Sjalusi

[Gjest Gjest_Trine_*]

JEg har et problem, jeg er nok ganske sjalu, og det er slitsomt. både for meg og samboer. men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Hvis han skal ut med jobben knyter det seg i magen min og jeg er urolig store deler av kvelden. Jeg vet ikke hva jeg egentlig er redd for, for jeg tror egentlig ikke han vil være utro, men jeg likevel er jeg urolig.

JEg har sett mye utroskap rundt meg, og mye oppførsel rundt omkring som jeg ikke synes passer seg når man er gift eller samboer, og jeg er vel redd for hvordan min oppfører seg når jeg ikke er til stede.

Det jeg nok er mest redd for er at han skal få et godt øye til noen, og utvikle noe over tid. Jeg hater å ha det slik, hva skal jeg gjøre?

[Gjest Gjest_trine_*]

Hva med å finne på noe morsomt de kveldene han er ute, så du ikke blir sittende hjemme og sture?

Og prøv å snu situasjonen på hodet: Når du går ut, med kolleger og venninner, hadde det ikke da vært ganske irriterende dersom din samboer ga klart uttrykk for at dette var noe han ikke likte, satt og ventet på deg og generelt oppførte seg på en sjalu måte? Vet jo ikke om du gjør det, eller om du bare holder sjalusien inne og lider i stillhet. Men uansett, dersom du ikke har noen grunn til å tro at samboeren din holder på med noe muffens, så prøv å la fornuften overstyre følelsene. For din egen skyld

←

Du har rett i det du sier, og jeg prøver så godt jeg kan, men av og til klarer jeg ikke styre det, slik som i dag tidlig, og jeg sier ting jeg angrer på:-(

Jeg prøver å la fornuften styre, men så ser jeg og hører om alle som lyver for partnerne sine, og da blir jeg redd for at jeg er en av de lettlurte som lar seg lure......og når han sier til meg at "nei, jeg flørter ikke med andre" så gnager tvilen. For jeg tenker at alle de rundt omkring som blir lurt, de har også stått slik og trodd på kjæresten sin. Hva om han lyver!

[Gjest Gjest]

Her kjenner jeg meg veldig igjen. Mannen min skal snart på den årlige turen med jobben, og jeg vet det blir mye alkohol der. Det er både kvinner og menn på jobben hans. Innerst inne stoler jeg på han 100 %, men likevel er jeg redd for at han skal finne noe bedre. Dessuten vet jeg at han syns hun ene på jobben der er pen. Han sier at jeg ikke har noe å frykte, men når man kanskje har litt innabords kan ting skje.... Man styrer ikke følelser. Man blir ofte dum når man er full og, og kan ikke alltid styre det man gjør da. Jeg snakker ikke av egen erfaring. Jeg tåler ikke så godt alkohol, og drikker dermed ganske lite.

Sikkert dumt å tenke sånn, men jeg elsker mannen min så utrolig høyt, og er livredd for å miste han.

Jeg har også sett mye utroskap rundt omkring, og flesteparten er menn som har funnet seg ei ny og reist fra både kone og barn.

[Nabodama]

Her kjenner jeg meg veldig igjen. Mannen min skal snart på den årlige turen med jobben, og jeg vet det blir mye alkohol der. Det er både kvinner og menn på jobben hans. Innerst inne stoler jeg på han 100 %, men likevel er jeg redd for at han skal finne noe bedre. Dessuten vet jeg at han syns hun ene på jobben der er pen. Han sier at jeg ikke har noe å frykte, men når man kanskje har litt innabords kan ting skje.... Man styrer ikke følelser. Man blir ofte dum når man er full og, og kan ikke alltid styre det man gjør da. Jeg snakker ikke av egen erfaring. Jeg tåler ikke så godt alkohol, og drikker dermed ganske lite.

Sikkert dumt å tenke sånn, men jeg elsker mannen min så utrolig høyt, og er livredd for å miste han.

Jeg har også sett mye utroskap rundt omkring, og flesteparten er menn som har funnet seg ei ny og reist fra både kone og barn.

←

Pene mennesker i seg selv er ikke noen trussel. Jeg jobber sammen med en mann som er penere enn gjennomsnittet, og jeg har mye med ham å gjøre. Men det er ingen tiltrekning der, til tross for at han er pen. Han er grei og real også, men det er liksom ikke aktuelt....så mannen min har ingenting å frykte, selv om vi skulle få litt alkohol innabords.

