Jeg angrer bittert

[Gjest huff]

Hei, første gangen jeg poster i dette forumet, men noe gnager meg så veldig på samvittigheten som jeg bare må få ut- få noen kommentarer til før jeg blir gal- noe som jeg helt sikkert fortjener nå som jeg har vært så dum.

Jeg var på en vennekveld for en stund siden med noen venner, det var ikke så mange av oss men vi koste oss med vin og snakket. Plutselig møtte det opp en kjekk ung kar, som jeg fant attraktiv men som jeg ikke tenkte mer over før senere.

Jeg har vært i et langvarig forhold helt siden jeg var ganske så ung, og vil si jeg har det utrolig godt. Nesten for godt. Det går nå på det 8 året sammen, jeg er 26, han er 27.

For å gjøre en mellomlang historie kort så endte det med at jeg kysset denne karen som kom senere på kvelden. Vi kysset en gang som varte i ca 5-6 sekunder og jeg angret bittert etterpå og gikk vekk. Han ville kysse mer men jeg takket nei og prøvde å unngå han. Jeg var full, men fortsatt ingen unskylding sånn sett. Jeg angret noe enormt og samvittigheten lider kraftig. Jeg er overbevist om at jeg har ødelagt det for meg selv, og min kjæreste. Jeg har ikke tenkt til å si noe, det tør jeg ikke for jeg vil ikke miste ham-jeg føler hele meg bare har vært veldig dum rett og slett. Jeg er for redd for å miste ham, men jeg er usikker på hvor mye jeg burde skamme meg....siden min venninne sier det ikke var farlig og at det var tull, siden det hendte denne ene gangen og mer var det ikke. Men jeg føler meg råtten for det...noe sånn inn i gradene og.

Men er dette utroskap?Jeg har problemer med å definere dette selv. Hadde det vært min kjærste som gjorde slik ville jeg mest sannsynlig blitt sjalu, men ikke gjort det slutt om det var denne gangen only...og jeg ville selv ha sett mindre kraftig på en situasjon som foregikk i fylla enn når man var edru. Og jeg vet for min del dette var frst og siste gang for meg, bare følelsen av å ha gjort det er uutholdelig.

Da jeg kysset ham en gang og så angret,sto min beste venninne ved siden av sammen med sin mann og lo av oss...det var liksom ikke noe mer enn et kyss, ingen følelser sånn sett. Hele situasjonen ble egenltig barnslig, vi lo og ble heiet i gang for å gi hverandret et kyss, og jeg gjorde det da fordi situajsonen sånn sett virket artig, men det ble den ikke etterpå for å si det slik.

Hva synes dere om dette? Jeg blir kvalm av meg selv og skammer meg virkelig...men hvor alvorldig ver det egentlig? Venninnen min kaller det uskyldig morro som skjer "en gnag i blandt når man har det gøy", mens jeg ser på det som noe forferdelig jeg har gjort mot min kjære, og som jeg angrer bittert på.

[Gjest Gjest]

Folk ser på sånt på forskjellige måter. For noen par er det greit å kysse andre, for andre er det ikke det. Jeg for min del ser ikke på kyssing av andre som det verste samboern min eller jeg kan gjøre mot hverandre, men uaktuelt likevel, og ikke noe som "bare skjer". Det er egentlig bare du og kjæresten din som kan definere hva som er rett og galt og uakseptabelt for dere.

I din situasjon er sikkert det riktigste å fortelle hva du har gjort. På den annen side vet jeg ikke hva jeg hadde gjort selv, og jeg kjenner flere som har gjort det samme som du uten å fortelle kjæresten om det - og de har ikke gjort det igjen.

[Gjest Gjest]

Ai ai ai, det er nok bare å pakke kofferten ja.

Neida, jeg bare tuller, sorry.

Dere har vært sammen veldig lenge, og er sikkert kjempetrygge på hverandre. Nå har du verdens dårligste samvittighet, og det sier meg at det ikke kommer til å skje igjen. Ikke sant?

Om du selv er sikker på dette så lav ær å si noe. Så har du sikkert lært av dette.

Ikke kvel deg sev med dette, men gå videre du. Dette går så bra!

[Gjest Gjest]

Har opplevd å være mot motsatt side. Samboeren min gjengjeldte et kyss på sikekrt 5-6 sekunder det også i fylla. Skulle virkelig ønske han hadde fortalt meg det selv. Fant det ut av en melding på mobilen hans.

Men, det var aldri aktuelt å gå fra han. Elsket (og gjør det enda) han jo og det var jo en nokså mild form av utroskap. Og han angret og følte seg fæl. Det eneste er at jeg kanskje ville hatt en litt mer storslott unskyldning enn det jeg fikk. Men så er jo han gutt også og store taler kommer ikke like lett for han.

Anbefaller deg fortelle han hva som skjedde og hvor fælt du angrer. Det virker jo som om det ikke skulle være noe problem for deg å få frem hvor fælt du har det med det du gjorde. Så kan du si at venneparet ditt synes det var uskyldig, men at du ikke ønsker å gjøre slike ting når du er i et forhold.

Det virker jo som om det var en del vitner til hendelsen, så det er jo mye bedre om han får vite det fra deg enn at det kommer frem seinere.

Kjenner ikke typen din, men vil tro han ikke vil kvitte seg med deg når han forstår at det er tross alt han du vil ha og at kysset var en kjempetabbe som du angrer bittert på.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg ville sagt det til mannen min. Slik jeg ser det, er dette såpass "uskyldig" at jeg ville valgt å fortelle det. Du trenger jo ikke fortelle at du følte deg tiltrukket av denne mannen, men bare si at du kysset/ble kysset av en mann på en fest, at det hele bare var på tull og at du føler det såpass ubehagelig at du vil fortelle ham det. Siden din venninne og hennes mann sto og så på, vil jo historien mest sannsynlig komme ut en dag likevel.

Synes forøvrig at det er utrolig dårlig gjort av din venninne å oppfordre deg til "utoskap". For alt hun visste kunne jo dette kysset ført til noe mer om du ikke hadde sagt nei.

[Gjest Tweek]

Dere har vært sammen veldig lenge, og er sikkert kjempetrygge på hverandre. Nå har du verdens dårligste samvittighet, og det sier meg at det ikke kommer til å skje igjen. Ikke sant?

Om du selv er sikker på dette så lav ær å si noe. Så har du sikkert lært av dette.

Ikke kvel deg sev med dette, men gå videre du. Dette går så bra!

←

Er litt enig i det her.

Nå leste jeg ikke hele innlegget for jeg orket ikke, men har dere vært sammen så lenge og dere stoler virkelig på hverandre.

Skjønner at du har dårlig samvittighet, men hvis ikke det går over kan du sette deg ned og fortelle kjæresten din det. (alt ettersom person han er)

[Gjest gjesta]

Jeg ville forklart det helt ærlig. Han blir nok sint, men dersom dere skal fortsette å ha et forhold der dere stoler på hverandre er det bare å hoppe i det. Som man reder ligger man. Det er skummelt, men han fortjener sannheten.

Har vært der selv. Ikke noe gøy. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Er litt enig i det her.

Nå leste jeg ikke hele innlegget for jeg orket ikke, men har dere vært sammen så lenge og dere stoler virkelig på hverandre.

Skjønner at du har dårlig samvittighet, men hvis ikke det går over kan du sette deg ned og fortelle kjæresten din det. (alt ettersom person han er)

←

Hva er vitsen med å orke å svare på et innlegg, men ikke å orke å lese det du skal svare på først?

Merkelige greier.

Skal du svare, så må du jo selvfølgelig lese først.

[Gjest Gjest]

Jeg har opplevd noe liknende...bare at jeg var den motsatte parten. Han hadde kysset noen, men sa det ikke til meg. Jeg fant det ut senere. Han er nå en eks...

Selv om episoden var "uskyldig", og han ville ikke såre meg ved å fortelle om det, var tabben at han løy for meg. Bare løgnene er nok til å ødelegge all tillit i et forhold. Hadde han vært ærlig fra begynnelsen av og fortalt hva han gjorde, og at han angret og lovet at dette ikke ville skje igjen, så hadde kanskje ting vært annerledes.

