min søster er meldt til barnevernet

[tattoopia]

min mor meldte i dag min søster til barnevernet. grunnene til dette er at hennes tenåringsønn har i alle år blitt neglisjert.

hun har blitt meldt til barnevernet før av guttens skole på grunn av at det luktet av gutten. min mor stilte da opp og hjalp min søster å vaske huset å ordne og regnet med at hun skulle få seg en lærepenge. det skjedde altså ikke. i lengre tid nå har jeg sjøl vurdert å melde henne. men har liksom slitt mellom to onder kan du si. det er tross alt min egen søster det er snakk om. samtidig så er det min nevø det gjelder og han trenger desperat å komme til et hjem hvor han kan få lære det som er helt basic av lærdom som folk trenger. som renhold og mat.

han har aldri hatt regler og vet ikke hva konsekvenser er. gutten har i lang tid vært på tur i nedoverbakke. stjeler som en ravn og når det ikke får konsekvenser hvordan skal han da lære seg hva som er rett og galt.

min søster skal nå reise bort å jobbe i to år og det har aldri vært i tankene hennes at gutten skal bli med henne. derimot det stikk motsatte. hun har prøvd å gjøre alt i sin makt for at han IKKE skal bli med. og har til og med snakket om at han skal bo alene hjemme.???? vanvittig spør du meg. her er en gutt med adferdsvansker og som i tillegg har store fysiske skavanker som MÅ følges opp av en voksen.

det er synd å si det men min egen søster driter en lang marsj i sin sønn. seinest i dag hadde jeg en prat med henne og da hun ikke fikk medhold hos meg i det at han skulle bli igjen når hun selv flytter så kom tårene. men jeg sa det som jeg ser det. på en veldig rolig måte jeg er selv alenemor for min datter uten at faren er inne i bildet men har jeg valgt å få barn så er det faktisk mitt ansvar. jeg kan ikke forvente at noen skal ta seg av mitt barn bare for at det ikke passer for meg.

men den tankegangen skjønner ikke hun.

huff. er vel mest frustrert her. har hatt rimelig mange søvnløse netter på grunn av min søster og hennes sønn. men hadde ikke moren min meldt henne til barnevernet så hadde jeg gjort det sjøl. man kan ikke bare sitte å se på at gutten faller ned i avgrunnen og vokser opp som en taper i samfunnet, men det er faktisk den veien det går akkurat nå.

Endret 22. november 2006 av tattoopia

[Gjest Miloine]

Hei,

Dette gjordet moren din rett i så absolutt!

Stakkars gutten, han må slite noe veldig!

Hvorfor har ikke barnevernet fulgt opp bedre siden forrige gang din søster ble anmeldt?

Din søster er skikkelig egoistisk og likegyldig ovenfor andre enn seg selv - mulig hun selv sliter med noe psykisk også? Det kan virke slik!

Egentlig så bør både du og moren din være glad for at hun ikke tar han med nå som hun skal flytte! Det hadde jo blitt mye værre for gutten om han flytter fra kjente og kjære omgivelser, venner og familie enn at han skal bli med henne til et fremmed sted!

Stå på, hjelp gutten etter beste evne og la barnevernet i samarbeid med deg og din mor finne en bedre løsning for han!

Endret 22. november 2006 av Miloine

[*sandra*]

Så godt at dere tar tak i det nå da, så gutten har en sjans til og "finne den rette

stien" med gode veiledere.

Var nok en utrolig vanskelig avgjørelse!!

[Far til 2]

Jeg er enig med Miloline som antyder at barnevernet ikke har gjort sin lovpålagte plikt i dette tilfellet (heller). Dette er dessverre ikke nytt for mange barn som trenger hjelp.

Jeg kan ikke se at moren din hadde noen alternativer så lenge "barnevernet" sitter med eneretten til å vurdere om barn trenger hjelp eller ikke. La oss håpe at det ikke er for sent og at det blir innført strakstiltak utifra det du beskriver i ditt innlegg.

