Hvem skal ringe?

[:-) anna]

Jeg kan altså bli så eitrende irritert på han der mannen min.

I dag hadde vi en avtale med et vennepar om at vi skulle komme og se det nye huset deres. Annamannen stod der da vi avtalte det, og hadde innsigelser på alle de andre dagene som ble foreslått, men i dag regnet han med det skulle gå bra.

Så i dag får jeg telefon fra venneparet som gleder seg til vi skal komme. En halv time senere kommer mannen min og sier at han "jo må jobbe i dag" Jeg blir litt småsur, og spør om han har glemt at vi skulle på besøk, det har han naturligvis. Og så sier han at "han jo sa at det ikke var sikkert det passa."

Han har visst i flere timer at han måtte jobbe, og jeg synes han kunne sagt fra før, og sier at han får ringe og si det da. Men det vil han ikke Han synes nemlig at det er mest naturlig at jeg ringer ettersom jeg jo har snakket med dem allerede.

Jeg synes at når han er den som ikke kan gi ordentelig beskjed, så får han ta ubehaget med å ringe og forklare at noe har kommet på.

Da synes han at det er mest mine venner, og det var mest jeg som gjorde avtalen. Jeg blir pottesur, og sier at det ikke spiller noen rolle. Han får ringe og forklare hvorfor vi ikke kan komme. Og dessuten er det alltid jeg som gjør avtalene mens han står vedsiden av og forkaster eller bekrefter. Jeg synes nemlig at når han er med i samtalen der avtalen blir gjort, så er han faktisk med på å gjøre avtalen han også.

(Bare så det er sagt: Det ender naturligvis med at han ringer ;-) Antagelig fordi han gjerne vil at vi skal være på talefot)

Men hvem hadde rett?!!

Svar meg o kloke medsøstre.

[Gjest niomi]

Den som avlyser/endrer planer, må si ifra, så klart.

[Gjest Bjørnsdatter]

Den som vanligvis ville ringt dem om noe annet, ringer.

Hadde det vært jeg som måtte jobbe, og vi hadde en avtale med noen vi kjenner gjennom Bjørnemannen, ville jeg følt det veldig ukomfortabelt å ringe. Dessuten er jeg jo på jobb.

Endret 23. november 2006 av Bjørnsdatter

[Ciara]

Han burde ringe.

[Gjest Miloine]

Jeg mener at mannen din bør ringe!

[Far til 2]

Han burde ringe.

[Gjest Gitte]

Jeg syns du bør la han jobbe, og dra å se på huset til vennene dine uten han.

[Jane How]

Han ringer siden han var sløv og ikke sa fra med en gang han visste. Men du kan vel dra uten han, så blir det ikke så kjipt for vennene?

[Drua]

Jeg syns du bør la han jobbe, og dra å se på huset til vennene dine uten han.

←

[Gjest Gjest]

Går ut på det samme hvem som ringer, det viktigste er at venneparet får beskjed. Men unnskyldningene til mannen din henger da ikke på et greip. Voksne folk er da mer voksne enn det

[Gjest Gjest]

Du forstår han er en vellykket, ambisiøs, Mann med stor(M)! Og har derfor ikke tid eller lyst til å henge seg opp i formaliteter rundt vennebesøk! Sånn er det bare! Enten finner du deg en kosebamse som du kan tvinne rundt lillefingeren eller så er du fornøyd med Johann(karrieremann) som gir deg den økonomiske tryggheten som alle dere kvinner setter så høyt!

Oi! Jeg fikk ikke i pose og sekk gitt, kanskje jeg bør dumpe han?

Nei forresten, han har alle de andre egenskapene som stiller så høyt for oss profesjonelle! Det er sikkert noe galt med vennene mine!

[Gjest Pax]

Han ringer.

[Gjest Bellatrix]

Den som vanligvis ville ringt dem om noe annet, ringer.

Hadde det vært jeg som måtte jobbe, og vi hadde en avtale med noen vi kjenner gjennom Bjørnemannen, ville jeg følt det veldig ukomfortabelt å ringe. Dessuten er jeg jo på jobb.

←

Enig. Hvis de er mest vennen til den ene så er det den som de er mest venn med som skal ringe.

