Tjuvskræv

[Gjest sexysadie]

Jeg forstår meg ikke på de damerne som går med på å være den såkalte andre kvinnen. Tror dere virkelig på alle løgnene disse mannfolkene som skal ha i pose og sekk serverer??Eier dere virkelig ingen selvrespekt? Ingen viljestyrke?

Selvfølelsen kan da ikke vli bedre v å vite m en selv at en ikke er noe annet enn ett tjuvskræv?(Jeg ser pinadø skrævet for meg...)

Hva med neste omgang? når d er en annen kvinne m i spillet i deres forhold; dere kan jo ikke si så veldig mye til d da.....

[Gjest Esmeralda]

Hm - sint i kveld, sadie?

Jeg er forøvrig helt enig med deg. Har aldri forstått at noen har samvittighet til å ligge med andres menn/koner. Jeg har diskutert dette med endel mennesker, og noen er enig med meg, mens andre mener at alt ansvaret ligger på den som er opptatt. "Jeg er single, og står ikke til ansvar for noen andre enn meg selv - at han/hun er utro får være deres problem. Og dessuten - hvis det ikke var jeg som lå med ham, hadde han bare funnet en annen å gjøre det med."

Hva gir du meg? Makan til ansvarsfraskrivelse!

Jeg vet ihvertfall en ting - ingen kone skal sitte gråtende og fortvilet pga. noe jeg har vært med på.

[Gjest sexysadie]

Esmeralda

jeg er ikke så sint snarere oppgitt!!

Det finnes virkelig så mange dumme kvinner rundt om i det ganske land og jeg synes de skal være snillere imot seg selv. og ikke nøye seg m å være second best.

[Karoline]

Tenk deg, du er singel - og derfor litt på utkikk.

Du ser litt ekstra på en, selvom du vet at han er opptatt. Grunnen til at du legger merke til han, er at han gir deg positiv oppmerksomhet.

Dette kan godt foregå over lang tid. Noen smil, et ekstra kompliment i ny og ne, kanskje en vennskaplig klem av og til, helt uskyldig - men nok til at din interesse våkner, kanskje uten at du er klar over det selv.

Den dagen det går så langt som til senga, er det kanskje en spenning som er bygd opp over lang tid som utløses. Har man vært til sengs en gang, er veien dit kortere neste gang.

De fleste av oss vil bli likt, vi liker å få komplimenter, liker å føle oss spesielle. Han som ga ufarlig nærhet og oppmerksomhet, kan fort bli en elsker.

Det er kanskje ikke bevisst valgt det å bli "den andre".

[Gjest sexysadie]

Ikke noe bevisst valg nei, men man passer seg vel hvis den andre ikke er fri. Eller skal d virkelig bare noen komplimenter og smil for å få norske kvinner til sengs m en mann som har familie??? Man har da ett valg for fanden.

[Karoline]

Klart man har et valg, men det er ikke alltid like lett å velge det man vet er det riktige.

Hvordan stiller det seg hvis man er oppriktig glad i fyren, og har som mål (bevisst eller ubevisst) å bli den ene kvinnen i hans liv.

[Kosepia]

Tuvskræv?

Ok.. det var kun det som var morsomt. Har bare aldri hørt det uttrykket før

Men jeg er veldig enig med deg! Det er egentlig utrolig at noen vil være denne andre kvinnen.

Jeg mener.. med et liv som må leves i stillhet i visshet om at dersom det kommer ut så kan det ødelegge flere liv.. Ikke bare til mannen men til hans kvinne og barn. Kan ikke tenke meg noe verre.. Kanskje disse andre kvinnene føler at de er spesielle fordi de hjemme til mannen ikke klarer å tilfredsstille han? Men hvor er egentlig vettet til mannen da?

Tror jeg aldri kommer til å bli klok på ting som dette...

Nei.. jeg håper min aldri finner på noe sånnt mot meg.. Da får han heller si det rett ut. Gå bak andres rygg.. PFØY! :fy:

-Kosepia

[Litago]

Jeg undres over alle de gifte mennene jeg som føler behov for å ha en på si jeg.

Hvorfor vil de det?

Hva slags moral har de?

Og hvorfor tar de færreste konsekvensen av sine sidesprang, gjør det slutt med kona og flytter sammen med "den andre"?

Det er stooooor forskjell på kvinner og menn ja....

Og vår oppfatning av hvem som har "skylda" i slike saker.

Jeg synes begge oppfører seg forkastelig jeg.

