Lei meg, med god grunn?

[Hedda-78]

Hei jenter!

Jeg har hatt en god besteveninne i mange år, og allerede for mer enn 10 år siden var det klart at vi skulle være forlovere for hverandre og nå er tiden kommet. Tilfeldighetene (sjebnen?) har gjort at jeg skal gifte meg med broren hennes, og vi er så vidt i gang med planleggingen. En tid har vi diskutert litt fram og tilbake ang dato, og i denne prosessen har vi også involvert min forlover/hans søster. Så hun og hennes samboer har vært godt informert om hvilken dato vi hadde planlagt å gifte oss.

Så plutselig frir hennes samboer til henne, og det er jo kjempeflott. De bestemmer seg for en dato rimelig kjapt, uten å ha sjekket lokaler osv., og uten å konferere med oss overhodet (for å få bekreftet at vi har fått bestillt lokaler den dagen vi ønsket oss). Og av alle datoer i hele verden, bestemmer de seg for å gifte seg helgen før oss! Min første reaksjon var glede over at de skal gifte seg, men sekunder etter innser jeg hva de har gjort. Jeg blir sint og veldig lei meg!

Jeg klarer ikke helt å sette de rettte ordene på hva jeg tenker, men jeg føler på en måte at de har kuppet showet. Bryllupet er jo forsåvidt bare én dag, men vi bruder vet jo at det handler om så mye mer. Jeg hadde gledet meg veldig til å være forlover for henne, gledet meg til å hjelpe til, komme med innspill, støtte henne og lytte til henne i alle faser, være med å planlegge og virkelig være engasjert i henne og hennes bryllup. Dette har de nå frarøvet meg, og det er jeg veldig lei meg for. Jeg har ikke kapasitet til å både planlegge vårt eget bryllup, og ta så stor del i hennes bryllup som jeg ønsker. Jeg kommer til å være forlover på papiret.

Samtidig gledet jeg meg til å ha henne som forlover. Mulig jeg er litt egoistisk, men jeg hadde gledet meg til at hun skulle ha fokus på meg en stund, hjelpe meg, lytte til meg og glede seg på mine vegne. Dette faller jo også bort nå, hun har jo heller ikke kapasitet til å planlegge to bryllup simultant.

Det føles som et dobbeltbryllup, uten at det engang er det! Jeg makter ikke å gå og prøve brudekjoler sammen med henne uten å samtidig tenke på min egen brudekjole, eller diskutere deres vinvalg uten å samtidig tenke på vår egen meny. Dette slår dårlig ut for oss begge/alle fire!

For ikke å snakke om familien, tenk på de familiemedlemmene som må ordne seg ekstra fri to helger på rad for å gå i bryllup, de fleste damene kommer nok til å føle at de må kjøpe kjoler, de må kjøpe to bryllupspresanger tett oppi hverandre og det kan jo være en utgift. Noen av de eldre i familien er ikke så spreke, og tenk om det første bryllupet blir så slitsomt for dem at de ikke klarer å komme i det andre! Jeg synes det hadde vært forferdelig trist!

Datoen de hadde valgt, var heller ikke en dato som betydde noe for dem, det var bare en dato som var passelig langt fram i tid og en passelig årstid. En ting er om bryllupene tilfeldigvis hadde falt slik, men dette er altså et valg de har tatt, vel vitende om at vi skulle gifte oss den datoen. De har VALGT å legge bryllupet sitt så tett opp i vårt. Ser de ikke at dette er upassende? Ser de ikke at de har ødelagt mye av gleden? Ser de ikke at det er dårlig gjort mot sin bestevenninne og bror? Nei, det kjennes ikke godt...

Hva sier dere jenter, er det vi som overreagerer her? Hva hadde dere tenkt dersom deres forlover hadde bestemt seg for å gifte seg helgen før dere, vel vitende om deres bryllupsdag? Er bare ute etter litt tilbakemeldinger for å sortere tankene og følelsene mine...

Endret 23. november 2006 av Hedda-78

[water1]

Jo, jeg skjønner deg godt jeg. Hadde sikkert hatt en del av de samme tankene selv. Et lignende tema var oppe for ikke så lenge siden her i forumet, og da fikk vedkommende litt blandete reaksjoner. Det vil muligens komme nå også...Men det er lov å føle som man gjør. Synes ikke det er egoistisk. Det å gifte seg er noe helt spesielt, og man er redd for at noe skal gjøre dagen litt mindre fantastisk enn man har drømt om...Man har noen tanker om hvordan forberedelsene skal være og hvordan selve dagen skal bli. Jeg tror veldig mange bruder kan kjenne seg igjen i følelsen av å være redd for at noe skal skjære seg og ikke bli som man har drømt om...kanskje siden man var liten jente.

