Kan folk virkelig forandre seg?

[Agurk]

Har vært slutt i 6 mnd nå. Forholdet vårt var preget av elendighet fra ende til annen, men de gode stundene var vanvittig gode. Et skikkelig elsk-hat forhold.

Nå etter et halvt år sier han at han ikke kommer over meg, han vil ikke ha noen annen, han savner familien sin(vi har en datter sammen), jeg er kvinnen i hans liv, osv...

Så 1000 kroner spørsmålet er: Kan han ha forandret seg????

Er virkelig skeptisk, han var tidvis virkelig fæl mot meg....

Er forvirret jeg nå Og trenger innspill og tanker fra dere....

Tusen takk

[Gjest Bellatrix]

Ja, han kan forandre seg. Det er jo noe som heter at man ikke vet hva man har før man har mistet det. Så det kan godt hende at han endelig har skjønt hvor godt han hadde det sammen med deg.

[Agurk]

Ja, han kan forandre seg. Det er jo noe som heter at man ikke vet hva man har før man har mistet det. Så det kan godt hende at han endelig har skjønt hvor godt han hadde det sammen med deg.

←

Men det har vært slutt flere ganger før også, dog ikke så lenge som 6 mnd, men da har alt vært fryd og gammen i et par mnd, så tilbake til elendigheten igjen.....

[Gjest Madam Felle]

Du må ta en avgjørelse, på om du vil stole på at han har forandret seg. Det kan være han har forandret seg, men det kan godt være han ikke har det. Man får aldri noen garantier, så du må bestemme deg for om han er verdt å gi en sjangse til.

Tenk over hvordan du hadde det da, mot hvordan du har det nå. Og selvfølgelig hvordan du vil ha det i et forhold, for det er også veldig viktig. Du kjenner han best av oss alle, og kan bare stole på din egen dømmekraft.

[Gjest allium]

Hvordan oppfører han seg nå, da? Behandler han deg ordentlig, tar han vare på datteren deres?

Selvfølgelig kan han forandre seg. Men om han virkelig har gjort det, er en annen sak.

Jeg opplevde det samme, og var veldig skeptisk. Heldigvis for meg, for det holdt ikke lenge. Da han ikke fikk det som han ville etter at han hadde tigget, bedt og lovet gull og grønne skoger i noen måneder, snudde det fort.

Hvis han virkelig har forandret seg, forstår han at du trenger konsekvent oppførsel over lang tid for å kunne tro på det.

[Gjest Bellatrix]

Du må ta en avgjørelse, på om du vil stole på at han har forandret seg. Det kan være han har forandret seg, men det kan godt være han ikke har det. Man får aldri noen garantier, så du må bestemme deg for om han er verdt å gi en sjangse til.

Tenk over hvordan du hadde det da, mot hvordan du har det nå. Og selvfølgelig hvordan du vil ha det i et forhold, for det er også veldig viktig. Du kjenner han best av oss alle, og kan bare stole på din egen dømmekraft.

←

Jepp. Han savner deg sikkert, men savner du han?

[Agurk]

Jepp. Han savner deg sikkert, men savner du han?

←

Jeg hadde kommet meg over han og var fornøyd med tilværelsen, men når han "kom" tilbake igjen må jeg innrømme at mange av følelsene mine blusset opp igjen...

[Agurk]

Hvordan oppfører han seg nå, da?  Behandler han deg ordentlig, tar han vare på datteren deres?

Selvfølgelig kan han forandre seg.  Men om han virkelig har gjort det, er en annen sak.

Jeg opplevde det samme, og var veldig skeptisk.  Heldigvis for meg, for det holdt ikke lenge.  Da han ikke fikk det som han ville etter at han hadde tigget, bedt og lovet gull og grønne skoger i noen måneder, snudde det fort.

Hvis han virkelig har forandret seg, forstår han at du trenger konsekvent oppførsel over lang tid for å kunne tro på det.

←

Han oppfører seg greit nå, og har hele tiden tatt godt vare på datteren vår. Men er SÅÅÅÅÅ skeptisk.

Hva kommer folk(ikke minst familie) til å si hvis det skjærer seg igjen? Da mister de totalt respekten for meg. Vi har prøvd så mange ganger før, og han har gjort meg så mye vondt...

[Gjest Madam Felle]

Jeg hadde kommet meg over han og var fornøyd med tilværelsen, men når han "kom" tilbake igjen må jeg innrømme at mange av følelsene mine blusset opp igjen...

←

Er du da villig til å gi han en ny sjangse? Hvordan tror du at du regarerer om det blir som før igjen? Vil du da bruke mye tid på å komme over han igjen? Tror du selv han har forandret seg?

Siden du har kommet så langt som du har, ville jeg tenkt meg grundig om før jeg tok en avgjørelse.

[Gjest allium]

Han oppfører seg greit nå, og har hele tiden tatt godt vare på datteren vår. Men er SÅÅÅÅÅ skeptisk.

