Gjest Gjest Skrevet 22. november 2006 #1 Skrevet 22. november 2006 For min del hadde jeg kastet mannen min på dør uten å nøle dersom han hadde vært utro. Men også dersom han hadde blitt kriminell (f.eks rana en bank eller noe..) Men stort sett er jeg en person som finner meg i det meste, men er utrolig sårbar så dersom jeg hadde funnet ut at min mann hadde peisa på ei annen hadde jeg aldri greid å se på han med de samme øyne igjen. Heldigvis har jeg ikke opplevd det ennå, og håper selvfølgelig at jeg aldri opplever det heller. Men hva med dere?
Gjest Gjest Skrevet 22. november 2006 #2 Skrevet 22. november 2006 Jeg vet faktisk ikke. Jeg er nok litt for tilgivende... Men en ting er sikkert; jeg er veldig imot rusmidler (har sett "the dark side"), så hadde jeg oppdaget at sambo drev med slikt, ville jeg gått på dagen. Eller om jeg skjønte at han hadde en avvikende seksuell legning med overveiende fare for å skade noen som IKKE ville bli skadet. Voldelighet.
Gjest Blondie65 Skrevet 22. november 2006 #3 Skrevet 22. november 2006 Verden er ikke svart-hvitt. Man kan sjølsagt mene mye om hva man vil gjøre i en bestemt situasjon, og råde andre til å gjøre det, evt. se på dem som dumme som ikke følger rådet. Men når man SELV er i situasjonen er det ikke alltid så enkelt. Min livserfaring tilsier at det finnes en stor nyanse grått i de aller fleste tilfeller og dermed er det umulig å si på forhånd hva man vil gjøre.
Gjest gjesta Skrevet 22. november 2006 #4 Skrevet 22. november 2006 Tja. si det du. Har ikke erfart noe ennå. Utroskap betyr ikke alltid at det er over. Jeg måtte vite hva og hvorfor og .... En straffbar handling betyr ikke automatisk at han må gå. Vold? Tja. Har aldri opplevd det, men har sagt at første gangen (dersom det ikke er for grovt) kan jeg kanskje leve med. Andre gangen så går jeg. Jeg tror rett og slett at man må erfare. Det er ikke bare selve hendelsen som har betydning, men det som skjedde både før og etter. Hver situasjon er unik.
Gjest Eir Skrevet 22. november 2006 #5 Skrevet 22. november 2006 Det eneste som kunne fått meg til å avslutte forholdet umiddelbart var dersom han brukte psykisk eller fysisk vold mot meg, eller noen jeg er glad i. (Dyra mine feks, eller barna mine, dersom jeg hadde hatt det.) Og dersom han hadde gått bak ryggen på meg gjentatte ganger ville jeg også hatt kort lunte. Det meste annet er ting jeg kunne gitt flere sjanser på, eller gitt han mulighet til å rydde opp osv.
Gjest Aloha Skrevet 22. november 2006 #6 Skrevet 22. november 2006 Jeg mener det er umulig å si hva som skal til før man er i en situasjon hvor det faktisk er aktuelt å vurdere problemstillingen. Men en ting vet jeg, at det skal litt til. Når man er så glad i en person skal det alvorlige ting til for å hive hverandre ut.
Helen Skrevet 22. november 2006 #7 Skrevet 22. november 2006 Hadde han slått meg eller ungene hadde han gått på hue og ræva ut! Tror det er det eneste grunnen til at han hadde blitt hivd ut på flekken.
Henna Skrevet 23. november 2006 #8 Skrevet 23. november 2006 Gjentatte løgner. Det eneste som jeg kan si at jeg vet vil ødelegge. For der ødelegegs tilliten. En løgn eller to med god grunn for det og full ærlighet etterpå kan vel akspepteres. Men er det et mønster eller en løgn for å dekke over noe, bedrag eller andre ting, over lengre periode, ja da slår nok døren han i bakhodet på vei ut.
Gjest Gjest Skrevet 24. november 2006 #9 Skrevet 24. november 2006 For min del hadde jeg kastet mannen min på dør uten å nøle dersom han hadde vært utro. Men også dersom han hadde blitt kriminell (f.eks rana en bank eller noe..) Men stort sett er jeg en person som finner meg i det meste, men er utrolig sårbar så dersom jeg hadde funnet ut at min mann hadde peisa på ei annen hadde jeg aldri greid å se på han med de samme øyne igjen. Heldigvis har jeg ikke opplevd det ennå, og håper selvfølgelig at jeg aldri opplever det heller. Men hva med dere? ← det er ikke lov å hive noen på dør.
Solskinnsbolla Skrevet 24. november 2006 #10 Skrevet 24. november 2006 det er veldig vanskelig å si... den første jeg slo opp med tok ikke tak i problemene sine-han var psyisk syk faktisk, og jeg ble mentalt utslitt den andre jeg slo opp med hadde jeg ikke noe til felles med! nå er jeg i det tredje forholdet... og har det ganske bra i... ingen virkelige grunner til å bryte opp, men 100% sikker blir jeg nok ikke.
Gjest Gjest Skrevet 25. november 2006 #11 Skrevet 25. november 2006 det er ikke lov å hive noen på dør. ← Du må ha det inn med teskje? Jeg mente jo selvfølgelig at forholdet/ekteskapet mitt hadde vært over dersom min mann hadde peisa over ei annen. Og dermed måtte han (eller jeg ) ha flytta ut for da hadde ikke jeg greid å leve med han lenger. Skjønner du? Jeezez
Gjest Gjest Skrevet 25. november 2006 #12 Skrevet 25. november 2006 Jeg kan tåle mye. Men om vi ser bort i fra selvfølgeligheter som vold og andre uhumskheter så er det vel bare en ting som kan få meg til å si takk og farvel,- den dagen jeg føler at han ikke elsker meg eller omvendt. Blir han likegyldig til meg så er det stopp!
Tarí Númenessë Skrevet 25. november 2006 #13 Skrevet 25. november 2006 Det jeg kan komme på i farten er: - Han slår/misshandler ungene mine/våre - Han slår/misshandler meg - Utroskap (ikke engangstilfelle) - Gjenntatte løgner
Gjest Gjest Skrevet 25. november 2006 #14 Skrevet 25. november 2006 Utroskap Slår barna/ vold generellt psykisk/ fysisk
Fairytale Skrevet 25. november 2006 #15 Skrevet 25. november 2006 Utroskap, tror jeg ihvertfall. Om han hadde slått meg eller noen jeg var glad i,gjentatte løgner og sikkert mye mere også.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå