Fant nettopp ut at

[Gjest utlogget nå]

Jeg fant en melding på mobilen til pappa i dag som var sendt til ei han kjenner gjennom jobben og der det sto ”gleder meg til å elske med deg igjen”. Holdt på å få sjokk når jeg leste det. Greit nok at jeg har forstått at mamma og pappa ikke akkurat er så forelsket som de var for 20 år siden, men har likevel trodd at de hadde et fint ekteskap. Han er jo over 50 og jeg vet at dama han står i med også er gift og har barn. Blir helt kvalm av å tenke på det. Skulle så gjerne ønske jeg hadde noen søsken å snakke med om dette, men saken er at jeg er enebarn. Vet ikke hva jeg skal gjøre, synes så forferdelig synd på mamma, hun fortjener så mye bedre enn dette. Vet ikke hvordan jeg skal klare å forholde meg til ham etter dette, men har ikke lyst til å si noe til mamma heller. Hun er jo avhengig av ham på mange måter (ikke minst økonomisk) og de har bare felles vennepar som jeg er redd de kommer til å miste dersom de skulle bli skilt. Hva skal jeg gjøre? Noen som har vært i samme situasjon?

[Gjest Bellatrix]

Prat med faren din. Hvorfor leste du forresten hans meldinger?

[Gjest Gjest]

Vet det ikke er helt bra, men jeg satt ute i bilen og ventet mens han var innom en butikk, det tok lang tid og jeg kjedet meg så jeg begynte å se gjennom mobilen hans. Ble litt fristet til å se gjennom meldingene, forventet jo ikke akkurat å finne noe sånt! Men hva skal jeg i så fall si til ham? Be ham om å velge?

[Gjest Gjest]

Du kan jo ikke be faren din om å velge, det må evt bli opp til han og moren din. DU er jo ikke en i forholdet!

Men du kan jo ta det opp med han, si at du kom til å lese meldingen, og at du syntes det var ubehagelig. Da må han forklare deg litt mer rundt dette. For alt du vet kan det hende at foreldrene dine har en gjensidig forståelse av at utroskap er greit.

[Gjest Trådstarter igjen]

Du kan jo ikke be faren din om å velge, det må evt bli opp til han og moren din. DU er jo ikke en i forholdet!

Men du kan jo ta det opp med han, si at du kom til å lese meldingen, og at du syntes det var ubehagelig. Da må han forklare deg litt mer rundt dette. For alt du vet kan det hende at foreldrene dine har en gjensidig forståelse av at utroskap er greit.

←

Jeg har inntrykk av at mamma har vært litt sjalu på denne dama. Hun vet at de har gått på fjellet sammen, men hun tror det er som venner, i alle fall er det det pappa sier når jeg er til stedet. Hun har i alle fall gitt inntrykk av at hun ikke liker helt at de går på fjellet sammen og sa til meg (sann halvt på spøk) at hun var redd folk trodde pappa hadde fått seg ny dame. Greit nok at det ikke er min sak å ordne opp i, men det er tross alt moren min det går ut over! Mistet respekten for faren min når jeg leste den meldiga.

[Gjest junr]

Uffda, dette var trist å lese..

Jeg ville ikke sagt noe til moren din i hvert fall. Har du og faren din god kontakt? Hvis du skal snakke med noen, så må det bli han.

[Gjest Sumiko]

Jeg kunne ikke tiet om det hvis jeg visste at min far var utro mot min mor.

Jeg hadde fortalt han at jeg visste hva han drev med, spurt han ut om hvorfor, og forlangt at han ordnet opp i tingenes tilstand, for jeg kunne rett og slett ikke sett min mor i øynene igjen og samtidig latt som ingenting når jeg hadde visst hva faren min holdt på med bak hennes rygg.

Endret 22. november 2006 av Sumiko

[honey21]

Jeg og broren min har også funnet meldinger på mobilen til faren min. Eller, det var for et par år siden. Det stod sånn "jeg elsker deg" og "jeg vil ligge i sengen med deg" osv. Ble kjempekvalm. Vi valgte å ikke si noen ting fordi det var hans (idiotiske og egoistiske) valg. Tror også mamma visste hva som foregikk på en måte. Jeg vet godt hvem denne damen er, det var sekretæren hans på den tiden. Heldigvis fant sekretæren seg en annen mann som hun giftet seg med og de flyttet til utlandet, så da forsvant jo hun. Vet ikke om han har en dame nå da...

