Gjest Gjest Skrevet 24. november 2006 #1 Skrevet 24. november 2006 Ble kjent med den nydeligste karen noensinne, på jobb for noen år siden. Jeg fikk sansen for han med en gang. Og det virker absolutt som han fikk sansen for meg også. Vi hang litt sammen, rotet, hadde sex og virkelig koste oss! Grunnet mye utskifting i begges livssituasjoner, ble det aldri noe ordentlig mellom oss.. Avstanden ble for lang. Jeg var skikkelig forelsket i denne karen, og tenkte på han hele tiden. I løpet av en periode på 3 år har vi truffet hverandre i ferier, tilfeldigvis, og alltid endt opp sammen på en eller annen måte. Jeg sørget over at jeg aldri virkelig fikk han. Jeg følte vi passet så godt sammen, og han sa også det samme til meg! Jeg har gått rundt de siste årene med en undertrykt forelskelsesfølelse for han. Det har vært andre menn i bildet, men han har alltid vært i bakhodet. NÅ har han plutselig flyttet i nærheten av meg!!! Helt ufattelig! Og vi treffes.. Jeg har prøvd å komme meg over han, men har ingen selvkontroll. Det holder med at han smiler, og jeg har falt pladask igjen! Nå er det store spørsmålet, skal jeg tore å hoppe i det? Skal jeg tore å åpne helt opp for følelsene mine, og be denne nydelige mannen om å bli min? Blir det for rett fram? Skremmer jeg han unna, hvis jeg sier hvordan jeg virkelig føler for han? Folkens, noen innspill, pliiis!
Gjest Tuppelure Skrevet 24. november 2006 #3 Skrevet 24. november 2006 Hva har du å tape? HOPP! Det er verdt et forsøk!
Gjest Gjest Skrevet 24. november 2006 #4 Skrevet 24. november 2006 Hvis ingen av dere er i et forhold i øyeblikket ser jeg ingen grunn til ikke å hoppe i det. Det verste som kan skje er at dere etterhvert finner ut at dere ikke passer sammen - og da vet dere det. Det er bedre enn å gå resten av livet og tenke på "hva som kunne blitt".
Gjest Gjest Skrevet 24. november 2006 #5 Skrevet 24. november 2006 Jeg er bare redd for at det går for fort for hans del og at jeg skremmer han vekk! Hvis det skulle skje, så SKAL jeg greie å lukke de følelsene inne, og komme meg videre! Men hva hvis han senere igjen skulle ombestemme seg, og si at han vil ha noe mer med meg? Jeg orker ikke åpne/lukke følelsene mine hele tiden! Jeg merker allerede nå, etter noen uker, at følelsene begynner å tyte ut av meg! Det er helt j***** å lukke de følelsene inn! Orker ikke gå gjennom det en gang til!
Annikken Skrevet 24. november 2006 #6 Skrevet 24. november 2006 Trekk et dypt pust! Hehe. Det kan godt være han føler akkurat det samme, jeg mener, tre år... det er lang tid. Sef trenger det ikke være sånn, men det kan godt være han tenker AKKURAT det samme om deg som du om han! Begynn å treff han igjen du, og se åssen det går! Stå på dine krav, men ikke overdriv, bare ta ting naturlig... krysser fingra for deg
Gjest Gjest Skrevet 24. november 2006 #7 Skrevet 24. november 2006 Trekk et dypt pust! Hehe. Det kan godt være han føler akkurat det samme, jeg mener, tre år... det er lang tid. Sef trenger det ikke være sånn, men det kan godt være han tenker AKKURAT det samme om deg som du om han! Begynn å treff han igjen du, og se åssen det går! Stå på dine krav, men ikke overdriv, bare ta ting naturlig... krysser fingra for deg ← Åh! Puster og puster! Hehe.. Takk for nydelig svar! Lights up my day! Hjertet mitt dundrer akkurat nå! Gleder meg så sinnsykt til å se han igjen!! Fysj, føler meg som den fjortisen!!
Gjest Gjest Skrevet 24. november 2006 #8 Skrevet 24. november 2006 Jeg er bare redd for at det går for fort for hans del og at jeg skremmer han vekk! Hvis det skulle skje, så SKAL jeg greie å lukke de følelsene inne, og komme meg videre! Men hva hvis han senere igjen skulle ombestemme seg, og si at han vil ha noe mer med meg? Jeg orker ikke åpne/lukke følelsene mine hele tiden! Jeg merker allerede nå, etter noen uker, at følelsene begynner å tyte ut av meg! Det er helt j***** å lukke de følelsene inn! Orker ikke gå gjennom det en gang til! ← Du trenger jo ikke nødvendigvis å fri på første daten Fortell ham at du liker ham svært godt, at du ikke har klart å slutte å tenke på ham, og at du har lyst til å se om det er mulig at det kan utvikle seg til noe mer. (trenger ikke buse ut med all denne informasjonen med det samme heller - ta tiden til hjelp. Det viktigste er at du avklarer om han er involvert med noen andre først). Lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 25. november 2006 #9 Skrevet 25. november 2006 Men du.... Prøv da? Er han så verdifull som du gir utrykk for når det gjelder deg, så må du vel være dum om du ikke prøver??
