Farmor er en jævla drittkjerring

[Gjest Trenger hjelp i vanskelig sak]

Trenger hjelp til en guffen familie ting…..

Jeg og søstrene mine (17,21 og 26 år) har liten kontakt med farmor og farfar. De bor ca 15 min kjøring fra der vi er oppvokst og i området vi bor nå. Selv om kort avstand har de nesten aldri stilt opp som barnevakt, eller hatt noe annen kontakt en ved jul og merkedager i familien. Har ikke noe god forklaring på hvorfor det er sånn. Har ikke en kjempe stor familie, men de er veldig opptatt av våre andre fettere og kusiner.

For noen år siden flyttet jeg fra min daværende samboer. Trengte en plass og bo og spurte dem om jeg kunne få bo i kjeller leiligheten deres som står tom. Fikk beskjed etter mye om og men at det kunne jeg, men alt av møbler og nips som er i skap og skuffer måtte være der for de hadde ikke noe sted å gjøre av det (de har et svært loft og 3 soverom som står ”tom”) I tillegg kunne jeg bare bo der en liten periode da de skulle ha leiligheten til min fetter som skulle studere i byen i 3 år. Jeg takket pent nei.

Min fetter flyttet inn og de pusset opp og tømte leiligheten for møbler og nips. Etter bare 3 mnd flyttet han til en hybel nærmere skolen, og igjen står det tomt i leiligheten.

Nå har min lillesøster på 21 år kommet i samme situasjon. Slutt med typen + at hun går i lære som gjør at hun ikke har råd til særlig høye bo kostnader. Pappa spurte da farmor og farfar om hun ikke kunne få bo i leiligheten mens hun går i lære (selvf. Mot betaling) de sa nei og begrunnet det med at de måtte ha plass når tanten og onkelen vår kommer på besøk (4 ganger i året kanskje…)

Nå er jeg så lei av at vi 3 jentene ikke får noe hjelp. Burde ikke besteforeldre stille opp for barnebarna sine?

Vi har ALDRI spurt om penger eller noe annet fra dem og vi har forsøkt å ta mer kontakt med dem, men får ikke noe igjen. Nå er vi så dritt lei at vi ikke har lyst å treffe dem i julen, men hva gjør vi? Må jo akseptere at de ikke ønsker å leie ut leiligheten, men allikevel. Lyst å sabotere dem og takke pent nei til julegaver fra dem også, men hvor langt kan vi la det gå…. Bør jeg si noe til dem??

Ble et langt innlegg, men håper noen vil gi noen tips!!

[Gjest Primula]

HUff, dette var en vanskelig sak. Jeg synes ikkr det høres ut som om farmor og farfar har vært så veldig greie mot dere, men det blir kanskje litt barnslig å ta igjen med samme mynt?

Jeg tror det hadde vært greit om dere søstrene kunne snakket med faren deres, så kunne kanskje han tatt en prat med foreldrene sine. Han kunne fortalt hva dere føler om dette, spurt litt mer om det er noen spesiell grunn til at de ikke vil hjelpe dere osv. Det kan jo tenkes at de rett og slett ikke har tenkt over det sånn som dere gjør og at de egentlig gjør ting i beste mening uten å være klar over at de faktisk sårer dere.

[Gjest gjesta]

Har egentlig ikke noen gode råd å gi, selv om det har væt litt slik i vår familie også (kan noe av grunnen være at de ikke liker din mor?). De behandler dere veldig dårlig, og dere burde i hvert fall ikke finne dere i det. Hadde det vært meg hadde jeg sagt rett ut til de hva jeg mente om oppførselen deres, og deretter sluttet å ta kontakt med dem.

[Gjest niomi]

Jeg har ei møkkakjerring til farmor, og den eneste kontakten jeg har med henne, er når vi treffes i familieselskap.

Gidder ikke å stille opp for noen som aldri har giddet å bry seg, og som jeg aldri har vært bra nok for. Da får hun heller sitte der gammel og ensom.

[Gjest TS]

Jeg tror det hadde vært greit om dere søstrene kunne snakket med faren deres, så kunne kanskje han tatt en prat med foreldrene sine. Han kunne fortalt hva dere føler om dette, spurt litt mer om det er noen spesiell grunn til at de ikke vil hjelpe dere osv.

←

TS her: takk for at dere orker å svare

Tror det er et ganske sårt tema for pappa, det her så takler ikke helt å be han om å ta det opp. Jeg snakker jo ikke noe spesielt med dem ellers heller så er så vanskelig å finne et tidspunkt der jeg kunne tatt det opp med dem. Er forsåvidt helt ening med at det bare blir teit å ta igjen med samme mynt, men vet ikke helt hvordan jeg skal løse det. Er rett og slett litt for feig til å si noe face to face.... Tror heller ikke de har noe spes. mot mamma. Er liksom bare blitt sånn at vi ikke har noe kontakt. Det går mot jul og pr. skrivende stund har jeg ikke tenkt å reise opp til de på formiddagen på julaften slik vi pleier. Orker ikke sitte der med alle høffelighets frasene og være så sint inni meg.....

[Gjest Gjest]

Jeg er mor til tenåringer på 15 og 17. Både de og deres far (og jeg, men vi er skilt så jeg trenger ikke forholde meg til det for egen del) har et DÅRLIG forhold til farfar og "stefarmor".

Min holdning, som jeg også formidler til mine barn er å selv være raus og ha stor takhøyde. Jevnlig omgang er ikke naturlig på grunn av avstand, men disse besteforeldrene skal behandles på lik linje når det gjelder gaver, invitasjoner til familiehøytidligheter etc.

Vi BEHØVER ikke feier jul med dem, eller ta initiativ til besøk hvis vi ikke vil. Dersom de derimot ytrer ønske, må dette vurderes ut fra situsjon der og da.

Slike forhold i familien er trist, men jeg tror det er viktig at man ikke lar andres mangel på "oppførsel" (les varme og omtanke for andre) gå i arv. Hold dere for gode til det.

Klem

[Gjest Mayamor]

Min gutt på 10 år liker ikke sin farmor og farfar.

Det gjør egentlig ikke jeg heller, men det vet ikke gutten.

De har fra dag 1 sagt at det høres så kaldt ut med farmor og farfar. Mormor og morfar høres mye koseligere ut. Ja da blir det slik: sønnesønnen sin kommer de til å se ytterst lite til. Mi sønns pappa synes dette er skikkelig sårt og dermed vil ikke han besøke dem noe særlig heller.

Gutten min har andre besteforeldre som bryr seg, så det er ikke noe tap for ham.

Bare et par spørmål:

Disse andre barnebarna; er de mormor og morfar til dem?

Har dere jenter vært mye hos farmor og farfar i oppveksten?

Hva med de andre barnebarna?

Din far; har han et nært forhold til sine foreldre? (Jeg unnskylder ikke besteforeldrene - for det er de som er voksne og barnebarn er barn helt til de blir voksne og på livstid...)

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Gutten min har andre besteforeldre som bryr seg, så det er ikke noe tap for ham.

Jeg har selv vokst opp med særdeles begrenset kontakt med deler av familien, og jeg kan garantere deg at det vil oppstå situasjoner der dette er både vanskelig og følsomt.

Hvordan p#¤%&"#¤)&%! kan du avgjøre hva som er et tap for din sønn?

Til deg som startet tråden:

Det er alltid vannskelig å vite hva som er årsak til at barn og barnebarn tilsynelatende forskjellsbehandles. Den enes rettferdighetslogikk er sjeldent lik den andres. Jeg vil derfor ikke gi deg andre anbefalinger enn

1. å ha et åpent sinn til dine besteforeldre (og alle andre menneskre for den sak skyld),

2. ikke arve eventuelle konflikter som din mor og far har med sine foreldre/svigerforeldre

3. huske at familie er familie uansett, ikke altid like festlig, kult og underholdende, men litt koselig og hjertevarmt på en sær måte likevel

Lykke til!

[Gjest TS]

Takk for tilbakemeldingene :-)

Farmor og Farfar har barnebarn til både sønner og døtre, eldre og yngre en min far.. Pappa har også et bra forhold til foreldrene sine...

Mormor og morfar bor på andre siden av landet så de ser vi ikke mer en kanskje en gang i året, men har et kjempe bra forhold til. Ja, jeg vet vel forsåvidt at jeg ikke skal ta igjen med samme mynt og lage furore i hele familien, men vi snakker om fult oppegående voksne mennesker som forskjellsbehandler barnebarna sine til de grader. Bør noen ta det opp med dem eller skal vi bare la være og sitte i alle familiebesøk og smile og tørrprate som om alt var fint når det egentlig ikke er det???

