jeg er ingenting.......

[Gjest Gjest_mia_*]

Jeg jobber som daglig leder innenfor en butikk (et konsept) i Norge.. Vi er store internasjonalt, men foreløpig store i Norge, så går en spennende og utfordrende tid i møte...

Trivessvært bra i jobben! Masse utfordringer. Ingen dager er like. aldri tid til å "kjede meg"..

Men, i bunn og grunn "er jeg ingenting"... Mener:

har gått et grunnfag i medisin samt videre et år innen ernæring. Utrolig spennende, men fann ikke helt "min greie".

Så nå jobb.... Samboer ute i full jobb. Han er bra utdannet. Nå har vi kjøpt leilighet . Har det så bra ,men selvsagt har jeg begynt tenke. I bunn og grunn ikke RÅD til å studere og egentlig så ønsker jeg meg barn om ikke så altfor lenge..

Er 24 år og "er ingenting" - joda er dagligleder med muligheter for enda flere oppgaver, høyere stillinger og masser avf utfordring ,men ingen skikkelig formell utdannelse....

jenta som tidligere ble sett som den glupe 6-er kandidaten. Tenkte bli lege eller lignende.. Uansett: så for meg meg selv rimelig høyt karrieremessig. For meg var dette viktig for å virkelig "lykkes" - og folk sider det til meg pr. idag ,men ...

lyst å "være noe" - tenkt mye på BI men detvar dette med penger og muligheter..

Tenker jeg for mye?

Hvor er dere selv?

hva mener dere?

mia

[Gjest gjesta]

Man er ikke mislykket selv om man ikke har noen formell utdannelse. Og om du trives i jobben din, og du kan tenke deg å forsette i den synes jeg ikke du skal stresse. Du kan alltids sette deg tilbake på skolebenken om du skulle få lyst senere.

[Gjest Gjesta]

Du er da absolutt noe, men jeg skjønner jo hva du mener. Du har ingen formell utdanning og det plager deg fordi du og alle andre hadde forventninger om at det kom du til å få ?

Er det noe spesielt du kunne tenke deg å studere, eller er det bare følelsen av å være misslykket (i fht andres forventninger) som får deg til å tenke på dette?

Hvis du trives der du er, kan du jo tenke på å ta noe med ledelse eller lignende på si' ?

Jeg syns i allefall det er synd hvis du skal la mindreverdighetskompleks i forhold til andres forventninger styre dine valg. Og husk at det er aldri for sent å gå tilbake til skolebenken. Enten heltid eller fulltid. Er du nå i en fase hvor du har en spennende og god jobb du ser muligheter i, og du ikke føler du har tid eller råd til å studere, og du har lyst til å etablere deg, så håper jeg du ikke vraker dette fordi du skal innfri andres forventninger.

[Gjest Gjest]

Du må ikke ha og gjøre alt på en gang.

Du kan fint få barn, hvis det er viktig for deg kan du fint ta utdanning, og hvis du vil andre ting også, kan du fint det.

Men du må bestemme deg for når du vil hva.

Det er du som bestemmer hva du vil definere som vellykket. Hvis du skal la andre styre det, kan livet bli veldig slitsomt for deg.

[Gjest Gjest]

Jeg jobber som daglig leder innenfor en butikk (et konsept) i Norge.. Vi er store internasjonalt, men foreløpig store i Norge, så går en spennende og utfordrende tid i møte...

Trivessvært bra i jobben! Masse utfordringer. Ingen dager er like. aldri tid til å "kjede meg"..

Men, i bunn og grunn "er jeg ingenting"... Mener:

har gått et grunnfag i medisin samt videre et år innen ernæring. Utrolig spennende, men fann ikke helt "min greie".

Så nå jobb.... Samboer ute i full jobb. Han er bra utdannet. Nå har vi kjøpt leilighet . Har det så bra ,men selvsagt har jeg begynt tenke. I bunn og grunn ikke RÅD til å studere og egentlig så ønsker jeg meg barn om ikke så altfor lenge..

Er 24 år og "er ingenting" - joda er dagligleder med muligheter for enda flere oppgaver, høyere stillinger og masser avf utfordring ,men ingen skikkelig formell utdannelse....

jenta som tidligere ble sett som den glupe 6-er kandidaten. Tenkte bli lege eller lignende.. Uansett: så for meg meg selv rimelig høyt karrieremessig. For meg var dette viktig for å virkelig "lykkes" - og folk sider det til meg pr. idag ,men ...

lyst å "være noe" - tenkt mye på BI men detvar dette med penger og muligheter..

