Svigermor og svoger kommer ikke i bryllupet!

[Gjest smulan]

Hei!

Føler bare at jeg må lufte meg lii her på forumet, da jeg skammer meg sånn over svigerfamilien min- i tillegg til at dette er fryktelig flaut å ta opp blandt venner og familie. Skal prøve å gjøre dette kort.

Det har seg slik at min svigermor og svoger bestemte seg allerede før de møtte meg for ikke å like meg. Det skal sies at svigermor er svært kontrollerende ovenfor sine to sønner, og da faren til min sambo gikk bort for 12 år siden, har hun holdt ett stramt grep om guttene. Min sambo er den selvstendige av dem, og måtte forsørge familien fra han var 17 år. Mens hun sydde puter under armene på lillebroren. Han har også en samboer, som svigermor ikke overraskende heller ikke liker. Hun er ikke ett typisk kone-emne i hennes øyne, så svigermor lager middag til ham hver dag, gjør rent i deres leilighet og vasker klærne hans. Dessuten betaler hun leiligheten hans, billånet osv osv ???? ( hun har fått "bedre råd " med tia, dvs. en mann med god inntekt)Dette lar jeg IKKE henne få lov til her. Ikke i mitt hjem eller for MIN familie. Sannsynligvis derfor jeg er ett hat-objekt for dem.

Men så var det det da.... Jeg og svogeren min har hatt en såkalt "stille" krangel i 2 år nå. D.v.s at jeg vet han snakker stygt om meg bak min rygg. Det er i og for seg greit. Kan ikke tvinge noen til å like meg- men synes det er utrolig respektløst ovenfor min sambo. Som tross alt er min familie nå og som han ønsker å gifte seg med. Svoger tør ikke si noe til meg direkte, det er han alfor feig til. Jeg har holdt kjeft og latt svoger holde på for å beholde "familieroen".

Men på fredag rant begeret over. Spiller egentlig ingen trille hva som ble sagt, annet enn at det kun er løgn og fanteri, som jeg får høre han har sagt til en person HAN IKKE kjenner, men som er bekjent av meg.

Bestemte meg for ikke å tie lenger, og sender ham en mld ( han hadde ikke tatt tlf om jeg hadde ringt) om at NÅ er han ikke lenger velkommen i vårt bryllup. Han har ikke noe der å gjøre så lenge han ikke gleder seg over oss.

Og denne mld har fått svigermor til å rase, og nå nekter hun å komme,siden ikke favoritt-sønnen hennes ikke er velkommen!

Sambo er like sint som meg- om ikke mer. Men er nok mest såret.

Dette blir jo ett koselig bryllup- de har tatt fra oss gleden over at vi skal gifte oss. Vi er helt frustrerte, og har t.o.m vært inne på tanken om å legge planene på is en stund. Men da vinner jo de, og ikke FAEN om de skal få den gleden. Men hvordan skal vi forklare dette til resten av familien???

River snart av meg håret her!

Phu... egentlig litt deilig å få det ut, håper bare ingen av dere noensinne vil få oppleve dette dillemmaet.

Kommer oss nok igjennom det på en eller annen måte!

[Kykkelikokos]

Blås i dem! Ikke la dem få ødelegge dagen deres. Hvis de er så vanskelige som du beskriver dem som, så er det kanskje like greit at de ikke kommer?

[Gjest smulan]

Blås i dem! Ikke la dem få ødelegge dagen deres. Hvis de er så vanskelige som du beskriver dem som, så er det kanskje like greit at de ikke kommer?

←

De er faktisk verre... Har igrunn vært snill i beskrivelsen av dem, og kun nevnt dette ene irritasjonsmomentet.

Blir bare så flaut og sårende når nærmeste familien ikke stiller i bryllupet.

[Gjest Gjest]

Uffameg!

Dette hørtes veldig vanskelig ut altså!

Vi har nettop giftet oss, så jeg vet hvor viktig det føles at alle er venner nogn lunde denne dagen.

