Gjest Emo_gjest Skrevet 22. november 2006 #1 Skrevet 22. november 2006 Følelser er komplekse greier, og for min del, når den verste forelskelsen er over, så handler forholdet om andre ting enn hjerteklapp og svette. Men etter forelskelsen er over, er dere da i "takt"? eller elsker den ene mer enn den andre/ mer overskudd til å gi osv?
Gjest mata Skrevet 22. november 2006 #2 Skrevet 22. november 2006 (endret) Vi er ikke alltid i takt og jeg er mer i utakt enn han. Men vi kan kjegle uten at det betyr at forholdet er over. Vi var sammen da vi var unge og fant tilbake til hverandre etter noen år. Jeg ønsker ikke en annen, men jeg har lett for å forelske meg og lett for å bli glad i andre mennesker (og menn). Siden jeg er bevisst på dette handicapet mitt, tar jeg ikke forelskelser alvorlig. Hadde jeg gjort det, ville jeg gått fra forhold til forhold. Det er ikke dermed sagt lett å styre følelsene. Jeg ser ikke bort i fra at han også har lett for å bli glad i andre og føle mer enn bare vennskap, men jeg er realist og pleier ikke bekymre meg selv om det kan stikke litt iblant. Vi har snakket om utroskap. Forholdet vårt endres kanskje, men ender ikke hvis en av oss skulle være utro så lenge vi er ærlige mot hverandre og vet hva vi vil med livet vårt i framtiden. Det finnes ingen garantier for at vi vil holde sammen, men jeg lever i nåtiden og kaster ikke bort øyeblikket på å bekymre meg om hva som kan skje til neste år. Endret 22. november 2006 av mata
Gjest Gjest Skrevet 23. november 2006 #3 Skrevet 23. november 2006 Følelser er komplekse greier, og for min del, når den verste forelskelsen er over, så handler forholdet om andre ting enn hjerteklapp og svette. Men etter forelskelsen er over, er dere da i "takt"? eller elsker den ene mer enn den andre/ mer overskudd til å gi osv? ← Du kan ikke si slikt for det du sier baseres på antagelser og ikke faktiske forhold. Du har ikke vært sammen med absolutt alle og derfor kan du heller ikke uttale deg om forhold til de du ikke har vært sammen med. Du kan gå rundt og tro at kjærlighet er 1 ting i dag men den troen baseres ene og alene på den kjærligheten du har opplevd så langt i livet. Alt kan endres.
Gjest Hedda Gabler Skrevet 23. november 2006 #4 Skrevet 23. november 2006 Det er ikke lett å være i takt hele tiden, nei! Men jeg opplever at vi er stadig mer samstemte, det er ikke så slitsomt lenger. Og det er letter å være litt rund og tenke langsiktig ettersom årene går. Jeg kan akspetere å gi mye over tid, fordi jeg vet at min tid også kommer. Du kan ikke si slikt for det du sier baseres på antagelser og ikke faktiske forhold. Du har ikke vært sammen med absolutt alle og derfor kan du heller ikke uttale deg om forhold til de du ikke har vært sammen med. Du kan gå rundt og tro at kjærlighet er 1 ting i dag men den troen baseres ene og alene på den kjærligheten du har opplevd så langt i livet. Alt kan endres. ← Hva ville du med det innlegget, gjest? Ingen har vel vært sammen med absolutt alle, men man kan jo kjenne igjen sine egne reaksjonsmønstre og beskrive dem?
Aquila Skrevet 24. november 2006 #5 Skrevet 24. november 2006 Vi er ikke alltid i takt nei - har vel vært så i utakt i det siste at det spøker skikkelig her. Føler uansett at slikt dreier seg om flere ting. Jobb, stress og mas etc kan virke inn på sinnsstemningen og dermed også på forholdet i perioder - ergo er en langt nede - fri for overskudd til å "gi" - mens den andre kanskje må kjempe litt mer og godta å ikke "få" så mye. Er slitsomt iallefall med utakt. Håper det er slik Hedda skriver - at taktlikheten bare blir bedre og bedre med åra
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå