Studere når man har nylig blitt alene med barna?

[Tarí Númenessë]

Mannen min (x'n) og jeg flytter fra hverandre formellt 1 desember og jeg skal ha ungene i uka og han 2 hver helg.. I tillleg har jeg søk med inn på profesjonstudiet i psykologi.. Er dette dumt? Blir det feil i forhold til barna? Mini'n begynner på skolen og Lille Tarí går i barnehagen og vil være litt over 2 år da jeg starter på studiet.

Blir det feil tidspunkt? hva synes dere?

[Wildy]

Nei vet du, jeg tror det er kjempesmart av deg !

Jeg gikk selv fra full jobb til heltidstudie, og både jeg og ungene stortrives! I perioder er det hektisk, ja, og det er mye lesing. Men i realiteten har vi mye mere tid sammen enn når jeg jobbet 8-16 hver dag. Vi kan spise frokost sammen flere dager i uka, ofte er jeg hjemme når ungene kommer fra skolen ( min er litt større enn dine...).

Det krever endel planlegging og ikke minst disiplin ift lesing. Men for vår del har det vært adskillig bedre enn om jeg skulle jobbe 100%....

[Gjest niomi]

Å studere generelt er greit. Men profesjonsstudiet i psykologi kommer til å bli knallhardt når du er aleneforelder. De jeg kjenner som har tatt det studiet, har jobbet ræva av seg, og det blir bare mer og mer å gjøre fram mot slutten. Når far ikke er villig til å ha barna mer, skjønner jeg faktisk ikke hvordan du skal klare det. I praksisperioder studerer man i tillegg for fullt for å klare å henge med. Så man re i praksis 8 timer, for så å hjem (eller på lesesalen) og jobbe der i 4-10 timer. Hvordan man da skal ha tid til å ta seg av ungene sine, skjønner jeg ikke helt...

[Tarí Númenessë]

Tar det forgitt at faren kommer til å ha ungene mer etterhvert. kankje naivt.. Er klar over at studiet er hardt, men er veldig usikker. Har i allefall lsyt til å få mere utdanning for å øke lønningen og ikke minst få utviklet meg selv innen for jobben (vil jobbe innen sammegrenen som jeg gjør nå)

[Gjest Gjest]

Så lenge du er voksen nok til å vite at du ikke har samme hverdag som alle "fjortisene", så tror jeg det å studere mens du har barn kan være utrolig ok. Å ha barn under studiene bidrar gjerne til at du jobber mer systematisk med tanke på å få gjort ting unna. Pass bare på at du har avlastning i perioder som er ekstra krevende, enten det er besteforeldre eller barnefaren.

Fikk barn og gjorde unna hovedfag på normert tid. Den gangen var det de færreste som gjorde unna studiene på normert tid

[Scorpina]

Er dere "såpass" på talefot at han VIL hjelpe deg mht å passe barna mens du studerer? Det kan bli håpløst vanskelig for deg, ihht niomi's forklaring om hvordan studiet blir, hvis du/dere ikke har i det minste snakka om det. Han kan komme til å bli paddesur og ungene blir forvirra iom at du er så mye borte pga studier/praksis. Hadde jeg vært deg, ville jeg spurt han først, ikke ANTATT eller gått ut i fra at han stiller ekstra opp for deg (og ungene).

[Gjest niomi]

Er jo et alternativ å ta sykepleien på deltid (fire år), da, og jobbe ved siden av. Da vil du ha mer tid til familien. Så kan du videreutdanne deg innen psyk etterhvert.

Å være psykolog kan på mange måter sammenlignes med å være lege - dvs. ingen 8-4-jobb... Mye bakvakter etc. hvordan skal du klare det som aleneforelder?

[Tarí Númenessë]

Ser ikke på sykepleien som et alternativ.. Er utdannes sosionom nå

[onyx]

Det er vel mer feil i forhold til barna at far bare skal ha de annenhver helg enn at du vil studere fulltid?

[Tarí Númenessë]

Er jo et alternativ å ta sykepleien på deltid (fire år), da, og jobbe ved siden av. Da vil du ha mer tid til familien. Så kan du videreutdanne deg innen psyk etterhvert.

Å være psykolog kan på mange måter sammenlignes med å være lege - dvs. ingen 8-4-jobb... Mye bakvakter etc. hvordan skal du klare det som aleneforelder?

←

Det med bakvakter osv kommer jo veldig ann på hvor man jobber (unntatt praksisen) vil nok satse på å jobbe poliklinisk. Har jobbet nå en del på ugunstige tidspungter på døgn avdeling, men har fått ny stilling på samme "hus" på poliklinisk avd..

[Gjest Labellamia]

Er jo et alternativ å ta sykepleien på deltid (fire år), da, og jobbe ved siden av. Da vil du ha mer tid til familien. Så kan du videreutdanne deg innen psyk etterhvert.

