Gjest Gjest Skrevet 20. november 2006 #1 Skrevet 20. november 2006 Hvordan ser dere på mennesker i 30- årene som ikke er klare for eller ønsker barn?? Kan jo være jeg får lyst på barn men kan ikke se for meg at det skjer på minst 4- 5 år. Jeg er selv 31, samboer er 34, vi har bodd sammen 4 år og vært sammen i 5 år. Vi er ferdige med utdannelse for flere år siden, har gode jobber og burde ”på papiret” være klare for å stifte familie. Men personlig syns jeg det er flott å være i 30 årene og ha all tid til venner, storfamilie, til karriereutvikling, reising, fester og hobbyer. Det er en egoistisk livsstil, ingen tvil om det. Men Gud så deilig!!! Vi har mulighet til å bo lekkert og sentralt, og har råd til å gjøre det meste vi har lyst til. Dyrke hobbyer(sport og musikk for vår del) og venner, stikke på kino/pub/restaurant/byn når vi vil. Jeg kan liksom ikke tenke meg å måtte planlegge allting. Vi har en stor vennegjeng, både felles og hver for oss. Vi reiser på skiturer utenlands hver vinter, har kjøpt oss hytte i hemsedal, og har 1-2 måneder i året i fjernere himmelstrøk. :-D I tillegg blir det flere ganger i året mer eller mindre spontane storbyhelger i europa enten bare oss to, med vennepar, eller jeg med jentegjengen og han m guttegjengen. Familie og venner (de med barn) maser, og jeg har venninner jeg vet snakker nedsettende om meg fordi jeg velger å leve som jeg gjør og som og syns at sambo og jeg er umodne. Men handler det ikke om å være lykkelig?? R det sånn at alle som har barn har kjempelyst på det når de setter i gang?? Og ikke syns det gjør noe å gi slipp på friheten???
razmatazz Skrevet 20. november 2006 #2 Skrevet 20. november 2006 Så lenge dere er fornøyde med situasjonen ville jeg bare gitt f*** i de som maser! Det er ikke alle som har lyst på barn, sånn er det bare. Nyt livet!
Ciara Skrevet 20. november 2006 #3 Skrevet 20. november 2006 Du, TS, hvis du lever et liv du storkoser deg med, så fortsett med det. Det er da ikke umodent å la være å få barn (det er jo ego å få barn også!). Jeg synes det høres ut som om du og samboeren din har det utmerket, slapp av og gjør som dere har lyst til Det er ingenting som er mer tragisk enn å få barn fordi andre mener du bør, i hvert fall!
Gjest niomi Skrevet 20. november 2006 #4 Skrevet 20. november 2006 Jeg er 28, samboer er 36. Vi har bestemt oss for ikke å få barn. Heldigvis er det lite mas om unger, men vi klarer da å prate oss vekk fra det lille som er. Jeg skjønner ikke hvorfor folk må mase så fælt om dette med unger, for de som maser kan faktisk ikke vite om de som de maser på kanskje ikke klarer å få barn. Hvor j*vlig må det ikke være å kostant bli minnet på at man ikke får til det man ønsker seg mest i hele verden?
Gjest Gjest Skrevet 20. november 2006 #5 Skrevet 20. november 2006 Synes det er merkelig om jeg ikke vet grunnen, men det er ikke noe jeg spør og graver om.
Gjest Gjest Skrevet 20. november 2006 #6 Skrevet 20. november 2006 Tusen takk for oppmuntrene svar!! Blir bare litt oppgitt over alle som sier feks: festing hører begynnelsen av 20 -årene til. Nei, fra vi passerte 26 var det ingenting bedre enn å ligge på sofaen på fredagskvelder med colan og fjernkontrollen. - og reising det er er best å gjøre når man har passert 50. (Nå drikker ikke sambo og jeg oss fulle hver uke akkurat, men vi er på fest innimellom )
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 20. november 2006 #7 Skrevet 20. november 2006 hei kos dere og lev livet! utnytt friheten og vær lykkelig.jeg er 25 med venner som maser på meg om at jeg må få meg barn. en svigermor som hver gang vi er sammen nå maser og sier at hun så gjerne ønsker seg barnebarn. jeg har akkurat fått meg fast jobb på båt og trives med å ha en fast inntekt og fri i 2 uker hvor jeg kan pleie meg selv etter hardt arbeid og gjør nøyaktig som jeg har lyst til.siden jeg var 20 har jeg bestemt meg for ikke å ha barn på leeenge.men nå merker jeg at folk begynner å mase og det irriterer meg noe vanvittig! folk og venner synes jeg er rar som ikke føler behov for å få barn.jeg føler meg nesten unormal.men jeg har det jo bra, jeg er jo lykkelig! så jeg skjønner virkelig ikke problemet nei så lenge man er lykkelig med det livet en lever så er alt bare fantastisk ikke noe som er bedre enn det.
Gjest Deception Skrevet 20. november 2006 #8 Skrevet 20. november 2006 Jeg leter fortsatt etter det ultimate spydige svaret som vil stoppe munnen på enkelte slitsomme masere, men hittil har det ikke funket. Jeg skulle egentlig tro at (1) ny doktorgrad i lomma og (2) jobb i et annet land BURDE holde som grunn til at man ikke kan få barn her og nå, men noen er tilsynelatende tregere enn andre.
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 20. november 2006 #9 Skrevet 20. november 2006 bedre å nyte en ferie, ny bil osv enn å nyte en bleie full av drit, masse gulp i den fine sofan eller på klærne, hyl og skrik nattestid, evig bekymringer, mas og den slags tull....hehe nå blir vel alle mødrene her inne hissige og kommer vel med sine øyeblikk hvor barnet har tatt sitt første skritt og blabla....mwohahaha!!!!!!!!!!! jeg vil heller sove godt og lenge og kose meg!!!
Gjest TS Skrevet 20. november 2006 #10 Skrevet 20. november 2006 bedre å nyte en ferie, ny bil osv enn å nyte en bleie full av drit, masse gulp i den fine sofan eller på klærne, hyl og skrik nattestid, evig bekymringer, mas og den slags tull....hehe nå blir vel alle mødrene her inne hissige og kommer vel med sine øyeblikk hvor barnet har tatt sitt første skritt og blabla....mwohahaha!!!!!!!!!!! jeg vil heller sove godt og lenge og kose meg!!! ← TS: Hi, hi. Etter å ha fått masse kritikk av omgivelsene i det siste er det litt godt å lese noe sånt. Jeg har akkurat blitt partner i firmaet jeg jobber i noe som krever lange dager til tider, og ikke lar seg kombinere med småbarn. Iallfall ikke når sambo også er karrieremann m lang utdannelse og ledelsesjobb. Men vi kan utvikle oss masse faglig og tjener så vi har veldig greit (Noe jeg kan si med god samvittighet; hverken han eller jeg kommer fra hjem med mye penger så vi har kommet dit vi er idag v å ta gode utdannelser og jobbe målrettet årene etterpå )
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 20. november 2006 #11 Skrevet 20. november 2006 TS: Hi, hi. Etter å ha fått masse kritikk av omgivelsene i det siste er det litt godt å lese noe sånt. Jeg har akkurat blitt partner i firmaet jeg jobber i noe som krever lange dager til tider, og ikke lar seg kombinere med småbarn. Iallfall ikke når sambo også er karrieremann m lang utdannelse og ledelsesjobb. Men vi kan utvikle oss masse faglig og tjener så vi har veldig greit (Noe jeg kan si med god samvittighet; hverken han eller jeg kommer fra hjem med mye penger så vi har kommet dit vi er idag v å ta gode utdannelser og jobbe målrettet årene etterpå ) ← hehe det er sikkert spesielt å ta del i sine barns liv. men jeg har det så godt med jobben min og hvilke muligheter min jobb og hva jeg tjener gir. jeg kommer også fra et hjem med lite penger. jeg er veldig stolt av det jeg har oppnådd hva gjelder jobb og penger.mine foreldre hadde ikke penger til ferie og slike ting som penger kan gi. mulig det er materialistisk og egoistisk. men jeg nyter livet mitt. jeg kunne ikke tenkt meg barn og mas og stressende familie liv akkurat nå..tenk deg barn og jobb og lange dager.nei uff og uff..lykke til ivertfall og lev og vær lykkelig
Gjest Gjest Skrevet 20. november 2006 #12 Skrevet 20. november 2006 Jeg leter fortsatt etter det ultimate spydige svaret som vil stoppe munnen på enkelte slitsomme masere, men hittil har det ikke funket. Jeg skulle egentlig tro at (1) ny doktorgrad i lomma og (2) jobb i et annet land BURDE holde som grunn til at man ikke kan få barn her og nå, men noen er tilsynelatende tregere enn andre. ← Hvis noen spør om du ikke skal ha barn snart, svar: "Nei." Ikke noe som helst mer, ingen forklaring, ingen unnskyldning. Du skal se hvor effektivt det er!