[Gjest Gjesta]

Tattoopia...

[Gjest gjesta]

Hun skulle vel helst hvert meldt dit for lenge siden? Og ikke bare den ene gangen? Får håpe han enda kan reddes. Synd så mange nøler med å anmelde dårlige foreldre til barnevernet. (og da mener jeg ikke i saker man tror, men i saker som denne der man vet)

[tattoopia]

joda barnevernet kunne helt klart ha gjort mere i denne saken på et tidligere tidspunkt. men nå er det jo en gang sånn at barnevernet ikke kan komme på et overaskende besøk og se hvordan de faktiske forholdene er. sist gang fikk hun noen gode timers forvarsel og dermed klarte hun å ro det i land på et vis. grunnen til at det er så vanskelig å melde fra om slike ting er jo nettopp at man er litt for nært beslektet. som sagt det er min egen søster og min mors datter. å det er en kjempe påkjenning for min mor spesielt.

vi vet jo at det komer til å bli et helvete i løpet av neste uke. men man har da vært ute i uvær før....

frykten for at ungen skal vokse opp å gå fullstendig til grunne på grunn av den oppveksten han har hatt er noe som ikke er spesielt gøy å ha hengende over seg. å vissheten om at man skulle ha gjort noe men ikke turte....

som MIOLINE sa her så burde man kanskje være glad for at hun ikke vil ta gutten med seg, men når gutten ikke har noen andre enn sin mor, hva skjer da. hun har prøvd å overtale meg. men jeg er alene med en unge og har en på vei. og jeg har uansett ikke resurser til å ta meg av en unge som ikke har fått det mest grunnleggende her i livet. å begynne å oppdra en gutt på 15 som aldri har hatt regler. som ikke vet hva konsekvenser er å som etter min mening er på god vei til et liv på skråplanet.

min mor har heller ikke kapasitet

og når min søster ikke har kommet noen vei med oss så har hun spurt flere av sine venninner, hun har vurdert å la gutten bo alene hjemme, hun har også vurdert ungdomshjem og har nå også prøvd å bearbeide en tidligere samboer som da de var sammen ikke bahandlet gutten noe bra. da sitter jo bla. jeg med det intrykket at hun kunne ikke brydd seg mindre.

som sagt så har hun vurdert ungdomshjem, men sakens kjerne er jo det at hun mottar en god del penger for gutten på grunn av hans sykdomstilstand. så det hele buner ut i økonomi for hennes del.

mister hun gutten så har hun neppe råd til å beholde huset og den fine flotte bilen sin.

så kynisk oppfatter jeg henne faktisk. egentlig helt ufattelig at vi er søsken for vi har så totalt uenig syn på hva som er viktig her i livet. jeg setter mitt barn høyere enn livet selv, mens hun driter en lang marsj så lenge hun får det som hun vil for sin egen del.

[Gjest gjesta]

Kjenner jeg irriterer meg, uten engang å kjenne henne

At noen kan være så kyniske er for meg et mysterium. Håper virkelig barnevernet gjør hva de kan. Å prøve å sette vekk sin egen unge på den måten burde være nok til å miste ansvaret på livstid!

[Rakel]

Dette var modig gjort!

Det var sikkert knalltøft, men det er store sjanser for at det kan gå bra med ham nå.

Det er utrolig mange dyktige mennesker som arbeider med denne type problematikk, som står klar, og vet hva de skal gjøre for at han skal få det godt.

P.g.a deg og din mor er det nå store sjanser for at det skal gå bra med gutten i fremtiden.