Men selvfølgelig kan følelser oppstå mellom folk som jobber samme, det er utallige eksempler på det. Er kjemien til stede i utgangspunktet, kan det jo utvikle seg. En bør vel være bevisst på sin rolle, og ha fokus på å holde det på et vennskapelig nivå. For det er fullt mulig å hindre noe i å utvikle seg, det er verre å hente seg inn når man har latt det skje.

[Gjest Gjest_trine_*]

Jeg har prøvd å være åpen og fleipe litt og, og spørre fordi jeg er nyskjerrig. men han forteller veldig lite av seg selv, og jeg føler ofte at jeg må dra ting ut av han, og det er så slitsomt, og da blir jeg noen ganger mistenksom. Men jeg spør og graver masse, også når han bare har vært på hyttetur med gutta langt på fjellet, fordi jeg er nyskjerrig.

Så det er nok en kombinasjon, av at han deler / forteller lite, ljugde litt om ting i begynnelsen fordi det var lettere, og at jeg fort kan bli usikker og sjalu.

I tilegg synes jeg forholdet er utrolig kjedelig for tiden. Vi slapper av og koser oss mye sammen, men ikke noe mer liksom. Sex bare i helgene, og da kjedelig sex synes jeg, så det gjør nok ikke saken bedre........Jeg synes det er så rart at det er jeg som er den som vil ha mest sex, mens han klarer seg med mye mindre. det får meg til å lure veldig.

[Gjest Gjest_trine_*]

Nå gjorde han noe på en tilstelning med jobben som jeg var med på som jeg sytnes var litt dumt og reagerte litt på. Jeg dro det opp i dag tidlig, og han ble kjempe sint.

Jeg ba om unnskyldning med en gang, men jeg merket at han ble kjempe sur, og han er det fortsatt. Jeg sa unnsklyd igjen på mail, og fikk til svar at unnskyld sier mannen som denger kona si også, men det gjør det ikke bra for det.......

Men hver gang han gjør noe dumt, blir han irritert på meg fordi jeg reagerer, og jeg må komme til han for at han skal si unnskyld, og godtar jeg ikke unnskyldningen blir han irritert, fordi det er ikke noe mer han kan gjøre mener han, og han har sagt unnskyld og angrer og da burde jeg komme meg videre. Men nå er han kjempe sur for en liten ting jeg har sagt, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre forå få han blid igjen. Kanskje jeg gjør det for lett for han, kanskje jeg burde slutte å be om unnskyldning? Kanskje jeg burde være litt hardere?

[Gjest Bjørnsdatter]

Høres ut som om dere bør sette dere ned og prøve å finne ut hva som egentlig er problemet her, for det er ganske tydelig at det ligger noe mer under overflata og forpester forholdet. Det handler ikke om hu pene på jobben eller at han drar på guttetur. Særlig da du sa det om at du synes forholdet har blitt kjedelig, ringte bjellene for meg. Høres ut som om dere vil forskjellige ting med forholdet, for alt jeg vet kan han være kjempefornøyd med tingenes tilstand (selv om jeg tviler, siden han blir så sur for alt mulig tull), mens du står og spinner for å gjøre noe. Men dere må finne ut hva det er, for det blir ikke bra igjen av seg selv.

Lykke til

[Gjest niomi]

Jeg har prøvd å være åpen og fleipe litt og, og spørre fordi jeg er nyskjerrig. men han forteller veldig lite av seg selv, og jeg føler ofte at jeg må dra ting ut av han, og det er så slitsomt, og da blir jeg noen ganger mistenksom. Men jeg spør og graver masse, også når han bare har vært på hyttetur med gutta langt på fjellet, fordi jeg er nyskjerrig.

Så det er nok en kombinasjon, av at han deler / forteller lite, ljugde litt om ting i begynnelsen fordi det var lettere, og at jeg fort kan bli usikker og sjalu.

I tilegg synes jeg forholdet er utrolig kjedelig for tiden. Vi slapper av og koser oss mye sammen, men ikke noe mer liksom. Sex bare i helgene, og da kjedelig sex synes jeg, så det gjør nok ikke saken bedre........Jeg synes det er så rart at det er jeg som er den som vil ha mest sex, mens han klarer seg med mye mindre. det får meg til å lure veldig.