Jeg var såret selvfølgelig...Ikke på grunn av episoden, men fordi jeg fant ut hva han var istand til å gjøre mot meg - kysse andre og lyve det for meg etterpå. Gud veit hva annet han kan ha løyet og holdt skjult for meg tidligere, tenkte jeg. Jeg kunne bare ikke stole på ham igjen.

Triste greier var det, men folk reagerer forskjellig. Kanskje jeg overreagerte på noe som mange vil kalle en bagatell. Men når noen begår utroskap mot meg er jeg nokså nådeløs. Jeg håper for din del at det vil gå bra.

[Gjest Gjest]

Fortell han det, så ordner det seg nok. Jeg gjorde noe lignende når jeg var full, bortsett fra at det var med en kompis (som vi begge omgåes). Noe som gjør ting enda verre... Men jeg fortalte kjæresten min hva som hadde skjedd kort tid etter. Han ble selvfølgelig skuffet og lei seg, men det er jo ikke grunn nok til å slå opp. Jo lengre tid det får før du fortelle han det, jo verre. Det gnager på din egen samvittighet og ødelegger tilliten mellom dere.

[Gjest Gjest]

Du lurer på om det er utroskap? Så klart det er utroskap. Jeg vet det, de vet det, du vet det. Du har vært utro. Så enkelt er det. Du har tråkket over en grense man ikke skal tråkke over. Du får aldri tatt et skritt tilbake igjen når du først har gått det skrittet frem. Får han vite det, så kommer han for alltid til å huske det. Du har vært utro mot han og all tilitt han var sikker på tidligere er umulig for han å ha lenger. Tenk deg selv om det var han som gjorde det med en annen jente. 1 gang alltid. Hold kjeft om det om du selv mener det var feil. Problemet er bare at du aldri vet hva du kommer til å gjøre senere heller. For en ting er at vi aldri kan stole 100 % på en annen, men når du ikke en gang kan stole 100% på deg selv hva da?

[Gjest huff]

Takk for alle svar og innspill! Jeg har tatt en lang prat med venninnen min, og hun mente selv jeg ikke trengte å fortelle det om jeg følte det var best...noe som jeg egentlig synes.

For å være helt ærlig føler jeg dette er en sak som burde begraves og glemmes fortest mulig, men absolutt ikke glemmes for godt på mine vegne sånn sett. Jeg har lært på en forferdelig måte, men tror om han fikk vite noe så hadde det blitt slutt mellom oss, han er ikke av den typen som tilgir lett og jeg vet slike ting plager han veldig.

Uansett, selv om jeg forstår at han fortjener å vite det, så velger jeg heller å holde det tett. I hvertfall så lenge...min venninne mente at situajsonen sett fra hennes øyne var så generelt bagatellmessig at det ikke var verdt å satse forholdet på å fortelle ham det i tilfelle han synes det var et steg for mye.

Om jeg da hadde valgt å fortelle ham om det siden noen sier det er en bagatell, og det sikkert ordner seg så er jo spørsmålet da om min kjære synes det var like bagatellmessig eller om det for han er en sterk synd på vårt forhold....den sjansen er jeg ikke villig til å ta. Jeg elsker ham mer enn alt, og angeren var der med en gang og jeg kan ikke tenke meg å leve uten ham.

Samvittigheten biter kraftig, men min venninnes mann sa til meg " Dette er en ting som skjedde så fort, det var uskyldig, det var tull og ingen følslser var involvert. Ikke tenk for mye på det, alle gjør noe dumt de angrer på i livet, vi må bare gå videre å lære av våre feil".

Dømmekraften er jo nesten borte under alkoholpåvirkning sa de og- noe som sier meg jeg burde drikke mindre de neste gangene jeg er ute, men det er en helt annen sak...det ble en dyr lærepenge og alkoholen er en dårlig unnskylding så den akter jeg ikke å bruke som en stor variabel.