Tenker jeg for mye?Hvor er dere selv?

hva mener dere?

mia 

←

Mange menn sier nettopp den setningen til jenta de er sammen med.

Mitt svar til deg på det er: nei, du tenker ikke for mye. Det er fint å tenke masse og det kan nesten aldri bli for mye. Det er veldig fint å tenke, og drøfte sine tanker med andre.

[Gjest Gjest_mia_*]

Takk for gode svar.. Alt dere sier hjelper masse.. Bedre enn å bare sitte her med tankene mine og føle meg "mislykket" .. For føler meg jo heldig og vellykket PÅ jobb.. Men er det mulig å bygge seg opp en god karriere uten en solid utdannelse i bunn? .. Har jo masse av erfaring, men mangler noe bak skolebenken..

Trivdes godt som student , men nå tok vi altså dette valget om denne leiligheten og da har jeg ikke råd til å vende tilbake til det livet med det første akkurat..

Begynner heller å drømme om framgang innenfor firmaet og deretter barn .. men ...

jeg tenker alltid så masse... forventningspresset fra dem rundt meg er vel egentlig ikke så ille. Går vel mer i hva jeg føler selv.

Tenkt på markedsføring, markedskommunikasjon.. men også mer den andre retningen mot homeopati o.l.

vi får se.. Ja, en utdannelse innen ledelse hadde vel heller ikke vært så dumt om jeg tenker satse innen firmaet. Noen ide om hva en da evt kunne gått??? ...

[Gjest Gjest]

BI/MNH har masse deltidsstudier/kurs som kan tas på nett, i bolker i langhelger, kveldskurs mm. Her er det flere ledelsesstudier man kan velge. Søk på nett, eller kikk innom bi.no

[Gjest Gjest]

Vet ikke hvordan mulighetene er der du jobber, men mange steder kan man få diverse kurs og sertifiseringer gjennom jobben. Det kan være lurt å forhøre seg om mulighetene, kanskje særlig om du jobber i et litt større firma. Ellers går det selvsagt an å ta kurs ved siden av jobb, eller hoppe av og studere. Men man "må" absolutt ikke ha noen høy(ere) utdanning for å gjøre en bra karriere. Broren min har bare fagbrev, men har hatt mulighet for å ta en god del kurs via jobb - fordi han viste interesse for det og bedriften så på han som en ressurs. Nå tjener han plutselig rundt det dobbelte av andre med hans fagbrev, og har mange flere ansvars- og arbeidsområder. Tror ikke han kommer til å stille dårlig på arbeidsmarkedet uansett hva som skjer.

Men jeg skjønner jo også at du tenker på å gå i en litt annen retning enn arbeidet du har nå. Lykke til:-)

[Gjest Gjest]

Tenkt på markedsføring, markedskommunikasjon.. men også mer den andre retningen mot homeopati o.l.

vi får se.. Ja, en utdannelse innen ledelse hadde vel heller ikke vært så dumt om jeg tenker satse innen firmaet. Noen ide om hva en da evt kunne gått??? ...

←

Jeg har gått på Bi på fulltid, siden jeg ikke fikk meg noen jobb uten å ha en utdannelse først. Og jeg kan fortelle at makan til selvfølgeligheter som man får servert innen disse markedsføringsfagene og ledelsesfagene skal du lete lenge etter. KJenner også en som har gått kurs i forbindelse med jobb på BI, og hun følte ikke hun fikk noe ut av det, siden det viktigste lærte hun jo uansett på jobben. Så det mest effektivt å lære gjennom jobben, når man sitter på skolebenken blir alt bare så veldig teoretisk. Du har nå erfaringen, og trengre ikke nødvendigvis å gå på skole for å gjøre en god jobb. Det vitkgiste man lærer er vel å tenke analytisk, men dyu virker jo gjennomtenkt i utgangspunktet (?).

Men det jeg virkelig hadde bruk for fra BI var det jeg lærte av regnskap, økonomistyring, og ikke minst juss og skatteregler. Dette er vanskelig å tenke seg til på egen hånd eller sette seg inn i på egen hånd, så hvis du skal starte noe eget kan det være lurt å spesialiere seg innen noe slikt. Og BI har gode muligheter for å studere på kveldstid.

[Gjest Gjest_mia_*]

Takker for nok ett godt svar :-)

Av en eller annen grunn hadde jeg gruet meg til å skrive inn om dette her .. bakgrunnen for det var redselen for å bli møtt med : "sett deg på skolebenken med en gang, du blir ikke noe skikkelig uten å først gjennomgå dette"..