Nei, gjennomfør som dere har planlagt. men jeg hadde nok villet gitt svogeren en sjanse til å si unnskyld og prøve å rette opp i ting. Viser han ikke interesse for å gjøre det ville jeg sagt det som det er en gang til... Er svigermor så vanskelig så er det HUN som taper på det i lengen. Og HUN som går glipp av bryllupet til sin eldste sønn...

Lykke til, det trenger du tror jeg, med den komende svigerfamilien der....

[Gjest smulan]

Lykke til, det trenger du tror jeg, med den komende svigerfamilien der....

Takk takk, for støtten

Svoger er ikke en person som sier unnskyld, ikke svigermor heller for den saks skyld. I svogers og svigermors lille verden er det de som har rett og alle andre må bare innfinne seg med det. Skal bli spennende å se hvor lang tid det tar før hun tar kontakt igjen. Hun har det med å "ikke huske" at vi har kranglet.... Bare later som om ingenting har skjedd.....

[Gjest Gjest]

Jeg ville da ignorert dem tror jeg, om det er slik de takler ting. For som man sår høster man sies det jo....

Nei, ikke la det gå innover deg. Gjestene i bryllupet vet nok hvordan de er også?

Hvor mange inviterte?

[Gjest Gjesta]

Hei!

Føler bare at jeg må lufte meg lii her på forumet, da jeg skammer meg sånn over svigerfamilien min- i tillegg til at dette er fryktelig flaut å ta opp blandt venner og familie. Skal prøve å gjøre dette kort.

Det har seg slik at min svigermor og svoger bestemte seg allerede før de møtte meg for ikke å like meg. Det skal sies at svigermor er svært kontrollerende ovenfor sine to sønner, og da faren til min sambo gikk bort for 12 år siden, har hun holdt ett stramt grep om guttene. Min sambo er den selvstendige av dem, og måtte forsørge familien fra han var 17 år. Mens hun sydde puter under armene på lillebroren. Han har også en samboer, som svigermor ikke overraskende heller ikke liker. Hun er ikke ett typisk kone-emne i hennes øyne, så svigermor lager middag til ham hver dag, gjør rent i deres leilighet og vasker klærne hans. Dessuten betaler hun leiligheten hans, billånet osv osv ???? ( hun har fått "bedre råd " med tia, dvs. en mann med god inntekt)Dette lar jeg IKKE henne få lov til her. Ikke i mitt hjem eller for MIN familie. Sannsynligvis derfor jeg er ett hat-objekt for dem.

Men så var det det da.... Jeg og svogeren min har hatt en såkalt "stille" krangel i 2 år nå. D.v.s at jeg vet han snakker stygt om meg bak min rygg. Det er i og for seg greit. Kan ikke tvinge noen til å like meg- men synes det er utrolig respektløst ovenfor min sambo. Som tross alt er min familie nå og som han ønsker å gifte seg med. Svoger tør ikke si noe til meg direkte, det er han alfor feig til. Jeg har holdt kjeft og latt svoger holde på for å beholde "familieroen".

Men på fredag rant begeret over.   Spiller egentlig ingen trille hva som ble sagt, annet enn at det kun er løgn og fanteri, som jeg får høre han har sagt til en person HAN IKKE kjenner, men som er bekjent av meg.

Bestemte meg for ikke å tie lenger, og sender ham en mld ( han hadde ikke tatt tlf om jeg hadde ringt) om at NÅ er han ikke lenger velkommen i vårt bryllup. Han har ikke noe der å gjøre så lenge han ikke gleder seg over oss.

Og denne mld har fått svigermor til å rase, og nå nekter hun å komme,siden ikke favoritt-sønnen hennes ikke er velkommen!

Sambo er like sint som meg- om ikke mer. Men er nok mest såret.

Dette blir jo ett koselig bryllup- de har tatt fra oss gleden over at vi skal gifte oss. Vi er helt frustrerte, og har t.o.m vært inne på tanken om å legge planene på is en stund. Men da vinner jo de, og ikke FAEN om de skal få den gleden. Men hvordan skal vi forklare dette til resten av familien???

River snart av meg håret her!

