Livsnyter

[Mien]

Alle stresser så mye med dagliglivet, alt er så travelt og man rekker såvidt alt før man skal i seng og snart starte det samme om igjen..

Hvordan finne tid til å nyte livet og hvordan gjør DU det?

Jeg får det bare til når jeg har drukket litt rødvin visst

[Gjest Pax]

Jeg er livsnyter når jeg husker å være det.

[Gjest Tanita]

Prøver å stresse så lite som mulig, og min måte å få til det på er å bare gi blaffen! Ikke bry seg så hardt om problemene - alt ordner seg til slutt! Kose seg så mye som mulig. Og alle ting må ikke gjøres idag - de kan godt gjøre i morgen.

Endret 24. november 2006 av Tanita

[Gjest Fruktfat]

jepp, jeg nyter livet. synes det er viktig å være fornøyd med det man har! slapper av og koser oss, stresser ikke med ting. alt er godt!

[Gjest gjesta]

Eg prøva så godt eg kan, men jammen glømme eg ofte at livet er til for å nytast!

[Gjest Gjesta]

Jeg var livsnyter den tiden jeg var alvorlig syk og ikke visste om jeg ville oppleve denne jula. Jeg er livsnyter nå også, men ikke på samme måte og ikke like mye. Nå består hverdagen av alt for mange tanker, bekymringer og 1000 ting som skal gjøres så det blir ikke tid. Desverre

[Gjest gjesta]

Jeg har inntrykk av at ganske mange er så opptatt av å nyte øyeblikket at de glemmer å nyte livet.

Jeg har opplevd det motsatte av ~Alwa~, jeg var for drøyt to år siden noen centimeter fra å miste de som betyr aller mest for meg. Livet har blitt mer slitsomt etter den episoden, men vi har samtidig blitt mye flinkere til å nyte det faktum at vi faktisk lever.

[Gjest Gjesta]

Jeg har inntrykk av at ganske mange er så opptatt av å nyte øyeblikket at de glemmer å nyte livet.

Jeg har opplevd det motsatte av ~Alwa~, jeg var for drøyt to år siden noen centimeter fra å miste de som betyr aller mest for meg. Livet har blitt mer slitsomt etter den episoden, men vi har samtidig blitt mye flinkere til å nyte det faktum at vi faktisk lever.

←

Jeg vet, men når man havner i slike situasjoner at man virkelig får kjenne på kroppen hvor dyrbart livet er så kan det fort bli et problem også. Nettopp fordi man vet det så inderlig godt, og da er det fort gjort å bli veldig opphengt i tanken om at man kun har et liv og at man må gjøre det beste ut av det. Også ender man opp med å bli sittende der å være livredd for å trå feil, ta et feil valg som man angrer på seinere i livet. Da blir de tankene ofte en hemsko som hindrer en i å leve livet til det fulle. Så slike livskriser kan desverre slå begge veier

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg har inntrykk av at ganske mange er så opptatt av å nyte øyeblikket at de glemmer å nyte livet.

←

Godt sagt.

Jeg synes at jeg nyter livet. Av og til kommer lykken uventet på - i bilen, på jobb, rundt kveldsmatbordet.

[Gjest gjesta]

Jeg vet, men når man havner i slike situasjoner at man virkelig får kjenne på kroppen hvor dyrbart livet er så kan det fort bli et problem også. Nettopp fordi man vet det så inderlig godt, og da er det fort gjort å bli veldig opphengt i tanken om at man kun har et liv og at man må gjøre det beste ut av det. Også ender man opp med å bli sittende der å være livredd for å trå feil, ta et feil valg som man angrer på seinere i livet. Da blir de tankene ofte en hemsko som hindrer en i å leve livet til det fulle. Så slike livskriser kan desverre slå begge veier 

←

Veldig enig. Vår strategi har, etter at fysikk og psyke var sånn noenlunde på plass igjen, vært å nyte det faktum at vi lever og IKKE være redd for å trå feil. Nettopp fordi det er veldig lett å tenke sånn du beskriver; å bli livredd for å trå/gjøre feil. Jeg/vi kjenner på den tanken hele tiden, og det er jo ikke vanskelig å forklare hvorfor man søker en form for trygghet etter å ha vært ubehagelig nær livets grense.

[Gjest Frk Åberg]

Når jeg hører ordet livsnyter, så tenker jeg på en som ønsker å jobbe så lite som mulig, og bare kose seg hjemme med god/fet mat, vin og venner. En sånn er jeg ikke. Men jeg vil nå si jeg nyter livet likevel. Kan noen ganger ha en tendens til å glede meg og se mye framover, og kanskje glemme livet her og nå. Men det er vel ikke så negativt å ha forventninger til framtiden heller. Ellers så består jo livet en del av øyeblikk også, og jeg er nok en øyeblikksnyter.

[Gjest Gjest 1]

Alle stresser så mye med dagliglivet, alt er så travelt og man rekker såvidt alt før man skal i seng og snart starte det samme om igjen..

Hvordan finne tid til å nyte livet og hvordan gjør DU det?

Jeg får det bare til når jeg har drukket litt rødvin visst 

←

Jeg synes hvertfall det blir veldig feil hvis man, som den noe forvirrede psykologen i "Først & Sist" tok opp i går , må oppleve å få en "dødsdom" før man virkelig går i gang med å gjøre ting man ønsker.

[Sukkersøta]

Finnes ikke...

Beundrer de som er det.

Jeg er evig pessimist og venter alltid på neste nedtur....

[aline]

Når jeg hører ordet livsnyter, så tenker jeg på en som ønsker å jobbe så lite som mulig, og bare kose seg hjemme med god/fet mat, vin og venner.

