hVA ER å være psykisk sterk?

[Gjest Gjest]

Hva er din definisjon av det? er man svak som sørger lenge over et tap, eller er det sånn at hvis man har en vinn instilling at dette skal man klare uansett, men det tar litt tid.... er det å være psykisk sterk? jeg lurer litt.......

[*melis*]

En psykisk sterk person i mine øyne er, som du sier, en som reiser seg igjen når han faller, mens en psykisk svak person er en som sørger og syter i lang tid og som aldri klarer å komme seg videre. Selvfølgelig har man lov å sørge, men livet går uansett videre og man kan ikke gråte over spilt melk resten av livet. "Det er bedre å gråte ut en gang enn stadig å sukke".

[Gjest Gjest]

For meg høres dette litt for enkelt ut, å måle svakhet i antall dager og år etter et tap.

Man kan jo være kjemperessurssterk på alle måter, også psykisk, etter å ha blirr dumpet, vraket eller ha mistet en kjær i et dødsfall, og likevel bruke lang tid på å komme over det. Man trenger ikke å syte og klage utad for det...men ha sorgen inne i seg, og likevel leve ressurssterkt framover likevel.

En som er psykisk sterk er for meg en som tør å innrømme feil, en som står for det h*n sier og gjør, en som har en viss ro over seg, en som ikke er redd for å diskutere/en ikke-konfliktvegrer, en som er trygg på seg selv og tør å le litt av seg selv, en som tør å markere sine behov, en som ikke bløffer, en som tør å være den en er, en som ikke stjeler andres ideèr og tar æren for dem selv, en som ikke later som den er noe annet krampaktig hele tiden, slik mange nevrotiske og hysteriske Oslo-folk ser ut til å gjøre (ja da, det var en stygg generalisering fra en som er fra Oslo selv )

[Wildy]

Skulle skrive noen bevingede ord her, men gjest over har gjort det mye bedre.

Psykisk sterk er mer enn bare å tåle motgang. Det er for meg mer om hvordan man "bærer" sitt liv.

[Gjest Gjest]

Et individ med evne til å takle ulike utfordringer livet fører med seg på en konstruktiv, reflekterende og overbærende måte. Å kunne møte utfordringer på en måte som bevitner at personen har selvinnsikt og evne til å vurdere "fornuftig" handlingsmåte i emosjonelle situasjoner.

[Gjest Gjest]

En som kjenner seg selv, er trygg på seg selv og som vet hvordan han reagerer i ulike situasjoner, ydmykhet og empatiske evner, respekterer mennesker og kan skille person og handling.

[Gjest Tanita]

Jeg tror ikke det finnes noen definisjon eller fasitsvar på det, men mye av det som er nevnt i diverse innlegg ovenfor stemmer, syns jeg.

[mysan]

Å sørge over et tap er ikke nødvendigvis det samme som å være psykisk svak. Det er når denne sorgen tar overhånd slik at personen ikke makter å gå videre, men setter seg ned i sin mentale kjeller at man kanskje kan kalle ham/henne svak.

Vet ikke, men det er sånn jeg tenker akkurat nå i hvert fall.

[Gjest Gjest]

Å kunne sørge over tap er ett tegn på styrke-ikke svakhet..Hvis det blir sykelig KAN det bli en svakhet.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det er tegn på svakhet at man sørger lenge, men kanskje dersom man ikke går videre fra "den håpløse første fasen". Uansett, det er vel ikke svakhet vi skal diskutere. Å være psykisk sterk... hm. Jeg ser på en kamerat av meg som psykisk sterk, selv om han også har sårbare sider (sjenanse o.l) - men han er sterk fordi han har kontakt med og reflekterer over følelsene sine, og fordi han ikke lar seg vippe av pinnen i utatte situasjoner - dvs han gir ikke etter for evt. lyst til å være usaklig og gå i forsvar, kjefte, grine osv som er ting JEG kan finne på. Han har rett og slett en trygghet og integritet som er sjelden, og dette uten å ha noe overdrevent med selvtillit.

[Gjest Gjest_Jennifer_*]

Jeg synes faktisk det var en del bra svar her på hva det vil si å være psykisk sterk er.

[Cata]

Er vel enig i at en som reiser seg igjen etter et tap eller en vanskelig periode er en som er psykisk sterk. Samtidig er det ikke så enkelt heller, for hva med en som reiser seg, reiser seg og reiser seg etter gjentatte runder med motgang - men den siste gangen reiser han seg ikke? Hva da? Er vedkommende en som har vært sterk, men som så har blitt svak - eller er det en som har faket sterk og vært grunnleggende svak hele tiden?

