Forvirra??

[Gjest Ikke innlogget Sissi]

Jeg har truffet og blitt svært betatt av en mann. Det er forsåvidt ikke noe problem, i den forstand at vi begge er frie og franke. Men - problemet er at andre i mine omgivelser er svært negativt innstilt til at jeg har noe som helst med han å gjøre, i allfall utover rent vennskap. Det er forskjellige grunner til det, uten at jeg ønsker å brette ut de her inne. Samtidig er de som advarer meg folk som kjenner han, og har kjent han i lang tid, og som jeg stoler på og vet at ønsker mitt beste.

Jeg har lyst til å bli bedre kjent med mannen, og se hva som skjer. Samtidig syns jeg det er fryktelig vanskelig når jeg hele tiden blir fortalt at jeg ikke må finne på å "falle for" han. Jeg mener imidlertid at jeg må få lov til å bli kjent med han uten alle andres kommentarer. Samtidig vet jeg at det kan være lurt å lytte til andres råd og at det kan være vanskelig å stoppe følelser som har gått for langt.

Dette ble muligens bare forvirrende, men jeg har behov for å høre hva andre mener om det. Det går jo på i hvor stor grad man skal la andres vurderinger av personer influere på ens egen vurdering. Pga. min fortid sliter jeg med å stole på min egen evne som menneskekjenner og vet at jeg lett kan la meg påvirke av andres vurdering.

[Linemor]

Det er ikke alltidd så lett. Men noen ganger må man tørre og ta en sjangse også. Folk var ikke begistret for sambo med en gang heller, men alle de negativ anntagelsene ble ikke riktige.

Det er klart det er lurt og høre hva andre sier, men du må jo kunne ta et eget valg. Du kan jo prøve og gå pent frem, og kanskje vil du oppdage at de advarslene du har fått hadde en grunn, eller kanskje det vil gå bra. Forstår godt at du ikke vil fortelle mer hva de sier om han, så derfor er det litt vanskelig og gi noen gode råd.

Men hvis du klarer og ha åpne øyne og se etter hvordan sakene egenltig er så går det sikkert bra. men det og se klart når man er forelsket det er jo ikke så enkelt da. Du får ha lykke til, og jeg håper at det ordner seg.

[Edie]

Ta sjansen på å bli kjent med han. Kan jo hende det er verdt det. Bare ikke bli blind av kjærlighet. Men uansett så vil vel fortsatt vennenne dine være der, hvis de ser noe som du ikke gjør.

Jeg vet jo ikke hvorfor du blir advart mot denne mannen, men så lenge det ikke er noe farlig ville blitt kjent med han jeg, og gjort opp min egen mening!

[Sofia]

Hei. Normalt så er regelen for meg "uskyldg inntil det motsatte er bevist". Altså, bruk tid på å bli kjent med han og ikke la de andre påvirke din beslutning.

MEN...

Samtidig er de som advarer meg folk som kjenner han, og har kjent han i lang tid, og som jeg stoler på og vet at ønsker mitt beste.  

Her kommer du jo med svaret selv. Jeg går imot mine egne premisser og sier dermed: Hør på dine venner, som jo vil deg så vel. Lær av andres erfaringer, og spar deg selv for en sannsynlig ubehagelig opplevelse.

Din stahet kan bli en dyrekjøpt erfaring. Vet du, av og til så må man innse at andre kan ha rett. Bedre føre var, spør du meg. Snakk mere med vennene dine, få de til å komme med konkrete årsaker til at de mener du bør holde deg unna han.

Som du selv sier...så vil de deg ditt beste....vil ikke du ditt beste???

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Hei Sofia - det var et utmerket svar.... det er nemlig litt sånn jeg føler det. Foreløpig tipper jeg iallfall i retning av at jeg VIL bli bedre kjent med fyren, men uten å involvere meg for mye følelsesmessig. Oppskrift på katastrofe?!? Mulig. Samtidig har jeg ikke lyst til 1) å bli så kynisk at jeg ikke tør ta noen sjanser 2) la et hyggelig bekjentskap ødelegges av andres negative oppfatning. Dilemmaet er litt at det jeg får høre er at "Joda, han er en hyggelig fyr, men....".

Det hele kompliseres jo av at begge har barn, og dermed ikke allverdens tid til å finne ut noe som helst. På den annen side det kan jo være en fordel - da MÅ ting ta tid.

Håper flere har noe å si - jeg vet jo at det er mange vettuge mennesker her inne.

[Gjest Laila]

- Det kan være så mange grunner til at noen prøver å "advare" deg - kanskje de vet noe du ikke vet? Uansett, så ville jeg tatt sjansen hvis jeg var deg........og gjort opp min egen mening.-Er du helt sikker på at det ikke er smålighet og misunnelse som ligger bak......?

Uten sammenligning forøvrig, så har jeg opplevd sjalu venninner som har prøvd å sette meg i et dårlig lys overfor min nye venn....og dette er venninner jeg har hatt i mange år og som jeg stolte på....... men hva gjør man ikke når man "er litt på hugget" og den biologiske klokka tikker og man ser at venninna (altså jeg i dette tilfellet)- kommer med den kjekke typen......

:blunke:

[chimp]

Vanskelig å gi noen råd i o m at man ikke vet HVA d er som gjør at vennene dine fraråder deg å involvere deg. Visse ting er totalt uakseptable for meg; f.eks. tendenser til å bruke vold, fysisk el. psykisk; DA hadde jeg skygga langt unna: Andre ting hadde jeg ikke latt meg avfeie m så lett; f.eks. advarsler om at han er en rundbrenner, da hadde jeg tatt sjansen og heller brent meg. Behøver jo slett ikke være noen av delene, men dette sier kanskje noe om hvor vanskelig d er å råde deg. Min sambis fikk faktisk meget velmenende råd fra MINE venner i sin tid om å skygge unna meg, for jeg var bare en type som lekte m gutta

Han tok sjansen og her er vi fortsatt.....