Terskel for å "gå fra ham/henne"

[Tabris]

Nå er jeg klar over at jeg ikke bør ta trådene her på KG som antydende for samfunnet generelt, men etter å ha lest litt her så stusser jeg litt i blant.

Det virker for meg som om terskelen til å gå fra partneren er rimelig lav for mange. Ting som at partneren av og til blir for full, røyker hasj noen ganger eller har vært ufin i fylla. Her snakker jeg ikke om mennesker som er alkoholikere, narkomane eller voldelige, men om partnere som gjør enkeltting som den andre ikke liker. Ofte blir da "gå fra ham/henne" et alternativ i debatten. Eventuelt så er det snakk om "dette ville jeg ikke godta", "jeg ville ikke gitt ham lov" eller "jeg ville kjeftet på ham". Dette har fått meg til å lure på hvilken holdning folk generelt har til forhold, og hvor terskelen for å gå fra noen egentlig ligger.

Kanskje noe av forskjellen ligger også i om man bor sammen med en man "er glad i" eller en man "elsker"? Men det er bare spekulering fra min side. Uansett så mener jeg personlig at hvis man elsker sin partner, så innebærer det gjensdig respekt og toleranse. Respekt for partneren som et selvstendig individ, forståelse for at man ikke kan "nekte" partneren noe, og toleranse for hele menensket, ikke bare de sidene man liker. Og hvis det er noe man har problemer med, så mener jeg det er bedre å sette seg ned og snakke rolig og ærlig om det, for dermed å forsøke å finne en løsning som passer for begge. Ikke bare noe den ene "kan godta". Jeg tror ikke man viser - eller lærer fra seg - respekt ved å "kjefte" på et voksent menneske.

Men dette er min mening om forhold - hva mener dere?

Og igjen, jeg er selvsagt klar over at det finnes alvorlige problemer og veldig vanskelige situasjoner som man ikke klarer å løse. Det er ikke de jeg snakker om her.

[Gjest niomi]

Jeg er veldig enig med deg, Tabris.

Skriver mer siden - nå skal jeg vekke min kjære, bakfulle samboer, som jeg fikk lurt med hjem i 4-tida i morges, med en BJ

[Gjest Gjest]

Helt enig trådstarter!!!

Jeg er nå gift. Ja det har gått opp og ned, men jeg er da ikke villig til å gi opp den jeg elsker pga at han ikke er perfekt?

Hvem er perfekt?

Det må være rom for å gjøre feil i et forhold. Selv setter jeg grensen ved utroskap, og ellers selvfølgelig prykisk eller fysisk vold...

[Gjest Gjest]

Vel, har man det ikke bra og er fornøyd i forholdet, og partneren ikke kan forbedre seg, så er det ikke annet å gjøre enn å gå videre uten partneren.

Da får man det best alene, eller eventuelt man er heldig og finner en ny og bedre.

[Gjest Gjest]

Tja, jeg vet ikke helt jeg...

Jeg har ikke gått fra ham fordi han sover halve døgnet, eller fordi han har vært full en gang eller to for mye, heller ikke fordi jeg gjør alt arbeidet her hjemme, for disse sakene har vi aldri hatt alvorlige konflikter om.

Vi er begge voksne mennesker, og vi spør aldri om lov til noe, men vi spør alltid om "det passer".

Jeg har også en veldig høy terskel for samlivsbrudd, spesielt når det er barn inne i bildet. Jeg mener at så fremt det ikke er vold, mishandling, utroskap, eller rus inne i bildet, så skal en prøve alt for å holde sammen! En skal vite at en har gjort alt i sin makt for å reparere forholdet, før en kan gå med "god samvittighet".

Men likevel ser jeg at det er enkelte bagateller som er så viktigte at en ikke er villig til å inngå kompromiss.

Det som gjør at jeg nå har begynt å vurdere å gå fra mannen min, er p.g.a noe så "bagatellmessig" som at han ikke er villig til å slutte å røyke i døråpningen og heller gå helt ut. Jeg er ikke villig til å inngå et kompromiss angående dette, for meg er denne "bagatellen" så viktig at jeg tror det blir "my way, or the highway", for jeg mener at ved å tviholde på sin rett til å røyke i døråpningen, så respekterer han ikke helsen til vår allergiske datter.

(Nei, hun er ikke allergisk mot røyk, det er det ingen som er, men hun er allergisk mot en del andre ting og blir overfølsom mot røyken)

Så ja, jeg kan helt klart se at andre ting enn vold, utroskap eller rus, rett og slett tema som kan oppfattes som bagatellmessige for andre, kan føre til samlivsbrudd.

[Gjest Eir]

Jeg har reagert på det samme selv, her på forumet. (Tror det finnes noen gamle tråder om det også.) Det drøyeste var vel noen som ville gått fra kjæresten sin, dersom han hadde gått med en t-skjorte de ikke likte...

Uansett tror jeg at de menneskene som faktisk hadde dumpet noen pga slike småting egentlig ikke trives i forholdet, og bare leter etter en unnskyldning for å avslutte det.

[Gjest gjesta]

Uansett tror jeg at de menneskene som faktisk hadde dumpet noen pga slike småting egentlig ikke trives i forholdet, og bare leter etter en unnskyldning for å avslutte det.

←

Det kan være. Og jeg tror også at man ofte har flere problemer i forholdet, og at det som får begeret til å renne over er en bagatell.

Men det er også viktig å huske på at forskjellige mennesker vektlegger forskjellige ting. Det som ikke virker viktig for deg, kan være veldig viktig for meg.

[Gjest Sumiko]

Det er ihvertfall vanskelig å uttale seg om andres forhold basert på noe de skriver på internet.

En situasjon eller et inntrykk man får av et forhold her inne, trenger ikke si noe om hvordan det står til der hjemme ellers.

Selv har jeg rimelig høy terskel for å gå ifra mannen min, og folk er jo forskjellige, noen jobber seg gjennom problemer andre ikke kan tenke seg å prøve å finne ut av engang.

[Gjest Gjest]

Det er jo lett å se dysfunksjon i andres forhold, og det er lett å anbefale andre å gå. I noen tilfelle er det selvsagt et teit råd, i andre kan det være "riktig" objektivt sett.

Men i praksis har vel de fleste (?) heller for HØY terskel for å gå? Jeg er i hvert fall veldig knyttet til samboeren min - han har endel gode sider og det er også en del uomtvistelige materielle goder ved å ikke bo alene, men det hender også mange ganger at jeg tenker over om dette er det jeg vil. Tankene har dukket opp jevnlig de to siste årene, seinest i dag da han for n´te gang ikke holdt en "ja, kanskje det"- avtale. Vi har knapt gjort noe sammen utenfor huset de siste månedene, og han har lettere for å prioritere å gjøre ting med venner enn med meg. Jeg har på ulike måter tatt opp med han hva jeg synes er vanskelig, jeg har senket krav og forventninger, men blir skuffa likevel.

Det hangler, helt klart. Og jeg tviler. Han tviler ikke, faktisk, hvilket bare betyr at man har ulike kriterier for hva som er bra og dårlig i et forhold). Noen ville kanskje anbefale meg å gå, andre, blant annet noen som kjenner begges sterke og svake sider, ville kanskje ikke gjort det? Den eneste som kan ta valget er meg eller han, og jeg synes ikke vi tar lett på det.

[Gjest Dr Phil]

Å gi opp er et tegn på svakhet. Svake mennesker bør prate med meg for å få gode råd før de trekker slike beslutninger.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at så fremt det ikke er vold, mishandling, utroskap, eller rus inne i bildet, så skal en prøve alt for å holde sammen! En skal vite at en har gjort alt i sin makt for å reparere forholdet, før en kan gå med "god samvittighet".

←

Hva med romantikken, kjærligheten og begeistringen for hverandre?

Hvis det forsvinner stikker hvertfall jeg ut av forhold.

[Gjest Gjest]

For å gripe tak i en ting TS sier her. Hasjrøyking er faktisk ulovlig. Jeg kunne aldri bo med et menneske som røkte hasj. Jeg har barn og forholdene rundt de ungene skal være ryddige. Av samme grunn ville jeg heller ikke funnet meg i fyll, ikke en gang helgefyll. Fordi ungene står i fokus. Så ja, dersom jeg bodde med en partner som gjorde sånne ting ville det for meg vært grunn god nok til å trekke meg. Uansett hvor glad jeg var i ham. Ungene har førsteprioritet. De har ikke bedt om å bli satt til verden og man har et ansvar man ikke kan løpe fra når de først er her.

[Gjest Gjest]

Nå er jeg klar over at jeg ikke bør ta trådene her på KG som antydende for samfunnet generelt, men etter å ha lest litt her så stusser jeg litt i blant.

