Mannen min har løyet for meg i 2 år

[Gjest Gjest]

Vet ikke helt hva jeg vil med det her innlegget, kanskje bare skrive det av meg...

Saken er den at min mann fortalte meg at han har løyet for meg i 2 år. Han hadde fått en gedigen baksmell som han ville ordne opp i uten at jeg fikk greie på det. Han måtte ta opp forbrukslån for å klare det. Han er en sånn type som aldri skal ha hjelp, vil klare ting på egen hånd. Og jeg er en sånn som alltid bekymrer meg, så han ville ikke heller si det til meg.

Men så kom det til et pukt hvor han begynte å juge, for han klarte nemlig ikke nedbetale så raskt som han hadde håpet. Og juginga bare ballet på seg.

Vi er gift og har baby sammen. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal føle. Mannen min har jugd for meg nesten hele tiden vi har vært gift. Han sier at det har ødelagt ham, og dette har nok også gjort forholdet vårt dårligere underveis. Han turte ikke si det for han var redd jeg ville gå. Jeg er til vanlig en ganske hissig person og har en tendens til å kjefte å smelle...

Det rare er at jeg ikke ble sint da han fortalte det. Jeg syns faktisk synd på ham. Men jeg er så redd for sinnet bare er undertrykket, og at jeg en dag kommer til å eksplodere. Selv om jeg ikke kan tro det heller. Huff, jeg trenger sårt noen synspunkter for det er ingen jeg føler jeg kan snakke med dette om.

[Gjest Gjest]

Huff...så leit..for deg og for ham. Men jeg tror dette viser hvordan vi egentlig er som mennesker. Når det gjelder bagateller er vi raske med å kjefte og krangle, men når det gjelder de alvorlige tingene.....da tar vi det på alvor. Og dette er alvorlig. Ikke pengene (selv om det kan oppleves som veldig ille det og), men det faktum at han følte han måtte ordne dette selv. Dette kan bety mange ting, blant annet nevner du selv at han ikke vil ha hjelp. Samtidig som det sier noe om at dette var for ham så ille at han ikke kunne dele det med deg.

Jeg ville holdt på sympatien/empatien - hva skulle sinne føre til. at du er skuffet og føler deg litt ført bak lyset er en helt ok følelse, men la ikke de såre følelsene komme ut i sinne.

Men du har all rett til å si at dette må dere snakke om. Og snakk ikke da om pengene - for det er ikke det det handler om. Dette handler om hvordan dere skal håndtere kriser i ekteskapet, hva dere skal være for hverandre. Er det sånn at også du, hvis du havner i en knipe, skal ordne dette "bak hans rygg" - eller ville han sette mest pris på at du kom til ham og at dere løste det i fellesskap? Hvis det er det dere ønsker i fremtiden, hva skal da til for at dette skal funke? Noen spillerelger kan være på sin plass, det funker antagelig dårlig hvis en av dere forteller at du/han har rotet det til, og blir møtt med bebreidelser. Det handler om å kunne be om hjelp, og det handler om å kunne være en støtte.

Jeg forstår det godt hvis du har behov for å få ut litt aggresjon ifht til det som har skjedd. Men si det til ham da, at du har det behovet, hva i all verden var det han tenkte på og at du er svært såret/skuffet. Men få det ut på de premissene - og ikke midt i fremtids/løsningsdiskusjonen.

Det vil kanskje også være nyttig om du sa noe om hvordan du opplever dette - hvis du sier han er "en idiot" vil han nok forsvare seg, men hvis du sier at denne saken har gjort at du føler deg som en idiot, eller som om han ikke elsker deg, eller respektere deg eller....så er ikke det et angrep på ham, men noe han kan respondere på - for det var neppe hans intensjon å såre deg og da kan han si noe om hvordan han opplevde det.

Dere vil nok ha to forskjellige opplevelser om denne saken, og det er liten sannsynlighet for at dere vil definere "problemet" likedan. Det er heller ikke et mål, målet må være å gjennopprette tillitten dere imellom og finne ut hvordan dere skal bruke hverandre som støttespilere, vise hverandre respekt og involvere hverandre i saker som er felles i fremtiden.

Jeg svarer som jeg gjør fordi jeg tenker at for meg ville det vært en svært fortvilet situasjon hvis jeg "rotet det til" på en måte å ikke kunne gå til mannen min med det - og fordi jeg ville blitt svært lei meg hvis mannen min ikke opplevde at jeg var en han ville søke støtte hos når han "rotet det til".

Lykke til!