[Gjest Gjest]

Jeg hadde blitt desperat og gjort alt for at han skulle kutte henne ut og at mamma ikke skulle få vite noe hvis jeg var i den situasjonen. Jeg tror jeg hadde sagt til pappa at jeg vet hva han holder på med uten å nevne mobilen. Så hadde jeg vurdert å oppsøke den andre damen og truet henne med å fortelle det til mannen hennes og bedt henne holde seg langt unna pappan min. Kanskje de kommer til fornuft hvis de innser at de er i ferd med å bli oppdaget.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg var i en lignende situasjon for noen år siden. Pappa hadde da sagt til mamma at han trengte en tenkepause, men de bodde fortsatt sammen. Jeg fikk en følelse av at han hadde en annen. Jeg er en person som må få klarhet i ting umiddelbart, og det var helt uaktuelt for meg å ikke konfrontere ham med det. Vi snakket en del om det, og jeg forstod at dette var noe som han og mamma måtte ordne opp i. Det var hvertfall ikke min oppgave å skulle fortelle henne om det.

Kanskje i motsetning til en del andre, så var jeg ikke sint på pappa for at han hadde en annen. Jeg syntes det var veldig forståelig, fordi jeg skjønte at han ikke var lykkelig med mamma (også før han fant en annen). Men det at det gikk så lang tid før han klarte å bestemme seg for hvorvidt han skulle bryte ut av ekteskapet og være sammen med hun andre eller ei, var vanskelig. Det gikk noen måneder, og mamma visste at noe var galt, men jeg kunne ikke si noe.

Nei, jeg syns måten det hele ble gjort på var veldig dum. Om jeg var i den situasjonen igjen, tror jeg at jeg ville lagt enda større press på at han skulle ta et valg. Jeg tror at han hele tiden visste at han ville bryte ut, men så ga han også avkall på et 20 år langt ekteskap. Likevel, han burde ikke ha latt meg gå så lenge med vissheten om dette. Så; ja, det er en sak mellom dem, men hvis barna blir involvert i det, så mener jeg at man bør ha noe å si.

Jeg ville definitivt konfrontert faren din med det om jeg var deg. Jeg syns hvertfall det er mye bedre å få en forklaring som gjør at man kanskje kan forstå det litt bedre. Selv om det er dine foreldres forhold, så syns jeg det ville vært uholdbart om han fortsatte forholdet til hun andre hvis han visste at du visste, men ikke kunne si noe til moren din. Hvordan vil det påvirke familien at du skal bli tvunget til å gå rundt med slike hemmeligheter?

Ut fra egen erfaring vet jeg at jeg ikke ville holdt ut med noe slikt over lang tid (men så er vi også forskjellige). Jeg kunne nok holdt ut å ikke fortelle om sidespranget til moren min om pappa hadde avsluttet forholdet til hun andre, men ikke om han fortsatte med begge to. Jeg syns at utro foreldre må ta hensyn til barna også, selv om det er deres privatliv. De bør vite at når man har barn, så vil deres privatliv kunne påvirke barna.

Endret 22. november 2006 av Frk Åberg

[:-) anna]

Jeg synes også at du skal ta det opp med ham.

Det kan godt være at han er forelsket i hun andre. Men forelskelse kan være som å være inne i en egen liten boble. Man bryr seg bare om det som skjer mellom seg selv og den andre, og velger å ikke tenke på de andre som blir rammet.

Jeg tror at du, ved å ta det opp med ham, vil stikke effektivt hull på såpeboblen deres, og det synes jeg du skal gjøre. Utroskap og samlivsbrudd angår flere enn de to som har "funnet hverandre. Det angår faktisk familiene deres også. Ikke bare de bedratte ektefellene. Og det angår de voksne barna fordi de ofte sitter igjen som de som må trøste og ta vare på den av foreldrene som ble forlatt og bedratt.