Gjest Gjest Skrevet 20. november 2006 #13 Skrevet 20. november 2006 Jeg er i midten av tredveårene og har heller ikke barn, eller planlegger å få det. Synes jeg har det så godt nå, har en interessant jobb, har råd til det jeg vil, har mange venner på samme alder som jeg treffer ute, og lever et ganske ungdommelig liv. Det viktigste er kanskje at jeg ikke "føler" noe når jeg ser en baby. Mange blir jo helt myke i stemmen og MÅÅÅ bort og dulle når de ser en hvilken som helst baby. Jeg har det ikke slik, føler ikke noe som helst spesielt, og har ikke behov for en slik selv. Jeg føler ikke at jeg trenger å unnskylde dette. Flere av mine kollegaer er både enslige og barnløse, de gjør spennende ting og er flinke, oppegående mennesker. Det er fint å ha noen slike forbilder å tenke på når andre begynner å mase.
Gjest Smarties - ikke innlogget Skrevet 20. november 2006 #14 Skrevet 20. november 2006 Jeg er 32, har samboer, og vi har heller ikke planer om å få barn. Opplever igrunnen ikke så mye mas rundt det, men det hender jo spørsmålet kommer.. Jeg føler også litt sånn at de som har barn (eller vil ha det i fremtiden) syns det er litt rart og merkelig at jeg ikke har lyst på barn, ja.. Men det er klart - hvis man har en ting selv, som man er veldig begeistret for, kan det jo av og til være vanskelig å forstå at ikke alle andre i hele verden har lyst på en sånn.. (En av de dårligere grunnene for å få barn jeg hører er; "jammen, når man blir gammel, da..!? Jeg har jo lyst å ha barn når jeg er gammel..")
Gjest Gjest_Frua_* Skrevet 20. november 2006 #15 Skrevet 20. november 2006 Det er mange nok som får barn som kanskje aldri burde fått det, enten de ikke klarer å ta seg av dem eller likevel prioriterer karriere eller annet foran de barna de tross alt har fått. Er dere så sikre på at folk virkelig synes det er så rart da at dere velger bort barn? At ikke det mest er dere som tror det.....? Er veldig glad for å ha barn selv, men ser absolutt hvor deilig livet ville vært uten. Som idag, hjemme med sykt barn... Men altså- dersom du har tenkt å få barn en gang da, så er min enesten innvending at det kan være litt risky å vente altfor lenge, men det er kanskje bare en sjanse man må ta. Lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 20. november 2006 #16 Skrevet 20. november 2006 Noen ganger virker det nesten som det er forventet at alle kvinner skal føde barn... Særlig på bygdene. Tror det blir mer og mer vanlig å ikke få barn, iallfall om man er høyt utdannet og bor i by. Å få barn innebærer mange forpliktelser og bekymringer, men også mange gleder. Men man kan ikke få barn bare fordi "alle andre har det" og fordi div. familiemedlemmer maser. Jeg respekterer de som ikke vil ha barn. Sånn som verdensutviklingen er nå virker det som de kommende generasjonene skal få nok å slite med.... Dersom jeg skulle argumentert mot å ikke få barn er det fordi jeg synes det er så mye trist og vondt i verden, og at samfunnet blir kaldere og mer og mer krevende og derfor vil jeg ikke føde barn inn i denne verdenen... Men barn er jo utrolig sjarmerende da, og det er viktig og flott oppgave å oppdra barn til å bli sympatiske, rettferdige og gode mennesker.