[tattoopia]

ja det er jo derfor man har tatt disse avgjørelsene, i håpet om at man kan drive litt skadebegrensning om ikke annet. jeg tror ikke det er mulig å rette opp alt som er blitt gjort galt mot denne gutten, men om ikke annet så blir det ikke verre forhåpentligvis. håper bare at barnevernet ikke slipper taket så lett denne gangen. men som de så på barnevernet så var de uansett nødt til å tilby mora et tiltak hjemme. men det må jo i såtilfelle være daglig oppfølgning. å det tviler jeg på blir aktuelt.

min mor var så ærlig at hun sa at gutten burde få et fosterhjem og jeg må jo bare si meg enig. men som sagt så vil hun få atter en sjanse til å ta tak i ting. noe som garantert ikke kommer til å skje. å hva da. blir det vårt ansvar atter en gang å rapportere henne blir så frustrert.

synes det er helt pyton.

og helt totalt ubegripelig at det kan være slik. synes det er tagisk at slikt skal skje. å ikke minst at slikt skal skje min familie.

for dette påvirker jo en hel familie ikke bare gutten og hans mor.

man får jo bare håpe at man har klart å gjøre dette i grevens tid. og at det ikke er for seint.

[Gjest Madam Felle]

Jeg blir irritert over at ingen av dere har prøvd å hjelpe gutten, med å eventuelt flytte han over til en av dere. Å melde sin egen datter til barnevernet er utenfor min forstand, for da ville jeg heller valgt å hjelpe til mest mulig selv. Om det så betydde at gutten flyttet til meg i stedet.

Uansett så håper jeg at barnevernet tar tak i dette nå, og at gutten kan få den "familien" han tydeligvis ikke har hatt til nå.

[silvius]

Må bare få si at dette er meget modig gjort av din mor! Det står stor respekt av å melde sin egen datter til barnevernet. Det kan ikke ha vært lett, men absolutt til det beste for barnet.

Min første tanke var egentlig hvorfor skolen ikke har gjort noe!? Hvis de (hvis det da i det hele tatt var skolen) tidligere har merket seg ved at det luktet av gutten burde de virkelig fulgt han bedre opp!

Det beste for gutten er jo at han er sammen med familien. Det er jo det barnevernet går utifra. Men i akkurat dette tilfellet må jeg si meg enig med deg, tattoopia, om at fosterhjem er en mye bedre løsning. Virker ikke som moren tok det særlig inn over seg at hun ble meldt sist gang.

Skjønner at det ikke er lett for deg eller din mor å ta gutten til dere.

Stå på og gjør deres beste for at gutten skal få det bra. Det er aldri for sent å hjelpe! Ja, noe skade er nok skjedd, men jeg har tro på at han, med riktig støtte og hjelp, kan komme seg på rett kjøl. Bare ikke gi han opp!!!!

Håper dere kommer frem til en løsning som er til det beste for gutten.

[Far til 2]

...

Det er utrolig mange dyktige mennesker som arbeider med denne type problematikk, som står klar, og vet hva de skal gjøre for at han skal få det godt.

...

...

←

Jeg beklager at jeg må kommentere den påstanden på en lit spydig måte. Du må ikke ta det personlig for det er ikke rettet mot deg som person.

Men denne etateten har med tidligere reaksjoner ikke på noen måte vist at:

"Det er utrolig mange dyktige mennesker som arbeider med denne type problematikk, som står klar, og vet hva de skal gjøre for at han skal få det godt."

Isteden har de vel vist det stikk motsatte. kansje ikke pga de ansatte som jobber i barnevernet, men p.g.a. den innsatsen/resultatet som er gjort tidligere.

Pga "barnevernets" manglende evne (faglig/ressursmessig) til å gripe inn i saken KAN! denne gutten være skadet for livet.

Jeg har ikke annet råd til TS enn at du må stå ved din mors side i denne saken og støtte henne i den tunge avgjørelsen det har vært for henne. For ALT ! du har sagt frem til nå tyder på at din mor har gjort det eneste riktige.