←

Nå gjorde han noe på en tilstelning med jobben som jeg var med på som jeg sytnes var litt dumt og reagerte litt på. Jeg dro det opp i dag tidlig, og han ble kjempe sint.

Jeg ba om unnskyldning med en gang, men jeg merket at han ble kjempe sur, og han er det fortsatt. Jeg sa unnsklyd igjen på mail, og fikk til svar at unnskyld sier mannen som denger kona si også, men det gjør det ikke bra for det.......

Men hver gang han gjør noe dumt, blir han irritert på meg fordi jeg reagerer, og jeg må komme til han for at han skal si unnskyld, og godtar jeg ikke unnskyldningen blir han irritert, fordi det er ikke noe mer han kan gjøre mener han, og han har sagt unnskyld og angrer og da burde jeg komme meg videre. Men nå er han kjempe sur for en liten ting jeg har sagt, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre forå få han blid igjen. Kanskje jeg gjør det for lett for han, kanskje jeg burde slutte å be om unnskyldning? Kanskje jeg burde være litt hardere?

←

Syns det høres ut som om dere glir fra hverandre, jeg.

Er ikke sexen bra nok, så får du prøve å gjøre noe med det, da. Nytter ikke å sutre her inne, hvis du ikke prøver å forbedre ting!

Å dra opp ting som har skjedd for lenge siden er idiotisk. Og hvem er du til å bestemme om mannen din oppfører seg teit eller ikke? Min samboer gjør ting jeg syns er pinlige, og det gjør sikkert jeg, også. Men ærlig talt, kvinne - du er da ikke mora hans, eller tenåringsdattera hans, så da får du slutte å oppføre deg som det.

Og når man drar opp ting for ørt-og-fjørtigende gang, eller tredje, for den saks skyld, så viser man med tydelighet at unskyldningen som kommer i etterkant ikke betyr en dritt, og da skjønner jeg at den ikke blir akseptert.

[Gjest Gjest_trine_*]

Høres ut som om dere bør sette dere ned og prøve å finne ut hva som egentlig er problemet her, for det er ganske tydelig at det ligger noe mer under overflata og forpester forholdet. Det handler ikke om hu pene på jobben eller at han drar på guttetur. Særlig da du sa det om at du synes forholdet har blitt kjedelig, ringte bjellene for meg. Høres ut som om dere vil forskjellige ting med forholdet, for alt jeg vet kan han være kjempefornøyd med tingenes tilstand (selv om jeg tviler, siden han blir så sur for alt mulig tull), mens du står og spinner for å gjøre noe. Men dere må finne ut hva det er, for det blir ikke bra igjen av seg selv.

Lykke til 

←

Du har rett, i at han er fornøyd med tingenes tilstand. Jeg synes det blir til tider kjedelig, og trenger litt spenning av og til, men jeg vil jo ha det fra forholdet, ikke fra andre! Har tatt det opp flere ganger, men ingenting skjer! Har også tatt initiativ flere ganger, men har skjønner ikke hintet!

En annen ting er at det går ikke å snakke om fremtiden. Vi har nå vært sammen i 4 år, ( med litt pause) og jeg synes det hadde vært greit å vite hva han tenker om vår fremtid sammen, men det vet han vel ikke. Han har jo ikke tenkte over eller vurdert om jeg er den rette for resten av livet, han orker ikke tenke på slikt......Og det også gjør at jeg føler meg litt utrygg i forholdet. For nei, han vil nok ikke være utro, men når han ikke har tenkt over noen ting over vår fremtid, så kan det jo skje at han plutselig en dag kommer og ikke vil mere. Jeg blir gal av denne usikkerheten, å aldri vite helt hvor jeg har han, hvor viktig jeg egentlig er for han. Så prøver jeg å se på ting han gjør for meg i stedet, men det blir jo som å gjette. Og det at han da ikke liker å prate om fremtiden gjør meg enda mer usikker. Og da blir jeg redd han feks skal utvikle følelser for noen på jobben, og forlate meg. Hadde jeg visst at jeg var den han ville ha for alltid, hadde det vært mye tryggere. For jeg har også kommet til et punkt hvor jeg gjerne vil vite om jeg satser på feil hest eller ikke, for jeg har lyst til å stifte familie om ikke altfor lang tid ( er 27 år). Og da å leve slik i uvisshet gjør meg gal!