[Gjest Esmeralda]

Til skarolinee

Alle har vel opplevd en eller annen gang at man har blitt betatt av et menneske man vet er opptatt. Det synes jeg er helt naturlig. Men veien videre velger man jo selv. Man kan ikke velge å ikke bli betatt av noen, men man kan velge å ikke gå videre med disse følelsene. Det er ikke nødvendig å dyrke dem!

Svigerinnen min opplevde det å bli forelsket i en bekjent, og jeg synes måten hun taklet det på er forbilledlig. Hun visste at dette er noe som kan skje av og til, men ikke søren om hun ville ta følelsene videre. Derfor sa hun rett ut til mannen sin at "jeg er blitt forelsket i NN, men det ønsker jeg ikke å være, og derfor ber jeg om at vi ikke treffer ham på en stund til forelskelsen har gått over".

Slik kan det gjøres - hold deg unna "den utvalgte". Det er selvfølgelig ikke lett, men det er heller ikke umulig! Det blir en viljesak!

Du spør om hvordan det stiller seg hvis man ønsker å bli den ene kvinnen i hans liv -????? Hvor naiv går det an å bli!

Hvis han kan være utro MED deg, hvordan vet du at han ikke kan være utro MOT deg? Hva i all verden gir deg grunn til å tro at nettopp du skulle være den han er trofast mot, når han ikke har vært det mot kona si? Tror du ikke hun også har trodd at hun var den ene kvinnen i hans liv?

[LilleBille]

Tjuvskræv - et fantastisk ord ...

Kan heller ikke forstå at noen selv velger å ville være "den andre". Som fraskriver seg ansvaret for valgene sine. For velger du en som allerede har en partner - er det ditt valg. Ingen kan styre følelser - men du kan styre egne handlinger.

Det å være "nr. 2" må være nedverdigende .. og hvis du aspirerer til å bli "nr.1" - hvor lenge kan du vente å være det ...? Hvis han svikter sin nåværende partner og holder på med to samtidig - hva kan du vente deg av troskap?

[Gjest Anonymous]

Hvordan stiller det seg hvis man er oppriktig glad i fyren, og har som mål (bevisst eller ubevisst) å bli den ene kvinnen i hans liv.

Og kanskje ødlegge en barnefamilie med flere små barn. Nei herregud for en egoistisk handling og tankegang. Bare fordi du måtte ha pikk.

[Gjest gurimalla]

Hvem er det som ødelegger andres liv her? Den som er utro eller den som er sammen med en som er opptatt? Man kan alltid lure på hvorfor noen finner seg i å være nr. 2. Den som har det fulle ansvar er uansett den som er gift/samboer.

Herregud jenter, ta ut agresjonen på den som har brutt et løfte, ikke "den andre".

[Gjest Anonymous]

 

Herregud jenter, ta ut agresjonen på den som har brutt et løfte, ikke "den andre".

Klart personen som bryter løfter er ansvarlig, men nå er det "elskerinnene" det er snakk om i denne tråden da. Og de er da med på å ødelegge de også.

[aline]

Hvorfor noen velger å være nr 2? Sikkert tusen forskjellige grunner til det!

Jeg har selv ikke noe til overs for å rote meg borti gifte menn, men har ikke noe problem med å se noen grunner til at man kan gjøre det! Det var bare å kikke litt lenger en min egen nese det, å se verden av forskjelligheter som ligger utenfor min egen synsing.

En grunn til å velge å være nr. 2 kan f.eks. være:

- man er singel, man ønsker egentlig å være singel, men har fått innmari god kontakt med en man har både god kommunikasjon med OG god sex med, uten at han på noen måte får forventninger til faste forhold og forventninger. Sånn sett blir den gifte mannen perfekt for de som ikke ønsker å være i ett forhold, eller som ikke ønsker å bli kjent med, være venn med og ha sex med en som kommer til å få sterkere følelser for deg, og dermed også "krav" og forventninger/forhåpninger.

en annen grunn kan være:

- Man treffer endelig det ene mennesket man synes man klaffer perfekt med, både prat-messig, følelsesmessig og på de fleste måter. Og ønsker å gi seg selv den gleden det er, selv om da dette blir på andres premisser.

Ikke alle er like heldige å møter Mr. right på en enkel måte, ikke alle ØNSKER å treffe noen. Og noen ER rett og slett naive og tror på mannens ord.

Jeg synes ikke det er rett, og holder meg stort sett unna gifte menn, så lenge jeg vet de er gifte! Men det KUN en som er utro, og det er den gifte! Det er KUN en som bryter løfter som er gitt, og det er den gifte!

At den single ikke tar ansvar for en ukjent familie, noe den single kanskje moralsk sett burde, det kan være noe noen mener og andre er uenige i, fordi de moralske grensene våre er forskjellige.