Men du kan ikke spørre venninnen din hva hun selv tenker om dette? Hvorfor sitter ikke hun med de samme bekymringene som deg? Kanskje har hun noen tanker om hvordan dette ikke skal bli et problem....Ikke vet jeg.

Uansett....hvis de nå fortsatt holder på den datoen er det viktig å legge det bak seg. Si til deg selv, at sånn blir det, vi gjør det beste ut av det. Kanskje enkelt å si...men likevel viktig tror jeg. Viktig å ha en fin planleggingstid.

Ønsker deg lykke til

[Gjest Gjesten]

Helt enig med deg trådstarter. Jeg syns også det var dårlig gjort.

Har dere planlagt alt allerede?

Reis bort og gjør det!!

[Mirabella83]

Kjære Hedda -78

Jeg synes water1 kommer med mange fine synspunkter. Og også jeg vil foreslå at du legger dette bak deg og tenker muligheter framfor problemer.

Dere kan jo begge prøve kjole samtidig? Da blir det jo mindre "jobb" enn det hadde vært i utgangspunktet om dere skulle gått en gang som brud og en som forlover? Det samme med mat, pynt, sanger etc. Dere vil begge bli eksperter på bryllup og gå gjennom fasene sammen. Dere vil få full oversikt over middagsmuligheter og kan kanskje hjelpe hverandre mer?

Jeg tror heller ikke at folk kommer til å spare på gavene til dere bare fordi bryllupene er tett innpå hverandre. Og hvis de gjør det, så er det vel ikke så farlig? Presangene er jo ikke det viktigste. Det kan du jo gjøre familien oppmerksom på også. At du er klar over at det er to bryllup på kort tid og at du ikke forventer at de kjøper to kjoler og to dyre gaver...

At hun har tatt din "thunder" kan jo være værre å svelge. Men det høres ikke ut som det er det som er problemet?

Jeg er sikker på at dette ordner seg kjempefint når dere får snakket sammen og det største sjokket har lagt seg. Du er kjempeheldig som har en så flott venninde som du er så glad i til å være din forlover.

Endret 23. november 2006 av Mirabella83

[Gjest Gjesta]

Skjønner godt at du reagerer jeg... Men jeg ville kanskje feiget ut og ikke sagt noe, men heller flyttet min egen dato...

[Arkana]

Hvis dere skal gifte dere i høysesongen er det jo ikke så mange datoer å velge mellom. I sommermånedene er det sikkert dusinvis av bryllup hver lørdag. Er det virkelig så stor forskjell på uka før eller tre uker før/etter?

Jeg skjønner på en måte at du er lei deg, men på den annen side er det virkelig ikke du som skal bestemme når andre skal gifte seg. Det er ikke slik at den som valgte dato først har stengt alle datoene et par uker før og etter. Jeg tviler sterkt på at de valgte den datoen helt tilfeldig eller for å plage deg, de fleste brudepar tenker vel gjennom valg av dato ganske nøye. Jeg tror de problemene du snakker om bare er din egen forestilling, jeg er helt sikker på at ingen andre vil synes det er dumt med bryllup to helger på rad. Husk at dette er en stor og viktig dag for både deg og forloveden din, skal du virkelig ødelegge den koselige tiden framover med negative tanker? La det ligge, ta del i de aktivitetene du føler du orker og la forloveden din gjøre det samme, og gled deg over at dere begge har funnet deres drømmemann.

[Mirabella83]

Lett å blande forlovede med forlover Arkana? "sånn som skjer"

[Drua]

Skjønner godt at du reagerer jeg... Men jeg ville kanskje feiget ut og ikke sagt noe, men heller flyttet min egen dato...

←

Enig. Kanskje jeg til og med hadde fremskyndet bryllupet litt

[Hedda-78]

Ja, jeg har en flott veninne, men akkurat nå føles ting litt kjipt. Noen foreslo at jeg kunne finne en annen forlover, men det er absolutt ikke aktuelt. Problematikken vil uansett være den samme, for hun er likevel min beste veninne og min fremtidige svigerinne.

Forsto ikke helt hva du mener med "thunder", men jeg er ganske lei meg fordi vårt bryllup liksom kommer i skyggen av deres. De skal ha et nokså stort kirkebryllup, mens vi skal ha et lite HEF-bryllup. Jeg kommer til å klikke hvis jeg får høre i deres bryllup at "snart er det din tur" eller "velkommen etter" eller at jeg liksom hermer etter henne eller noe slikt. Det var VI som forlovet oss først, og satte datoen først. Det er DE som "dilter etter" og absolutt skal ha brylllup samtidig som oss.