Å være psykolog kan på mange måter sammenlignes med å være lege - dvs. ingen 8-4-jobb... Mye bakvakter etc. hvordan skal du klare det som aleneforelder?

←

Det blir vel ikke anderledes for henne, en mange andre kvinnelige leger som er aleneforeldre? Hva vet du om hennes nettverk som kan hjelpe?

[Lionda]

Noen semestere er verre enn andre når det gjelder undervisning på ettermiddagen, så du kommer til å trenge hjelp av andre i perioder. På den annen side er studentlivet mye lettere å kombinere med småbarnsperioden enn en jobb, i og med at det er så fleksibelt. Om du må ha barnevakt en ettermiddag kan du hente tidlig en annen, så får du like mye tid med barna likevel.

Det er i grunnen vanskelig å vite hvordan det kommer til å bli, for de legger om hele studiet nå, så alt kommer til å bli annerledes fra neste år. Men sånn som det er nå har det ikke vært noe problem å komme igjennom 1. avdeling som alenemamma, og 2. avdeling ser ut til å gå fint det også, selv om det blir litt mer logistikkproblemer ift obligatorisk undervisning. Jeg har forøvrig ikke lest 4-10 timer hver dag verken i praksisperioder eller ellers, og jeg har gode karakterer.

Men nå må det nevnes at min eks har barnet vårt mer enn annenhver helg, og det er ikke gitt at jeg hadde syntes alt gikk så glatt hvis jeg hadde hatt mer av ansvaret alene.

[Tarí Númenessë]

Ikke noen lett avgjørelse.Har en god dialog med eksen og han vil stille opp for barna, men vil ikke ha noe mere fast enn annen hver helg siden han ikke vet helt hvordan ting utvikler seg. vet han vil stille opp for barna, for han er en god far! Og han har sagt at han håper at han kan ha barna mer etterhvert som ting faller på plass og at jeg ikke må være redd for å be han om å ha dem. og slag til og med på en kommentar om at det skulle ikke endre barnebidraget.. Som om det betyr noe :S

[Gjest Gjest]

Jeg var alene med barn på fire og seks år da jeg videreutdannet meg. Det går faktisk fint. Ja, det blir mye jobbing. Svært lite, om noe sosialt liv. Barn og hus skal takles. Viktig å sette grenser overfor alle som "krever" din deltagelse, ikke minst når det gjelder skolearrangementer. Du kommer til å jobbe sene kvelder med studiene og gjerne utover natten, ganske enkelt fordi det er da du har tid. Men om du ikke skal gripe sjansen nå mens de er små så kan det bli mange år til du får sjansen igjen.

Jeg hadde ingen støtte fra barnas far. Du har et godt utgangspunkt når du har en far til ungene dine som er villig til å stille opp.

Dette er jeg sikker på at du får til.

Lykke til.

[onyx]

Ikke noen lett avgjørelse.Har en god dialog med eksen og han vil stille opp for barna, men vil ikke ha noe mere fast enn annen hver helg siden han ikke vet helt hvordan ting utvikler seg. vet han vil stille opp for barna, for han er en god far! Og han har sagt at han håper at han kan ha barna mer etterhvert som ting faller på plass og at jeg ikke må være redd for å be han om å ha dem. og slag til og med på en kommentar om at det skulle ikke endre barnebidraget.. Som om det betyr noe :S

←

Og dette er din definisjon av en god far? En som stiller opp når det passer? En som ikke vil ha mer fast enn annenhver helg? En som må vente til "ting faller på plass" før han "kan ha barna mer" ?

Jaja.....

[Tarí Númenessë]

Det som gjør han til en god far i mine øyne har ingen ting med det som har skjedd nå. Det går på hvordan han har vært i forhold til ungene, hvor mye ansvar han har tatt osv. Han er veldig flink med dem:)

[Gjest niomi]

Jeg tror, og understerker tror, at det vil være best for dere å utsette studiene ihvertfall i et semester. For det blir jo mye endringer for ungene nå, i tillegg til at du trenger å finne ut om barnefaren faktisk er villig til å stille opp ekstra for deg i perioder. Du kan ikke bare anta at han kommer til...

Og du bør vurdere om det er riktig å begynne på et så langvarig studium som alenemor. Som sosionom må det vel være andre videreutdanningsmuligheter innen psykiatrien enn å måtte begynne helt på nytt..? Jeg har flere venner som har fått barn som studenter, og det har gått greit det, men ikke mer enn greit, men de var alle sammen med partner, som tok støyten med syke barn og eksamensperioder, FAU, dugnader på skole og i barnehage, oppfølging på fritidsaktiviteter.

[Tarí Númenessë]

Ja, du har helt rett. Jeg kan ikke ta for gitt at han stiller opp hele tiden. Har selvsagt muligheten til å jobbe et år til og søke igjen til neste år Og da har mini'n gått 1 år på skolen og vi bodd fra hverandre i en god stund. Og ikke minst, jeg får sett hvordan samværet fungerer i praksis! Flere ting å føye til på lista mi