Selvmotsigende kanskje....

[Jinx]

1

Du treffer “drømme mannen/dama” (D)......

MEN så finner du ut at hxn er godt etablert (gift/samboende og har barn)..

Gir du slipp på hxn da ???

Av respekt for barn og ektefelle/samboer ?

Respekt for deg selv ?

Eller bare kjører du på, for du vet at dette er ”den rette...”

Å blir en såkalt ”home-wrecker”

2

Enn hvis denne personen egentlig ikke har det så godt i sitt forhold,

er det ”lettere” å legge seg etter hxn da ?

3

Hxn oppsøker deg, og du finner hxn VELDIG tiltrekkende, men du er

allerede godt etablert.. Syns du det er respektløst av hxn å

fortsette å gjøre tilnærminger ?

Eller vil du gi etter ?

JEG sa i en diskusjon i går at jeg syns det er respektløst

av andre å legge seg etter andres menn/kvinner

– uansett...

Men har de barn i tillegg, syns jeg det er enda verre...

Men så ble flisa snudd...

Å jeg ble spurt hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde kommet opp i

en lignende situasjon..

Å jeg tenkte... at det kommer jo helt an på situasjonen..

Gjør det ikke ?? :oops:

-----------------------------------------------------

"Man vet jo alltid hva som er best for andre"

[Malou]

Det kommer helt klart ann på situasjonen. Det er alltid veldig lett å fordømme andre, kalle det for homewraker" og det som værre er, si at de bare blir lekt med og er dumme som ikke forstår det osv. Hvis man plutselig står oppe i situasjonen selv, er dønn forelsket og virkelig føler at denne mannen er "the one" så jeg tror jeg man fort mister de fordømmene brillene. Om det er riktig eller galt lar jeg det være opp til andre å ha en formening om. Har sikkert gjort noe som var riktig i mine øyne og galt i andres øyne jeg også.

Blir nok litt værre hvis denne gifte mannen også har barn, men hadde jeg følt at det virkelig var "the one" og ikke en flyktig forelskelse så vet jeg ikke om dette hadde stoppet meg. Men jeg kan heller ikke si om at jeg bare hadde kjørt på, i allefall ikke uten å tenke meg grundig om først. Om personen har et godt forhold eller ikke? Vel, folk kan si så mangt, og den derre min kone forstår meg ikke behøver ikke bety noe som helst. Men det er sikkert lettere å dumle sin egen samvittighet med at forholdet jo går dårlig allikevel.

Om ditt eksempel nr 3 så er det vel ikke direkte respektløst av denne tiltrekkene mannen å fortsette å gjøre tilnærminger selv om jeg er etablert, men irriterende er det sikkert allikevel. Vedkommende er jo fri til å gjøre hva han vil. Om jeg ville gi etter? Kommer ann på hvor sjarmerende han er det :blunke: og hvilken situasjon jeg selv er i livet. På nåværende tidspunkt vil jeg med rimelig stor sikkerhet si at jeg ikke ville la meg friste, selv om man aldri skal si aldri har jeg lært...

Jennifer

[Gjest Pirium]

Jeg har vært der....OG gått på tvers av mine egne prinsipper.

Jeg innledet et forhold til en gift mann som hadde barn. Det er ikke akkurat noe jeg er stolt av, men jeg lærte at det alltid er to sider i en sak.

Jeg opplevde vel akkurat det som Jinx skriver her. Det gjør ikke saken noe bedre, men jeg ble viklet inn i et nett av følelser og løsgensom jeg ikke klarte å komme ut av. Jeg visste med meg selv at dette ikke kom til å fungere i lengden, og at jeg burde komme meg ut av forholdet. Men likevel fortsatt jeg forholdet i 1 1/2 år.

Tilslutt tok jeg ansvar og avsluttet forholdet. Det var viktig for MEG. Hvis ikke hadde jeg aldri klart å komme videre med livet mitt. Han jeg hadde et forhold til ville fortsatt forholdet til evig tid, dersom jeg hadde tillatt det. Sånn føltes det i hvertfall. Jeg ble manipulert av denne mannen som vakte så sterke følelser hos meg. Kanskje det forbudte ved forholdet og følelsen av å være annenrangs gjorde at følelsene ble forsterket. Den følelesesmessige påkjenningen det er å leve i et slikt forhold er enorm. Hverdagen min var en konstant berg og dal- bane.

