sparke ho ut. Sorry, men velkommen til røynda.
Elbereth Skrevet 27. november 2006 #13 Skrevet 27. november 2006 3. Allièr dere med hennes familie eller venner i hennes hjemland. De er nødt til å gjøre noen tjenester for dere. De er nødt til å skaffe til veie div dokumenter underveis. Samle dokumenter om deg selv - gå til tinghuset og finn ut hvilke dokumenter du må ha, og hun må ha. Du kan ringe dem anonymt, de er nødt til å gi deg svar, fordi dette er helt allmenne og nøytrale opplysninger. Alle dokumenter må stemples med internasjonalt verifiseringsstempel (husker ikke hva det heter i farten - ring til fylkesmannen) Alle dokumenter i boks, og dere kan gifte dere. ← Det heter Apostil. Til trådstarter: Lykke til!
Gjest deemess Skrevet 27. november 2006 #14 Skrevet 27. november 2006 Nedtrykkende å se at man fortsatt bruker ord som "narkoman prostituert" som hele betegnelsen på et menneske. Fjern den betegnelsen å du sitter igjen med "menneske". Som deg og meg. Som alle. Menneske med positive og negative egenskaper og laster. Døm aldri et menneske på grunnlag av de nedlatende betegnelsene man har valgt å klassifisere enkelte grupper i. Sett deg aldri på din høye hest fordi du har hatt et bedre utganspunkt enn andre. Døm aldri det du ikke kan forstå, det vil gi deg et smalt og lite perspektiv på livet og menneskene i sin helhet. Ang. trådstarters dilemma, har ingen anelse om hva det er, kjærlighet? beskyttelsestrang? Lett for meg å si- gift deg! finn ut av det! tar du feil så er du en livserfaring og et par skilsmissepapirer rikere. Men se mennesket, og kjenn på følelsene dine, lytt til ditt indre. Ta en dag av gangen.
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2006 #15 Skrevet 27. november 2006 Lytt til ditt indre, ja. Men ikke bare til hjertet og pikken. Når du selv er såpass usikker må det gå an å også konferere med hjerne og fornuft! Olav 32
Gjest Gjesta Skrevet 27. november 2006 #16 Skrevet 27. november 2006 (endret) Jeg tror du er forelsket i situasjonen der du får være den store, trygge, flinke hjelperen, og ikke nødvendigvis i hennes fantastiske personlighet. Jeg tror hun får deg til å føle deg vel og at hun gir deg selvtillit. (og hvorfor dro du med deg en dopa prostituert i utgangspunktet?!) Så basicly kan man si at dere utnytter hverandre? Du har penger og trygghet som hun trenger, hun gir deg en god følelse av manndom og at du har verdi og at noen trenger deg. Endret 27. november 2006 av Embla s
Gjest Gjesten Skrevet 27. november 2006 #17 Skrevet 27. november 2006 Nigalovah? Kan ikke kalle deg det? Det er nedverdigende for henne du bor sammen med?
Gjest Ferskvannsblekksprut Skrevet 27. november 2006 #18 Skrevet 27. november 2006 Står jo han elsker henne i navnet? Eller er det nedverdigende å være nigerianer? :klø:
Milo Minderbinder Skrevet 27. november 2006 #19 Skrevet 27. november 2006 Hva med å behandle denne karen som en som kort og godt spør om råd?
Murron Skrevet 27. november 2006 #20 Skrevet 27. november 2006 hmmm, kjærligheten kan jo slå til hvor som helst den. Selv om jeg må være så ærlig å si at dere har et veldig dårlig utgangspunkt. Men hva med å kontakte et krisesenter for kvinner? de sitter nok inne på mye informasjon og har sikkert hørt og kanskje har erfaring fra lignende skjebner som hennes? Om de har taushetsplikt vet jeg ikke, men det kan du jo fort undersøke. Så hvis hun virkelig vil ha hjelp finnes det nok muligheter. Å leve slik dere gjør nå, bare utsetter problemene. Ta tak i det nå, så kanskje dere har en sjangs... Lykke til da!
Anbefalte innlegg