Jeg tror det lureste du kan gjøre er å fortelle ham hva du har sett, og hvordan du reagerte på det. Kanskje er det nettopp det som skal til for å få ham tilbake til virkeligheten. En ting er hemmelige forelskede møter, en annen ting er å såre sine nærmeste, ødelegge en familie, sjokkere venner og egne foreldre og søsken. Å sitte alene eller sammen med en ny kjærestes barn annenhver julekveld, og kanskje oppleve at ens egne barn føler seg sviktet, eller er sint på sin mors vegne. Et samlivsbrudd innebærer mye vondt: flytting, deling, dårligere økonomi.

Ved å fortelle ham at du vet blir han dratt inn i den virkeligheten.

[Badlands]

Jeg tror at du, ved å ta det opp med ham, vil stikke effektivt hull på såpeboblen

...

Ved å fortelle ham at du vet blir han dratt inn i den virkeligheten.

←

Synst dette var svært fornuftig sagt.

Huff, hadde blitt SÅ lei meg, sint, såra (ikkje berre på mamma sine vegne, òg for meg sjølv) om eg hadde funne ut noko liknande om pappa.

Hadde blitt frista til å ta det opp med ho dama først (det er mindre skummelt når det ikkje er så "nært"). Men det fornuftigste er vel å avtale ein prat med faren din. Kanskje gjere avtalen på ein litt uvanleg måte, med alvorleg tone, slik at han kanskje skjøner at du veit noko, og får førebudd seg mentalt?

Lykke til, uansett.

[Gjest lazuli]

Uasett hvordan jeg vrir og vrenger på denne situasjonen kan jeg ikke se noe annet enn at dette er en sak mellom foreldrene dine. Du har fått informasjon du egentlig ikke skulle hatt, og jeg mener helt klart at du ikke skal sitte å vurdere hvem som skal vite hva. Hvis du kun tar opp dette med din far vil du i praksis være med på å føre din mor bak lyset.

Jeg skjønner at du gjerne vil skåne din mor i denne situasjonen, men er det det du egentlig gjør ved å unnlate å fortelle henne om faktiske forhold? I virkeligheten blir hun etter mine øyne "rettsløs" i forhold til viten om hva som faktisk foregår i hennes eget ekteskap. Realiteten forblir en hemmelighet mellom deg og din far....

Selv om det er vanskelig tror jeg bestemt at det beste vil være å fortelle begge om hva du har oppdaget. Din far vil bli stilt til ansvar av din mor, og ikke av deg. I stedet for å bestemme hva som er det beste for din mor kan du heller være med å støtte henne i de valgene hun velger å foreta seg.

Din mor har krav på å få vite hva som foregår i sitt eget ekteskap!

[Gjest Frk Åberg]

Jeg skjønner at du gjerne vil skåne din mor i denne situasjonen, men er det det du egentlig gjør ved å unnlate å fortelle henne om faktiske forhold? I virkeligheten blir hun etter mine øyne "rettsløs" i forhold til viten om hva som faktisk foregår i hennes eget ekteskap. Realiteten forblir en hemmelighet mellom deg og din far....

Din mor har krav på å få vite hva som foregår i sitt eget ekteskap!

←

Nå er det ikke jeg som skal ta denne avgjørelsen, men jeg syns det virker mest fornuftig å konfrontere faren først. Så kan han heller evt. fortelle henne det selv, istedenfor at hun skal måtte høre det fra datteren. Da jeg var i denne situasjonen selv, vurderte jeg det sånn at jeg først ville fortelle mamma om det hvis det gikk veldig lang tid (at han hadde intensjoner om å fortsete både ekteskap og sidesprang) og jeg rett og slett ikke klarte å holde det ut. Dvs. hvis jeg hadde kommet til det punktet, så hadde jeg nok sagt at hvis han ikke fortalte det selv, så ville jeg fortelle det. På den måten ville han fått en mulighet til å fortelle det selv, og det er sånn jeg egentlig mener at det burde være.

[Gjest Miss_alexandria]

Slikt skjer når man leser andre sine smser....

Jeg har flere ganger lånt mobilen til mine foreldre for å sendte sms eller noe slikt når min mobilen har lagt i bilen og jeg bare er rett innom.

Jeg har ikke lest smsene til noen av dem... det ville ikke falle meg inn engang! Dessuten har jeg ikke lyst å finne ut noe som jeg rett og slett ikke takler...

