Dating

[Gjest Nondate]

Ok, jeg har nettop giftet meg med en mann jeg møtte for åtte år siden.

Vi møttes tilfeldig på gata, ja vi visste hvem hverandre var. Begynnte å prate og han kom hjem til meg på besøk. Og etterhvert ble det til et forhold.

Så det jeg sier er at vi gikk aldri på date? Det var ikke vanlig da...

Når begynnte man å date?

Og får man virkelig noe ut av å møtes under så kunstige omstendigheter?

Dater man venner, folk man bare kjenner, eller dater man ukjente folk og håper at den personen tilfeldigvis skal være den rette?

Møter man den rette på denne måten?

jeg har liksom ikke noen tro på det jeg.

Tror selv at om man møter den rette så er det i en naturlig setting, og at ting utvikler seg. Man kan ikke vite etter en date at ja han vil jeg bli sammen med liksom?

Nei, jeg skjønner ikke dette... Opplys meg er dere snill

Nysgjerrig på disse dagers møte-metoder...

[Gjest Gjest_berta_*]

hvorfor lurer du på dette ? som nygift ? du har jo funnet mannen i ditt liv . ELLER?

[Gjest Norwegian Blue]

Jeg forstår meg heller ikke på dating. Det blir så kunstig, og hele greia blir liksom bare masse forventinger. Og sånt har ikke jeg nerver ting. Det må liksom bare skje naturlig. Forhåpentlig gjør det det meg etterhvert, så jeg slipper å date.

[Gjest Gjest]

hvorfor lurer du på dette ? som nygift ? du har jo funnet mannen i ditt liv . ELLER?

←

Ok, så da vet du ikke da sikkert?

Vel er jeg nygift og lykkelig med det, men hjernen min fortsetter å tenke på forskjellige ting og lurer på forskjellige ting uansett.

Trodde du hjernen sluttet å fungere etter at man ble gift?

Da vil du bli skuffet lille vennen...

TS

[Champagnepiken]

Vel, hvis han kom hjem til deg på besøk, vil jeg i grunnen karakterisere det som den første daten, jeg. En date må ikke skje på kafé eller restaurant...

[Gjest Gjest]

Jeg lurte ikke på det med dating i forhold til mannen min, men generellt.

Syns det er et rart fenomen, og jeg er sjeleglad jeg slipper å gjennomgå det der!

Ser for meg et voldsomt press og stress jeg...

[Gjest LilSweetie]

Dating er en måte å bli kjent på, hvis det er noen du har lyst til å bli bedre kjent med men som du ikke kommer til å møte i en naturlig setting. Eller hvis det er en du pleier å møte (på jobb, studier, gjennom venner), men som du har lyst til å være alene sammen med.

Jeg tror "dating" mer er et nytt ord enn et nytt konsept i Norge. To stykker som har lyst til å bli bedre kjent (og kanskje kan ville være i et forhold med hvis alt går bra) , har da alltid gått og tatt en øl eller kaffe sammen? Det er bare det at vi har begynt å kalle det dating i det siste.

For med min definisjn av dating, kan jeg knapt se for meg at noen kan bli sammen uten et par dater

[Gjest Regina]

Dating er en måte å bli kjent på [...]

Jeg tror "dating" mer er et nytt ord enn et nytt konsept i Norge. To stykker som har lyst til å bli bedre kjent [...] har da alltid gått og tatt en øl eller kaffe sammen? Det er bare det at vi har begynt å kalle det dating i det siste.

For med min definisjn av dating, kan jeg knapt se for meg at noen kan bli sammen uten et par dater

←

Enig.

At man ofte dater på kafe o.l er uforpliktende og ikke så privat - siden man ikke kjenner hverandre(så godt) - og settingen faktisk er at man må se an OM man har lyst til å (enda)bedre kjent.

Egentlig motvekt til ONS

[Gjest Gjest]

Her er en til som aldri har skjønt dating. Liker ikke ordet heller. Synes også at det bærer bud om forventninger i motsetning til å bare stikke ut og ta en øl med en bekjent eller kollega.

Kommer nok aldri til å bli en dater.

[Gjest Norwegian Blue]

Ja, som gjest over sier, det er forventingene som ligger i ordet "date" som er skumle. Å ta en tur på kino, eller gå ut å ta en øl høres tryggere ut. Uansett liker jeg best når jeg kan bli kjent md en fyr på en litt mer naturlig måte over tid, enn at vi setter oss ned et par timer og skal liksom vurdere hverandre som kjæreste-emner.