Ikke la dere overkjøre ved at barnevernet børster det hele bort en gang til. Desverre har barnevernet i dag enerett på å foreslå inngripen/fraråde inngripen om foresatte ikke gjør sin plikt. Derfor må du være tøff nok i denne tiden til å si din oppriktige mening i denne saken ved å støtte guttens behov mer en morens ønsker.

[Gjest Gjesta]

Jeg beklager at jeg må kommentere den påstanden på en lit spydig måte. Du må ikke ta det personlig for det er ikke rettet mot deg som person.

Men denne etateten har med tidligere reaksjoner ikke på noen måte vist at:

"Det er utrolig mange dyktige mennesker som arbeider med denne type problematikk, som står klar, og vet hva de skal gjøre for at han skal få det godt."

Isteden har de vel vist det stikk motsatte. kansje ikke pga de ansatte som jobber i barnevernet, men p.g.a. den innsatsen/resultatet som er gjort tidligere.

Pga "barnevernets" manglende evne (faglig/ressursmessig) til å gripe inn i saken KAN! denne gutten være skadet for livet.

Jeg har ikke annet råd til TS enn at du må stå ved din mors side i denne saken og støtte henne i den tunge avgjørelsen det har vært for henne. For ALT ! du har sagt frem til nå tyder på at din mor har gjort det eneste riktige.

Ikke la dere overkjøre ved at barnevernet børster det hele bort en gang til. Desverre har barnevernet i dag enerett på å foreslå inngripen/fraråde inngripen om foresatte ikke gjør sin plikt. Derfor må du være tøff nok i denne tiden til å si din oppriktige mening i denne saken ved å støtte guttens behov mer en morens ønsker.

←

Far til2; du snakker som om du skulle hatt inside informasjon om saken. Barnevernet driver ikke med oppsøkende virksomhet. Så lenge ingen melder fra foretar de seg ikke noe. Ts sier at det er meldt bekymring tidligere men at barnevernet ikke hadde lov til å komme på overraskelsesbesøk (de jobber under et streng lovverk skjønner du), slik at mor klarte å ro seg i land. Og tydeligvis var det ingen andre som dengang sa noe. Det er nemlig slik at hvis ingen sier noe, har ikke barnevernet mandat eller mulighet til å snuse opp ting på egenhånd. De er avhengig av vitneutsagn og meldinger for å kunne benytte lovhjemler som blant annet kan gi dem mulgihet til å komme på overraskelsebesøk. At skolen melder bekymring om at det lukter av gutten er i seg tydeligvis ikke god nok grunn til at de kan jobbe under slik lovhjemmel.

Tror du burde sette deg litt mer inn i hvordan barnevernet jobber og i lovverket som regulerer arbeidet deres.

Hva som ligger til grunn for at denne gutten kan være skadet for resten av livet, vet vi lite om. Ts sier at han har en alvorlig diagnose(?) som mor får mye penger for. Og det hjelper altså lite at omgivelsene er bekymret men toer sine hender.

Du sier at ts ikke må stå og se på at barnevernet børster bort denne saken engang til. Vel, hvis ts oppsøker barnevernet og forteller det hun vet og sier seg villig til å stå for det, kan hun motvirke denne bortbørstingen. Det var tydeligvis mange som brant inne med mye i den første runden - og da får faktisk ikke bv gjort spesielt mye. De kan ikke gjette seg til hvordan forholdene er. Noen må tørre å stå fram og fortelle.

Du skriver også, far til 2 at "Desverre har barnevernet i dag enerett på å foreslå inngripen/fraråde inngripen om foresatte ikke gjør sin plikt". Hva mener du med det? Hvilke andre instanser mener du burde ha denne retten? Og jeg regner med du er klar over at barnevernsvedtak kan ankes og innklages? Man kan altså foreta seg noe hvis man mener barnevernet ikke gjør tilstrekkelig. Men det fordrer jo at man står fram.

