Asosial, skaper problemer med samboer

[Gjest Anonym i dag.]

Jeg har så lenge jeg kan huske vært små redd for folk.

De siste årene har det blitt veldig ille, bare en tur på den lokale butikken er vanskelig.

Jeg har aldri hatt noen problemer med jobbrelaterte sitvasjoner, men når det kommer til det sosiale samværet med andre faller jeg helt ut.

Dette skaper selvsagt problemer med sambo. Mens samboer i skrivende stund er ute på fest sitter jeg her hjemme, gjør absolutt ingen ting, tanken på å gå på fest, møte nye folk skremmer veldig. Jeg har aldrig tenkt på det som et problem, men heller at jeg liker meg best hjemme.

Dette begynner å bli såpass problem for meg at jeg vuderer å søke hjelp.

Jeg ønsker ikke å være slik å skammer meg over det.

Kunne godt trengt noen råd å tips hvordan jeg kunne tatt tak i problemet, å hvordan jeg kan gå fram å til samboer med dette.

Beklager for evt. skrivefeil

[Snøkule]

Du mener du har sosial angst eller? Huff, det er ikke lett det der. Spesielt ikke når du har en samboer som er av den motsatte typen. Har du pratet med samboeren din om dette, eller har det bare blitt en greie som begge er klar over men som ingen prater om? Det er mange øvelser som kan hjelpe deg på riktig vei bort fra sosial angst, og jeg tror at samme hvilken metode du velger så er det "baby-steps" som er kodeordet her.

Jeg vil tro at dersom du åpner deg for samboeren din så vil det hjelpe deg litt på veien. Hjelper å ha noen som du kan stole på 100% som også kjenner til problemene dine!

[Gjest Gjest]

Kjære TS,

dette går ikke over av seg selv. og jeg tror ikke det kommer til å funke i lengden hvis du og din kjære er så forskjellige.

det er ditt ansvar hvordan du har det , ikke sant, og jeg tenker at dette er noe du må jobbe med, uansett forhold eller ikke. det er mange gode psykologer der ute, og mye bra gruppeterapi, som kan hjelpe deg til å leve et rikere liv enn du klarer nå. det er mitt råd. Søk hjelp, det virker, det er skummelt, men på sikt er det de eneste alternativet.

[Gjest Anonym i dag.]

Ja, jeg har lenge ønsket å ta skrittet til å få hjelp med dette problemet.

Men er ikke helt sikker på hvordan. Skal jeg gå til fastlegen min?

Samboer er klar over problemet, men tar det ikke så alvorlig.

Jeg kan ofte begynner å gråte rett å slett fordi jeg er så lei.

Jeg har alltid vært den som har vært for meg selv, helt fra barneskolen.

På barneskolen fikk jeg spesialundervisning fordi jeg ikke klarte å være "med" i klassen. Noe som hjalp. Men nå som jeg har blitt eldre har problemet blitt verre. Jeg vil så gjerne gjøre noe med det, men er så redd hva andre folk skal tro å syntes om meg evt. om jeg får hjelp for dette problemet.

[Scorpina]

Tråd ryddet for unødvendige kommentarer

Scorpina (mod)

[Aldebaran]

Fastlegen din burde vel kunne hjelpe deg på vei ja.

Hvorfor skulle folk tenke negativt om deg av den grunn? Du blir bare bedre av det, og folk blir bare glade når de vet at du har det bedre. Om jeg noen gang hadde kunnet hjelpe på den måten, så hadde hvertfall jeg blitt veldig glad for at jeg hadde kunnet hjelpe til!

Lykke til hvertfall!

[Gjest Pax]

Men er ikke helt sikker på hvordan. Skal jeg gå til fastlegen min?

←

Ja, fastlegen kan hjelpe.

Endret 26. november 2006 av greensky