Jeg håper i hvertfall at denne saken kommer ut av mitt hjerte snart, og heller gnager på hjernen og gir meg mer vett til å unngå "farlige" situajsoner i fremtiden- noe som jeg HELT sikkert skal- jeg orker ikke gå bak min kjæres rygg igjen.

Følelsen av å ha bedratt noen er uutholdelig og er som en gjenklang i alt jeg gjør. Ingenting i hverdagen er normalt, alltid tenker jeg på hendelsen og en klump faller gjennom magen min og etser til jeg blir kvalm av tanken....det er helt forferdelig....men det må merkes at jeg i de senere dager har blitt roligere...det er som om stormen har roet seg litt inne i meg...tankene har begynt å falle på plass og følelsene har blitt sortert....men på ingen måte har det gått over.

Min veninne synes jeg overreagerer, og mener dette er noe som kan skje hvem som helst og hun er i et forhold som er basert på veldig strenge regler...alikevel er samvittigheten der-og jeg kan ikke la det gå som en "shit happends" heller, men det tror jeg er en godt tegn- uten samvittigheten burde jeg ha vært virkelig bekymret.

[Rexina]

Hvis det er uskyldig, uten følelser og du aldri kommer til å gjøre det igjen, ville jeg sagt det til kjæresten din. Det er verre å holde det skjult, for hvis det kommer ut, så kommer han nok til å lure veldig på hvorfor du holdt det skjult. Da virker det mye mer seriøst.

[Gjest niomi]

Hvis det er uskyldig, uten følelser og du aldri kommer til å gjøre det igjen, ville jeg sagt det til kjæresten din. Det er verre å holde det skjult, for hvis det kommer ut, så kommer han nok til å lure veldig på hvorfor du holdt det skjult. Da virker det mye mer seriøst.

←

Helt enig.

Og det er utrolig hva som kommer fram etter lang tid og man tror at ting er gjemt og glemt. Tenk om du og din kjære er på samme fest som han du kysset med, og plutselig er det noen som ikke tenker seg om og plumper ut med det. Jeg kan love deg at stemningen kommer til å bli veldig rar...

Dersom jeg hadde vært kjæresten i en sånn situasjon, hadde jeg følt meg særs dum, og lurt på hvorfor min kjære ikke hadde fortalt det når det var en helt uskyldig greie. For ting er ikke lenger uskyldig når man holder det skjult, vettu...

[Gjest Gjest]

Jeg gjorde deg samme som deg en gang - kyssa en fyr i noen sekunder og angret som en hund etterpå. Valgte å ikke si det, men angrer nå på at jeg ikke fortalte det. Noen mnd senere fortalte nemlig han selv at han hadde vært utro - med en meget ung jente - i et halvt år.. Da gikk det opp for meg at hvis jeg bare hadde innrømmet det den gangen, at jeg hadde kysset en fyr, så hadde kanskje han kommet med sine innrømmelser.. Mye før enn han gjorde. (Jeg innrømmet jo hva jeg hadde gjort selv, og da var det helt i orden for ham, siden han var den med størst svin på skogen).

Nå sier jeg selvsagt ikke at din kjæreste er utro og at du derfor skal si det!! Men jeg sier at jeg lærte av dette at åpenhet og ærlighet er best. Et langvarig, godt forhold tåler et kyss som har vart i noen sekunder, selv om det ikke var riktig å kysse, og selv om det kan bli vondt for begge å komme gjennom det. Jeg mener nå at ærlighet varer lengst (men skjønner feigheten din, da jeg jo tabbet meg ut med det samme valget selv en gang i tiden).

[Gjest Gjest]

Meg rett over her igjen..

Glemte å si at jeg fortsatt er sammen med ham, og at vi i dag har et veldig bra forhold - bedre enn da jeg kysset den fyren og han var utro.. Hm, sammenheng?

[Gjest Gjest]

Har ikke lest alle svarene men.. Du kan egentlig være glad for at du har fått så dårlig samvittighet! Det er et veldig godt tegn, betyr at du er samvittighetsfull og setter stor pris på det forholdet du har. Tror jeg ville holdt dette for meg selv, men tenkt på det som et slags "skrekk-eksempel" og fortsatt å nyte det fint forholdet du har:)