[tattoopia]

Jeg blir irritert over at ingen av dere har prøvd å hjelpe gutten, med å eventuelt flytte han over til en av dere. Å melde sin egen datter til barnevernet er utenfor min forstand, for da ville jeg heller valgt å hjelpe til mest mulig selv. Om det så betydde at gutten flyttet til meg i stedet.

Uansett så håper jeg at barnevernet tar tak i dette nå, og at gutten kan få den "familien" han tydeligvis ikke har hatt til nå.

←

for det første så er det IKKE slik at ingen har prøvd å hjelpe denne gutten før,og etter min mening så er det gjort temmelig mye for å prøve å forbedre tingenes tilstand utover det som er en families plikt. jeg er av den oppfatning av at det er en foreldres ansvar å ta seg av sitt eget barn og se bort fra sine egne egoistiske lyster som det er veldig mye av i denne saken.

som du sikkert hadde vist hadde du lest mine tidligere innlegg så har ikke jeg hverken overskudd eller resurser til å ta meg av denne gutten og at min mor ikke ønsker å ta over omsorgen for han sier jeg heller ingenting på. hun har fått sine barn og vi er "voksne" det er ikke min mors ansvar å ta seg av barnebarna som blir satt til verden.

har man fått barn så får man jaggu ta seg av de også. å ikke ofre ungene sine på grunn av sine egne ønsker om å opparbeide seg en masse materialistisk dritt.

jeg har ikke fint hus og fin bil, men jeg tar meg i alle fall av mine barn og gir dem kjærlighet, mat, oppdragelse og ikke minst dem oppfølgningen de trenger.

vi har jaggu stilt opp i hytt og pine for min søster og hennes barn, men det kommer til et punkt hvor man faktisk ikke makter mere. som tante og bestemor så har vi ingen rettigheter når det gjelder gutten og om mor ønsker å motarbeide oss så er det jo fint lite vi kan gjøre med det. og nå snakker jeg om ting som skjer UTENFOR det offentlige systemet.

jeg skal være de første til å innrømme at man kanskje burde ha gjort dette tidligere, men som sagt så har hun vært i barnevernmets søkelys før og det uten hjelp fra hverken meg eller min mor.

dette er en helt jævlig situasjon som sørger for at nattesøvn ikke er mulig, men likefullt så vet jeg at hadde ikke min mor tatt den telefonene i dag så hadde jeg gjort det

[tattoopia]

vil også bare ha det sagt at jeg er av den oppfatning av at barnevernet gjør mye godt arbeid, men desverre så er det ikke alltid at ting blir fulgt opp slik det burde og vi har vel alle hørt skrekk historier om denne etaten.

at unger blir tatt fra foreldrene sine er en tragisk greie i utgangspunktet men hvis foreldrene ikke er i stand til å ta vare på sine barn så må noen andre gjøre det.

og av de barna som har blitt tatt fra foreldrene sine så tror jeg ikke det er mange tilfeller hvor det har skjedd uten grunn

[Rakel]

Barnevernet har strenge regler for hva de kan gjøre ifølge loven. Det er svært begrenset dersom man ikke har noe konkret å gå etter.

Vi kan gjerne sitte å lure på hvorfor de ikke har grepet inn før i mange av sakene som vi får vite om.

Men de har ikke lov, og kan straffes med fengsel o.l dersom de går utenfor reglene. Det er vondt for mange i barnevernet som føler at barn har det vondt uten å kunne gripe inn. Reglene sier at de ikke kan gå ettter følelser og antagelser (forståelig nok)

De MÅ ha konkrete og håndfaste grunner til å kunne gripe inn, og alt skal dokumenteres.

Men i denne saken har de nå fått konkrete meldinger, og får antagelig god mulighet til å hjelpe gutten fremover.

Og når de først kan og har lov å gå inn i hans liv, så er det utrolig flinke fagfolk som vet hvordan de kan hjelpe gutten slik at han kan få et best mulig liv med de utgangspunkt og bakgrunnshistorier han har.