Men hva gjør jeg da, når han ikke liker å prate om fremtiden, og hva betyr det at han ikke liker det? Han sier han bare er slik, og at han bare vil ha meg akkurat nå.......og han forventer at følelsen av å ville evnt gifte seg bare kommer av seg selv etterhvert.....uten å måtte tenke over det.

[Gjest Gjest]

Syns det høres ut som om dere glir fra hverandre, jeg.

Er ikke sexen bra nok, så får du prøve å gjøre noe med det, da. Nytter ikke å sutre her inne, hvis du ikke prøver å forbedre ting!

Å dra opp ting som har skjedd for lenge siden er idiotisk. Og hvem er du til å bestemme om mannen din oppfører seg teit eller ikke? Min samboer gjør ting jeg syns er pinlige, og det gjør sikkert jeg, også. Men ærlig talt, kvinne - du er da ikke mora hans, eller tenåringsdattera hans, så da får du slutte å oppføre deg som det.

Og når man drar opp ting for ørt-og-fjørtigende gang, eller tredje, for den saks skyld, så viser man med tydelighet at unskyldningen som kommer i etterkant ikke betyr en dritt, og da skjønner jeg at den ikke blir akseptert.

←

Unnskyld meg, hvis du bare skal være så sur og kvass, og ikke har noen råd, kan du vel la være å svare, eller la være å lese hvis du blir så irritert. dette er et forum hvor man skal kunne lufte bekymringene og tankene sine, dumme eller ikke.

Og hvis du hadde lest her, så har jeg prøve å ta initiatvi, og gjøre noe med det. MEn det er ikke så lett når det bare går en vei, da blir det kjedelig tilslutt.

Og jo, jeg bestemmer vel om JEG syns han oppfører seg teit eller ikke, det er jo ingen andre som bestemmer hva jeg synes.

[Gjest niomi]

Unnskyld meg, hvis du bare skal være så sur og kvass, og ikke har noen råd, kan du vel la være å svare, eller la være å lese hvis du blir så irritert. dette er et forum hvor man skal kunne lufte bekymringene og tankene sine, dumme eller ikke.

Og hvis du hadde lest her, så har jeg prøve å ta initiatvi, og gjøre noe med det. MEn det er ikke så lett når det bare går en vei, da blir det kjedelig tilslutt.

Og jo, jeg bestemmer vel om JEG syns han oppfører seg teit eller ikke, det er jo ingen andre som bestemmer hva jeg synes.

←

Hallo, frøken, dette er et diskusjonsforum... Og du kan nok ikke regne med at alle stryker deg medhårs.

Som sagt, så tror jeg dere glir fra hverandre. Og det du skrev i forrige innlegg om at han ikke vil snakke om fremtiden, får noen alarmklokker til å ringe for meg, iallefall. Og når sexen slutter å funke, er det som regel et tegn på at andre ting i forholdet ikke har funket på lenge.

Klart DU kan synes at han oppfører seg teit, men man trenger faktisk ikke å ta opp alt mulig, heller. Noen ganger er det faktisk best å bare riste litt på hodet for seg selv i stedet for å gi inntrykk om hvor teit man syns partneren er. Hvordan hadde du syntes det var at han tok opp hvor teit han syns du er? Tenk hvor sårt det må være! Er garantert ikke noen booster for sexlivet, for å si det sånn...

[Gjest Gjest]

Hallo, frøken, dette er et diskusjonsforum... Og du kan nok ikke regne med at alle stryker deg medhårs.

Som sagt, så tror jeg dere glir fra hverandre. Og det du skrev i forrige innlegg om at han ikke vil snakke om fremtiden, får noen alarmklokker til å ringe for meg, iallefall. Og når sexen slutter å funke, er det som regel et tegn på at andre ting i forholdet ikke har funket på lenge.

Klart DU kan synes at han oppfører seg teit, men man trenger faktisk ikke å ta opp alt mulig, heller. Noen ganger er det faktisk best å bare riste litt på hodet for seg selv i stedet for å gi inntrykk om hvor teit man syns partneren er. Hvordan hadde du syntes det var at han tok opp hvor teit han syns du er? Tenk hvor sårt det må være! Er garantert ikke noen booster for sexlivet, for å si det sånn...

←

Regner ikke med at alle skal stryke meg medhårs, men det er flere måter å si ting på, og akkurat nå trenger jeg noen gode råd, ikke kjeft om hvor teit jeg er etc.....

Men det er bare jeg som synes at sexen ikke er så bra. Han synes den er kjempebra! Det frustrere meg. Og du har rett, man bør ikke fortelle den andre hvor teit han er alltid, men noen ganger er det nødvendig.