Hva kommer folk(ikke minst familie) til å si hvis det skjærer seg igjen? Da mister de totalt respekten for meg. Vi har prøvd så mange ganger før, og han har gjort meg så mye vondt...

←

Ja, jeg fikk en følelse av at jeg kjente igjen nicket, og gjorde et søk.

Se hva du har skrevet: "På nyttårsaften slo han meg helseløs."

Og da sier jeg: NEI! Ikke ta sjansen!

Sjansen for at han faktisk har forandret seg er liten. Risikoen du løper ved å satse på det er stor.

[Agurk]

Ja, jeg fikk en følelse av at jeg kjente igjen nicket, og gjorde et søk.

Se hva du har skrevet: "På nyttårsaften slo han meg helseløs."

Og da sier jeg: NEI!  Ikke ta sjansen!

Sjansen for at han faktisk har forandret seg er liten.  Risikoen du løper ved å satse på det er stor.

←

Det er det jeg er redd for også. Føler at jeg har mer å tape enn å vinne på å prøve igjen.

[Agurk]

Er du da villig til å gi han en ny sjangse? Hvordan tror du at du regarerer om det blir som før igjen? Vil du da bruke mye tid på å komme over han igjen? Tror du selv han har forandret seg?

Siden du har kommet så langt som du har, ville jeg tenkt meg grundig om før jeg tok en avgjørelse.

←

Vet ikke om han har forandret seg, tror ikke jeg tør satse på det, men en liten del av meg sier kanskje, siden det har gått så lang tid....at han har hatt grundig tid til å tenke seg om...

Og ja, jeg vil bruke lang tid til å komme meg over han igjen hvis det skulle skjære seg igjen.....

[Gjest Madam Felle]

Nei, jeg ville ikke gitt han en ny sjangse, når jeg nå vet at han har slått deg. Jeg tror han kan gjøre det igjen, selv om han nå kanskje prøver å ikke gjøre det.

Er han villig til å satse på forholdet deres igjen, bør han skaffe seg hjelp. For jeg tror ikke han kan forandre seg sånn helt uten videre, uten å ha fått hjelp til å beherske sinnet sitt. Så gi han et ultumatum på at han skal søke hjelp, så skal du vurdere det når han har gått der en stund. Men ta han ikke tilbake nå

[tjamsa]

Dersom du ikke stiller noen nye krav til fyren, får du nok det du alltid har fått. Hvis han har vært fæl mot deg er det vel litt risikabelt å satse på ham? Vær ihvertfall bestemt og vis hvor grensene går!

Det du burde tenke igjennom er hvorfor du vil være med ham. Er det de gode stundene som frister? Har han plutselig forstått hva kjærlighet er?

[Eliza Doalot]

I utgangspunktet var svaret mitt at jeg er helt sikker på at alle kan forandre seg.

Når det gjelder en mann som har banket kjæresten sin helseløs, så spiller det egentlig ingen rolle. All verdens lovnader om forbedring hadde ikke fått meg til å stole på ham, og det ville for meg betydd konstant redsel for "tilbakefall".

Jeg synes det blir spesielt ille siden dere har barn sammen. Vil du at barnet ditt skal vokse opp med en pappa som banker mamma, eller en mamma som er redd for at pappa skal begynne å slå?

Håper du står imot Agurk, det er ikke verdt det!

[Gjest Gjest]

Mennesker kan forandre seg, men dessverre er ikke forandringen alltid til det positive.

Forandringen kan like gjerne bestå av at de blir flinkere til å manipulere, flinkere til å lyve og flinkere til å skjule sine svartere sider, som den kan bestå av bedre impulskontroll, bedre sinnemestring, og snillere framferd.

Det du må være bevisst på, er at forandringen må vises gjennom handlinger over tid! Det er ikke nok med sølvtunge og fagre løfter.

Har du lyst til å prøve igjen, så ta det over tid, laaang tid, men ikke gi ham noen løfter.

Krev at han går til psykolog for å lære seg sinnemestring og impulskontroll, og at dere sammen går til familierådgivning, så kan du vurdere i etterkant om dette er noe du ønsker å satse på.

Har han forandret seg, og er så glad i dere som han sier han er, så vil han gi deg denne tiden, og forhåpentligvis bruke denne tiden til å vise deg gjennom handlinger at han har forandret seg.

Personlig hadde jeg nok vært veldig skeptisk, men om du ønsker å gi ham en sjanse til, så forviss deg om at det denne gangen blir på dine vilkår. La ham ikke manipulere deg til noe du ikke vil!

[Gjest Bellatrix]

Det er det jeg er redd for også. Føler at jeg har mer å tape enn å vinne på å prøve igjen.

←

Da lar du vær.

[Gjest lazuli]

Du sier det går bra et par mnd så er det på`n igjen. Endring i personlig væremåte er ikke lett. Holdninger, følelser og tanker er forankret i oss og vil skinne igjennom og utgjøre personligheten. For en kort periode går det an å unnlate å oppføre seg som man pleier, men de dype endringene kommer ikke

Når han lover å forandre seg tror jeg han mener det. Han bruker sikkert mye tid på å endre de tingene du har påpekt. Etter en tid vil imidlertid anstrengelsene han har bestrebet seg med bli glemt, og han er tilbake med gamle adferdsmønstere.