←

wow, hvorfor det?

bortsett fra det, ja jeg er livsnyter, ikke hver dag hele tiden, men i stor grad har jeg lært meg å bli det, på min egen måte.

jeg stresser sjeldent og velger å gjøre ting som er riktige for meg og som får meg til å ha det bra med meg selv uansett om det passer andre eller ikke.

jobber med å forbedre livet for meg selv, få gjort det jeg vil og la være ting jeg ikke vil, gjøre ting når det passer meg og ha tid til både de menneskene og hobbyene som er viktige for meg, men også ha tid til bare å slappe av og sløve.

[Kylling]

Jeg strever etter å bli en livsnyter selv om det ikke alltid er så lett. Men det er fint å av og til reflektere over hva som er viktig i livet. Og heller leve litt mer i øyeblikket og være fornøyd over det man har istedet for å tenke på hvor fint alt skal bli i fremtida "når man bare har tjent nok penger", "når man har gått ned X antall kilo" osv. Javisst vil jeg både tjene penger og gå ned kilo, men målet mitt er å nyte veien mot målet.

Noen av de fineste øyeblikkene jeg har i livet er faktisk på jobb. Noen ganger må jeg ta meg sammen for å ikke felle en tåre av ren glede over at jeg får lov å jobbe med det jeg gjør. Føler meg veldig priviligert til tider.

Men livet er så fullt av bekymringer at jeg klarer ikke å kalle meg en livsnyter. Dessverre overskygger ofte bekymringer mye av gleden ved å leve. En foredragsholder sa at max 5% av alle bekymringene vi mennesker har, er berettiget. Resten er ubegrunnede. Det er virkelig noe å tenke over.

[Gjest Mayamor]

Er nok litt for bekymret for å kalle meg livsnyter, men er ikke de fleste det da?

Men jeg er flink å nyte når det er noe å nyte...

[Gjest Frk Åberg]

wow, hvorfor det?

←

Nei, det var bare min umiddelbare assosiasjon til selve ordet, og ikke hva jeg egentlig tenker at det betyr. Kjente bl.a. før en som er sånn og som kaller seg en livsnyter. Veldig opptatt av at livet for alle burde være å gå hjemme (ikke fordi man skal ta seg av barn, altså) og ha tid til seg selv, ikke trene og spise sunt, og sette sine egne behov først. Vil likevel ikke si at hun nyter livet så veldig. Er mer opptatt av å si fra til alle om ting hun er misfornøyd med fordi hun mener det er hennes rett.

En slik livsførsel gjør hvertfall ikke meg lykkelig. Jeg ønsker selvfølgelig å si fra til de nærmeste når jeg er misfornøyd eller ikke har det så bra. Men tenker også på andre oppi dette. Og i en del sammenhenger er det viktig for meg å sette andre først. Jeg føler til og med plikt enkelte ganger, til å ta meg av og besøke familiemedlemmer. Det føles nesten uhørt å si det i vårt samfunn, hvor man bare får høre at man må sette seg selv først og glemme pliktfølelser. Vel, jeg får en god følelse av å gjøre ting for andre, og det er en del av å nyte livet for meg. Ikke for det; nå høres jeg kanskje ut som en Mor Theresa, noe jeg ikke er. Men jeg mener at man må finne en balanse mellom å ta vare på seg selv og andre, og ikke alltid la seg rive med av et samfunn som dyrker det selvsentrerte mennesket.

[Gjest piaf]

Hvis det å nyte livet henger sammen med å glede seg over god mat, så kan ihvertfall jeg kalle meg en livsnyter uten forbehold.

For meg har ikke matglede med overflatisk fråtseri å gjøre, men med en av de basale verdiene i tilværelsen: Å kunne spise seg mett (ingen selvfølge...), og i tillegg kunne feire den sanselige gleden gode smaker gir. Deler jeg i tillegg måltidet med mennesker jeg er glad i, er livsnytelsen komplett.

Sånn mer generelt tror jeg det å nyte livet henger sammen med å klare å være tilstede i det, i rutinene i hverdagene som legger rammer for det vi gjør, noen ganger tilsynelatende utenfor vår kontroll. Jeg tror på å velge det hverdagslivet man har, også, eller kanskje nettopp i de situasjonene der man ikke har noe valg, og livet går en i mot. Det man ikke har grepet tak i, kan heller ikke nytes.

Noen av de fineste øyeblikkene jeg har i livet er faktisk på jobb. Noen ganger må jeg ta meg sammen for å ikke felle en tåre av ren glede over at jeg får lov å jobbe med det jeg gjør. Føler meg veldig priviligert til tider.

←

Denne skriver jeg definitivt under på, selv om jeg ikke elsker jobben min hele tiden.

[Ciara]

Ja, jeg er livsnyter. Både i den forstand at jeg setter pris på ting som gir meg nytelse i forskjellige varianter - samboeren min, god mat og drikke, kultur og estetikk - og i den forstand at jeg setter pris på livet. Men jeg kan alltids bli bedre! Prøver å tenke gjennom hver dag alt jeg har som jeg setter pris på, det er mye! Men det er så lett å fokusere på hva man mangler i stedet, dessverre. Så jeg prøver å unngå det, tenke positivt, tenke på at jeg har og setter pris på og hvor heldig jeg er

[Gjest Fresh]

Ja, jeg nyter livet nå. I mange år var jeg syk og kunne ikke gjøre selv de enkleste ting. Nå kan jeg gå ut med søpla, gå i butikken og til og med ta bussen. Høres ikke ut som mye, men for meg har det vært en velsignelse. Så jeg vet at jeg er heldig