sjalusien som fulgte med svangerskapet

[Gjest sjalu]

jeg er gravid og har et problem.

Jeg har nemmelig blitt utrolig sjalu og hater den følelsen som pesten.

Jeg føler meg :evil: :evil: :evil: morderisk noen ganger.

Har lyst å klabbe til en av venninnene mine hver gang hun kommenterer noe som irriterer meg.

Jeg tåler ikke at kjæresten min ser på andre.Ikke på tv heller.

Jeg klarer t.o.m ikke at han ser voldsfilmer.For jeg har mistet all lyst på dem selv.Jeg sier til han at det er sykt å se voldsfilmer nå når vi venter et barn.Blod og tortur passer ikke inn.

Jeg blir rett og slett dritt-såret.Er det stripping på tv,ser jeg helst at han ser bort.For jeg skal liksom være den eneste vakre i hans øyne.

Jeg føler meg tykk og ekkel.Samtidig som vakker.Men er desperat når det gjelder å være vakker i hans øyne.

Hjelp meg folkens.Depresjonene tærer rett inn ihjertet mitt.Jeg mener jo ikke å være sånn.Jeg er så forandret.Blir jeg normal igjen? :cry: :cry: :cry:

Jeg hyler og skriker av sinne.Gjør han ikke det jeg sier, oppfører jeg meg som et barn.

Jeg tror jeg reiser vekk snart.Uten han. :oops: :cry:

[Gjest Minnie Emmerdale]

Hvis du ikke får hjelp kan du belage deg på tilværelsen som alenemor.

Oppsøk legen din og se om han/hun kan hjelpe deg, kanskje du trenger medisiner eller samtaleterapi med en psykiater.

Eller kanskje du trenger en skikkelig ørefik for å komme deg ut av det som høres ut som en transe.

Milla

[Lisle]

der sa du det, milla!!!

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg har klapset til venninner som har vært hysteriske og det har funket som bare det.

Milla

[Jen]

Hormoner heter det, og det er ganske sterke saker. Folk har faktisk blitt frikjent for mord pga. hormonsvingninger (ikke at jeg anbefaler at du forfølger dine morderiske tendenser, altså). Snakk med legen din du, de kan nok hjelpe deg. Ellers må du bare prøve å tenke at det faktisk er du som er forandret, og at kjæresten og venninnene faktisk er som de alltid har vært, og slik du liker de til vanlig. Lykke til! Å klabbe til folk er primitivt.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg snakker ikke omå klabbe ned folk, jeg snakker om å gi de en ørefik- det pleier å fungere fint på hysteriske venninner som totalt har mistet perspektivet.

Nå pleier jeg ikke å dele ut ørefiker i hytt å pine- men har gjort det noen ganger- rett og slett fordi mine ord ikke synker inn slik at de roer seg.

Og nei- dette handler ikke om å gå tom for argumenter. Det er nesten som om de er i en transe som de trenger å komme ut av- slik som "sjalu" her beskriver. Hysteri, sinne, urimelighet etc.

Milla

[Jinx]

Eller kanskje du trenger en skikkelig ørefik for å komme deg ut av det som høres ut som en transe.

Milla

Knall svar Milla

Sjalu :

Desverre er det mange gravide som får slike følelser, men

du kan trøste deg med at det går over...

Det er hormoner i kjent stil..Men det er vondt å ha det slik !

Jeg var slik selv jeg.. det var helt forferdelig, for jeg hadde

ingen kontroll.. Å han var helt knust...

Han måtte gå å se ned i bakken å greier, når vi var ute,

for ikke at jeg skulle tro han så på andre jenter...

Jeg følte meg hverken feit eller stygg, og

var veldig stolt av magen..

Har flere venninder som opplevde det samme..

Hun ene gjorde det slutt med typen sin - for hans del..

Det ble for slitsomt for henne..

Du kan jo snakke med jordmor/helsesøster/lege om dette ?

Lykke til !!

[Silfen]

En fødselsdeperesjon kan godt begynne FØR fødselen og utvikle seg til det verre etter. Det er ikke "normale" tanker du sliter med og du bør søke hjelp hos jordmor/lege.

Ørefiker hjelper neppe.