[Gjest Gjest]

Dere har ikke krav på å få leie denne hybelen, det bestemmer de selv. At hun leide ut til deres fetter kan faktisk skyldes at enkelte mener gutter trenger mer hjelp enn jenter til slikt som økonomi og etablering. Undersøkelser viser jo at menn få forringet livskvaliteten mer ved samlivsbrudd og å måtte være single enn kvinner får.

Det kan føles urettferdig ja, men jeg ville bare hevet meg over det og gitt julegaver som vanlig. Du trenger jo ikke å ha noe mer kontakt med henne. Og så får dere bare slutte å spørre om å få leie denne hybelen, siden det er helt tydelig at ingen av dere kommer til å få leie den.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde bare trukket meg stille og rolig unna tror jeg. Hadde ikke orket noen som ga uttrykk for at de ikke likte meg. Det er sikkert mange besteforeldre som foretrekker en del av familien, men som ikke viser det av hensyn til de andre. Det verste er ikke at du ikke fikk låne hybel, men måten det ble gjort på. Du hadde sikkert ikke syntes det var noe ille, om de hadde forklart på en annen måte, gitt uttrykk for at du var velkommen men den var dessverre lovet bort, latt deg sove på et gjesterom etc.

Jeg ville vært normalt høflig men begrenset besøk til et minimum, ikkke vært der lenger enn nødvendig osv. Kanskje de merker forskjell på deg og blir triste (en lærepenge?) eller kanskje de ikke bryr seg og da har du ikke tapt noe på å droppe dem. Man kan ikke tvinge noen til å like en, men man kan velge å ikke la dem såre en mer.

[Gjest Gjest]

Trenger hjelp til en guffen familie ting…..

Jeg og søstrene mine (17,21 og 26 år) har liten kontakt med farmor og farfar. De bor ca 15 min kjøring fra der vi er oppvokst og i området vi bor nå. Selv om kort avstand har de nesten aldri stilt opp som barnevakt, eller hatt noe annen kontakt en ved jul og merkedager i familien. Har ikke noe god forklaring på hvorfor det er sånn. Har ikke en kjempe stor familie, men de er veldig opptatt av våre andre fettere og kusiner.

For noen år siden flyttet jeg fra min daværende samboer. Trengte en plass og bo og spurte dem om jeg kunne få bo i kjeller leiligheten deres som står tom. Fikk beskjed etter mye om og men at det kunne jeg, men alt av møbler og nips som er i skap og skuffer måtte være der for de hadde ikke noe sted å gjøre av det (de har et svært loft og 3 soverom som står ”tom”) I tillegg kunne jeg bare bo der en liten periode da de skulle ha leiligheten til min fetter som skulle studere i byen i 3 år. Jeg takket pent nei.

Min fetter flyttet inn og de pusset opp og tømte leiligheten for møbler og nips. Etter bare 3 mnd flyttet han til en hybel nærmere skolen, og igjen står det tomt i leiligheten.

Nå har min lillesøster på 21 år kommet i samme situasjon. Slutt med typen + at hun går i lære som gjør at hun ikke har råd til særlig høye bo kostnader. Pappa spurte da farmor og farfar om hun ikke kunne få bo i leiligheten mens hun går i lære (selvf. Mot betaling) de sa nei og begrunnet det med at de måtte ha plass når tanten og onkelen vår kommer på besøk (4 ganger i året kanskje…)

Nå er jeg så lei av at vi 3 jentene ikke får noe hjelp. Burde ikke besteforeldre stille opp for barnebarna sine?

Vi har ALDRI spurt om penger eller noe annet fra dem og vi har forsøkt å ta mer kontakt med dem, men får ikke noe igjen. Nå er vi så dritt lei at vi ikke har lyst å treffe dem i julen, men hva gjør vi? Må jo akseptere at de ikke ønsker å leie ut leiligheten, men allikevel. Lyst å sabotere dem og takke pent nei til julegaver fra dem også, men hvor langt kan vi la det gå…. Bør jeg si noe til dem??

Ble et langt innlegg, men håper noen vil gi noen tips!!

←

Jeg synes at dere er direkte kravstore og utakknemlige.