Jeg har i en annen tråd for leeeenge siden, sjekket min daværende kjæreste sin mobil og fant mye jeg ikke ville se og ble ganske så knust og ikke minst sint!!

Jeg har lært. Så nå spør jeg ikke engang spørsmål som jeg ikke vil vite svaret på... ikke alltid lett å høre sannheten....

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for mange gode svar!

Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg er glad for at jeg smugleste meldingene hans, men jeg er av de som tror det er en mening med alt, og derfor velger jeg å tro at det var en mening med dette også. Dessuten er jeg en av dem som liker vite sannheten, uansett hvor brutal den er. Har bestemt meg for å snakke med pappa. Forstår poenget med at det vil være å føre mamma bak lyset, men tror dette vil komme frem uansett og da er det som noen andre her sier bedre at hun får høre det av ham enn av meg. Jeg er bare så ufattelig redd for at pappa er forelska i denne dama og vil forlate mamma. Var noen her som jeg synes hadde et godt poeng; at dersom jeg lar han vite at jeg vet det og at han forstår at jeg er skuffet over ham så tror jeg konsekvensene av hva han holder på med vil gå opp for han, og den såkalte bobla sprekker. Han er bortreist nå, men jeg har latt være å svare ham på meldinger siden jeg fikk vite det, sånn at han kanskje begynner å forstå at jeg vet noe. Har aldri hatt noe supernært forhold til foreldrene mine, har aldri blandet meg inn i kjærlighetslivet deres og motsatt så jeg grur meg noe ufattelig til den samtalen.

[Gjest Gjest]

Takk for mange gode svar!

Har aldri hatt noe supernært forhold til foreldrene mine, har aldri blandet meg inn i kjærlighetslivet deres og motsatt så jeg grur meg noe ufattelig til den samtalen.

←

Jeg har heller ikke et voldsomt nært forhold til min far og tror det hadde blitt meget ubehagelig med en samtale om et slikt tema. Men tanke på at det er et privat anliggende mellom din far og din mor så holder det vel at han vet at _du_ vet....? Det kan du fint formidle via en enkel sms. Om han er på reise uten din mor, så kan det da også gi han litt tid til å tenke. En kort, enkel, upersonlig mld kan få han til å tenke vel så mye som face to face.

Jeg tror nok boblen vil sprekke uansett, hvilken måte han får vite at du vet betyr ikke så mye.

[Gjest Gjesta]

Jeg kunne ikke tiet om det hvis jeg visste at min far var utro mot min mor.

Jeg hadde fortalt han at jeg visste hva han drev med, spurt han ut om hvorfor, og forlangt at han ordnet opp i tingenes tilstand, for jeg kunne rett og slett ikke sett min mor i øynene igjen og samtidig latt som ingenting når jeg hadde visst hva faren min holdt på med bak hennes rygg.

←

Jeg er enig med Sumiko jeg. Lykke til

[Gjest Gjesta]

Oj, kinkig situasjon... Vet ikke om jeg hadde fikset å si noe, gitt...

[Aquila]

Jeg og min bror fant slike meldinger på mobilen til vår mor for 2 år siden. Våre foreldre hadde også vært gift i over 20 år da. Jeg var hjemme på besøk/ferie og min bror sa at mamma oppførte seg rart og at hun var svært knyttet til mobilen plutselig. Jeg la merke til det jeg også etterhvert - og vi bestemte oss for å sjekke.

Kall oss idioter - men magefølelsen stemte.

Gikk lang tid før vi sa noe (har aldri sagt noe til pappa) - og da kom det vel egentlig litt tilfeldig ut. Vi begynte å spørre og mase litt om hun holdt kontakt med ......... som de møtte i ferien? Vi ante jo litt om han fra tidligere, derfor spurte litt om familien hans, hva han jobbet med osv. Til slutt skjønte mamma at vi visste - og siden jeg er godt over 20 - ringte hun meg og snakket. Forklarte om følelsen av å være forelsket igjen, spenning, hvor lett det var å bli betatt - men hun understreket at hun aldri ville gå fra pappa uansett...

Hvor langt det gikk mellom de to aner jeg ikke, ville ikke vite heller. Men historien endte bra iallefall...

Hun kuttet kontakten med ............... og idag er mamma og pappa lykkelige og tom leier hverandre når de går tur. Er så søtt så!