[Gjest gjesta]

Den som vanligvis ville ringt dem om noe annet, ringer.

Hadde det vært jeg som måtte jobbe, og vi hadde en avtale med noen vi kjenner gjennom Bjørnemannen, ville jeg følt det veldig ukomfortabelt å ringe. Dessuten er jeg jo på jobb.

←

Jeg er enig i dette.

Hadde de vært mest mine venner, eller rettere sagt; ikke helt tydlig mest hans venner - så hadde jeg sannsynligvis dratt uansett. (men det var jo ikke det du spurte om)

[Arkana]

Jeg er enig med Bjørnsdatter og Bellatrix, den som har nærmest forhold til vedkommende er den som ringer.

[Gjest Gjesta]

Æsj, dette kan jeg tildels kjenne meg litt igjen i.

Det "riktige" ovenfor deg er at han tar støyten og ringer, men fornuften min sier likevel at det beste for alle parter er at du ringer og forteller at mannen din må jobbe, men sier at du har veldig lyst til å komme og se i dag som avtalt.

[Gjest Pax]

Dersom lignende hadde skjedd flere ganger tidligere, ville jeg insistert på at han skulle ringe selv. Det vil han kanskje synes er såpass ubehagelig, at han husker å si fra tidligere neste gang/vil legge mer vekt på å huske avtaler.

Men kanskje han er surrete når det gjelder slike ting. Hva om han kjøpe en kalender som han skrev avtaler i?

Det kan sikkert være irriterende å fungere som en levende kalender for partneren ved stadig minne han på avtaler, osv. Ikke noe kult å virke som en masekjerring heller.

[Gjest Gjesta]

Dersom lignende hadde skjedd flere ganger tidligere, ville jeg insistert på at han skulle ringe selv. Det vil han kanskje synes er såpass ubehagelig, at han husker å si fra tidligere neste gang/vil legge mer vekt på å huske avtaler.

Men kanskje han er surrete når det gjelder slike ting. Hva om han kjøpe en kalender som han skrev avtaler i?

Det kan sikkert være irriterende å fungere som en levende kalender for partneren ved stadig minne han på avtaler, osv. Ikke noe kult å virke som en masekjerring heller.

←

Veldig enig! Samtidig; er det ikke ofte sånn at "damene" avtaler og ordner sosiale ting med mennene litt halveis med på slep? jeg har i allefall sluttet å irritere meg over at det alltid er MEG som husker alt mulig. Siden det tydeligvis ligger for meg å huske slikt mens han strever med det, så får heller han ha ansvar for andre ting, også tar jeg det lille ekstra bryet det er med å ha kontroll på sosiale ting og avtaler. Det ville jeg hatt uansett, det koster meg ikke noe ekstra. Og han gjør det jo ikke for å være slem.

[Gjest Pax]

Veldig enig! Samtidig; er det ikke ofte sånn at "damene" avtaler og ordner sosiale ting med mennene litt halveis med på slep? jeg har i allefall sluttet å irritere meg over at det alltid er MEG som husker alt mulig. Siden det tydeligvis ligger for meg å huske slikt mens han strever med det, så får heller han ha ansvar for andre ting, også tar jeg det lille ekstra bryet det er med å ha kontroll på sosiale ting og avtaler. Det ville jeg hatt uansett, det koster meg ikke noe ekstra. Og han gjør det jo ikke for å være slem. 

←

Det er sant. Jeg bare kjenner for min egen del, at om dette er noe som hadde skjedd mange ganger, hadde det irritert meg.

[:-) anna]

Hihi, jeg gleder meg til å sende link til denne diskusjonen til annamannen

("3 av 4 KG-brukere mener JEG har rett!!!")

Det er nok som Embla og Green sky sier at det er jeg som er "ansvarlig for organisering" i familien. Og i dette tilfellet var jeg litt vrang rett og slett fordi jeg vil at han skal huske slikt, og fordi det ikke er første gangen han dobbeltbooker slik. Og det irriterer meg.

Det endte med at han ringte og avtalte at vi skulle ringes over helga. Og det var greit for de vi skulle besøke heldigvis. (I dette tilfellet var det ikke så naturlig at jeg drar alene, men i et annet tilfelle kunne jeg godt ha gjort det. )