Om å bo borte fra samboer i perioder

[Gjest loren]

Denne er egentlig en blanding av Samliv org relasjoner & Karriere og utdanning, så jeg postet den her, så får de som føler for det flytte på den..

Har akkurat fått meg jobb i et internasjonalt firma. Gjennom jobben har jeg mulighet til å være på "utveksling" i perioder på et av de andre 800 kontorene rundt om i verden (forutsatt at jeg kan språket=P) , da min jobb er lik på alle kontorene...

Dette er noe jeg har utrolig lyst til å kunne få til iløpet av et års tid.... Men man forplikter seg til å være "ute" i en viss periode, og denne kan man ikke få under 3 måneder i og med at det er meningen at man skal kunne lære, og lære bort ting til det senteret man er på og komme tilbake med masse nye idéer osv... =P

(Losji dekkes forøvrig av bedriften, i og med at det er et midlertidig opphold og man tross alt betaler leie her og )

Jeg vet at det vil se utrolig bra ut på CV'en min, og vil hjelpe meg MYE på veien til en karriere i dette firmaet....

Men... Det er jo alltid et "men" med slike ting..

Har noen erfaringer med å være i perioder borte fra samboer på denne måten?

Det vil være snakk om et annet land i Nord Europa, evt. USA.

Vi har bodd sammen i 1 1/2 år nå og ikke vært fra hverandre mer enn 8 dager i gangen på denne tida... Er redd jeg har blitt så vent til å ha han der at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal klare å være uten han.. (Det hørtes lit vel dramatisk ut, men jeg vet ingen annen måte å skrive det på... )

Takker for alle innspill

[Gjest Norwegian Blue]

Jeg syntes det hørtes kjempespennede ut, og at du bør gjøre det, selv om det bare er kortest mulig. Du kan jo ta jobb i et land som ikke så langt vekke, slik at dere kan besøke hverandre litt fram og tilbake. Og hvis dere har et godt forhold tror jeg at der bare vil bli ennå bedre når dere får kjenne på kroppen hvor utrolig glad i hverandre dere er, og hvor mye dere savner hverandre når dere er ifra hverandre. Blir jo nyforelska på nytt når man ikke har sett kjæresten sin på noen uker

[Fakse]

Min mann har en jobb som gjør at han reiser mye, og det siste året har han vært til dels lange perioder borte.

Om forholdet ellers er bra dere i mellom tror jeg ikke det skal by på problemer å være borte fra hverandre i f.eks tre måneder. Det er viktig å ha mye kontakt med SMS, telefon, skype, chat osv, hver dag er en fordel. Det er også lurt om han kommer på besøk en gang eller to i løpet av perioden, både for å se hverandre og for at han skal kunne se for seg hvor du er og hvordan du har det (han er jo hjemme, du vet hvordan det ser ut der ).

For vår del har det blitt en løsning at jeg jobber "hjemmefra" en periode, altså at jeg tar med meg jobben min og har hjemmekontor der han har jobb. Jeg vet ikke hvilken jobb samboeren din har, men kanskje det er en mulighet for dere også?

[Gjest Frk Åberg]

Vi kommer i samme situasjon til våren (men vi blir begge i Norge). Det er en del som har blitt litt overraska over det, men for oss var det uaktuelt at han skulle ta seg en jobb her vi bor nå (han blir ferdig utdannet, mens jeg har litt igjen), når vi uansett skal hjem til landsdelen vi kommer fra om ikke alt for lenge.

Når dere nå er samboere, så regner jeg med at dere har et ganske godt fundament, noe som vil gjøre det lettere for dere. Hvis dere er flinke med telefon, sms, mail og besøk, så bør det vel gå bra? Man kan aldri ha noen garantier for noe som helst, men det kan man heller ikke når man bor sammen. Og det høres jo ut som du har veldig lyst til dette. Veldig synd hvis du angrer seinere. Og det blir vel vanskeligere å få til noe slikt hvis dere f.eks. får barn etter hvert.

Vi bodde faktisk fra hverandre et par måneder i fjor, og det gikk fint. Vi "glemte" ikke hverandre - snakket ofte sammen, skrev sms og mailer. Og besøkte hverandre. Jeg tenker at sånt bør gå bra i gode forhold i kortere perioder, og så lenge man har den rette innstillingen.

[Gjest Gjest]

Er det tre mnd det er snakk om ? Og jobben er så int at det vil du ? ja så klarer du selvsagt det. Tre mnd er jo ingenting, tenk på alle oljearbeiderne som er seks uker av gangen borte fra familien hele tiden. Og folk som jobber på båt. Solide forhold tåler det her. Men at det blir vanskelig, mye lengsel, savn og gråt, ja DET tror jeg det blir. Jeg er ikke god på sånne avstandsgreier selv:-)

[Gjest mata]

Hvis forholdet mellom dere virkelig er noe å satse på videre og inkluderer tillit og gjensidig respekt, klarer dere fint å være fra hverandre selv om det blir et savn.

[LadyInRed]

jeg og kjæresten min (vi bodde sammen tidligere) bor nå 100 mil fra hverandre grunnet at jeg studerer i en annen by enn hva han jobber. Slik har det vært i ett år. Men snart skal vi flytte sammen igjen

Det går egentlig helt greit, men han har bodd utenlands i 6 mnd tidligere så jeg var jo litt vant med det. Den gangen fikk vi heller ikke besøkt hverandre i løpet av de månedene fordi jeg var syk og derfor ikke fikk dra på ferie......

Hvis du tar jobb i feks. Frankrike, England el.l (altså land i Nord-Europa) er det ikke særlig lengre tur enn fra f.eks. Oslo til Trondheim. Og planlegger man litt i forkant så får man svært billige flybilletter. Så dere kan nok treffes ofte selv om du drar utenlands.

Jeg ville dratt hadde jeg vært deg. Selv har jeg faktisk vurdert å dra utenlands selv, men så fikk jeg jobb her hjemme. Men jeg kommer nok til å dra utenlands senere (før evnt barn) hvis jeg får muligheten. Tror egentlig det er bra at man gjør som man vil, ellers kan et forhold lett bli en tvangstrøye. Men husk at dersom du drar, så må også han få spillerom til evnt å dra "ut" senere når du er tilbake. Den friheten må være gjensidig!

[Gjest Gjest]

Denne er egentlig en blanding av Samliv org relasjoner & Karriere og utdanning, så jeg postet den her, så får de som føler for det flytte på den..

Har akkurat fått meg jobb i et internasjonalt firma. Gjennom jobben har jeg mulighet til å være på "utveksling" i perioder på et av de andre 800 kontorene rundt om i verden (forutsatt at jeg kan språket=P) , da min jobb er lik på alle kontorene...

Dette er noe jeg har utrolig lyst til å kunne få til iløpet av et års tid.... Men man forplikter seg til å være "ute" i en viss periode, og denne kan man ikke få under 3 måneder i og med at det er meningen at man skal kunne lære, og lære bort ting til det senteret man er på og komme tilbake med masse nye idéer osv... =P

(Losji dekkes forøvrig av bedriften, i og med at det er et midlertidig opphold og man tross alt betaler leie her og )

Jeg vet at det vil se utrolig bra ut på CV'en min, og vil hjelpe meg MYE på veien til en karriere i dette firmaet....

Men... Det er jo alltid et "men" med slike ting..

grip sjangsen mens du kan. Mange lever slik igjennom hele sin yrkeskarriære. Se på par som lever noe adskilt, de er jo alltid nyforelska.

Det begynte med rallarne, som var borte så lenge jobben varte. Så fikk vi anleggsarbeidere. De bodde på stedet. Kokke var med på laget. Så har vi sjøfolkene. Ikke mange åra siden de seila ute i et halvt år av gangen, nå varierer det fra 4-6 til 8 uker.

vi selv er ien slik situasjon. Borte 6 uker i gangen. Dette har pågått i ti år.

Har noen erfaringer med å være i perioder borte fra samboer på denne måten?

Det vil være snakk om et annet land i Nord Europa, evt. USA.

Vi har bodd sammen i 1 1/2 år nå og ikke vært fra hverandre mer enn 8 dager i gangen på denne tida... Er redd jeg har blitt så vent til å ha han der at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal klare å være uten han.. (Det hørtes lit vel dramatisk ut, men jeg vet ingen annen måte å skrive det på... )

Takker for alle innspill

←

[Gjest Gjesta]

Jeg hadde ikke gjort det eller likt det.

[Morea]

Jeg gjorde det og angrer ikke et øyeblikk.

Er en kjempeerfaring. Og er forholdet stabilt og man er enige om at dette skal man klare så er sjansene gode.