Phu... egentlig litt deilig å få det ut, håper bare ingen av dere noensinne vil få oppleve dette dillemmaet.

Kommer oss nok igjennom det på en eller annen måte!

←

Sikkert ikke det du vil høre, men det jeg skjønner ikke hvorfor du skal mene og synse om den hjelp svigermor gir til sønnen sin. Sånt merkes, og du med all fokus du har på måten svigermor feiler med sine barn er det kanskje ikke så rart at du ikke har så høy stjerne der? Med mindre du er en veldig god skuespiller når du treffer dem, selvsagt. Det virker som om følelsene mellom dere er gjensidige. Og du syns det er utrolig respektløst av din svoger å ikke like deg, men det er vel ikke noe annet enn at du ikke liker bror og mor? Syns også det er merkelig at du sender melding til broren til han du skal gifte deg med om at han ikke lenger er velkommen i brylluppet. Uansett hva som er mellom dere, er det familien til mannen du skal gifte deg med. Samboeren din sitter skikkelig i klisteret her - han er den tapende part som må velge mellom sin familie og den jenta han elsker. For hans skyld kunne du kanskje vurdere å svelge noen kameler og forsøke å ordne opp slik at han får ha familien sin rundt seg på denne dagen? Brylluppet kan da umulig bli noen god opplevelse for mannen din hvis hans familie ikke er med, og det var (etter hva du forteller her) du som trakk invitasjonen til hans bror. Jeg skjønner at dette er ille for deg, men det er 100 ganger mer ille for mannen din

[Gjest smulan]

Jeg ville da ignorert dem tror jeg, om det er slik de takler ting. For som man sår høster man sies det jo....

Nei, ikke la det gå innover deg. Gjestene i bryllupet vet nok hvordan de er også?

Hvor mange inviterte?

←

60 gjester, eller nå er vi vel 56 uten dem og samboerne.

Ja, gifte oss skal vi uansett- klarer oss uten dem. Får vi ikke noen unnskyldning fra dem innen 1.des, blir innbydelsene sendt ut til alle andre utenom dem.( broren hadde ikke fått uansett)

Og så får jeg innkalle til ett lite "familiemøte" ( med min familie) og forklare dem situasjonen. Og da får jo igrunn alle vite hvor hyklersk min svigerfamilie er, så da tør de vel ikke komme uansett....svoger og svigermonster altså.

[Gjest Gjest]

Embla S: Siden du ikke vet hvordan disse menneskene er syns jeg du skal ta TS på ordet jeg.

Jeg kan forstå henne også. Om man har blitt baksnakket på en vond måte og sånn så hadde jeg nok tenkt på å gjøre det samme ja...

[Gjest Gjesta]

Embla S: Siden du ikke vet hvordan disse menneskene er syns jeg du skal ta TS på ordet jeg.

Jeg kan forstå henne også. Om man har blitt baksnakket på en vond måte og sånn så hadde jeg nok tenkt på å gjøre det samme ja...

←

Joda, absolutt. De er sikkert så fæle som hun sier, jeg betviler da ikke det? Jeg syns bare veldig synd på mannen hennes som blir stående mellom. Uansett hvor dum familie man har må det være fryktelig vondt for ham at broren hans ikke er velkommen i brylluppet.

Og det familiemøtet hvor alle skal få vite hvor jævlige svigerfamilien er, høres ut som noe som kan bli veldig tøft og vondt for ham. Uansett hvor rett og sant det er.