Grunnen til denne frykten er nok pga har vokst opp med denne innstillingen pga samfunnet rundt meg. En mor som er overlege og hjertekirurg og en far som har en høy stilling innen næringslivet, har gjort at jeg har fått følelsen av at "du skal studere lenge skal du bli vellykket her i livet" .. Har ikke følt noe stort press fra deres side, men stresset meg selv.

Er så lett når vi går på barne,ungdomsskolen samt videregående også forsåvidt , og deretter går vi alle hver til vår kant "og blir noe" ...

Men trives så godt der jeg er nå og med de utfordringer og muligheter jeg har pr i dag. hadde nok angret skikkelig om jeg bare hadde lagt dette til siden for å sette meg bak skolebenken igjen. For jobben jeg har pr i dag er full av muligheter, utfordringer jeg liker, hyggelige kollegaer og god lønn med muligheter for forhøyelse , så forstår ikke helt hvorfor jeg skal gå rundt å være usikker og føle meg som "ingenting"...

Takk for alle gode ord og meninger fra dere. Hjelper!

Er så godt å høre dette fra andre , for tror selvtillitten min trenger dette. I jobben ser jeg nok ut som en fornøyd jente, er jo det , men er alle disse "vellykket tankene/holdningene" mine jeg sliter med på innsiden.

Skal sjekke ut dette med kvelskurs o.l på BI . finne ut om der er noe for meg.

Tror på det noen her sier om at man lærer mye mer "ute i feltet" enn bak skolebenken. er nok litt både og..

Glad for alle svar, råd og meninger dere gir meg.

Takk ! :-)

[Gjest Tweek]

Hvis ikke du tror du er noe er det ikke mange som vil heller!

Ha tro på deg selv fordi du er noe!

Du er daglig leder for butikk, det er mye ansvar og det klarer DU!

Du har jo samboer som elsker deg, god jobb dere skal kjøpøe leilighet sammen og dere ønsker dere snart barn. Du har det jo kjempefin i mine øyne. men hvis du vil utdanne deg som noe så er det jo ingen som skal stoppe deg.

Jeg så du tenkte på kveldskurs og det er jo en kjempefin mulighet

Husk at det er bare du som vet hva du vil, og ikke bli forstyrret av at alle i familien din har veldig høye stillinger. Hvis du er fornøyd med jobben din og du klarer deg bra så skal du være stolt av deg selv

[Gjest Gjest]

Men er det mulig å bygge seg opp en god karriere uten en solid utdannelse i bunn? ..

←

Ja, det går veldig fint. Mange har gjort det før deg.

[Gjest Gjest]

Hvis det stemmer som du sier, at din mor er overlege og hjertekirurg, og din far har en høy stilling i næringslivet, så slår det meg at de begge har gjort en usedvanlig dårlig jobb med sin datter.

De har tydeligvis ikke vist og lært sin datter at hun har en egenverdi uavhengig av alt annet.

[Gjest Gjest_mia_*]

Takk for enda så mange flere gode innlegg

Til deg med siste innlegg :

Ang. min mor og far, det kan nok stemme at deres karriere av og til ble for mye av det gode og satte meg litt i skyggen. Men de var alltid opptatt av å rose meg for den jeg var som person, spesielt min mamma..

Tror den som stilte kravene , i bunn og grunn var meg selv. Krav til å være best og komme langt .. Kanskje tåpelig , men sånn var jeg ..

Har det jo godt nå , men har jo hun vesle "perfeksjonisten" inni meg ennå da.. Trives med livet slik det er pr i dag , med samboer, fin jobb og ny leilighet , men alltid sett for meg selv som høyt utdannet - i allefall om jeg skulle lykkes

Og det er jo så mye snakk om verdien det er å ha en god grunnutdanning i dagens samfunn...

men jeg har det så fint der jeg er pr i dag, og dere hjelper meg å innse at å ikke ha en høy utdannelse i bunn vil ikke bety at jeg ikke har lykkes hittil i livet. Kanskje en videre utdannelse siden? For der finnes jo alltid muligheter..

Jeg har en tendens til å tenke noe vel mye forstår jeg ....

fler der ute med erfaringer fra yrkeslivet - noen som har hatt en god karriere uten en høy utdannelse i bunnen? som føler å ha lykkes med sine ønsker pga tro på seg selv og ikke bare høy utdannelse med år bak skolebenken?

så fint få tilbakemeldinger fra dere der ute . Hjelper meg virkelig

[Laban]

BI kveldstid er nok ikke dumt, men jeg har hørt at en god del av kursene på grunnivå (bachelor) ofte er litt selvfølgelige for folk som har noen år bak seg i jobb. Masterkursene er bedre, men du må jo ha bachelor for å komme inn på master...