Nei, vi har ikke akkurat planlagt alt, det er jo lenge til ennå og vi har bare vært forlovet noen uker. Men vi har ikke lyst til å reise bort, vi har lyst til å feire med familien, vi har bestillt det perfekte lokalet for oss, og gleder oss til å være der og feire med familien. Det er dette som er perfekt for oss, og det har vi jo ikke lyst til å forrandre på.

Nei, jeg tror ikke at de valgte den datoen for å plage oss, men de tenkte nok ikke igjennom det så nøye, har jeg fått inntrykk av. Det kan de ikke ha gjort. Ja, det er dusinvis av bryllup hver lørdag, men det er da forskjell på at "noen andre" skal gifte seg lørdagen før, og at to søsken skal gifte seg med en ukes mellomrom. Dette skjer i månedsskiftet mai/juni, så det burde kanskje være mulig å finne en dato i juli eller august?

Jeg ønsker jo absolutt ikke at tiden fremover skal være preget av negative tanker osv, derfor er det så dumt at dette har skjedd. For jeg føler at min forlover ikke ser at andre kan føle annerledes enn seg selv, at hun ikke ser at deres valg kan skape reaksjoner. Tror de er litt blinde for andre sin situasjon. De har ikke bestillt noe enda, og stedet de ønsker å gifte seg er nok ikke så overbooket. Så det burde være fullt mulig å finne en annen dato. Vi kommer nok til å vurdere å flytte vårt eget bryllup dersom de ikke forstår hva vi mener når vi tar dette opp med dem. For vi må enten ta det opp med dem nå, eller tie for evig. Og da vil dette gnage på meg i månedsvis, kanskje enda lengre.

Jeg håper også at hun ikke har tenkt at jeg skal være en støttende "klippe" for henne på hennes bryllupsdag, for da kommer jeg jo til å være rimelig på tuppa foran vårt eget bryllup, med bare 1 uke igjen og sikkert tusen detaljer å ordne.

Huff, jeg har tusen tanker og følelser. Alle mine argument kan hver for seg lett avfeies eller motsies, men tilsammen gjør alle disse småtingene at dette ikke føles riktig.

[Tiit]

Jeg syns det valget de har gjort høres rart ut, og skjønner at du reagerer negativt. Vet sannelig ikke hva jeg ville gjort i en sånn situasjon.... Hadde det bare vært ei "vanlig" venninne som skulle være din forlover, og plutselig skal gifte seg helga før, hadde det vært mer forståelig, men her er det snakk om at hun som søster legger brullupet sitt helga før brorens bryllup. Kjære, det må da være flere en deg som reagerer på det???? Hvorfor ikke fordele familiens høydepunkter på en noe bedre måte? De legger jo opp til et "brullupsråkjør". Meget merkelig, er min mening. (det kan selvsagt være noe viktige og spesielle grunner til at de har gjort dette valget som vi her ikke kjenner til. Det kan da umulig være noen ønskesituasjon for noen som helst?)

[Gjest Miloine]

Noe så frekt!

Skjønner godt at du reagerer jeg... Men jeg ville kanskje feiget ut og ikke sagt noe, men heller flyttet min egen dato...

←

Enig med pulver - dette er din og din kommendes dag og det ødelegger endel dersom det andre parret skal gifte seg helgen før - der dere har mange like inviterte osv.

Det hadde jeg IKKE satt pris på!

Om du ikke vil snakke med henne kan jeg....neida!

Om du ikke kan snakke dem til fornuft, så er det bare: "neivel og greit "uten krangel (blir ikke bra av krangling) og utsett ditt eget bryllup!

Det beste ville vært om de utsatte sitt bryllup, men dersom de ikke rikker seg - så bør du gjøre det for deg og din kommende manns skyld.

Men, mener selvsagt i utgangspunktet at det er hun/han som bør utsette brylluppet !

Det hun og han gjør mot dere nå blir for dumt og egoistisk!

JA, du har grunn til å være skuffet og lei deg

Endret 23. november 2006 av Miloine

[Gjest gjesta]

Jeg forstår godt at du reagerer, jeg føler meg litt smålig nå over at jeg reagerte på at en venninne har lagt sitt bryllup helgen før oss (vi hadde planlagt datoen et halvt år før dem, så jeg følte det som om de prøvde å forte seg å ha bryllup før oss. Men nå er det bare min forlover som skal i begge bryllupene, så det er ikke akkurat noe å ta på vei for.)