Det virker for meg som om terskelen til å gå fra partneren er rimelig lav for mange. Ting som at partneren av og til blir for full, røyker hasj noen ganger eller har vært ufin i fylla. Her snakker jeg ikke om mennesker som er alkoholikere, narkomane eller voldelige, men om partnere som gjør enkeltting som den andre ikke liker. Ofte blir da "gå fra ham/henne" et alternativ i debatten. Eventuelt så er det snakk om "dette ville jeg ikke godta", "jeg ville ikke gitt ham lov" eller "jeg ville kjeftet på ham". Dette har fått meg til å lure på hvilken holdning folk generelt har til forhold, og hvor terskelen for å gå fra noen egentlig ligger.

Kanskje noe av forskjellen ligger også i om man bor sammen med en man "er glad i" eller en man "elsker"? Men det er bare spekulering fra min side. Uansett så mener jeg personlig at hvis man elsker sin partner, så innebærer det gjensdig respekt og toleranse. Respekt for partneren som et selvstendig individ, forståelse for at man ikke kan "nekte" partneren noe, og toleranse for hele menensket, ikke bare de sidene man liker. Og hvis det er noe man har problemer med, så mener jeg det er bedre å sette seg ned og snakke rolig og ærlig om det, for dermed å forsøke å finne en løsning som passer for begge. Ikke bare noe den ene "kan godta". Jeg tror ikke man viser - eller lærer fra seg - respekt ved å "kjefte" på et voksent menneske.

Men dette er min mening om forhold - hva mener dere?

Og igjen, jeg er selvsagt klar over at det finnes alvorlige problemer og veldig vanskelige situasjoner som man ikke klarer å løse. Det er ikke de jeg snakker om her.

←

Om noe er ulovlig ( sist jeg sjekka så er hasj røyking ulovlig...) så kan jeg pinadø forlange at han ikke får røyke å vår leilighet..og jeg kan også da med god samvittighet forlange at det der er noe han burde slutte med...

Jeg satte et ultimatum engang. Hasjen eller meg sa jeg..trenger ikke å si mer enn at jeg er singel nå... Det handler om GJENSIDIG respekt..ikke at man må finne seg i det som plager seg mest!

[LittlePrincess]

Eg seier meg einig i det meste av det TS skriv. Ville ikkje gått ifrå sambuaren min om han hadde kome full heim ein gong iblant (kvar helg for den saks skuld), ført ein stil eg ikkje likte, eller hatt andre haldningar enn meg o.l. Men når det kjem til kriminalitet og narkotika har eg eit problem.

Har vore i den situasjonen at eg hadde ein sambuar som røykte hasj. Eg visste ingenting om dette då eg gjekk inn i forholdet, og fekk ikkje nyss om det før etter eit halvt år omtrent. Fekk vite det gjennom ein kammerat av han,og sjølv sa han at han ikkje hadde sagt noko til meg av den grunn at han visste at eg då ikkje ville blitt saman med han. Vart ein heftig krangel ut av det, men eg valgte å ikkje gjere det slutt, og sidan eg ikkje ønskte å forandre han på nokon måte, gav eg han ikkje noko ultimatum då. Eg prøvde å leve med det, og så lenge vi ikkje budde saman, vi hadd eit avstandsforhold, gjekk det bra. Men når vi flytta saman vart det anleis. Eg prøvde virkelig å akseptere at det var slik sambuaren min var, og at han fortsatt var den personen eg vart saman med, men eg sleit veldig. Eg takla det rett og slett ikkje; eg vart sjalu, mistenksom, kontrollerande og det var mykje grining for å sei det sånn. Prøvde å halde det for meg sjøl, skjule det for han, men det gjorde det berre verre. Til slutt måtte eg berre gje han eit ultimatum - det måtte vere meg eller hasjen. For vi var to element som var uforsonelege. Han valgte då meg.

Eg ser ikkje på meg sjølv som ein person som stiller urimelige krav. Eg gav han ei mulighet til å velge om han ville fortsette forholdet, framfor å gå ifrå han uten å gje han ein sjanse til å redde forholdet vårt. Eg valgte ikkje å gå inn i eit forhold med ein som røykte hasj, for hadde eg visst om det hadde eg aldri blitt saman med han. Så det var rett og slett han som måtte ta konsekvensen av å ha snakka usannt til meg frå byrjinga av forholdet.

[Gjest lazuli]

Hva med romantikken, kjærligheten og begeistringen for hverandre?

Hvis det forsvinner stikker hvertfall jeg ut av forhold.

←

Jeg tror nok at om man har funnet den man vil leve sammen med må man regne med at det vil finnes perioder hvor disse ingrediensene kan virke perifere. Parforhold går opp og ned...som livet ellers.