Gjest lazuli Skrevet 20. november 2006 #17 Skrevet 20. november 2006 Så lenge dere er fornøyde med situasjonen ville jeg bare gitt f*** i de som maser! Det er ikke alle som har lyst på barn, sånn er det bare. Nyt livet! ← Stiller meg bak dette
Gjest Gjest Skrevet 20. november 2006 #18 Skrevet 20. november 2006 Jeg sitter nå barnevakt hos en venninne, og selv om jeg elsker å passe barna, er jeg sjeleglad for at jeg om et par timer kan reise hjem igjen til min egen lille, rolige, hule. Jeg er veldig glad i barn, men ønsker ikke mine egne! Jeg vil nøye meg med å være verdens kuleste "tante", som er full av energi og tiltakslyst de timene vi er sammen, og som kan levere dem fra meg når jeg ikke vil ha dem mer. Min venninne respekterer mitt valg, men mener også at ved å ta et slikt valg, så må jeg også ta konsekvensene av dette valget! Vi har begge felles venner som ikke har ønsket barn, men som har ombestemt seg etter at de har passert 40. Når de da oppdager at de ikke lenger kan få barn (altså ikke lenger etter eget valg, men som en "biologisk konsekvens") da er det med ett "deres store sorg" at de aldri vil kunne få barn. Da dreier alt seg om deres barnløshet, og hvor gjerne de skulle ha hatt barn og barnebarn. Min venninne blir sett på som den mest ufølsomme i denne verden når hun da sier: "beklager, det var leit, og jeg føler med dere! Men dette måtte dere da vite kunne skje da dere tok valget om å ikke få barn for 5-10 år siden?" Min venninne er ikke verdens største diplomat, så det hender at hun sårer med kommentarene sine, men her har hun faktisk rett! Det er helt greit å ikke ville ha barn, men da er det et valg vi tar, og da må vi faktisk også akseptere at vi ikke har all verdens tid på å ombestemme oss. Vi må ta konsekvensen av valgene vi tar, selv om det medfører et liv med ufrivillig barnløshet til tross for at vi har ombestemt oss!
Gjest Gjest Skrevet 20. november 2006 #19 Skrevet 20. november 2006 Jeg fikk barn når jeg var 24 år. Festet gjorde jeg hyppig i en alder av 14 til 24- jeg savner ikke det livet. Opplevelsen av min sønn er så stor sammenlignet av den frihet jeg hadde før, jeg har aldri aldri savnet den. Jeg har en flott sønn, en sønn som følger meg helt til jeg blir gammel og dør, en som er med på å berike dagene mine så til de grader at det stikker av glede bare jeg tenker på ham! ÅÅÅ så heldig jeg er! Dere vet ikke hva dere går glipp av
Gjest niomi Skrevet 21. november 2006 #20 Skrevet 21. november 2006 Jeg fikk barn når jeg var 24 år. Festet gjorde jeg hyppig i en alder av 14 til 24- jeg savner ikke det livet. Opplevelsen av min sønn er så stor sammenlignet av den frihet jeg hadde før, jeg har aldri aldri savnet den. Jeg har en flott sønn, en sønn som følger meg helt til jeg blir gammel og dør, en som er med på å berike dagene mine så til de grader at det stikker av glede bare jeg tenker på ham! ÅÅÅ så heldig jeg er! Dere vet ikke hva dere går glipp av ← Jeg respekterer folk som får barn, men da får de jammen respektere oss som velger å ikke få barn, også. Og jeg kan forsikre deg om at det er et meget gjennomtenkt valg. Har for øvrig ei venninne som aldri har ønsket seg barn, men var litt uheldig... Hun og samboeren har nå en datter på tre måneder, og selv om hun er glad i babyen sin, skulle hun gjerne vært foruten... Hun angrer ikke på babyen, men hadde hun visst hvordan ting ble, og hvor utrolig bundet hun ble, hadde hun tatt abort, sier hun. Så den store og gjennomstrømmende morsfølelsen kommer ikke til alle...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå