Jeg elsker ham, men ønsker ikke å føle slik mer!

[Gjest Frustrert]

Hei til dere som gidder å lese mitt laaaange innlegg

Jeg er frustrert over en eks, eller rettere sagt, mine følelser for en eks. Vi var sammen i 4 år, og det ble slutt for snart 2 år siden.

Fornuften sier at jeg må gå videre nå. Og det har jeg prøvd. Har prøvd å bli kjent med andre menn, har dyrket mine interesser til det fulle, være med venner, og reise rundt i Norge og resten av verden, jobbe meg halvt ihjel, jobbe med meg selv, osv...osv....Jeg blir rent imponert over hvor mye jeg har klart å gjøre på 2 år!

Likevel, jeg klarer ikke å glemme eksen. Vi har ikke kontakt med hverandre, men vi bor i samme by, så det hender jo at vi treffer tilfeldig på hverandre. Vi har en vennskapelig tone oss imellom. Når det har gått en tid mellom hver gang jeg ser ham, tror jeg at jeg har kommet meg over ham, men bare gjensynet får følelsene mine fram igjen, og jeg blir helt satt ut. Jeg prøver så godt jeg kan å skjule det jeg føler, men jeg skjønner ikke hvordan denne mannen kan få meg til å føle slik

Jeg vet (er ganske sikker) på at jeg elsker ham fortsatt, men det var en grunn til at forholdet ble slutt. Blant annet var vi ikke så flinke til å kommunisere med hverandre og det oppsto en hel del ting, som jeg egentlig ikke vil innpå her.

Sist gang jeg så ham var 3 måneder siden. Vi møttes på handletur. Han spurte om jeg ville bli med og ta en kaffe, og det var hyggelig. Det virket som han hadde det bra, men han sa at han hadde savnet meg. Jeg kunne ikke dy meg med å spørre om han elsket meg fortsatt. Etter en lang stillhet svarte han lavt at han elsket meg og han hadde følt det hele tiden

Huff, jeg vet at det var dumt og jeg skulle ikke spurt, men jeg ville vite. Det hadde kanskje da vært lettere for meg å komme meg videre dersom jeg visste at han var ferdig med meg...Men han er tydeligvis ikke ferdig han heller.

Det virker som han også gjør sitt for å komme seg videre. Han fortalte meg at han skulle jobbe i Singapore i et halvt år, og kommer ikke tilbake før i januar. Yes, da har jeg i alle fall et halvt år uten å risikere å se ham, tenkte jeg. Nå har det allerede gått tre måneder, og det er ikke så lenge til han kommer tilbake. Jeg føler jeg begynner å få panikk når jeg tenker på det. Jeg har vurdert å flytte til en annen by mange ganger, men kan ikke gjøre det heller (venner, familie, jobb). Derfor prøver jeg alltid å ta alle oppdrag utenlands, så jeg får reist vekk mest mulig, men kan heller ikke holde på slik i all evighet. Det har allerede gått to år Skal prøve å reise vekk igjen på nyåret, så er jeg ikke her når han er tilbake.

Ikke lett dette her. Jeg tror ikke jeg vil eller tør å involvere meg med ham på nytt, pga ting som skjedde i forholdet som gjorde meg så vondt. Bruddet var et helvete, og jeg orker ikke å gå gjennom det en gang til. Samtidig, så klarer jeg ikke å gi slipp på ham. Tenker jeg meg om så var han da ikke såååå fantastisk og han oppførte seg til tider som en gedigen dust. Hvorfor føler jeg likevel så mye kjærlighet for ham? Noen ganger føler jeg bare så "stuck with him" at det frustrer meg helt vanvittig. Hvorfor kan jeg ikke bare kutte ut følelsene og slutte å elske ham?

Beklager at dette ble langt, men det er deilig å få ut tankene sine. Heldigvis har jeg en jobb som krever mye av meg, så det går jo forsåvidt greit. Det er bare i øyeblikk der jeg er alene at disse tankene og følelsene om eksen dukker opp. Nå må jeg prøve å fokusere på jobb igjen. Har en presentasjon som jeg skal holde om 30 min, så jeg må løpe nå...Wish me luck, you guys. Og takk for et supert forum!

[razmatazz]

Hmm, ingen lett situasjon. Jeg skjønner at du er redd for å prøve på nytt hvis du ble brent sist gang. Men jeg skjønner ikke at du velger å "lide" i hverdagen fordi du fremdeles elsker ham (som du allerede har gjort i 2 år og som du nok kommer til å gjøre en stund til hvis jeg gjetter riktig), fremfor å satse en gang til..? I kjærlighet risikerer man å bli såret. Det kan du jo bli av en annen også. Det kan jo også hende han har forandret seg siden sist.

Personlig synes jeg det er bedre å satse på kjærligheten og risikere å bli såret, enn ikke å oppleve kjærlighet i det hele tatt.

Uansett, lykke til

[Gjest Talula]

Enig med razmatazz jeg. Kanskje det er er verdt å prøve en gang til hvis du fremdeles elsker ham og det tydeligvis er gjensidig? Men jeg vet jo ikke hvorfor det ble slutt i utgangspunktet, så det kan jo være at det ikke er aktuelt med et nytt forsøk..

Uansett, lykke til med hva du måtte velge