Hvorfor er vi mnsk som vi er?

[Anie]

Når et menneske (mnsk) gjør noe som gleder seg selv og som ikke vipper over til det ulovlige/kriminelle - hvorfor kan ikke andre mnsk bare være glad på h*ns vegne... ?

Både på kg og irl blir man møtt med hån og formaninger om man gjør noe som ikke passer inn i deres bilde. Og gjentatte ganger bringer mnsk fram det som personen evt har sagt før - og bruker det mot h*n!

Da lurer jeg på - har ikke vi mnsk lov til å feile eller forandre meninger :-?

Dette er tanker som har opptatt meg i en tid - og jeg vet med meg selv at jeg ikke er perfekt. Jeg lærer hele tiden og mine meninger kan forandres etterhvert som jeg får erfaringer...

Hva mener dere andre om dette?

Har vi ikke lov til å feil?

Har vi ikke lov til å forandre meninger etterhvert som vi får andre erfaringer om ting?

Er vi selv så perfekte at vi må komme med hån og formaninger når andre gjør noe som ikke passer inn i vårt bilde?

[pepa]

Du stiller mange gode spørsmål, Anie.

Jeg tror saken er den at vi alle har forskjellige personlige preferanser om hvordan ting skal og bør være, og vi har alle vår individuelle virkelighetsoppfatning. Denne er bygd opp ut fra våre egne erfaringer og personlige egenskaper, jeg vil til og med si prioriteringer i forhold til våre egne feil og mangler.

Noen mangler den evnen til å se lenger enn sin egen nesetipp, dessverre. Det er som regel intolerante og firkantede mennesker, etter min mening.

Noen ser det også som sin oppgave å presse på andre sine personlige normer og forventninger.

Samfunnsnormene flytter grensene sine hele tiden, og det gjør også våre personlige normer... Men ikke i samme tempo som alle andres.

Kanskje det er vanskelig å huske på for enkelte? (Normer= hva som er akseptert og ikke akseptert)

Det er flott at du er oppmerksom på dette, ivertfall! Det synes jeg virkelig.

Å kunne passe sine egne saker helt og fullt, og kunne skape glede og fremgang i sitt eget liv, det er en verdifull egenskap!

[gla]

Vi mennesker har da så absolutt lov å feile, men enkelte har veldig vanskelig for å innrømme at de er i stand til det...

DET irriterer!

[Mathias]

problemeter ofte at man diskuterer for å få den andre overbevist/omvendt... Ikke forå forstå den andre part/side. dette er kanksje noe vi har lært av politikrene? Jeg vet ikke... Men åpenheten og motiver om å forstå forsbinner gradvsi i et samfunn der også empati en blir svakere og svakere.

Jeg liker ikke utviklingen!

Her inne har jeg hatt noen veldig gode og fruktbare diskusjoner. de har vært saklige, åpne og veldig oppklarende. Jeg har sittet igjen med en god følelse og mer kunnskap/forståelse. Da jeg kom til forumet var det en god del slike diskusjoner. Det var roligere og bedre stemning enn nå, da det er mye mer hugging, kranlging og sinne her inne...Men nok om det.

En grunn til at man ikke vil være åpen og se etter andre vinkler/utvidet forståelse, er at man blir kritisert for å forandre standpunkt, noe som jeg mener vitner om integritet, styrke og ydmykhet.

Man burde alltid være åpen for at man ikke vet best/alt, og at informasjon for å kunne forstå bedre finnes hos andre.

Andre burde da være så respektfulle at de setter pris på mennsker som er åpne nok til å forandre mening etter å ha veiet for og imot.

I vårt kyniske samfunn blir dette mer og mer vanskelig....

På den andre siden kan jeg ta feil, det kan ha vært slik tidligere også....men da må noen som vet dette komme med info om det...

[Gjest Duchess]

Har vi ikke lov til å feil?

Det er menneskelig å feile, det er helt nødvedig å feile- for å lære, og ingen er perfekte.

Har vi ikke lov til å forandre meninger etterhvert som vi får andre erfaringer om ting?

Jo så absolutt, det viser at man ikke er så trangsynt og påståelig at man ikke har evnen til å se at det kan også være andre måter å se ting på, og at det man selv umiddelbart synes ikke nødvendigvis alltid er det som er rett.

Er vi selv så perfekte at vi må komme med hån og formaninger når andre gjør noe som ikke passer inn i vårt bilde?

Det har vel med fordommer og uvitenhet og en god porsjon sjalusi å gjøre tenker jeg.

Det er synd at endel mennesker ikke kan innfinne seg med at andre mennesker lever på en annen måte og står for andre ting enn dem selv.

[Anie]

Jeg takker for svar dere har gitt. Kanskje er dette et ømtålig tema og kanskje er det ikke mange som gidder å tenke i de baner en gang - men for meg er det ganske så interessant egentlig

Jeg tipper nok at de aller fleste mennesker vet innerst inne at det er lov å feile, lov å forandre meninger og at man skal være forsiktig med å komme med hån og formaninger. Men samtidig så syns jeg at det ofte blir glemt i praksisen. Og det er det jeg syns er så trist og irriterende.

Hvorfor glemmes dette så fort når vi egentlig vet bedre?

Nå skal ikke jeg sitte her på den høye hesten og si at jeg aldri har gjordt den "feilen" - for det har jeg helt sikkert gjordt bevisst og ubevisst. Og det er det som får meg til å tenke - hvorfor sier vi og gjør vi egentlig ting som vi egentlig ikke mener og vil? Og hvorfor er det vanskelig og si unnskyld etterpå eller å innrømme feil?

Joda det har nok med det mange av dere sier; fordommer, uvitenhet, sjalusi - personlige egenskaper og individuelle virkelighetsoppfatninger. Vi mennesker har gjort samfunnet mer kynisk og jeg kan vel bare si dessverre. Jeg vet vel ikke hva som irriterer meg mer enn bedrevitende og fordomsfulle mennesker som er så ego at de ikke ser lenger enn til nesetippen sin.............

PS... Disse tankene mine skyldes ikke noe spesielt - det er bare tanker jeg syns kan være interessante og høre andres meninger om....

[Crazee]

I tillegg til det som er nemnd tidlegare, så reagerer folk òg ulikt på kommunikasjon over nettet; ikkje ser du den/dei du diskuterar med, og du kan vera anonym. Nokre vil opne seg meir då, tør å seia ting dei ikkje ville fortalt folk dei kjenner, og i alle fall ikkje ansikt til ansikt.

Andre blir meir "tøffe i trynet" av same grunn - dei er anonyme, og dei ser ikkje mot-/meddebattantane. Dei føler seg trygge, ute av rekkevidde for motangrep. Kanskje dei ikkje tenkjer på at det er menneske i andre enden?

Eg trur det viser seg litt i korleis me brukar uttrykket "real life" òg. Enkelte ser ut til å vera av den oppfatning at ingenting på nettet er i "real life" og dermed ikkje treng takast så seriøst. Andre ser på nettet som ein kommunikasjonskanal (eller fleire; forum, usenet, chat, icq, ...) på lik linje som telefonen, og like mykje "real life". (Dei kommuniserer med verkelege menneske - skulle ikkje det vera det verkelege livet?)

Det eg prøver å seia er altså at enkelte ser ut til å forandre personledom på nettet, enten dei blir meir opne eller meir bøllete. Folk tør å gi uttrykk for meir, enten det er i positiv eller negativ retning. (Me ser jo for så vidt same utvikling med SMS-meldingar.)