Men samtidig, som det er sagt over her, må man faktisk ha lov til å gifte seg omtrent på samme tid som venner og slektninger, det hadde jo blitt for dumt om din forlover måtte vente til sommeren etter bare på grunn av dere. Og det hadde faktisk ikke blitt så stor forskjell om hun hadde lagt det tre uker unna, dere måtte likevel ha planlagt alt samtidig.

Sommeren 82 giftet mine foreldre, min tante og onkel (min fars søster) og min onkels søster seg med sin mann i tre helger på rad. Alle tre parene hadde felles venner (det var min far og min onkels søster som spleiset tante og onkel), men det virket da som alle fikk de gavene de trengte likevel, og de har senere snakket mange ganger om sommeren det ble tre bryllup på rad. Så det kan faktisk fungere fint også.

[Gjest niomi]

Jeg hadde også reagert veldig. Og for å si det sånn - jeg hadde funnet en annen forlover, og takket nei til å være forlover til henne. For mitt inntrykk er at man har mer enn nok med sine egne bryllupsforberedelser, om man ikke skal være aktiv i andres samtidig.

Enten kan dere avtale dobbeltbryllup. Det kan jo være kult. Men da burde vel venninna di foreslått det tidligere, ikke nå etter at hun har valset over dine planer. Ellers kan du flytte datoen din. Det hadde jeg gjort - på måten som Drua beskriver - nemlig fremskyndet bryllupet. F.eks. 2 uker..?

Edit: For tidlig på morran. Skrivefeilmonsteret tok overhånd.

Endret 24. november 2006 av niomi

[tingeling]

Men du kan ikke spørre venninnen din hva hun selv tenker om dette? Hvorfor sitter ikke hun med de samme bekymringene som deg? Kanskje har hun noen tanker om hvordan dette ikke skal bli et problem....Ikke vet jeg.

Ønsker deg lykke til

←

Kanskje hun har tenkt det helt motsatte. At nå kan dere gjøre alt sammen, prate bryllup, prøve kjoler og kose dere masse med det.

Tingeling

[Gjest Ballerina]

Jeg føler med deg! Skjønner veldig godt at du er lei deg, og synes du har veldig god grunn for det. Må si at det høres litt rart ut at din forlover og hans søster velger dato uka før dere. Min forlover gleder seg utrolig mye til vårt bryllup akkurat som meg, og jeg vet at hun aldri ville drømt om å gjøre noe slikt - og hun er jo ikke i slekta vår eller noe sånn.

Det beste å gjøre er nok å snakke med deg. Alle fire alene. Vet ikke jeg altså, men kanskje dere kunne hatt en samtale hvor dere bare spør om de er helt klar over at bryllupene kommer to helger etter hverandre. Hvis de er det og ikke har lyst til å flytte dato, så hadde jeg gjort det selv... det er surt å måtte være den som gjør det (iallfall siden dere bestemte først og de var med på dette), men da slipper du iallfall at deres bryllup blir bryllup nr. 2. Hvis dere gifter dere i juli/august har det gått en stund siden deres, og da er det kanskje ikke så stor sjangs for sammenlignelser osv.

Lykke til!!

[Sagitarius 78]

Jeg må gi min støtte til at dette er dåtrlig gjort av din venninne og kommende svigerinne. De visste jo om datoen deres og dere har så mye feslles inviterte gjester.

Jeg hadde konfrontert henne med det og spurt hva grunnen var. Du kan og si at du syns det var litt dårlig gjort. Man gjør bare ikke sånn med vilje syns jeg. Hvis det viser seg at det var eneste dag som var ledi, okei. Men hun kunne sagt det til deg før de endelig bestemte seg. Dere var først ute og man vil jo klart ha litt oppmerksomhet for sin store dag. Man gifter seg kun en gang, og det er litt hyggelig at det ikke er mange andre ting som tar fokuset vekk fra dere.

Ta det opp med venninna di, og flytt datoen deres. evnt hør om de kan flytte på sin. (siden dere jo var først)

Jeg er jo også forsåvidt enig i at dere ikke kan bestemme når de skal gifte seg, men de færreste liker at noen kupper noen andres begivenhet. For det vil jeg forsåvidt kalle et bryllup. Og jeg syns det er dårlig gjort å ta helgen før, hvis man kan velge en annen dato, og det kan man ofte...

Men det er klart man skal jo ikke bli helt bridezilla heller, men du har lov til å være skuffa. Flytt datoen deres evnt ta det opp med venninna di. Det er lettere da å gå og prøvekjoler sammen (dere kan dele det i hver deres dag, hvor den andre da bare ser på og gir råd, det kan dere jo bgge få mye ut av da, fordi dre skal begge gifte dere )

Planleggingen vil gå bedre hvis dere har fått snakket ut om dette først. Da kan dere glede dere over hverandre igjen.