Det er selvsagt veldig hyggelig om besteforeldre stiller opp for sine barnebarn, men det er vel ingen selvfølge

Besteforeldre genarasjonen har gjerne jobbet og slitt mer enn den yngre generasjon for å komme dit de er idag. Har de tid eller penger til overs når de blir eldre, er det ikke mer enn rett og rimelig at de burde få bruke det på hva de vil. Å vil de bruke tiden og pengene på seg selv, da er det ingen som kan si noe på det.

Om du er så bortskjemt og kravstor at du har lyst til å sabotere for dine besteforeldre, så sier det mer om deg enn om de. Barnslig er det.

Du har selvsagt ikke noe med å si noe til dem om hvordan du mener at de bør være. Det er godt voksne mennesker det er snakk om her. La nå de leve som de vil.

Vil også si at jeg har selv vokst opp med minimal kontakt med besteforeldre pga avstand. Jeg kunne aldri tenkt meg å kreve noe som helst av mine besteforeldre.

Jeg vil heller stille spørsmålet om den yngre garden er for bortskjemte og kravstore idag?

[Gjest TS]

Jeg synes at dere er direkte kravstore og utakknemlige.

←

Det er vel ikke snakk om å være kravstor... jeg stiller spørsmål med det at vi blir forskjellsbehandlet uten noe grunn....Og hva er det vi skal være så takknemmelige for??

Synes det er dårlig gjort å kalle oss for bortskjemte... kan trekke dette langt over i en annen diskusjon om hvor ufordragelige gamle mennesker kan være at det er ikke bare "ungdommen nå til dags" som er ufordragelige og ikke eier oppførsel, men det er en helt annen diskusjon.

[Gjest Gjest]

Det er vel ikke snakk om å være kravstor... jeg stiller spørsmål med det at vi blir forskjellsbehandlet uten noe grunn....Og hva er det vi skal være så takknemmelige for??

Synes det er dårlig gjort å kalle oss for bortskjemte... kan trekke dette langt over i en annen diskusjon om hvor ufordragelige gamle mennesker kan være at det er ikke bare "ungdommen nå til dags" som er ufordragelige og ikke eier oppførsel, men det er en helt annen diskusjon.

←

Dere har ingen krav på noe som helst fra besteforeldrene. Dere burde istedenfor å være misfornøyde være fornød de gangene dere får noe.

Det virker som om at for at dere skal like besteforeldrene så må dere få noe

Det kan være en grunn til at netopp dere ikke får noe. Det er ikke moro å gi av hverken tid eller penger til noen som aldri blir fornøyd.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde bare trukket meg stille og rolig unna tror jeg. Hadde ikke orket noen som ga uttrykk for at de ikke likte meg. Det er sikkert mange besteforeldre som foretrekker en del av familien, men som ikke viser det av hensyn til de andre. Det verste er ikke at du ikke fikk låne hybel, men måten det ble gjort på. Du hadde sikkert ikke syntes det var noe ille, om de hadde forklart på en annen måte, gitt uttrykk for at du var velkommen men den var dessverre lovet bort, latt deg sove på et gjesterom etc.

Jeg ville vært normalt høflig men begrenset besøk til et minimum, ikkke vært der lenger enn nødvendig osv. Kanskje de merker forskjell på deg og blir triste (en lærepenge?) eller kanskje de ikke bryr seg og da har du ikke tapt noe på å droppe dem. Man kan ikke tvinge noen til å like en, men man kan velge å ikke la dem såre en mer.

←

Takk for den tilbakemeldingen!

Det er vel noe sånt jeg har tenkt selv også.... poenget er jo som du sier ikke det at jeg vi fikk låne leiligheten, men måten det ble gjort på.... Vet at det er det som såret søsteren min mest også at det bare var et blankt nei uten noe forslag til hjelp når de har allverden av tid, penger, mulighet osv

[Gjest Gjest]

Dere har ingen krav på noe som helst fra besteforeldrene. Dere burde istedenfor å være misfornøyde være fornød de gangene dere får noe.

Det virker som om at for at dere skal like besteforeldrene så må dere få noe

Det kan være en grunn til at netopp dere ikke får noe. Det er ikke moro å gi av hverken tid eller penger til noen som aldri blir fornøyd.

←

Det er da for svarte ikke snakk om at vi krever å få gaver eller noe annet materalistisk. Vi er jo bare kjempe lei oss fordi de aldri har stilt opp for oss når de gjør det for de andre barnebarna sine. Vi er skuffet over at vi ikke får noe oppmerksomhet fra dem i form av støtte når vi trenger det. Som å komme på besøk i den nye leiligheten som jeg har kjøpt, ringe på bursdagen og si gratulerer med dagen eller takke for postkortet jeg sendte på ferien i sommer.