Han har alltid vært slik at han ikke liker å prate om fremtiden da, også når vi skulle flytte sammen. Han bare liker det ikke, og har aldri gjort det.......Og det er det jeg da blir usikker på, om han bare er slik, eller om det er et tegn. Men når jeg spør han sier han at det er bare slik han er, det ligger ikke noe mer bak sier han.

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg synes det høres feil ut når du ikke kan snakke med ham om det som opptar deg, f.eks framtida. Kanskje dere rett og slett er for forskjellige? Det er ikke alle som passer sammen selv om de er glade i hverandre, dessverre

Har dere hatt "praten", eller er det en av tingene han vegrer seg for? Det er jo en framtidsrettet greie, så jeg tipper at dere ikke har det? Hva dere vil, om dere vil ha barn, kjøpe hus, flytte på landet, hva målene deres er i arbeidslivet, om religion og verdier, fritidsinteresser, fordeling av husarbeid og økonomi osv osv? Alle store og små ting som utgjør hele livet (og samlivet)? Vet du hva han drømmer om? Vet han hva du drømmer om?

Det er veldig vanskelig å klare å jobbe sammen med et forhold hvis alt bare skal flyte og alt skal tas på sparket. Man kjenner hverandre på en måte ikke, og blir overrasket over at den andre blir sur for noe man ikke visste at den andre ville bli sur for, f.eks.

[Gjest Gjest_trine_*]

Jeg synes det høres feil ut når du ikke kan snakke med ham om det som opptar deg, f.eks framtida. Kanskje dere rett og slett er for forskjellige? Det er ikke alle som passer sammen selv om de er glade i hverandre, dessverre

Har dere hatt "praten", eller er det en av tingene han vegrer seg for? Det er jo en framtidsrettet greie, så jeg tipper at dere ikke har det? Hva dere vil, om dere vil ha barn, kjøpe hus, flytte på landet, hva målene deres er i arbeidslivet, om religion og verdier, fritidsinteresser, fordeling av husarbeid og økonomi osv osv? Alle store og små ting som utgjør hele livet (og samlivet)? Vet du hva han drømmer om? Vet han hva du drømmer om?

Det er veldig vanskelig å klare å jobbe sammen med et forhold hvis alt bare skal flyte og alt skal tas på sparket. Man kjenner hverandre på en måte ikke, og blir overrasket over at den andre blir sur for noe man ikke visste at den andre ville bli sur for, f.eks.

←

Vi har pratet om at vi ønsker å ha barn en dag begge to, så den er grei. Vi har også i det siste begynt å prate om at vi vil ha hus utenfor byen, og også egentlig funnet ut hvor, iallefall sier han når folk spør, at vi har lyst på hus i Drøbak etterhvert. så det virker jo som om han tenker fremover med meg, men derfor skjønner jeg ikke hvorfor vi ikke kan prate mer om fremtiden. Han har også sagt at tanken på å evnt gifte seg er skremmende fordi da føler han at han har ansvaret for å forsørge meg, (han er litt gammeldags), og at jeg blir hans ansvar. Tanken på å feks skulle ha sex med bare meg resten av livet skremmer han ikke.

Men jeg vet ikke hvilke drømmer han har om fremtiden, han påstår det ikke er så mye, han tar ting som det kommer, og det blir litt slitsomt. Da føler jeg litt at jeg ikke kan planlegge heller.

[Gjest Gjest]

Kanskje jeg gjør det for lett for han, kanskje jeg burde slutte å be om unnskyldning? Kanskje jeg burde være litt hardere?

←

Tror kanskje det ja. Du burde vel kanskje gjort deg litt mer "kostbar", vise at du ikke er prisgitt han. Nå virker det som det er han som styrer ståket og bestemmer hvordan tingene skal være, mens du er ydmyk og "kryper" for han for at tingene skal være bra. Kanskje du bør skremme han litt med å være mer likegyldig og vise at det er andre ting som kan interessere deg også. Kanskje du burde gått ut mer, fått andre kontakter og moret deg istedenfor å bekymre deg for hva han driver med. Da ville han nok begynt å tenke litt..