[Gjest Deception]

Jeg er midt oppi det samme nå, men har akkurat startet, og er spent på hvordan det vil gå. Med ny doktorgrad i lomma må man være litt fleksibel, og når man så får tilbud om en stilling på et av de mest ansette universitetene i Skandinavia, har man egentlig ikke noe valg. Nå er jeg heldig, og har ingen undervisningsplikt osv, så jeg kan ha hjemmekontor. Etterhvert er planen å være hjemme kanskje hver 4. uke. Vi snakker på telefonen flere ganger hver dag, og hittil har ikke savnet vært så ille. Det verste, synes jeg, er å ikke få dele hverdagen på samme måte som før.

Det viktigste er, som allerede nevnt, at man har et stabilt og bra forhold der kommunikasjonen flyter åpent i begge retninger. Vi har vært gjennom en slik periode før, da riktignok "bare" for et halvt år, og overlevde, men det ble endel frustrasjoner. Med min jobb vil det uansett bli slik at jeg reiser endel (og det har jeg gjort siden vi ble sammen), så man må lære og innrette seg på en måte som gjør at det fungerer for begge parter.

[Gjest Gjesta]

Jeg gjorde det og angrer ikke et øyeblikk.

Er en kjempeerfaring. Og er forholdet stabilt og man er enige om at dette skal man klare så er sjansene gode.

←

For meg går det ikke på å ta noen sjanser eller ikke. Det går rett og slett på at ingen veit hvor mange dager man får sammen. Vi ønsker å bruke våre dager sammen, og er ikke særlig lystne på å bo fra hverandre.

[Gjest Deception]

For meg går det ikke på å ta noen sjanser eller ikke. Det går rett og slett på at ingen veit hvor mange dager man får sammen. Vi ønsker å bruke våre dager sammen, og er ikke særlig lystne på å bo fra hverandre.

←

Joda, du har for så vidt rett i det, men når alternativet til å jobbe borte er å gå arbeidsledig hjemme, vet jeg ikke helt om jeg er enig. For meg er en ikke-akademisk jobb utelukket, fordi en fremtidig arbeidsgiver ser på dette som negativt. Akademia er litt spesielt på den måten. Men for å si det sånn: hvis jeg får jobb i Norge, sitter jeg på neste fly hjem.

[Gjest Gjesta]

Joda, du har for så vidt rett i det, men når alternativet til å jobbe borte er å gå arbeidsledig hjemme, vet jeg ikke helt om jeg er enig. For meg er en ikke-akademisk jobb utelukket, fordi en fremtidig arbeidsgiver ser på dette som negativt. Akademia er litt spesielt på den måten. Men for å si det sånn: hvis jeg får jobb i Norge, sitter jeg på neste fly hjem.

←

Og jeg ville heller tatt en vaskejobb enn å bo borte fra mannen min. Så der er vi visst svært forskjellige

[Gjest Deception]

Og jeg ville heller tatt en vaskejobb enn å bo borte fra mannen min. Så der er vi visst svært forskjellige

←

Prøv å ta en doktorgrad, så kanskje du også ville forandret mening. Jeg sier ikke at det er en optimal situasjon, men av og til må man gjøre det beste ut av det man har. Men nok fra min side her.

[Gjest Gjest]

Og jeg ville heller tatt en vaskejobb enn å bo borte fra mannen min. Så der er vi visst svært forskjellige

←

Ville mannen din tatt vaskejobb for å slippe å bo borte fra deg?

[Gjest Gjesta]

Prøv å ta en doktorgrad, så kanskje du også ville forandret mening. Jeg sier ikke at det er en optimal situasjon, men av og til må man gjøre det beste ut av det man har. Men nok fra min side her.

←

Det der syns jeg var rimelig nedlatende sagt.

For noen er karriere og status viktigere enn ekteskapet. For oss er det ikke.

[Gjest Gjesta]

Ville mannen din tatt vaskejobb for å slippe å bo borte fra deg?

←

ja.

[Gjest Deception]

Det der syns jeg var rimelig nedlatende sagt.

For noen er karriere og status viktigere enn ekteskapet. For oss er det ikke.

←

Vel, det var ikke nedlatende ment. Men les hva du selv skriver: er ikke det også nedlatende. Det går fint an å få både i pose og sekk.

[Gjest Gjesta]

Vel, det var ikke nedlatende ment. Men les hva du selv skriver: er ikke det også nedlatende. Det går fint an å få både i pose og sekk.

←

Du kan ikke både bo sammen med mannen din og samtidig ikke bo sammen med mannen din.

Jeg ville valgt en hvilken som helst jobb dersom det var nødvendig for at vi skulle få bo sammen. Du ville ikke. Enkelt og greit.