Eller kan man rett og slett bli utslitt selv om man egentlig er sterk?

[Gjest Gjest]

Er vel enig i at en som reiser seg igjen etter et tap eller en vanskelig periode er en som er psykisk sterk. Samtidig er det ikke så enkelt heller, for hva med en som reiser seg, reiser seg og reiser seg  etter gjentatte runder med motgang - men den siste gangen reiser han seg ikke? Hva da? Er vedkommende en som har vært sterk, men som så har blitt svak - eller er det en som har faket sterk og vært grunnleggende svak hele tiden?

Eller kan man rett og slett bli utslitt selv om man egentlig er sterk?

←

Man kan fint bli utslitt, selv om man i utgangspunket har det i seg å være "sterk".

Jeg mener kjennetegnet ved en sterk person er en som vet når den trenger litt hjelp til å komme seg igjen. Er den veldig sliten og svak, må den hvile. Så kommer en seg alltids til slutt etter x antall tid. Hvertfall hvis man er sterk.

[Gjest Gjest]

Ja-man kan bli utslitt selv om man er sterk, trenger ikke bety at en er svak- bare ett menneske.

[Gjest Gjest]

Blir litt provosert av at folk ser på de som sørger lenge over tap som psykisk svake. Selv om man utvikler en psykisk lidelse som depresjon etter å ha opplevd en hendelse betyr ikke det at man er psykisk svak!

Til informasjon utvikler 80 % av voldtektsofre depresjon etterpå, og hele 50 % utvikler posttrauamtisk stresslidelse. Det vil ikke si at de som utvikler en psykisk lidelse er svake, men at de ikke får den hjelpen de trenger!

Til sammenligning er sannsynligheten 30 % for at du får en psykisk lidelse som posttrauamtisk stresslidelse om du blir ranet, utsatt for vold, opplever en tsunami eller ser noen nært deg dø eller lignende. Hvis du opplever alvorlige traumer 6 ganger har du nesten garantert for utviklet denne lidelsen, uansett hvor sterk du måtte være. Gjentatte trauamtiseringer øker nemlig risikoen for en psykisk lidelse, så at noen sørger lengre enn andre kan rett og slett være fordi de er mer sårbare. Det betyr ikke at du er svak om du får en psykisk lidelse, det betyr bare at du er menneskelig!

[*melis*]

Blir litt provosert av at folk ser på de som sørger lenge over tap som psykisk svake. Selv om man utvikler en psykisk lidelse som depresjon etter å ha opplevd en hendelse betyr ikke det at man er psykisk svak!

Til informasjon utvikler 80 % av voldtektsofre depresjon etterpå, og hele 50 % utvikler posttrauamtisk stresslidelse. Det vil ikke si at de som utvikler en psykisk lidelse er svake, men at de ikke får den hjelpen de trenger!

Til sammenligning er sannsynligheten 30 % for at du får en psykisk lidelse som posttrauamtisk stresslidelse om du blir ranet, utsatt for vold, opplever en tsunami eller ser noen nært deg dø eller lignende. Hvis du opplever alvorlige traumer 6 ganger har du nesten garantert for utviklet denne lidelsen, uansett hvor sterk du måtte være. Gjentatte trauamtiseringer øker nemlig risikoen for en psykisk lidelse, så at noen sørger lengre enn andre kan rett og slett være fordi de er mer sårbare. Det betyr ikke at du er svak om du får en psykisk lidelse, det betyr bare at du er menneskelig!

←

Jeg mener ikke at man er svak om man sørger eller trenger psykologhjelp etter en traumatisk opplevelse. Jeg tenker mer på litt mer "dagligdagse" problemer som kjærlighetssorg og lignende. For å ta et eksempel: Jeg mener man er sterk hvis man klarer å gjøre det som er det beste for en selv til tross for at det er utrolig vanskelig, i stedet for å feks bli værende i et usunt forhold. Eller at man aksepterer at man rett og slett ikke kan få en person og går videre, i stedet for å synes synd på seg selv og holde fast på det lille man kan få.

Når det gjelder folk som opplever tragedie etter tragedie så har jeg full forståelse for at man bryter sammen. Uansett hvor sterk man er så er man bare et menneske.

Endret 17. november 2006 av *melis*

[Gjest Gjest nå.]

Veldig vanskelig spørsmål og svare på.