[Jane How]

Maktbalansen er litt skjev, høres det ut som. Prøv å gi litt mer faen, hvertfall gi inntrykk av det. Han vet hvor han har deg bedre enn du vet hvor du har han, dere burde heller visst godt begge to hvor dere har hverandre. Kankjse et inntrykk av at du ikke er så "klamrende" (ikke stygt ment altså) gjør at han setter mer pris på deg. Skjønner at han blir lei om du anklager og unnskylder deg annenhver gang, men samtidig så krever jo han at du skal godta en unnskylding, hvis ikke blir han sur.

Det er ikke lett å slutte å være sjalu, men om du ikke freaker ut ovenfor han vil du nok føle deg bedre. Det er hvertfall hakket bedre enn å både bli sjalu og freake ut, da føler man seg som en idiot (når man vet man er urimelig).

Å ikke vite nøyaktig detaljer man vil i livet er ok, men syns det er stygt å si han ikke vet om han vil ha deg for alltid! Ikke orke å tenke på er ingen unnskylding, såpass burde man kunne ofre og dessuten burde han vite hva han føler, uten lang og tidkrevende utredning. Selv om følelser endres er det det han føler nå som er viktig, ingen har garanti resten av livet. På denne måten bidrar han til at du blir enda mer usikker og han får mer og mer psykisk makt over deg.

[Gjest Gjest_trine_*]

Maktbalansen er litt skjev, høres det ut som. Prøv å gi litt mer faen, hvertfall gi inntrykk av det. Han vet hvor han har deg bedre enn du vet hvor du har han, dere burde heller visst godt begge to hvor dere har hverandre. Kankjse et inntrykk av at du ikke er så "klamrende" (ikke stygt ment altså) gjør at han setter mer pris på deg. Skjønner at han blir lei om du anklager og unnskylder deg annenhver gang, men samtidig så krever jo han at du skal godta en unnskylding, hvis ikke blir han sur.

Det er ikke lett å slutte å være sjalu, men om du ikke freaker ut ovenfor han vil du nok føle deg bedre. Det er hvertfall hakket bedre enn å både bli sjalu og freake ut, da føler man seg som en idiot (når man vet man er urimelig).

Å ikke vite nøyaktig detaljer man vil i livet er ok, men syns det er stygt å si han ikke vet om han vil ha deg for alltid! Ikke orke å tenke på er ingen unnskylding, såpass burde man kunne ofre og dessuten burde han vite hva han føler, uten lang og tidkrevende utredning. Selv om følelser endres er det det han føler nå som er viktig, ingen har garanti resten av livet. På denne måten bidrar han til at du blir enda mer usikker og han får mer og mer psykisk makt over deg.

←

Jeg skal prøve aa styre sjalusien min.......:-)

Naar det gjelder fremtidstanker er det nok dette som sliter og gjør meg usikker og sjalu. Det at han ikke kan / vil tenke fremover. har prøvd aa forklare han at det gjør meg usikker og at det sliter paa meg. " det er jo ikke bra" sier han da, "men det er jo ikke jeg kan gjøre noe med". Men det er jo nettopp det han kan, og jeg forstaar ikke hvordan jeg kan faa han til aa prate om det. hvorfor synes han det er saa ubehagelig? HVorfor kan han ikke tenke over ting naar jeg ber han om det? Forholdet blir jo slitsomt og ustabilt av all denne usikkerheten. JEg er saa lei av aa ikke vite hvor jeg har han, om vi har en fremtid sammen eller ikke. Jeg vil legge planer og drømme sammen. Hadde han vært like gammel som meg hadde kanskje saken vært en annen, men han er 34 aar, og da mener jeg det begynner aa bli paa tide aa se fremover! Jeg føler jeg har prøvd alle knep i boka, bortsett fra aa gi faen, men jeg klarer ikke slikt spill. hvordan gjør jeg det uten aa være ekkel?

[Jane How]

Når man er såpass gammel burde man være i stand til å finne ut om man i det minste tror man vil være sammen resten av livet. (Om det skjer er en annen sak)

Er du sikker på at han ikke svarer på at han ikke vet hva som VIL skje? De fleste er jo klar over at følelser kan endre seg.

Uansett så mener jeg at i den alderen, etter 4 år, bør man ha gjort seg opp en formening om hva man vil med forholdet. Hadde dere vært 20, ville jeg forstått det, for da er framtiden liksom evig og tanker om familieliv ligger fortsatt et stykke fram i tid. Jeg ville syntes det var urovekkende, men man må så klart se på helheten.