[Tabris]

Siden det ble en del fokus på hasjrøyking her, så tenkte jeg at jeg skulle utdype hva jeg mener her.

Som jeg nevnte i startinnlegget, så snakker jeg ikke om narkotikamisbruk, dvs. når noen røyker så mye at det går ut over hverdagen. Det blir en helt annen situasjon. Men hvis noen røyker av og til, f.eks i stedet for å drikke en helg, så er ikke dette nødvendigvis skadelig. Ulovlig er det utvilsomt. Det er også ulovlige forbikjøringer, kjøring på rødt lys, nedlasting av filmer fra nettet osv. Jeg forsøker ikke å bagatellisere det, hasjrøyking er ulovlig i Norge, men det er flere andre ting som også er det. Så hvis prinsippet er at man ikke vil være sammen med noen som bryter loven, så burde det også gjelde alle andre ting.

Uansett hvilken grunn, hvis man misliker f.eks hasjrøyking, så mener jeg personlig at det er bedre å sette seg ned og snakke rolig og respektfullt omkring dette, og forsøke å finne en løsning. Selvsagt, hvis vedkommende nekter å høre, nekter å være imøtekommende i det hele tatt, så er det ikke snakk om gjensidig respekt. (Jeg vet ikke helt hvorfor Gjest uthevet ordet "gjensidig", da det var akkurat dette ordet jeg selv brukte i mitt startinnlegg). Det som overrasker meg er når alternativet "skal jeg gjøre det slutt?" eller "du bør gjøre det slutt" kommer opp samtidig, eller kanskje til og med før man tenker på å sette seg ned og forsøke å løse problemet på en annen måte.

Så jeg snakker altså ikke om at man får problemer som ikke blir løst selv etter man har forsøkt å snakke og ordne opp flere ganger, fordi man er for forskjellige eller fordi parteneren ikke ønsker å finne en løsning. Jeg snakker om når dette blir et alternativ omtrent før man har snakket om dette. Og at ting som "kjeft på ham/henne" faktisk er noe som blir brukt som en måte å samtale på. At man kan bli opphetet i en krangel kan jeg forstå. Men når partneren har gjort noe man ikke liker, og man overveier å "kjefte på ham", da stusser jeg litt.

[Gjest Gjesta]

Dersom min mann begynte å røyke hasj hadde jeg gått fra han.

[Mirage]

det er greit at å røyke hasj en gang i ny og ne muuligens ikke er farlig... men personlig har jeg nulltåleranse for narkotika..

Dette vil jeg bryte ut av et forhold for

- narkotikabruk

- uvettig alkoholbruk*

- kjærlighet og respekt forsvinner

- vold

- grov utroskap, eller mild utroskap som skjer flere ganger

- andre kriminelle forhold (nei, ikke å kjøre 10 km/t over fartsgrensa)

* Trollfylla flere helger i måneden

[Gjest Fresh]

Jeg synes det er vanskelig å svare på slike spørsmål fordi jeg ikke ser helheten og fordi jeg vet at det jeg mener i en aktuell sak farges av hvordan jeg selv har det. Men det er ikke alltid det vil gi "riktig" svar å bruke mine egne private forhold som referansepunkt.

Det er nok derfor mange av svarene i slike tråder kan virke veldig ekstreme - nettopp fordi det pga mangelen på helhetsbilde blir svar basert på antagelser og egne erfaringer.

[Aquila]

Det kan være godt å få luftet ut ting her på internett. For oss som ikke har det bra i et forhold, og som trenger i spark i r.... for å skjønne at vi fortjener bedre, så hjelper det med "objektive" synspunkt på en sak. Selvfølgelig kjenner ikke alle som skriver "råd" alle fakta - men av en eller annen grunn er det godt å snakke med fullstendig utenforstående.

For de fleste dreier vel dette seg om å få synspunkter når en selv er usikker på hva en vil, eller hva man skal gjøre i en sak?

Noen vil svare deg med - "kom deg ut", "gå fra han" etc, andre setter fokus på ting du har skrevet - insinuerer at du kanskje overreagerer etc. ergo får man sett sin egen sak fra flere sider. Kanskje ligger ikke problemet hos din partner, men hos deg? Man blir jo gjerne litt ensporet av å sitte alene og dvele med tankene eller usikkerhet.

Min terskel for å gå er ikke lav - for jeg sitter her enda - i et forhold som er kjølig og går fra himmel til helvete. Men jeg synes det er veldig OK å lufte mine ting her inne, samt lese om andre - og hvordan de har det. Utrolig nok er det endel likhetstrekk i mange tilfeller...