Disse har møtt gutter som ham flere ganger før, og har god kunnskap på hva som vil hjelpe akkurat denne gutten fremover.

Man vil alltid tenke "hvorfor meldte jeg ikke i fra før". Det vil alltid dukke opp i ettertid. Problemet er at man ikke kan se fremover, og at det skal mye til før vi anmelder noen. Å melde sin søster og datter er ekstra vanskelig, også fordi man ikke klarer å se helt objektivt på situasjonen.

Det er alt for lett å stå utenfor, og å høre historien i ettertid. Altfor lett å si at det burde gjøres tidligere.

Det gjør det aldri, av helt forståelige og naturlige grunner.

[Gjest Blondie65]

Jeg blir irritert over at ingen av dere har prøvd å hjelpe gutten, med å eventuelt flytte han over til en av dere. Å melde sin egen datter til barnevernet er utenfor min forstand, for da ville jeg heller valgt å hjelpe til mest mulig selv. Om det så betydde at gutten flyttet til meg i stedet.

←

Dette vet du INGENTING om. Det kan være forhold vi overhodet ikke kjenner til som gjør at man ikke har ressurser til å hjelpe.

Det trådstarter trenger er støtte i en vanskelig situasjon med en fæl avgjørelse - ikke fordømmende ord om hva som er gjort/hva som skulle vært gjort/hvordan du ville gjort.

Jeg har opplevd det selv på kroppen å måtte ta utrolig vanskelige avgjørelser som kanskje ikke var helt "koscher" i forhold til hva folkeskikken og vanligmeningmannsen mente og måttet tåle sånne "jeg forstår ikke hvordan dere kunne gjøre sånn for da vi var i samme situasjon gjorde vi sånn og det var mye bedre". Ingen situasjon er lik - det må vi bare respektere. Fasiten for deg er at du strekker ut en hånd og kan hjelpe, fasiten for en annen er at det har de ikke krefter til. Det finnes ingen generell fasit på livet som gjelder alle forhold og alle situasjoner. Respekter det.

[Far til 2]

Far til2; du snakker som om du skulle hatt inside informasjon om saken.

←

For å ha avklart den saken, så har jeg ikke noen inside informasjon og kjenner ikke saken fra annet en det som står i denne tråden.

MEN -, jeg har sett hvordan barnevernet undersøker saker som et barn leser en tegneserie for deretter å legge fra seg saken. Det er greit nok at de må gi beskjed i forkant av et besøk, men det betyr ikke at de er pålagt å glemme bekjymringsmeldingen.

Når personer i nær omkrets melder om mulige problemer har de lett for å bli avfeid med argumentasjon om voksenkonflikt eller tilsvarende. Dette er med på å vise at bekjymringsmeldinger bør komme fra såkalte "fagfolk" for å bli tatt seriøst.

Barnevernet driver ikke med oppsøkende virksomhet. Så lenge ingen melder fra foretar de seg ikke noe. Ts sier at det er meldt bekymring tidligere men at barnevernet ikke hadde lov til å komme på overraskelsesbesøk (de jobber under et streng lovverk skjønner du), slik at mor klarte å ro seg i land. Og tydeligvis var det ingen andre som dengang sa noe. Det er nemlig slik at hvis ingen sier noe, har ikke barnevernet mandat eller mulighet til å snuse opp ting på egenhånd. De er avhengig av vitneutsagn og meldinger for å kunne benytte lovhjemler som blant annet kan gi dem mulgihet til å komme på overraskelsebesøk. At skolen melder bekymring om at det lukter av gutten er i seg tydeligvis ikke god nok grunn til at de kan jobbe under slik lovhjemmel.

←

Barnevernet har fått bekjymringsmelding tidligere. Barnevernet har ikke foretatt seg noe for å hjelpe gutten. Dette er hard facts.