Endret 19. november 2006 av Embla s

[Gjest smulan]

Sikkert ikke det du vil høre, men det jeg skjønner ikke hvorfor du skal mene og synse om den hjelp svigermor gir til sønnen sin. Sånt merkes, og du med all fokus du har på måten svigermor feiler med sine barn er det kanskje ikke så rart at du ikke har så høy stjerne der? Med mindre du er en veldig god skuespiller når du treffer dem, selvsagt.  Det virker som om følelsene mellom dere er gjensidige. Og du syns det er utrolig respektløst av din svoger å ikke like deg, men det er vel ikke noe annet enn at du ikke liker bror og mor? Syns også det er merkelig at du sender melding til broren til han du skal gifte deg med om at han ikke lenger er velkommen i brylluppet. Uansett hva som er mellom dere, er det familien til mannen du skal gifte deg med. Samboeren din sitter skikkelig i klisteret her - han er den tapende part som må velge mellom sin familie og den jenta han elsker. For hans skyld kunne du kanskje vurdere å svelge noen kameler og forsøke å ordne opp slik at han får ha familien sin rundt seg på denne dagen? Brylluppet kan da umulig bli noen god opplevelse for mannen din hvis hans familie ikke er med, og det var (etter hva du forteller her) du som trakk invitasjonen til hans bror. Jeg skjønner at dette er ille for deg, men det er 100 ganger mer ille for mannen din 

←

Min sambo er faktisk helt enig i å ikke innvitere broren sin. Det var faktisk hans idè. Sambo var også den som kranglet med sin mor da hun fikk vite om meldingen. Det var han til hun sa at " da kommer ikke jeg heller"

Og, ja- Jeg har spilt skuespill i 2 år for å bevare "familiefreden" som beskrevet tidligere. Og det jeg mente med å beskrive hva hun gjør for svoger, er at jeg faktisk gjør disse tingene selv, og lar meg ikke tråkke på,- som f.eks svogers sambo gjør.

Jeg er egentlig en snill jente, og har aldri vært den som steller i stand bråk på noen som helst måte. Jeg unngår dem heller- spesielt hvis det er for bagatellmessig til å ofre en eneste calori på.

Jeg stiller på ingen måte ultimatium til min sambo ang denne saken, det er jo akkurat det du sier som er vårt problem- at det er trist at nærmeste familie ikke stiller. Og da spesielt for ham. Tror ikke det at broren ikke kommer er det største problemet, men at moren holder med ham-vet jeg sårer. For dette er jo bare for ...n`te gang hun gjør det.

Selvfølgelig liker jeg dem ikke nå- hvorfor skulle jeg det?? Hadde du gjort det om du hadde vært i mine sko??? Tror ikke det!

[Gjest Gjesta]

Hadde du gjort det om du hadde vært i mine sko??? Tror ikke det!

←

Det hadde jeg nok helt sikkert ikke (likt dem altså).

[Gjest Gjest]

Føler med TS, og har egentlig ikke noen gode råd å komme med, men ett forslag som kansje muligens kan ha noe for seg. Hva om du (og gjerne sammen med din kjære) skrev ned hva denne konflikten bunner i, og hvordan det får dere til å føle dere. Vær spesefikk, konkret, og prøv å vær nøytral og saklig. Det kan være fint å ha det skrevet ned for sin egen del (god terapi i å sette ord på ting, og kjekt å ha om du om ti år har glemt hva som var grunnen til at svigemor utelot å komme i bryllupet). Dersom dere tror det har noe for seg så kan dere sende brevet til svoger og svigemor, slik at de selv kan lese om hvordan dere opfatter situasjonen. Mest sansynlig gjør ikke dette situasjonen noe bedre, men da har dere i allfall følelsen av å ha prøv å forklare skikkelig.

Jeg ville være forsiktig med å kalle inn til skyllebøttemøte med hele familien, kan ikke riktig forstå hva dere oppnår med å ha med din familie , du kan eventuelt vise skrivet jeg beskriver over til din nærmeste familie, men kun for å informere de om din situasjon.

lykke til uansett. Husk, ikke alle mennesker går godt i kombinasjon med andre, og ikke alle mennesker er hyggelige mennesker....

[Kykkelikokos]

Jeg ville heller tatt det opp muntlig enn å skrevet brev til dem. God idee å skrive det ned for egen terapi, men dårlig idee å sende brevet til dem.

Ved å sende brev får de ikke en sjanse til å svare på tiltale, og vil føle det som et enormt angrep - hvorpå de 99% sikkert kommer til å gå i forsvarsposisjon. De vil også ha dette sort på hvitt, og kan bruke dette mot dere senere. Har dere ikke mulighet til å forklare dere selv vil de kunne vri og vende på ting uten noe svar på tiltale.