Jeg ønsker IKKE å forsvare utroskap- Tro meg det er et onde for ALLE involverte, og ikke noe jeg kommer til å gjenta. Det var ikke synd på meg den gangen, og det er det heller ikke nå. Jeg tok bevisst (nesten i hvertfall) valget om å innlede et forhold til en mann jeg VISSTE hadde familie.

Utroskap er er en tragedie for dem det rammer, og de familiene som brytes opp på grunn av dette. Men jeg mener likevel at den som er utro må bære den største skylden. Den som er "den andre" er helt klart delaktig og ikke uten skyld, men det var ikke opp til meg om denne mannen skulle være utro eller ikke.

Jeg har nå lagt dette bak meg. Det som plager meg mest i ettertid, er at jeg gjorde meg selv så vondt. Jeg fortjener bedre enn å være nest best.

Og denne mannens kone fortjener helt klart mye bedre enn å bedras på denne måten.

Det sørgelige er at han fortsatt bedrar henne. Men heldigvis IKKE med meg!

[Gjest sexysadie]

Det sørgelige er at han fortsatt bedrar henne. Men heldigvis IKKE med meg!

P.G.A tjuvskræv klarer faktisk menn å være utro gang på gang.

Ening i d at den som er utro har mest ansvar men prøv ikke å fraskriv kvinnfolkene som fungerer som tjuvskræv alt ansvar.I neste omgang er d ei anna slingse som renner rundt med din mann bak din rygg.....

Hvorfor kan ikke vi kvinner være mere solidariske med hverandre???

[Gjest Zalomine]

Gift/opptatt, det er ikke noe for meg nei. Slik tenker jeg automatisk. Så leder jeg videre i det fødte innlegget... det om han viser interesse for meg... Vel, gift har jeg aldri vært, og barn har jeg slett ikke. Men da jeg traff min nåværende samboer, så hadde jeg en kjæreste... Jeg skjønte etterhvert at han hadde følelser for meg, selv om han ikke viste dem. Vi var bare venner... Men følelser utviklet seg mellom oss, så jeg slo opp med han som var min kjæreste, for jeg ville ikke forvirre meg inn i noe utroskap. Det jeg følte for denne gutten som nå er min samboer var noe så rent og ekte at det ikke skulle forkludres med noe slikt.

Utroskap vil jeg aldri skjønne helt, ikke kunne tilgi helt, og definitivt ikke kunne glemme. Så jeg håper at jeg slipper å oppleve det, fra noen av sidene. Det er så vondt, så sårende, og så nedverdigende av de følelsene som er der, etter min mening.

Vet ikke om dette ga noe mer svar på det det ble spurt om jeg. Selvmotsigende er sikkert jeg også..

Saken er nok den at vi alle har våre prinsipper, men at det straks "avhenger jo litt av situajsonen" når det gjelder oss selv (men vi lar ikke slike ting veie tungt når vi "dømmer" andre....) Slik er vel jeg også.

Men jeg vet en ting, med den kjæresten jeg har nå, så ville jeg ikke latt meg friste av andre, slik jeg gjorde da jeg møtte ham. for da var jeg i et forhold som ikke funka helt (jeg var forelska i det å ha en kjæreste, ikke i kjæresten....) og traff drømmemannen. Nå HAR jeg drømmemannen, og er forelska i ham, ikke tanken på å ha en. Nå har jeg funnet den jeg vil dele livet med, og nei, ingen kan friste meg nå. (sier jeg i alle fall med 110% overbevisning)

[Malou]

P.G.A tjuvskræv klarer faktisk menn å være utro gang på gang.

Ening i d at den som er utro har mest ansvar men prøv ikke å fraskriv kvinnfolkene som fungerer som tjuvskræv alt ansvar.I neste omgang er d ei anna slingse som renner rundt med din mann bak din rygg.....

Hvorfor kan ikke vi kvinner være mere solidariske med hverandre???

Selvfølgelig er vi alle enige om at utroskap er noe forbanna dritt, men synes det helt klart er mye værre av den som faktisk er i et forhold allerede. Når det gjelder hvorfor ikke vi kvinner kan være mer solidariske med hverandre... Mange kvinner klarer ikke å holde en sånn noenlunde sivilisert tone på et forum en gang, så i real life??? Dessuten, gjelder vel dette med utroskap både for kvinner og for menn. Folk forsyner seg der de finner det best, desverre...

Jennifer