Mener ikke at du skal spille noe spill, det blir litt umodent, men at du heller kan dempe sjalusi-delen din ovenfor han, siden det kan tære på forholdet over tid. Men dere bør også prate om slikt og være åpne om også kjipe følelser. Bare ikke sånn terping i hverdagen. (jeg har også slitt med det samme)

[Gjest niomi]

Jeg skjønner deg hakket bedre når du forteller om hvor unvikende samboeren din er ang. fremtiden.

Jeg tror jeg hadde blitt sjalumonsteret selv dersom min kjære ikke ville snakke om oss om 20 år. Man har ingen garantier, men man prøver. Man planlegger som om man skal dele resten av livet med hverandre. Jeg og min kjære snakker om da vi blir gamle, og legger romantiske planer om at vi da skal flytte til Frankrike og starte opp en liten pub og b&b. Noe sånt kunne jeg ikke med min eks. For "noe" var galt. Jeg brukte lang tid på å sette fingeren på det, for det var ikke noe spesifikt som var galt, bare at han ikke var den rette for meg.

Min samboer gjorde det også til slutt slutt med sin eks. De hadde vært sammen i 6-7 år. Og han hadde også hatt det slik som meg - ingenting å sette fingeren på - hun var bare ikke den rette. Han fikk til slutt ut fingeren da hun ville slutte på pillen og få barn, og gifte seg.

Håper det ikke går slik for dere. Men du må spørre deg selv om du kan leve resten av livet med en som ikke kan eller tør å ta avgjørelser som påvirker framtiden.

[Gjest Gjest_trine_*]

Jeg skjønner deg hakket bedre når du forteller om hvor unvikende samboeren din er ang. fremtiden.

Jeg tror jeg hadde blitt sjalumonsteret selv dersom min kjære ikke ville snakke om oss om 20 år. Man har ingen garantier, men man prøver. Man planlegger som om man skal dele resten av livet med hverandre. Jeg og min kjære snakker om da vi blir gamle, og legger romantiske planer om at vi da skal flytte til Frankrike og starte opp en liten pub og b&b. Noe sånt kunne jeg ikke med min eks. For "noe" var galt. Jeg brukte lang tid på å sette fingeren på det, for det var ikke noe spesifikt som var galt, bare at han ikke var den rette for meg.

Min samboer gjorde det også til slutt slutt med sin eks. De hadde vært sammen i 6-7 år. Og han hadde også hatt det slik som meg - ingenting å sette fingeren på - hun var bare ikke den rette. Han fikk til slutt ut fingeren da hun ville slutte på pillen og få barn, og gifte seg.

Håper det ikke går slik for dere. Men du må spørre deg selv om du kan leve resten av livet med en som ikke kan eller tør å ta avgjørelser som påvirker framtiden.

←

Takk for klem, det er koselig. Ja, jeg vet, jeg orker ikke dette lenger nå. Så har tenkte å prate om det på søndag. Viktig å finne en dag hvor vi ikke er sliten, og har sagt ifra til han, så han er forberedt.

Nå skal det sies at jeg spurte for en liten uke siden, om vi ikke kunne sette oss ned og prate litt om fremtiden, og da svarte han, for første gang, jo, klart vi kan det!

Tidligere har min erfaring vært, at han synes ikke jeg kan si "når vi får barn så skjer det og det", jeg må si "hvis vi får barn". Og det å måtte legge inn forbehold på den måten synes jeg blir slitsomt.

Han sier han bare er slik som person at han ikke planlegge langt frem i tid, men jeg mener det begynner å bli på tide nå. En gang må man begynne å planlegge fremover. Og jeg har prøvd å fortelle at jeg trenger å vite snart om jeg satser på feil person eller ikke. At jeg trenger å vite litt om han ser for seg meg som sin mulige fremtidige kone eller ikke.

Selvfølgelig er han ikke sammen med meg bare for å ha noen svarer han da, men han har ikke tenkt over om disse tingene. Jeg vet ikke om han virkelig ikke har tentk over de, eller om han bare ikke tør å si hva han har tenkt, fordi han er redd jeg ikke føler det samme. Han har i det store og hele problemer med å fortellemeg hva han føler etc, men ser man på handlinger virker det som om han setter meg veldig høyt.

Men, all denne usikkerheten rundt fremtiden gjør meg sprø og super sjalu og usikker, og jeg hater det ! Jeg vil kunne sende han alene på byen med jobben uten å være bekymret og redd.