Si noe?

[Gjest Gjest]

Jeg har en venninne som har tre forhold med muslimer bak seg. Alle tre forholdene har tatt slutt fordi kjærestene etterhvert har blitt for strenge for henne. Ikke voldelige, men har villet bestemme hva hun skal ha på seg, hvilke venninner hun kan få treffe- (guttekompiser selvsagt helt uaktuelt....). Bestemme om hun feks får lov til å gå på cafe etter jobb, hvilket treningssenter som er ok å trene på mm.

Disse tre kjærestene har overlappet hverandre så hun har vært i forhold kontinuerlig siden hun var 17, og hun er nå 29.

Da det tok slutt m sistemann for tre uker siden etter MASSE problemer siste året, sa hun at hun ville være singel en stund, noe jeg støtter henne i..... Men så en uke etter møter hun en ny innvandrer, muslim, visstnok kjekk og lidenskapelig og hun er stupforelsket igjen.

skal jeg si noe??? Syns sånt er så vanskelig! Jeg er på ingen måte rasist, og det er sikkert mange forhold der partene har ulik bakgrunn som kan funke fint. Men min venninne har liksom prøvd, og funnet ut tre ganger at det ikke funker for HENNE.

[Gjest Gjesta]

Hva skal du si? At muslimer ikke er noe for henne? Tror sånne ting er noe man må finne ut av selv, og det virker jo som hun selv klarer å sette strek når hun syns det blir for mye kontroll?

Alle muslimer er vel heller ikke like?

Har heller ikke noen stor tro på at venninners meninger teller så mye i forelska-fasen, min erfaring er at man ikke er så veldig åpen for slike innspill akkurat da. Men du kan jo spørre henne om hun ser noen likhetstrekk mellom de forrige forholdene og det hun er i nå, og om hun tror at han hun er sammen med nå også er like kontrollerende?

[Gjest Gjest]

Jepp.. Klart det er stor forskjell på muslimer. Problemet er bare at alle hennes tre ekser var VELDIG søte og sjarmerede i starten, og overhodet ikke kontrollerende. Først etter en 6-12 måneder begynte de å kreve mer. (Feks lage tredje verdenskrig fordi hun ikke kom hjem rett etter jobb når han ønsket det). Så å se noen fellestrekk nå kan hverken hun eller jeg.

Jeg ønsker bare hennes eget beste, og syns det er så vanskelig å vite om jeg skal prøve å minne henne på det hun sa til meg bare for tre uker siden; nemlig at nå trengte hun virkelig litt tid på egenhånd fordi hun var så knekt psykisk, og neste forhold skulle bli til en stabil og trygg person.....

Hun er litt naiv og har nok litt dårli dømmekraft når det gjelder menn. Hennes lengste forhold var m en som etter 10 år i norge aldri hadde gjordt noe forsøk en gang på å skaffe seg en jobb. Gikk på sosialen og likevel hadde masse penger, kjørte flott bil osv... og ofte kjørte rundt natterstid for å kreve inn gjeld, som han kaldte det.

Nå har hun funnet en som har vært i Norge i 2 mnd og ikke snakker norsk, og kommer fra et land han blir sendt hjem til hvis han ikke får jobb eller gifter seg.

Stabilt??