Det er det jeg mener med at jeg ikke har noe å være noe takknemmelig over...

[Gjest Gjest]

Takk for den tilbakemeldingen! 

Det er vel noe sånt jeg har tenkt selv også.... poenget er jo som du sier ikke det at jeg vi fikk låne leiligheten, men måten det ble gjort på.... Vet at det er det som såret søsteren min mest også at det bare var et blankt nei uten noe forslag til hjelp når de har allverden av tid, penger, mulighet osv

←

De har da all mulig rett på å bruke sine midler, tid og muligheter på akkurat det de vil. Synes hverken du eller noen andre har noe med besteforeldrenes prioritering.

[Gjest Gjest]

Det er vel det følelsesmessige det går på her, ikke det materielle. Det at besteforeldre ikke har lyst til å engasjere seg i barnebarna, må være veldig sårende. Særlig når de engasjerer seg i noen av dem, og utelukker en søskenflokk. Når man er voksen så får man oppføre seg deretter, blant annet å ikke utestenge barn. Når man er voksen tar man heller ikke "hevn" på barn om det er slik at man føler at barnebarna ikke er like glad i seg som i de andre besteforeldrene. Om din farmor ikke syntes hun hadde like god kontakt med dere som med deres fetter, burde hun gjort noe for å bedre forholdet, ikke la det være opp til tre små barn. (hvis det alltid har vært slik da)

Skjønner godt at du ikke har lyst til å omgåes henne noe særlig når hun ikke har vært interessert i deg. Barn og barnebarn er jo som regel noe veldig viktig og en kilde til stolthet hos de fleste mennesker. I det minste burde man ha empati nok til å vise interesse for sitt barnebarn uansett, om ikke annet av ansvarsfølelse.

[Gjest Gjest]

Nå er jeg så lei av at vi 3 jentene ikke får noe hjelp. Burde ikke besteforeldre stille opp for barnebarna sine?

Vi har ALDRI spurt om penger eller noe annet fra dem og vi har forsøkt å ta mer kontakt med dem, men får ikke noe igjen. Nå er vi så dritt lei at vi ikke har lyst å treffe dem i julen, men hva gjør vi? Må jo akseptere at de ikke ønsker å leie ut leiligheten, men allikevel. Lyst å sabotere dem og takke pent nei til julegaver fra dem også, men hvor langt kan vi la det gå…. Bør jeg si noe til dem??

←

Det er da for svarte ikke snakk om at vi krever å få gaver eller noe annet materalistisk. Vi er jo bare kjempe lei oss fordi de aldri har stilt opp for oss når de gjør det for de andre barnebarna sine. Vi er skuffet over at vi ikke får noe oppmerksomhet fra dem i form av støtte når vi trenger det. Som å komme på besøk i den nye leiligheten som jeg har kjøpt, ringe på bursdagen og si gratulerer med dagen eller takke for postkortet jeg sendte på ferien i sommer.

Det er det jeg mener med at jeg ikke har noe å være noe takknemmelig over...

←

Så hvorfor går du med tanke på å sabotere julegavene fra dem, å hvorfor mener du at du bør si noe til dem?

Det er deres midler, de er voksne mennesker. Det er da ikke opp til barnebarna å fortelle besteforeldrene hvordan de skal prioritere.

Å, det virker da som om dere krever å få bo billig, hvis ikke gratis i deres leilighet. Det kaller jeg for å kreve av besteforeldrenes materielle goder.

[Gjest Gjest]

Gaver har symbolsk funksjon. Det er vel det som er det triste, ikke hva de faktisk har fått/ikke har fått av materielle goder. Tenk så mye gaver har å si, de kan gi dårlig samvittighet, pliktfølelse, samhold, etc, alt utfra forholdet mellom personene.

Ikke dropp gavene, gi gaver og du kan føle deg "ovenpå" i forhold til dem. Men ikke legg så mye sjel i gavene, hva er vitsen med å forsøke å glede andre som ikke vil gledes. Ved en gave viser du at du er den samme. Hvis du ikke gir gave har du på en måte tapt, for da kan de si til seg selv: "se for noen barnebarn vi har, jammen hadde vi rett angående dem!"