Hvor langt kan man flytte

[Fibi]

Jeg lurer på om noen vet hva reglene sier om dette. Hvor langt kan man flytte uten at far må skrive under på noe.

I dette tilfellet ønsker jeg å flytte ca 5 mil. I dag er det en mil imellom oss. Barna har bodd hos meg siden vi flyttet fra hverandre (6 år).

Hvis han skulle kreve omsorgen nå, pga av denne flyttingen, er det noen mulighet for at han kan få den?

[Anjanas]

Uten at jeg skal si det helt sikkert, så tror jeg du kan flytte innen landets grenser uten tillatelse fra far.

Dersom du skal flytte utenlands trenger du hans samtykke.

[Gjest gjesta]

Du kan flytte innen landets grenser uten samtykke fra samværsforelder.

[Nasseline]

Du kan flytte innen landets grenser uten samtykke fra samværsforelder.

←

Det stemmer.

[Gjest gjesta]

Hvis han skulle kreve omsorgen nå, pga av denne flyttingen, er det noen mulighet for at han kan få den?

←

Flyttet to fylker vi. Far har truet og bannet, men har ikke komet noen vei. Reglene er klare. Du kan flytte innen landet. Og fem mil er jo heller ikke mye.

[Fibi]

Takk for svar. Da kan jeg altså slappe av. Tror egentlig ikke han vil gå så langt som rettsak, men man vet jo aldri.

Nå har vi et godt samarbeid, og han stiller stort sett opp når det trengs. Derforkan jeg jo skjønne at han ikke liker det... Men nå kjører jeg denne avstanden hver dag frem og tilbake til jobb, så det blir veldig hektisk.

Antagelig kommer barna også til å sette seg kraftig på bakbeina ( de er 8 og 9).

Noen tips for å gjøre overgangen lettere?

[Gjest Turi]

Man KAN flytte så langt man vil innen landets grenser.

Man BØR ikke flytte lenger enn at barna kan bevege seg mellom foreldrene når de vil.

Men det er en subjektiv mening helt uten noen kjennskap til din livs/jobb/eks/etc. situasjon, så ikke ta det personlig.

Jeg kjører også 4-5 mil hver vei til jobben. Det er en liten pris å betale for at familien skal få optimale boforhold syns jeg.

Endret 22. november 2006 av Sissan

[Fibi]

Vel, for meg blir det veldig vanskelig med s lang vei. Vi bor på "landsbygda", og når vi kommer hjem fra jobb/sfo må barna kjøres om de skal til venner, fotball, turn osv. samtidig må eldstemann være veldig mye alene hjemme. En time før skolebussen om morgenen, og 2-4 timer på ettermiddagen. Det er altfor mye når man er så liten.

Jeg er alene med dem, så noe som helst sosialt liv er helt uaktuelt med all den kjøringen. Og det begynner jeg å savne etterhvert;)

Men det hadde sikkert vært annerledes om jeg hadde hatt samboer.

[Gjest Cosette]

Far kan ikke kreve omsorgen bare fordi du flytter enten 5 eller for den saks skyld 100 mil unna! Selv om han sikkert er uenig.

Men; Du nevner at barna heller ikke vil like tanken på flytting; Lytt til barna og be heller far om bistand til kjøring på trening og aktiviteter. Snakk i alle fall med ham og hør hva han kan bidra med. Kan jo hende at svaret blir positivt!

Det kan kanskje være en bedre løsning på sikt for barna. Å kjøre 4-5 mil til jobb høres kanskje mye ut, men er nok ganske vanlig tidsmessig for mange i dag. Selv kjører jeg i Oslos rushtrafikk gjennom byen, og bruker sikkert like lang tid som deg på halve strekningen... (du sa du bor "landlig" til)..

Tenk deg godt om, i alle fall!

[Gjest Miloine]

Dobbelpostet

Endret 23. november 2006 av Miloine

[Gjest Miloine]

Hei,

5 mil er jo ikke langt (ca 3 kvarters kjøring på en svingete vei 60/80)

Du er vel i din fulle rett tiil å gjøre det!

Mener som en annen nevnte at hensynet må falle på barna og ikke dere voksne!

Barna vil være nære sin far og far vi være nære sine barn! (forståelig nok)

Hvis det derimot er snakk om å flytte utenlands mener jeg å vite at dersom du og barnefar har vært gift, så kan du ikke gjøre dette dersom faren IKKE sammtykker!

Du snakker om en evt. rettssak!

Da stiller du og han i utgagnspunktet veldig likt uansett! Du har dine motiver og han har sine motiver!

Han blir boende der barna alltid har vært under vante omgivelser, og du vil flytte derfra, men det vil ikke barna! (skolebytting, venner, osv)

Nå har vi et godt samarbeid, og han stiller stort sett opp når det trengs. Derforkan jeg jo skjønne at han ikke liker det...

←

Dersom forholdet er greit som du sier, snakk med han og spør han om hva han evt. vil komme til å gjøre dersom du og barna flytter!

[Gjest gjesta]

Vi bor på "landsbygda", og når vi kommer hjem fra jobb/sfo må barna kjøres om de skal til venner, fotball, turn osv.

←

Er det bedre å flytte til et sted der de må starte helt på nytt i forhold til venner? Det er ikke alltid bare bare det. Snakk med faren og hør om han kan ta en del av kjøringen.

[Gjest Seeker]

Jeg er enig i at flere timer alene hver morgen og ettermiddag mens man venter på skolebussen er veldig mye for små barn. Det gjør gjerne mammaen litt engstelig også vil jeg tro? Det er ikke noe greit å vite at ungene er uten tilsyn av voksne mennesker en så lang periode når man selv er såpass langt unna. Men det er vel kanskje også noe pappaen deres vil forstå?

Selv tror jeg ikke jeg ville fått mye arbeidsro dersom jeg skulle være i din situasjon. Fem mil er ikke mye å kjøre annenhver eller hver helg. Antar dere veksler på med kjøringen? Men det blir langt å kjøre hver dag når man samtidig må overlate så unge barn til seg selv. Man blir jo både psykisk og fysisk utkjørt. Forstår godt at du vil flytte. Snakk med far om situasjonen din/deres. Det burde ikke være umulig for ham å forstå det, spesielt ikke dersom dere har et godt samarbeid fra før.

Er så lettvint å gi råd når man ikke er i dine sko, men jeg håper det går bra for dere alle sammen.