[Lula]

Jeg hadde også reagert veldig. Og for å si det sånn - jeg hadde funnet en annen forlover, og takket nei til å være forlover til henne.

Ja det hadde blitt hyggelig tenker jeg...

Dette er da ingenting å risikere et langt og godt vennskap for? Og det attpåtil med sin kommende svigerinne. Synes det ville være barnslig og smålig å droppe henne som forlover, og selv ikke være forlover. Da er det garantert noen som vil bli lei seg. Snakk om å stelle i stand intriger!

Nå skriver trådstarter heldigvis at det ikke er aktuelt.

Selv synes jeg at valget til venninnen din er litt rart.

Hva sier mannen din om søsteren og hennes forlovedes valg da?

Om du ikke klarer å glemme dette, så ta en prat med henne og forklar enkelt og greit hvordan du føler det. Ikke noe sutring eller bebreidelser, men rett frem.

Skjønner hun ikke tegninga, og står på sitt har du 2 valg:

1) Hold på den datoen dere har satt, og gjør det beste ut av det. Det kommer til å bli flott uansett. Og et bryllup er alltid en unik opplevelse uansett hvor mange som gifter seg samtidig.

2) Flytt ditt eget bryllup. Enten så mye før dere hadde tenkt at det ikke kolliderer med det andre bryllupet (nei, jeg synes ikke det er en god ide å flytte det 1 uke foran venninnens), eller ta det en del senere enn dere hadde tenkt

Lykke til!

[Gummi Tarzan]

Jeg har vært i en liknende situasjon nå nettopp, men da som den andre parten..

Neste sommer skal vi i tre bryllup, i tillegg til vårt eget og det å finne en passende dato har ikke bare vært enkelt.

Gleden var stor da det viste seg at det lokalet vi ønsket, hadde ledig kapasitet 9. Juni 2007. Det krasjet ikke med noen andre, tenkte vi - helt perfekt med andre ord.

Tanken på at min venninne, som skulle gifte seg 21.juni (2 uker senere), hadde noe i mot det, slo meg ikke i det hele tatt.. Noen dager etter at vi hadde bestemt datoen, var jeg invitert på jentemiddag og der sprakk bomben! Hun var så skuffet, såret og trist over at vi hadde valgt å gifte oss to uker før dem! Det ville ta all glansen fra hennes bryllup osv, sov.. Jeg sto bare og måpte og visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Det la en god demper på middagen kan man si.

Hun ville i utgangspunktet at vi skulle flytte bryllupet, men det var uaktuelt for vår del. Ikke bare hadde vi fått drømmelokalet ( som kun var ledig denne ene helga hele sommeren 2007), men hvis vi skulle flytte det måtte vi ha byttet sted også.

Enden på visa ble at hun flyttet bryllupet til juli ( 4 uker etter vårt)... Og det orker jeg ikke ha dårlig samvittighet for. Med så mange bryllup hver eneste sommer skal det godt gjøres at ikke noen kommer tett oppi hverandre..

[Gjest niomi]

Lula: Så fint at du klippet ut grunnen til hvorfor jeg ville valgt en annen forlover og takket nei til å være hennes forlover... Nettopp pga tid! Man har mer enn nok med å planlegge ett bryllup, om man ikke skal være delaktig i den andres planlegging samtidig! Derfor ville jeg funnet en forlover som jeg visste hadde tid til å hjelpe meg, og jeg ville takket nei fordi jeg ikke hadde hatt tid til å stille opp for min venninne som en forlover burde gjøre.

[Gjest Gjesta]

Ser at jeg er ganske alene om min mening, men: Hva er egentlig det viktige ved det å gifte seg?

Mener dere at de skal vente et år med å gifte seg? Hvis man f.eks ønsker et sommerbryllup er det ikke så mange lørdager å ta av. (de kan jo f.eks ha tenkt at de vil unngå fellesferien osv). Og hva legger dere egentlig i forloverens oppgaver? 100% fokus på brylluppet lang tid i før og etter? Og dette med at man tydeligvis føler bryllup som en slags konkurranse og er redd for at et annet bryllup skal "ta glansen fra sitt eget bryllup"! Og at det i det hele tatt tenkes at noen planlegger sin store dag for å "sjele glans" fra andre Det handler vel om litt andre ting når man først har bestemt seg for å gifte seg?

Hvor lang karantenetid er akseptabelt? Kan man i det hele tatt gifte seg samme sommer som en venninne/familiemedlem?