Jeg ser på meg selv som psykisk sterk, jeg har gått gjennom veldig mye.

Hele barndommen ble jeg fysisk, psykisk og seksuelt misbrukt.

Så ble jeg voldtatt av en fremmed som tenåring.

Sammen med en psykopat i slutten av tenårene.

Opplevd dødsfall i nær familie.

Fått en kronisk fysisk sykdom, som gjør meg ufør.

Alt dette har jeg jobbet meg gjennom og for hver ting så har jeg kommet ut som en sterkere person. Jeg har den holdningen at jeg kan ikke sitte og grine over det som skjedde for lenge siden, jeg må se på livet mitt i dag og se alt det fantastiske som finnes i livet mitt, og hvor utrolig heldig jeg er som har det så bra.

Man må se alle mulighetene og ikka alle hindringene.

Men der og da grein jeg og sørga og hadde det tøft, men jeg reiste meg opp og gikk videre, jeg fant ut at de menneskene som ødela en periode av mitt liv, skulle ikke få ødelegge resten av det.

Og alt det jeg har opplevd, har gjort meg til den personen jeg er i dag, og det er en jeg er stolt av. Jeg er en fantastisk mor, en god kone og en god venn.

Jeg mener og at det og være psykisk sterk er og tørre og be om hjelp når man trenger det i en tung situasjon. Man er ikke svak bare fordi man trenger hjelp.

[Gjest Frk Åberg]

Har vel ikke så mye å tilføye det som har blitt sagt. Jeg mener også at man er sterk heller enn svak om man tillater seg å sørge etter et tap. Det er noe med hvordan man takler motstand gjennomgående hele livet. Om man går inn i en depresjon etter å ha mistet mannen sin, så er man ikke nødvendigvis psykisk svak, etter mitt syn. For det første så er det vanskelig for andre å måle hvilke påkjenninger som er vanskeligere enn andre, og for det andre så mener jeg ikke at psykisk sykdom trenger å ha noe med psykisk styrke/svakhet å gjøre.

Men for å ta et eksempel på en jeg kjenner som jeg mener har en usedvanlig sterk psyke. Hun hadde en vanskelig oppvekst med misbruk. Hun hadde noen ekstremt tøffe tak i ungdomstiden, med innleggelser og selvmordsforsøk. Hun klarte imidlertid å komme seg igjen på en måte som ingen hadde trodd. Ble vel nærmest gitt opp av de rundt henne (også fordi mange som har vært gjennom det samme ender opp som uføre). I dag er hun i jobb og har det veldig bra. Det er også noe med innstillingen hennes. Hun lar ting gå innpå seg, og er ikke redd for å møte vanskelige følelser, men hun nekter å legge seg ned i lengden. Hun er virkelig en av de mer positive personene jeg kjenner, uten at det blir overfladisk (ref. "Kunsten å tenke positivt").

[Supraspinatus]

Å kjenne seg selv og sine egne reaksjoner er også et bra tegn på dem som er psykisk sterke.

Å gi lett opp, og miste troen på seg selv er kanskje litt mer av egenskapene til en som er "svak".

[Gjest Gjest]

Er enig i veldig mye av det som er skrevet over.

Jeg tror også at det er sunt å sørge, og at det krever en sterk person å be om hjelp når man sliter.

Jeg tror en sterk person er en som klarer å holde fast ved kjernen i seg selv også når mennesker som står personen nær bevisst eller ubevisst forsøker å bryte vedkommende ned.

Jeg har alltid sett på meg selv som psykisk sterk. Problemet var at jeg trodde det innebar å klare alt alene. Å alltid mestre alt alene. Å aldri be om hjelp når jeg hadde det vanskelig. Å aldri involvere andre i mine problemer, men takle alt selv. Dermed bløffet jeg ikke bare alle andre, men jeg bløffet i første rekke meg selv. Før eller siden betaler man prisen. Eller for å si det på en mer "moderne" måte; jeg møtte veggen. Det var en slitsom og langtekkelig prosess å reise seg igjen.

Jeg ser fortsatt på meg selv som en psykisk sterk person.

Jeg er også en veldig sårbar person, men ser ikke på dette som en psykisk svakhet. Det er bare en del av den jeg er. Det er mine følelser som jeg har all rett til å eie.

Nå har jeg endret mitt syn på psykisk styrke og ser det mer som å ha et fast ståsted. Ikke være statisk i meninger og holdninger, men vite hvem man er å stå støtt. Eie integritet og ro.