Nå vet vi heller igenting om barnevernet innkalte den som ga bekjymringsmeldingen til noe møte i forkant eller etterkant av den "aktiviteten" de la for dagen. Vi vet heller ingenting om evt oppfølging fra barnevernet i denne saken utover at INGENTING HAR SKJEDD TIDLIGERE.

Tror du burde sette deg litt mer inn i hvordan barnevernet jobber og i lovverket som regulerer arbeidet deres.

Hva som ligger til grunn for at denne gutten kan være skadet for resten av livet, vet vi lite om. Ts sier at han har en alvorlig diagnose(?) som mor får mye penger for. Og det hjelper altså lite at omgivelsene er bekymret men toer sine hender.

←

Jeg bør sikkert sette meg mer inn i barnevernets arbeidsmetoder, slik du antyder. Jeg er den første til å tilstå at jeg ikke har detaljkunnskap om dette. Men på forespørsel DIREKTE TIL BARNEVERNET, har jeg blitt avfeid og til og med kritisert for dokumentasjon av overgrep. Og når jeg spurte hva slags dokumentasjon de ønsket ble jeg avfeid med, "det er noe du selv må finne ut".

"Barnevernets" arbeidsmetoder og dokumentasjonskrav er med andre ord så rigid at de selv synes å ikke ha oversikt. Deres stadige referanser til "taushetsplikten" gjør enhver form for løsning på et problem umulig for "utenforstående" som ser hvordan barn lider. Dette er en arbeidsmeode som barnevernet selv har valgt/selv har vært med på å foreslå.

Hvordan i all verden skal "utenforstående" (f.eks. TS eller hennes mor) kunne komme med dokumentasjon ellr forslagsløsninger om de blir børstet bort på samme måte som andre som melder noe til "barnevernet". Når barnevernet har pålagt seg selv å være tause om dokumentasjon, løsninger, problemer, etc, etc, blir hele deres funksjon undergravet. Tilbake gjennstår kun redsel og misforstått authoritet for denne etaten.

Du sier at ts ikke må stå og se på at barnevernet børster bort denne saken engang til. Vel, hvis ts oppsøker barnevernet og forteller det hun vet og sier seg villig til å stå for det, kan hun motvirke denne bortbørstingen. Det var tydeligvis mange som brant inne med mye i den første runden - og da får faktisk ikke bv gjort spesielt mye. De kan ikke gjette seg til hvordan forholdene er. Noen må tørre å stå fram og fortelle.

←

Feil. Barnevernet arbeider 100% selvstendig i den form at de selv velger "samarbeidspartnere" for å LØSE et problem (uten nødvendigvis å intervenere med å ta barnet bort). Disse "samarbeidspartnerene" er klassekamerater og såkalte forståsegpåere som lever i sin egne beskyttede verden. Om de blir kritisert for noe, f.eks. om en person ved en feiltagelse har kommet over informasjon som tilsier at barnevernet ikke har håndtert en sak utifra det en kan forvente, blir de så furtne at de snurper igjen munnen, lukker øyne og ører, og demonstrativt går sin vei. Tenk om en privat bedrift hadde gjort det samme om den ble kritisert.

At mange "brandt inne med mye" første runden er BARNEVERNETS skyld og ikke de som kontaktet barnevernet eller som ble kontaktet. Det er BARNEVERNET som er ansvarlig for å sikre seg nødvendig informasjon ettersom de arbeider så selvstendig som de gjør. Og når de i en sak som f.eks. den jeg nevnte ovenfor, ikke vil se på dokumentasjonen og heller ikke ønsker samtale med noen av dem saken gjelder, ser jeg det som UMULIG å nå frem til en organisasjon som arbeider så lukket som de gjør.

Du skriver også, far til 2 at "Desverre har barnevernet i dag enerett på å foreslå inngripen/fraråde inngripen om foresatte ikke gjør sin plikt". Hva mener du med det? Hvilke andre instanser mener du burde ha denne retten? Og jeg regner med du er klar over at barnevernsvedtak kan ankes og innklages? Man kan altså foreta seg noe hvis man mener barnevernet ikke gjør tilstrekkelig. Men det fordrer jo at man står fram.

