skjønnhetsidealet under endring

[Gjest Anonymous]

Jeg skriver en oppgave hvor jeg blant annet skal sammenligne skjønnhetsidealet i dag, og tidligere. Vise til at dette har vært - og er - under forandring.

I dag er det blant annet de syltynne modellene som er "idealet", men tidligere så var det gjerne de litt frodige kvinnene som tok seg best ut.

Jeg trenger klassiske eksempler på slike kvinner, kjente skuespillere for eksempel. Jeg tenkte hele tiden på Marilyn Monroe, men da jeg så en av hennes filmer nå forleden, så viser det seg at jeg har misforstått det hele. Hun var jo blant de tynne (gjaldt dette kun den ene filmen, eller var hun alltid blant de slanke? Kan ikke forstå jeg hadde tatt så feil).

Setter veldig pris på om noen kan gi gode eksempler her, og bekrefte/avbekrefte min teori om Monroe. Gjerne ta med andre eksempler hvor idealet har endret seg gjennom tidene, alt vil være til hjelp.

-J-

[Crazee]

Søk etter "Twiggy" så ser du kor tynn ein skulle vera på 60-talet.

Marilyn Monroe hadde former ho, og sjølv om ho ikkje var tjukk, eller fyldig, så var ho ikkje så slank som idealet gjerne har vore seinare. Ho hadde pupper og lår.

Tenk på kva som ofte blir sagt om moteskaparar i dag: Homofile som gjerne vil at modellane skal sjå ut som unge menn; ikkje pupper, ikkje lår, ikkje timeglasfiguren.

I tidlegare tider skulle ein vera sylslank rundt livet; dronning Maud kunne ein halda rundt livet med berre nevane. Jane Fonda skal ha operert vekk dei nederste ribbeina for å bli tynn nok i livet - noko som òg var vanleg i enno tidlegare tider (korsettets tidsalder - men av og til var ikkje korsett nok for å bli slank nok, sjølv om det vart strama til så hardt at damene besvimte. Menn brukte forresten korsett, òg.)

Fyldigare figurar har òg vore motebiletet, om eg ikkje tør seia noko om tidsalderen for det. Går ein til andre kulturar så gjeld det i dag.

[ivanka]

fellesnevnerne for skjønnhetsidealene har alltid vært at de har symbolisert rikdom og fruktbarhet (ungdom og sunnhet).

men hvordan dette har gitt seg uttrykk, har jo variert drastisk.

fedme, f.eks er gjerne et symbol på skjønnhet der det er knapphet på mat. blek hud pleide å bety at man ikke trengte å arbeide hardt utendørs. sammensnørte føtter (kina) eller skjeløydhet (mayaene i mellomamerika) betydde at man hadde råd til å være helt ubrukelig til noe som helst, fordi man kunne fø på slaver/tjenere til å gjøre ALT. samme med sylsmale korsettmidjer osv.

skal du ha klisjeeksempelet på runde damer som skjønnhetsidealer, kan du vise til rubens.

[Gjest sexysadie]

Marilyn brukte størrelse 42. Dvs Hun var slank men hadde former.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=2660

[Leo]

You just made my day, SS!

[Gjest Lottemor]

Jeg tror nå at sjønnhets idealene er på rett vei jeg nå...

Se bare på J.LO og hun derre Biance de er begge friske sunne damer med former.

Og kåret til noen av verens mest sexye kvinner....

Tror vi begynner tenne på sunne kropper enn sylslanke kropper...

Kansje jeg tar feil eller ?

[Gjest sexysadie]

You just made my day' date=' SS! [/quote']

Hææææ?? Hvordan??? :o

[L@dy]

Marilyn Monroe hadde nok fått beskjed om å slanke seg skulle hun vært på "markedet i dag". Enten er det noe jeg innbiller meg, eller så har jeg lest i Se&Hør at hun x dama ( husker ikke navnet) til Hugh Grant hadde uttalt at hun var glad hun ikke var så feit som Marilyn Monroe.

Jeg tror at hadde hun skulle vært på topp i dag, så hadde hun slanket seg MYE. Sikkert ned til en størrelse 36, sånn at hun ble veldig tynn. Og så hadde hun blitt nødt å fylt på med silikon, for å få former.

