Juss eller psykologi?

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Jeg holder på med en mastergrad nå innenfor samfunnsfag. Er ferdig til våren dersom alt går etter planen Pointe er at gjennom de årene jeg har studert nå, så har jeg hatt 2 ulike juss fag, hver på 10 poeng. Jeg synest jus virker spennende, og har klart meg relativt bra. Fått B på begge, og på forvaltninsretten var det 11 stk av 86 som fikk A og B, og jeg var av disse som fikk B Fikk B på neste jussen jeg hadde på masternivå, og dette har medført at jeg kanskje tenker at juss kanskje kan være noe som jeg kan beherske.

Har derfor begynt å lure på om jeg skulle studert noe juss, når jeg er ferdig med masteren, samtidig som jeg jobber ved siden av innenfor det jeg er utdannet til ( om jeg får jobb da).

Pointe er at kjæresten min mener at jeg heller burde begynne på psykologi, dersom jeg skal begynne på noe nytt, fordi han mener at jeg hadde passert som psykolog, fordi jeg er så flink til å få andre opp" fra grunnen", få folk til å se i nye perspektiver og oppmuntre de.

Selv synest jeg jo at psykologi også virker spennende, men jeg klarer liksom ikke å bestemme meg. For det er mye flere hinder i psykologien, ettersom man skal gjennom flere opptak gjennom de 5 årene studiet varer. På jussen er det mer slik at er man først kommet inn, så er man der.

Jeg har statsvitenskap og sosiologirelaterte fag som mitt hovedområde nå, så jeg tenker jo at jus vil være i nærmere slekt med dette, slik at jeg med jus vil studere noe som ikke er så langt unna det jeg er kompentent til nå. Tar jeg psykologi, så vil det ligge litt lenger unna samfunnsfag enn det jus vil, slik jeg ser det.

Så hva gjør man? velger man jus som kanskje vil være mest strategisk...eller skal jeg lytte til de rundt meg, og studere det de " mener jeg vil passe mest som".??

Jeg ville nok ha fattet stor interesse av psykologien også, ettersom jeg er svært opptatt av hvordan folk tenker og handler. Jeg er genuitivt interessert i mennesket i seg selv....Men, det er jo en debatt i seg selv.. Noen råd??

Jeg fyller 25 år det året jeg er ferdig med min nåverende master, så jeg har jo god tid egentlig!

[Gjest Gjest]

jeg vil anbefale deg å studere jus. Du har hatt en del "kosefag" i form av samfunnsfag, så da er det lurt å kombinere med litt "hardere" fag som enten juss eller økonomi. Juss er veldig nyttig å ha uansett, mens det er nok av dem som har et grunnfag i psykologi i tillegg til graden sin. Og ser du for deg å studere hele profesjonsstudiet nå etter du allerede har avlagt en mastergrad. Du vil jo ikke få støtte av lånekassa gjennom hele studiet, og psykologistudiet krever såpass mye av oppmøte osv at det kan bli vanskelig å kombinere med jobb. Juss kan man derimot lese på egen hånd.

Men hvis jeg var usikker ville jeg heller jobbet litt først, før jeg hadde kastet meg ut i en ny utdannelse. Virker som du nesten bare har vært student etter avsluttet vdg, siden du ikke er mer enn 25? Da kan det være sunt å komme seg ut i jobb å oppleve hvordan arbeidslivet virkelig er.

[Gjest Gjest]

Dette stemmer ikke: "For det er mye flere hinder i psykologien, ettersom man skal gjennom flere opptak gjennom de 5 årene studiet varer."

1: For å komme inn på profesjonsgraden (som du må ha for å kalle deg psykolog) er det bare ett opptak, men det er hardt nok å komme inn. Er du inne vil du ikke gå gjennom flere opptak, men du må bli regnet som egnet under praksis av veiledning for å gjennomføre graden.

2: For å søke deg inn på profesjonsstudiet må du ta et årsstudium i psykologi(dersom du ikke går i Oslo, de har innført endel nye regler der, se på uio sine sider om du har tenkt til å studere der), og vil uansett bruke minst 6 år på å bli psykolog.

[Laban]

Men hvis jeg var usikker ville jeg heller jobbet litt først, før jeg hadde kastet meg ut i en ny utdannelse. Virker som du nesten bare har vært student etter avsluttet vdg, siden du ikke er mer enn 25? Da kan det være sunt å komme seg ut i jobb å oppleve hvordan arbeidslivet virkelig er.

←

Henger meg på denne! Det er dessverre mye som kan endre seg etter et par år i arbeidslivet - jobber som virker spennende er det kanskje ikke, og vice versa.

Istedenfor å lure på hva du skal studere, burde du lure på hva du vil jobbe med - og velge studie utifra det. Du skal tross alt jobbe mange flere år enn du skal studere!

[abelille]

Jeg også lurte på hvorfor du ville studere videre når du ikke helt vet hva. Hva ønsker du å oppnå med å studere videre? Er det en spesiell retning eller spesielle jobber du ønsker å få, så bør du velge fag utfra det.

Ellers er jo både juss og psykologi fag som kan være greie å ha med seg, men begrunnelsen at kjæresten synes du passer som psykolog bør ikke være eneste grunn til at man studerer det. Og forresten, man må ikke ta profesjonsstudiet, det kan holde med grunnleggende kunnskaper dersom man ønsker å utvide horisonten og få papirer som kan være nyttige f.eks. for lederstillinger.