[monikabrx]

Nå har det gåt så langt att dere ikke har noe å tape alikevell,så jeg hadde bedt om å få snakke med dem.

Bedt om et møte rett og slett.

Og spurt rett ut, hva som var problemet.

Kansje dere får rettet opp i noen missforståelser..

Det eneste dere rissikerer er att de ikke vil ha noe mere med dere å gjøre,menså langt som dette tydelighvis har gått,hadde jeg defenitivt fåretatt meg noe.

Ikke for dem,men for din sammboers skyld.

[Gjest Gjesta]

Nå har det gåt så langt att dere ikke har noe å tape alikevell,så jeg hadde bedt om å få snakke med dem.

Bedt om et møte rett og slett.

Og spurt rett ut, hva som var problemet.

Kansje dere får rettet opp i noen missforståelser..

Det eneste dere rissikerer er att de ikke vil ha noe mere med dere å gjøre,menså langt som dette tydelighvis har gått,hadde jeg defenitivt fåretatt meg noe.

Ikke for dem,men for din sammboers skyld.

←

Enig! Dere har alt å vinne og ikke noe å tape på å prøve å få til en slags forsoning. Ofte tror jeg sånne situasjoner oppstår fordi begge parter føler at den andre part har et horn i siden til seg, mindreverdighetskompleks, forsvar, osv. Du sier at du føler du aldri har vært bra nok, kanskje de føler det på samme måten?

Håper så inderlig at det ordner seg, for mannen din sin skyld. Det er ikke noen god start på et ekteskap at hans familie ikke er der den dagen. Og vær så snill, snakk ikke masse drit om familien hans til din egen familie. I allefall ikke mens han er til stede. Uansett om han er aldri så enig, er det nødt til å såre ham. Det er forskjell på hva en selv kan si om sin familie og hva man orker at andre sier om dem.

[Gjest gjesta]

Det virker som om dere egentlig ikke har lyst til å ha dem der, dere er bare redd for hva andre skal tenke. Hvis det er slik, synes jeg at dere skal be de folkene som dere faktisk vil ha i bryllupet deres, og ikke bry dere om hva andre tenker. Uansett er det vel ikke noe du burde tenke så mye på, hvis det er viktig for mannen din å ha dem der, bør han få lov til det, hvis han ikke vil ha dem der er vel det greit for deg.

[Floja Felíz]

Enig i at det kanskje kunne hatt noe for seg å be om et møte med dem for å prøve å rette opp i alt som har skjedd, men hvis alt dette bunner i at svigermor ikke får vaske huset deres og lage mat til mannen din så kan det jo blir en laaaang krangel, og kan jo lett gjøre ting verre.

Hvis du klarer det ville jeg prøvd å være den modne i forholdet, si at du er villig til å la dette ligg for din kjæres skyld, og at du håper de kan gjøre det samme for at han skal få være 100% lykkelig på den største dagen i sitt liv. Fremhev det dere har til felles, og det er jo at dere alle er glade i ham, ikke sant?

[Gjest Ballerina]

Så lenge dere begge er enige i å ikke invitere dem, så synes jeg det er helt greit å utelate noen som egentlig ikke vil se dere sammen fra bryllupet. Det er DERES dag, og dere skal feire kjærligheten mellom dere to... trenger dere da noen som er veldig negative til det??? Men om dere inviterer dem eller ikke, så hadde det kanskje vært greit å lufte alt, skrive ned hva som er galt... og kanskje snakke med dem om det!!!

[monikabrx]

Syntes synd på deg, men aller mest syntes jeg synd på forloveden din som står mellom barken og veden.

Synd att folk skall vere så j#¤#" trassige..

Håper dere prøver å snakke ut,da har du ihvertfall gjordt ditt.

Og NEI jeg mener ikke du skal krype dit å be om tilgivelse for noe du ikke har gjordt.

Men ta inniativet til et møte,for din sammboers skyld.