←

Jeg mener at det er "barnevernets" oppbygging, eksterne kontrollmuligheter, deres rettighet til å holde tilbake informasjon (manglende innsynsrett for partene), etc, etc, som er sterkt delaktig i de problemer vi ser i dag.

Vi må ha et barnevern, men ikke i den formen det er i dag. Tiden har løpt fra denne form for "hemmelige tjenester". Jeg mener vi kan beholde de ansatte, men må gjøre en større inngripen i både arbeidsmetoder, innsynsrett, etc, etc. Barnevernet må innse at de ikke er en del av Norges Hemmelige Tjenester (politiet- og militærets- hemmelige tjenester).

Jeg ble ikke informert om at barnevernssaker kan ankes eller påklages. Sansynligvis er jeg ikke alene om det. Det er enda et eksempel på at "barnevernet" misbruker sin taushetsplikt.

Noen ganger griper barnevernet inn på en måte som folk flest mener er feil. Andre ganger griper de ikke inn i det hele tatt (slik som saken som er beskrevvet av trådstarter). Dette må de lære seg å tåle kritikk for. Men så lenge de hemmeligholder så godt som alt og nekter å komme med informasjon, blir det umulig for f.eks. TS og hennes mor å komme med informasjon og personlige meninger om hva og hvordan ting bør gjøres. Resultatet kan bli som i dette tilfellet at ingenting blir gjort.

[tattoopia]

takk for mange gode svar og innspill. må jo bare si at dette er noe av det jævligste jeg har vært med på på lang tid. og jeg er også stillt i den situasjon at jeg blir oppfattet som gullungen av min søster så at jeg står på min mors side vil antagelig føre til at jeg "mister" en søster.

litt viktig å påpeke at jeg ikke klarer å se noen favorisering mellom oss søsken men min søster er av den oppfatning av at min mor aldri har stilt opp for hverken henne eller hennes barn noen gang og dette er jo overhode ikke tilfelle. blir nok stillt veldig mellom barken og veden i denne saken å det er utrolig vanskelig.

men jeg tenker som så når det gjelder mine egne barn at hvis jeg ikke er i stand til å ta meg av dem så håper jeg har noen tar afære fordi det er tross alt en framtidig voksens liv vi snakker om.

vi ønsker vel stort sett alle det som er best for våre barn, men når vi ikke klarer å sette barnas behov foran våre egne så vil jeg si det er noe riv ruskende galt.

min søster har et barn til men den ungen er ikke berørt på samme måte som min nevø. mye på grunn av at min nevø har de diagnosene han har i tillegg til at han har hatt et rævva utgangspunkt her i livet i henhold til hvem foreldrene er og hvilket forhold de har hatt til hverandre. jeg tror at mye av min søsters oppførsel når det gjelder gutten bunner ut i hennes hat til hans far. og at hun dermed ikke klarer helt og skille mellom ungen og faren. men dette er jo seff bare spekulasjon fra min side. men når man ser livets gang i den sammenheng så anser jeg det helt klart som en medvirkende faktor til at ting er som de er.

kan jo heller ikke stikke unna en stol at min søster er et av de mest egoistiske og materialistiske menneskene jeg har møtt på.

hun kom hit på besøk til meg i dag å var kjempe godt humør. hun har så veldig lyst på en plasma tv og klarte ikke å slutte å bable om den tvn. hun er fortsatt helt uviten om hvordan neste uke kommer til å arte seg og det var en meget bisarr situasjon å befinne seg i at jeg vet mer om hva som skal skje i hennes liv enn det hun gjør. men vi har fått beskjed om å ikke si noe til henne før barnevernet tar kontak så da får det nu bare bli sånn