Anbefaler deg til å søke på skjønnhetsidealer på Google eller tilsvarende. Kan være du vil få mye forskjellige treff om temaet gjennom tidene.

He,he..jeg ville forresten ha vært et stort skjønnhetsideal i "Marilyn Monroe tiden".

[Crazee]

Har ei kjensle av at Leo brukar str 42 - og har former. Og altså slank ;-)

[Gjest Anonymous]

prøv denne boken: Liggett, Arline og John: Skjønnhetens tyranni. Oslo 1989. den tar for seg de forskjellige skjønnhetsidealene i et historisk perpektiv og i en kulturell kontekst.

andre kilder som kan være interessante, og som også kom opp er

Skårderud, Finn: Sultekunstnere. Oslo 1991.

Wolf, Naomi: Skjønnhetsmyten. Oslo 1992.

Sørum, Kiki: Hollywood i moten. Oslo 1986.

Vogt, Kari m.fl. (red.): Kvinnenes kulturhistorie, bind 1-3. Oslo 1985.

dette er det jo forsket endel på, og den siste jeg så på tv var vel desmond morris. målene på disse idealene har gått kraftig ned de siste 50 årene, marilyn, rita hayworth, og andre pin-up's er mye fyldigere enn kate moss, claudia og gjengen. anette stai uttalte at hun i sine glansdager nok hadde vært for stor for dagens krav, så vi har kanskje hatt en ekstem "tynn" periode på 90-tallet? i frankrike er det visst blitt "in" med pupper igjen, noe som kanskje er et godt tegn?

mener morris kom med noen universaltegn på ungdom og sunnhet som hvite tenner, hvitt inne på øyet, markert midje (klimakteriet medfører en mer firkantet form)o.l. de kom med en morsom opplysning om at twiggy og marilyn og de andre idealene hadde et fellestrekk. de har samme forhold mellom midje og hofte alle sammen. altså en midje som er akkurat 30% smalere enn hoften, uansett mål.

lykke til med oppgaven!

*ravna*

[Leo]

Det har du helt rett i Crazee! Her går det inn og ut

[Gjest Minnie Emmerdale]

hun derre Biance

Hun heter Beyonce Knowles!!

Milla

[Catzy]

Marilyn Monroe "hadde former der andre kvinner ikke visste at de hadde steder", som noen har sagt.

På 50- og 60-tallet skulle man ha 90 - 60- 90 som strategiske mål, hvilket betydde 90 cm byste, 60 cm midje, 90 cm hofter. Hvis det finnes noe ideal nå, så må det vel være 100 - 60 - 75...

Marilyn Monroe ble sydd inn i kjolene sine, fordi de skulle sitte så trangt. Hun kunne ikke sitte ned i løpet av en dag på filmsettet... MM var også den siste stjernen som hadde en liten kulemage! Etter MM var ikke mager stilig lenger, men hennes kjoler ble sydd slik at den nesten ble litt fremhevet. Sånnt er godt å tenke på når man har en liten eller stor kulemage.

Jeg vet ikke om moteskapere på død og liv vil at sine kvinnelige modeller skal se ut som ynglinger. Men kvinnelige former "ødelegger" hvordan plaggene faller på kroppen. Pupper og rumpe får liksom linjene til å brytes og stoff til å henge mindre pent enn hvis det går mer rett ned. Så kan man jo lure på hvorfor ikke designere skjerper seg og lærer seg å leve med fenomenet. På den annen side, i mote og skjønnhet vil visst kvinner bedras.

Anbefaler også "Skjønnhetens tyranni". Det kan hende du ikke får tak i den i bokhandler, men noen biblioteker har den fremdeles. Jeg fikk faktisk kjøpt et eksemplar av den på et antikvariat i Oslo, så der kan du også lete.

Anbefaler også "Men jeg har jo ingen ting å ha på meg" av Hege Duckert. Den tar for seg mote-historie, med fokus på 1900-tallet fra 30-tallet og fram til 1986. Boka ble gitt ut i 1987, og er heller ikke så lett å finne. Men det er en utrolig morsom bok!!! Anbefales å lese i alle tilfelle. :D

Catzy