Skal han endre seg må han virkelig forstå hvordan du opplever situasjonen, og være villig til å gjøre noe med det over tid. I denne sammenhengen tror jeg dere vil trenge hjelp og støtte feks fra et familievernskontor.

Var jeg deg ville jeg satt fram dette som en betingelse for i det hele tatt å vurdere å gå tilbake.

[Gjest Gjesta]

Det spørs jo litt hva forandringen skulle bestå i?

Hadde problemet vært at han i liten grad bidro hjemme, nedprioriterte deg og bare drev med sitt, kritiserte deg i andres påhør osv, ville jeg sagt; ja folk kan forandre seg. For folk forandrer seg jo med hensyn til hva de syns er viktig i livet, folk kan lære av sine feil og snu tankemønstre.

Men dreier det seg om vold, ville jeg vært veldig skeptisk. Jeg tror at mennesker som tyr til vold har en lang vei å gå, jeg tror de ofte er avhengig av langvarig terapi med mennesker som kan dette med vold. Jeg tror ikke det er tilstrekkelig at han har "innsett at det er feil å slå". For meg er det ikke nok at han sier "jeg har innsett at det var dumt og feil å slå deg". For hva skjer neste gang han kommer i en avmaktsituasjon? Når fornuften kobler ut og han koker av følelser?

En annen ting er om du klarer å slappe av rundt en mann som har slått deg. Kommer du til å gå på tå-hev? Kommer du til å lete etter signaler om at "nå er det like før det smeller"? Kommer du til å "ta deg sammen" for å ikke framprovosere noe? Kommer du til å gi deg fordi du ser han blir svart i øynene? Det er noe som heter latent vold. Og det er også en form for vold. Latent vold er vissheten/usikkerheten du kanskje vil gå rundt med, om at det kan skje igjen. Det sier seg selv at det er veldig usunt å leve i et slikt forhold.

Du sier at dere har barn, og det er kanskje det største ankepunktet. For et barn er oftest mamma og pappa de to viktige primæromsorgspersonene. Mamma og pappa er i en særstilling i barns verden i forhold til trygghet, omsorg og sikkerhet. Hvordan tror du det føles for et barn når den ene av de to primærpersonene er den som slår den andre? Hvem sitter barnet igjen med da? (sånn sett er det faktisk "bedre" for et barn om mor blir slått av en annen enn akkurat far. Hvis man i det hele tatt kan bruke begreper som "bedre" i en slik sammenheng). En annen ting er at barnet ditt vil føle den samme usikkerheten og utryggheten som du, og at hun vil vokse opp med at vold er et alternativ. Det gjør MYE med barn å være vitne til vold. Og som sagt; at far slår mor er noe av det verste et barn kan oppleve.

Du skriver at du er redd for hva familie og venner vil si hvis det ikke går andre gang. Jeg skjønner at akkurat det ville vært litt flaut, men akkurat det syns jeg ikke bør være noe grunnlag for en avgjørelse. Hva venner og familie måtte synse og mene bør komme langt ned på listen i forhold til en slik avgjørelse.

Hadde det ikke vært for dette med volden, ville jeg i allefall oppfordret deg til å forsøke å finne ut litt mer om hva han legger i å forandre seg. Jeg ville funnet ut hvilke tanker som lå bak, hvilke tanker han har om forholdet slik det var og hvilke aha-opplevelser han har fått som gjør at han nå tror ting vil bli annerledes. Jeg ville også lurt litt på hva han mener du må bidra til for at det skal fungere - i normale forhold som hangler (uten vold inkludert) tror jeg sjeldent det kun er den ene parten som må forandre seg - jeg tror det må være en prosess hvor begge to går i seg selv og blir klar over kommunikasjon og gjensidig påvirkning de har på hverandre, og begge to må være villig til å se og tolke den andre på nye måter. I tillegg til konkrete ting som f.eks "ikke fly på byen med gutta hver eneste lørdag", eller "godta at han ikke orker at stua er full av dine venninner når han kommer hjem fra jobb" og sånne ting.

Hadde jeg vært deg ville jeg holdt fast ved det nye livet, og jeg ville holdt fast ved følelsen av å ha gått videre. Også har dere og barnet deres alt å vinne på at dere har et ryddig og greit samarbeidsforhold.

Endret 22. november 2006 av Embla s

[Gjest Bøllefrøet]

Jeg tror at folk kan forandre seg, men bare til en viss grad. Leste hva du har skrevet tidligere, og han har slått deg helseløs, vært utro og gått bak ryggen din i over ett år og generelt vært utrolig likegyldig ovenfor deg? For å si det sånn, jeg hadde ALDRI tatt han tilbake uansett hva han hadde lovet og hvor godt han hadde oppført seg. Hadde jeg vært deg hadde jeg aldri klart å tilgi noe sånt.