Jeg har nesten vært der, jeg var selv i ett slags "elsker-forhold" med en singel, og traff en hvor kjemien bare klaffet noe så innigrønnhelvete!!! Han var gift, jeg hadde en som bare "var der". Hadde det ikke vært for han som "var der" i mitt liv, så hadde jeg helt klart hoppet på den sjansen til velbehag!!! så JEG greier ikke å være utro mot noen JEG bryr meg om, om en bare som elsker! Men hadde jeg vært bare meg, så fikk den andre stå for sine egne handlinger!

Nå vil jeg jo også si det, at det aldri var snakk om noe "forhold", han bor i utlandet, og har vært i norge tre ganger eller noe. Og jeg er ikke stolt av å ha hatt lyst på en gift mann, men det er det som er realiteten for meg. Og det har ikke noe med verken dårlig selvfølelse eller noe annet som er nevnt her!

[Gjest sexysadie]

Herregud jenter, ta ut agresjonen på den som har brutt et løfte, ikke "den andre".

Synes at holdningen som sier at d er den som er utro som har all ansvaret blir feig. Vi er da alle og enhver ansvarlig for våre handlinger.

[Gjest Embla s]

Jeg syns det er litt drøyt å generalisere på denne måten. Hadde min kjære fått seg en elskerinne, hadde jeg seff hatet henne og tenkt at hun har fordreid hodet på min kjære for å slippe å tenke tanken at han faktisk har sviktet meg.

Har selv aldri vært noe tjuvskræv som det så fint kalles, men har jo sett og hørt litt, og syns ofte "den andre" er offer for tjuvpikker (!!) som forfører dem med løfter om å forlate kone (som seff ikke forstår dem og som de heller aaaldri har sex med)!!

Tror virkelig ikke det er mange kvinner som ønsker å være "den (forhatte) andre". Tror også at de fleste "andre" trenger all den trøst og forståelse de kan få, (i likhet med konene).

[Gjest gurimalla]

Jeg synes ikke det er feigt å legge alt ansvaret på den som er utro, tvertimot. Hvis min mann er utro så vil jeg legge all skyld på ham, han får da ta konsekvensen av det han har gjort og jeg vil synes det er feigt av han å skylde på den andre.

[Gjest Anonymous]

Jeg er gift og har vært gift i snart et år, kjærester i 11 år. Er 28 år og for fire måneder siden møtte jeg en eldre mann (23 år eldre enn meg) som også er gift. Vi fikk en enorm kontakt og alt bare klikket. Jeg har selv ingen barn, men han har to. Vi har utviklet et fantastisk forhold og har blitt veldig godt kjent med hverandre. Her er det jeg som er tilbakeholden. Er ikke klar til å gå fra min mann, men klarer heller ikke å gi slipp på den gifte mannen. Han vil gå fra kone og barn for å få et liv med meg (sier han), men jeg holder tilbake.

Jeg mener det at jeg har ansvar for mitt ekteskap og han for hans. Det er klart man kan bli irritert på "den andre", men vi må tenke på at vi er ansvarlig for våre egne handlinger og stå til ansvar for det. Tror nok det ville vært annerledes dersom "den andre" hadde vært noen begge kjenner.

For min egen del er jeg veldig usikker på hva jeg bør gjøre siden jeg er blitt utrolig glad i han andre samtidig som jeg vet at jeg må gi ekteskapet mitt en sjanse. Jeg kjenner på kroppen min at jeg er utrolig glad når jeg er sammen med han andre og alt på en måte bare løsner. Sånn er det vel ofte med nye forelskelser og jeg regner med at dette vil gå bort over tid, selv om det virker vanskelig nå - han andre har fått frem følelser i meg som jeg selv ikke visste jeg hadde...

Så jenter - dere må ikke bare dømme "den andre". Man er to om ting og det er ikke alltid følelser er så lett å styre...

[Gjest sexysadie]

D er jo ofte unnskyldningen også da; han fikk frem følelser i meg og jeg hadde ikke noe valg...Problemet er at vi er mennesker, ikke dyr og derfor bestandig har ett valg og styres ikke av instinkter.

[Ylajali]

Synes dere fordummer og fordømmer her.

Det er da ikke bare mannfolk som har noen på si i dagens samfunn.

Det finnes også jenter som ikke vil ha noe annet enn et flyktig forhold, de trenger da ikke være dumme og naive av den grunn. Går det an for menn å ha et forhold uten å ta det videre, går det vel også an for jenter.

Realiteten er at mennesker som lever i det samme forholdet i mange mange år, kan falle for fristelsen, dette er naturens gang. Kanskje redder det også et skrantende forhold.

Jeg er selv jente, men dette blir FOR jentete.