Gjest Gjest Skrevet 25. november 2006 #10 Skrevet 25. november 2006 Men du.... Prøv da? Er han så verdifull som du gir utrykk for når det gjelder deg, så må du vel være dum om du ikke prøver?? ← Enig forsåvidt, men jeg er bare så redd for å skremme han vekk, ved å si mer enn jeg bør og være alt for pågående! Hvor mye skal jeg si liksom? Har hatt en ting for han nå i flere år, og redd for at jeg ikke greier å kontrollere meg! De gangene jeg har truffet han til nå, har jeg greid å forholde meg ganske rolig når det gjelder følelser, men er redd for at jeg plutselig bare kommer til å plumpe ut med alt, og at han får panikk og trekker seg unna! Og om det skulle skje så kommer jeg til å klandre meg selv for at jeg var for pågående...
Gjest Gjest Skrevet 25. november 2006 #11 Skrevet 25. november 2006 Så koselig! Håper det ordner seg denne gangen
Gjest StoreSky Skrevet 25. november 2006 #12 Skrevet 25. november 2006 HOPP for guds skyld-eller rettere sagt DERES skyld!! Hva har du å tape? Ingenting!!
Lenemor Skrevet 25. november 2006 #14 Skrevet 25. november 2006 Kan ikke se at du har annet valg enn å hoppe jeg da. Lykke til!
Scorpina Skrevet 26. november 2006 #16 Skrevet 26. november 2006 Nå er det store spørsmålet, skal jeg tore å hoppe i det? Skal jeg tore å åpne helt opp for følelsene mine, og be denne nydelige mannen om å bli min? Blir det for rett fram? Skremmer jeg han unna, hvis jeg sier hvordan jeg virkelig føler for han? Folkens, noen innspill, pliiis! ← JEG tok sjansen når jeg møtte mannen med stor M. Tok mot til meg en kveld og sa "skal vi prøve....ja altså, hvis du er interessert - at blir et par?" Han smilte bredt, nærmest gliste og sa "jeg er SÅ glad du spurte" Ok, jeg VAR nervøs og skalv som et aspeløv, hjertet dansa samba og tok et par dobbelt saltomortaler inni brøstkassa, men jeg fikk no sagt det jeg hadde på hjertet, til slutt I ettertid sa han til meg at han var så glad for at jeg var ei så tøff tøtte og var så rett frem fordi han innrømmet at han var såå sjenert og at det ville tatt ham laaang tid for å gjøre noe sånt - if ever... Nå er vi gift, venter unge nr 2, og feirer 14 år ilag i desember :-D Så jente - brystet fram, pust inn og ut et par ganger, ta mot til deg og spør!!
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2006 #17 Skrevet 26. november 2006 Har nærmest samme historie som scorpina. Grip motet og gjør noe med det! Det er ikke normalt å ikke klare å glemme noen over flere år så det må bety at dere har noe dere burde satse på. Ønsker deg lykke til og håper du gjør som oss som turde
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2006 #18 Skrevet 26. november 2006 Jeg er bare redd for at det går for fort for hans del og at jeg skremmer han vekk! Hvis det skulle skje, så SKAL jeg greie å lukke de følelsene inne, og komme meg videre! Men hva hvis han senere igjen skulle ombestemme seg, og si at han vil ha noe mer med meg? Jeg orker ikke åpne/lukke følelsene mine hele tiden! Jeg merker allerede nå, etter noen uker, at følelsene begynner å tyte ut av meg! Det er helt j***** å lukke de følelsene inn! Orker ikke gå gjennom det en gang til! ← Meg, siste gjest igjen. Stakkars deg jente. Leste denne igjen og forstår bedre nå tror jeg. Det er kun EN måte å slippe dette og det er ved å gjøre som alle her syns du skal. Trekk pusten dypt og hopp i det! Alt du drømmer om kan faktisk gå i oppfyllelse!
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2006 #19 Skrevet 26. november 2006 Enig forsåvidt, men jeg er bare så redd for å skremme han vekk, ved å si mer enn jeg bør og være alt for pågående! Hvor mye skal jeg si liksom? Har hatt en ting for han nå i flere år, og redd for at jeg ikke greier å kontrollere meg! De gangene jeg har truffet han til nå, har jeg greid å forholde meg ganske rolig når det gjelder følelser, men er redd for at jeg plutselig bare kommer til å plumpe ut med alt, og at han får panikk og trekker seg unna! Og om det skulle skje så kommer jeg til å klandre meg selv for at jeg var for pågående... ← Ikke noe å være redd for det da Det vanskeligste er noen ganger å ta første skritt, men når man først har kommet igang, så går resten av seg selv Gå deg en lang tur og etter et stykke slår han et ring for å prate litt. Før du vet ordet av det går alt av seg selv og du er glad du gjorde det
siebaeo Skrevet 26. november 2006 #20 Skrevet 26. november 2006 Hopp! Gjør det. Du MÅ finne ut av det. Tror ikke du klarer å slå deg til ro uten å ta sjansen. Jeg hadde gitt utrolig mye for den sjansen du nå har fått.. Gir håp til håpløse sjeler. Lykke til. Jeg krysser fingrene for deg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå