Brudd i ekteskapet?

[Gjest Gjest]

Vi har vært gift i 7 år no og har to barn på 3 og 5. Hun har kjempemye jobb for tiden og hun skal til å starte for seg selv. Hun har akkuratt sagt at hun er usikker på følelsene sine for meg, og at hun ikke elsker meg mer. Vi har lite sex (nå ingenting) og hun føler vel at hun er usikker fordi hun ikke vil ha sex. Hun har derfor sagt at hun ikke vil mer fordi hun ikke tenker på sex og bruker lang tid på å bli kåt. Hun vil heller ikke kose noe særlig. Hun føler at hun ikke kan gjengjelde de følelsene jeg har for henne og hun får dårlig samvittighet for dette. Jeg er veldig frustrert for tiden og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Det er ikke mer enn et par dager siden dette kom opp. Hun har så mye med jobb siden hun skal starte for seg selv at hun ikke orker å prate om dette heller. Tror ikke hun vet hva hun vil og hun orker ikke ta tak i dette og prøve å løse det. Vi er blitt enige om familieterapi men har ikke time før i midten av desember. Hun nevnte senest i går at hun er litt likegyldig til om vi finner tillbake eller ikke. Hva gjør jeg? Hvordan sakl vi holde ut helt til desember? Hvordan forholder vi oss til hverandre. Føler at hun bare blir irritert hvis jeg spør henne om hvordan vi kan prøve å løse dette. Jeg er selvfølgelig drit glad i henne og elsker henne, men problemet er som nevnt at hun ikke kan si at hun elsker meg. HJELP Hilsen frustrert ektemann/eksmann

[Nabodama]

Det at hun sliter med følelsene sine når, kan faktisk ha sammenheng med at hun har mye jobb for tiden, og setter inn alle krefter der. Da blir det lite igjen til forholdet, og det kan også føles som en belastning å skulle ha en mann å forholde seg til oppi alt dette, med den følge at følelsene kan kjennes som de ikke er der.

Jeg tror mange har vært ute for dette, jeg også, og det er viktig å ikke ta noen avgjørelser nå, mens hun ennå er midt i det travle. En annen ting er at hun sikkert har gått og kjent på dette en stund alene. Det er lett å se for seg en annen hverdag når en går alene med tankene. Når det nå kommer fram, og du er på banen, blir det en realitet, og da ken det hende hun ser det annerledes etterhvert.

Det er ihvertfall vesentlig at du opptrer som samarbeidspartner og ikke som motpart i dette. Er det ting som er viktige for henne å endre på for at hun skal få det bedre, vær åpen for det.

Men som sagt, det at hun er stresset kan være årsaken til at hun kjenner det sånn i forhold til deg. Er følelsene hennes bare gått i dvale, noe som er fullt mulig, kan de lett vekkes opp igjen, tror jeg.

[Gjest Gjest]

Det at hun sliter med følelsene sine når, kan faktisk ha sammenheng med at hun har mye jobb for tiden, og setter inn alle krefter der. Da blir det lite igjen til forholdet, og det kan også føles som en belastning å skulle ha en mann å forholde seg til oppi alt dette, med den følge at følelsene kan kjennes som de ikke er der.

Jeg tror mange har vært ute for dette, jeg også, og det er viktig å ikke ta noen avgjørelser nå, mens hun ennå er midt i det travle. En annen ting er at hun sikkert har gått og kjent på dette en stund alene. Det er lett å se for seg en annen hverdag når en går alene med tankene. Når det nå kommer fram, og du er på banen, blir det en realitet, og da ken det hende hun ser det annerledes etterhvert.

Det er ihvertfall vesentlig at du opptrer som samarbeidspartner og ikke som motpart i dette. Er det ting som er viktige for henne å endre på for at hun skal få det bedre, vær åpen for det.

Men som sagt, det at hun er stresset kan være årsaken til at hun kjenner det sånn i forhold til deg. Er følelsene hennes bare gått i dvale, noe som er fullt mulig, kan de lett vekkes opp igjen, tror jeg.

←

Hvordan skal jeg samarbeide med henne? Føler at mye er ødelagt og at alt er bare blitt så rart. Ingen av oss vet hvordan vi skal oppføre oss. Vil ikke utsette meg for unødvendig smerte heller...... kansje jeg bare skal la det gå som det går? Hun sa og at hun angret litt på det hun sa.... og at hun ikke mete det så sterkt!

[Nabodama]

Hvordan skal jeg samarbeide med henne? Føler at mye er ødelagt og at alt er bare blitt så rart. Ingen av oss vet hvordan vi skal oppføre oss. Vil ikke utsette meg for unødvendig smerte heller...... kansje jeg bare skal la det gå som det går? Hun sa og at hun angret litt på det hun sa.... og at hun ikke mete det så sterkt!

←

Hvis du bare lar det gå som det går, betyr jo det for henne at du ikke tar henne på alvor, og ikke gidder å kjempe for forholdet. Akkurat det har jeg vært borti selv, og det ble slutten på det forholdet.

Det å bare la ting skure når den andre sliter med følelsene, er jo det samme som å vise at det er det samme for deg.

Jeg tror ikke det er så mye som er ødelagt ennå. Se det heller som at hun har tillit nok til deg til å fortelle deg hva hun sliter med. Hun kunne jo også ha ventet, og etter en stund sagt hun ville flytte fra deg.....og DA har hun bestemt seg.

Hun sier jo at hun er usikker, og har mye dårlig samvittighet. Det at hun ikke vil ha sex eller kose, kan godt skyldes det stresset hun har hatt i det siste.

Ta henne på alvor, prøv å få i gang kommunikasjonen, slik at dere kan ha en god prat. Vis deg som en som er villig til å få til forholdet igjen, men ikke mas.

Det å gå med slike tanker som hun har gjort, fører til at hun tar avstand, som hun har gjort. Det å begynne å prate om det, finne løsninger, gi og få forståelse, fører ofte til at nærheten kommer tilbake igjen.

Du snakker om at du ikke vil utsette deg for unødvendig smerte....vel, det vil utvilsomt bli smerte hvis du ikke kommer på banen nå. Tar du fatt i dette, kan det hende det går bra. Og hvordan vil du føle det hvis forholdet går dukken, og du vet med deg selv at du ikke gjorde noe med det?

[Aquila]

Det at hun sliter med følelsene sine når, kan faktisk ha sammenheng med at hun har mye jobb for tiden, og setter inn alle krefter der. Da blir det lite igjen til forholdet, og det kan også føles som en belastning å skulle ha en mann å forholde seg til oppi alt dette, med den følge at følelsene kan kjennes som de ikke er der.

Jeg tror mange har vært ute for dette, jeg også, og det er viktig å ikke ta noen avgjørelser nå, mens hun ennå er midt i det travle. En annen ting er at hun sikkert har gått og kjent på dette en stund alene.

Det er ihvertfall vesentlig at du opptrer som samarbeidspartner og ikke som motpart i dette.

Men som sagt, det at hun er stresset kan være årsaken til at hun kjenner det sånn i forhold til deg. Er følelsene hennes bare gått i dvale, noe som er fullt mulig, kan de lett vekkes opp igjen, tror jeg.

←

Nå er ikke jeg gift, men er i samme situasjon som deg. Min samboer er kald, stresset, jeg ser at han er lei av alt, og sex er blitt et fremmedord.

Hva kan jeg si? Ikke forhast deg i å trekke konklusjoner. Prøv å vær der for henne, samtidig som du gir henne luft under vingene. Ta evt med deg barna å reis bort ei helg? Jeg føler med deg kjære venn! Det er kjempetrist....

Jeg håper følelser kan vekkes til liv igjen.... virkelig *håper* *håper* *håper*!

Vi får holde sammen!

[Tiger_n]

Hvis du bare lar det gå som det går, betyr jo det for henne at du ikke tar henne på alvor, og ikke gidder å kjempe for forholdet. Akkurat det har jeg vært borti selv, og det ble slutten på det forholdet.

Det å bare la ting skure når den andre sliter med følelsene, er jo det samme som å vise at det er det samme for deg.

Jeg tror ikke det er så mye som er ødelagt ennå. Se det heller som at hun har tillit nok til deg til å fortelle deg hva hun sliter med. Hun kunne jo også ha ventet, og etter en stund sagt hun ville flytte fra deg.....og DA har hun bestemt seg.

Hun sier jo at hun er usikker, og har mye dårlig samvittighet. Det at hun ikke vil ha sex eller kose, kan godt skyldes det stresset hun har hatt i det siste.

Ta henne på alvor, prøv å få i gang kommunikasjonen, slik at dere kan ha en god prat. Vis deg som en som er villig til å få til forholdet igjen, men ikke mas.

Det å gå med slike tanker som hun har gjort, fører til at hun tar avstand, som hun har gjort. Det å begynne å prate om det, finne løsninger, gi og få forståelse, fører ofte til at nærheten kommer tilbake igjen.

Du snakker om at du ikke vil utsette deg for unødvendig smerte....vel, det vil utvilsomt bli smerte hvis du ikke kommer på banen nå. Tar du fatt i dette, kan det hende det går bra. Og hvordan vil du føle det hvis forholdet går dukken, og du vet med deg selv at du ikke gjorde noe med det?

←

Hun vet at jeg bryr meg og vil jobbe for dette. Hun orker ikke å prate så jeg har egentlig ingen alternativer...... med det så mener jeg at jeg kanskje bare må la henne få tid.- (skure og gå) trenger derfor masse råd

Hun har ikke sagt at hun vil flytte men hun sa at hun ikke hadde noen følelser lenger. Er ikke det det samme?.....

[Gjest Gjest]

Siden det virker som om det sexlysten som er et av problemene her, går hun på p-piller el?

Det kan være noe så enkelt som at det er bivirkninger som har sneket seg innpå henne.

[Tiger_n]

Siden det virker som om det sexlysten som er et av problemene her, går hun på p-piller el?

Det kan være noe så enkelt som at det er bivirkninger som har sneket seg innpå henne.

←

Ja, men de har hun gått på lenge, men det har jo ikke akuratt blitt noe bedre av de....

[Gjest Gjest]

Ja, men de har hun gått på lenge, men det har jo ikke akuratt blitt noe bedre av de....

←

Sexlyst er en av mange bivirkninger som gradvis kan bygge seg opp til å bli verre og verre. Er ikke slik som kvalme og lignende som oftest dukker opp i dagene/ukene etter oppstart.

[Gjest Gjest]

kjenner meg igjen, kvinne gift uten barn, mye jobb og mange forplikelser. jeg har veldig liten energi til overs, og det lille jeg har bruker jeg på å komme meg gjennom dagene. Når jeg kommer hjem vil jeg bare synke ned i sofaen. Når mannen min da tar initiativ til 1) er det noe galt-diskusjonen eller 2)sex kjennes det som om det er ytterligere krav i tilllegg til de jeg har. Jeg ønsker faktisk bare at han skal la meg være i fred, la meg få sitte uten å prate og nei, det er ikke noe galt, men for hver gang du spør blir det litt "galere". Og jeg drømmer om en kjæreste som behandler meg som en dronning og ikke en ektemann som behandler meg som en likeverdig....Tenk å gå til sengs å få masse kos uten at det overhodet skal føre til sex. At noen ga meg masse omsorg fordi man så at jeg var sliten, og trengte et pledd og en kopp te, og at det å foreslå aktiviteter oppfattes som nye krav....

I virkeligheten elsker jeg min mann, jeg forstår at jeg må si hva jeg ønsker for å få det, og at dette er en periode. Derfor sier jeg det til ham, det er en periode, det handler egentlig ikke om oss, men at jeg ønsker bare at hjemmet mitt er mitt hvilested og ikke nok en arena hvor det forventes mye av meg. Så går det i periode, og så prøver jeg å være like forståelsesfull når mannen min er sliten....

Helt konkret:

1. Si til henne at du elsker henne men at du forstår at dette er en travel situasjon for henne, derfor er du også tålmodig

2. La temaet ligge en stund

3. Ikke spør om ting har endret seg, om noe er galt, om hun elsker deg fremdeles osv

4. Spør om hun trenger et pledd, et glass vin, en kopp te

5. På lørdag, si; nå vasker jeg opp, eller støvsuger så tar du et langt varmt bad - det har du fortjent

6. Hold på timen til terapi, og forbered deg - du vil unngå å virke klyngete, sutrete eller bitter.

Huskeregler for å gi tibakemelding er:

a) Bruk fakta, ikke din tolkning av fakta

b) Si hva disse fakta gjør med deg, hva du føler/opplever

c) og hvilke konsekvenser det får for deg.

IKKE: Du er så kald (tolkning) og skader forholdet vårt

MEN: Når du er stresset og lite tilgjengelig for meg blir jeg veldig usikker og redd for forholdet vårt.

Tenk løsningsfokusert

1. Plasser din oppelvelse av forholdet deres på en skala fra 1-10 og besvar spørsmålet:

Hvorfor plasserte du deg ikke lavere?

2. Hvis du skulle beveget deg ett eller flere hakk opp på skalaen - hva ville vært anderledes da, hvem ville gjort hva/når osv.

Det handler om å styrke det som tross alt er bra og ikke ha fokus på problemene.

Hvis din kone er helt anderledes enn meg vil nok ingen av disse rådene funke...

Lykke til!

[Gjest Gjest]

kjenner meg igjen, kvinne gift uten barn, mye jobb og mange forplikelser. jeg har veldig liten energi til overs, og det lille jeg har bruker jeg på å komme meg gjennom dagene. Når jeg kommer hjem vil jeg bare synke ned i sofaen. Når mannen min da tar initiativ til 1) er det noe galt-diskusjonen eller 2)sex kjennes det som om det er ytterligere krav i tilllegg til de jeg har. Jeg ønsker faktisk bare at han skal la meg være i fred, la meg få sitte uten å prate og nei, det er ikke noe galt, men for hver gang du spør blir det litt "galere". Og jeg drømmer om en kjæreste som behandler meg som en dronning og ikke en ektemann som behandler meg som en likeverdig....Tenk å gå til sengs å få masse kos uten at det overhodet skal føre til sex. At noen ga meg masse omsorg fordi man så at jeg var sliten, og trengte et pledd og en kopp te, og at det å foreslå aktiviteter oppfattes som nye krav....

I virkeligheten elsker jeg min mann, jeg forstår at jeg må si hva jeg ønsker for å få det, og at dette er en periode. Derfor sier jeg det til ham, det er en periode, det handler egentlig ikke om oss, men at jeg ønsker bare at hjemmet mitt er mitt hvilested og ikke nok en arena hvor det forventes mye av meg. Så går det i periode, og så prøver jeg å være like forståelsesfull når mannen min  er sliten....

Helt konkret:

1. Si til henne at du elsker henne men at du forstår at dette er en travel situasjon for henne, derfor er du også tålmodig

2. La temaet ligge en stund

3. Ikke spør om ting har endret seg, om noe er galt, om hun elsker deg fremdeles osv

4. Spør om hun trenger et pledd, et glass vin, en kopp te

5. På lørdag, si; nå vasker jeg opp, eller støvsuger så tar du et langt varmt bad - det har du fortjent

6. Hold på timen til terapi, og forbered deg - du vil unngå å virke klyngete, sutrete eller bitter.

Huskeregler for å gi tibakemelding er:

a) Bruk fakta, ikke din tolkning av fakta

b) Si hva disse fakta gjør med deg, hva du føler/opplever

c) og hvilke konsekvenser det får for deg.

IKKE: Du er så kald (tolkning) og skader forholdet vårt

MEN: Når du er stresset og lite tilgjengelig for meg blir jeg veldig usikker og redd for forholdet vårt.

Tenk løsningsfokusert

1. Plasser din oppelvelse av forholdet deres på en skala fra 1-10 og besvar spørsmålet:

Hvorfor plasserte du deg ikke lavere?

2. Hvis du skulle beveget deg ett eller flere hakk opp på skalaen - hva ville vært anderledes da, hvem ville gjort hva/når osv.

Det handler om å styrke det som tross alt er bra og ikke ha fokus på problemene.

Hvis din kone er helt anderledes enn meg vil nok ingen av disse rådene funke...

Lykke til!

←

ahh...ironien..

[Gjest Gjest]

Og jeg drømmer om en kjæreste som behandler meg som en dronning og ikke en ektemann som behandler meg som en likeverdig..

ahh...ironien..

←

Nei, jeg skrev ikke dette ironisk. Jeg mente det. Et ekteskap skal være basert på likeverd, jeg vi at mannen min og jeg skal være to partnere som har like rettigheter og plikter i ekteskapet - om man kan kalle det rettigheter og plikter da...

Men det krever arbeid å være likeverdig og ta sin del av ansvaret for at et forhold fungerer. Men av og til, særlig når jeg er sliten, drømmer jeg om at han hadde ansvaret for alt og at jeg bare kunne komme hjem og slippe å ta stilling til noen ting. At han fikset og ordnet og styrte og stelte, med både meg og huset. Slippe å ta ansvar, slippe å involvere meg, slippe alt....Av og til kan det kjennes ut som om det ville vært mye bedre. men jeg vet at dette er ikke et forhold jeg kunne leve i på sikt og at jeg setter pris på at vi deler det meste.

....det er bare det at når jeg er sliten drømmer jeg om å være gift med supermann som kunne ta meg i armene og fly bort med meg, dit det ikke fantes krav eller plikter eller ansvar....#sukk#

[Gjest Gjest_kent_*]

Vi har vært gift i 7 år no og har to barn på 3 og 5. Hun har kjempemye jobb for tiden og hun skal til å starte for seg selv. Hun har akkuratt sagt at hun er usikker på følelsene sine for meg, og at hun ikke elsker meg mer. Vi har lite sex (nå ingenting) og hun føler vel at hun er usikker fordi hun ikke vil ha sex. Hun har derfor sagt at hun ikke vil mer fordi hun ikke tenker på sex og bruker lang tid på å bli kåt. Hun vil heller ikke kose noe særlig. Hun føler at hun ikke kan gjengjelde de følelsene jeg har for henne og hun får dårlig samvittighet for dette. Jeg er veldig frustrert for tiden og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Det er ikke mer enn et par dager siden dette kom opp. Hun har så mye med jobb siden hun skal starte for seg selv at hun ikke orker å prate om dette heller. Tror ikke hun vet hva hun vil og hun orker ikke ta tak i dette og prøve å løse det. Vi er blitt enige om familieterapi men har ikke time før i midten av desember. Hun nevnte senest i går at hun er litt likegyldig til om vi finner tillbake eller ikke. Hva gjør jeg? Hvordan sakl vi holde ut helt til desember? Hvordan forholder vi oss til hverandre. Føler at hun bare blir irritert hvis jeg spør henne om hvordan vi kan prøve å løse dette. Jeg er selvfølgelig drit glad i henne og elsker henne, men problemet er som nevnt at hun ikke kan si at hun elsker meg. HJELP Hilsen frustrert ektemann/eksmann

←

Jeg er i akkurat samme situasjon selv nå, får ikke konsultasjon hos familie terapaut før midten av des jeg heller. Kona mi ville i utgangspunktet separeres tvert av samme årsak (utslitt), men fikk overtalt henne til terapi. Er litt usikker på hvor mye hun vil engasjere seg i terapien. Jeg lurer også på om jeg skal roe ned samtalene ang dette med henne og heller behandle henne som en "dronning" som var nevnt av en her. Kan det være lurt?

[Tiger_n]

Hei. Jeg skrev dette innlegget før jeg registrerte meg, for vår del ser det ut som om det skal løse seg. Jeg har ikke konfrontert henne noe mer etter det som skjedde. Har og vært avvisende når det gjelder "kos" og bare tenkt på meg selv! Jeg har og gjort det jeg kan for å la henne slippe fler bekymringer ved å ta mer tak i ting hjemme og tatt meg mer av barna og fortalt henne at hun kan bare konsentrere seg om jobben. Resultatet har vært at hun har prøvd mer enn noen gang å få min oppmerksomhet, hun har villet lekeslåss og prøvd å "provosere" frem en reaksjon fra min side. Jeg har som sagt vært avvisende og jeg er ikke sikker på hvor vi havner...... For min del funket det å være avvisende og ikke så veldig pågående. Prøv å ikke bry deg så veldig og la henne jobbe for å få kontakt med deg. Helt til slutt vil jeg si at vi skal fortsatt gjennomføre timen i des. og sikkert fortsette med det i tiden fremover. Jeg er som sagt glad i henne men jeg er etter alt dette blitt meget usikker på om jeg faktisk vil være med på denne karusellen.

[Gjest Gjest]

Hei. Jeg skrev dette innlegget før jeg registrerte meg, for vår del ser det ut som om det skal løse seg. Jeg har ikke konfrontert henne noe mer etter det som skjedde. Har og vært avvisende når det gjelder "kos" og bare tenkt på meg selv! Jeg har og gjort det jeg kan for å la henne slippe fler bekymringer ved å ta mer tak i ting hjemme og tatt meg mer av barna og fortalt henne at hun kan bare konsentrere seg om jobben. Resultatet har vært at hun har prøvd mer enn noen gang å få min oppmerksomhet, hun har villet lekeslåss og prøvd å "provosere" frem en reaksjon fra min side. Jeg har som sagt vært avvisende og jeg er ikke sikker på hvor vi havner...... For min del funket det å være avvisende og ikke så veldig pågående. Prøv å ikke bry deg så veldig og la henne jobbe for å få kontakt med deg. Helt til slutt vil jeg si at vi skal fortsatt gjennomføre timen i des. og sikkert fortsette med det i tiden fremover. Jeg er som sagt glad i henne men jeg er etter alt dette blitt meget usikker på om jeg faktisk vil være med på denne karusellen.

←

Flott!

(Jeg er gjesten med rådene som ikke funket hvis konen din ikke var om meg...:-))

Du er usikker på om du faktisk vil være med på denne karusellen - det er kjempeviktig at du forteller dette til henne. Gjerne i samtaletimen, der er det litt mer objektivt og trygt med en trredjeperson tilstede. Da formidler du dine opplevelser knyttet til hennes jobbsituasjon, og du bebreider ikke henne for "valget" om å jobbe mye. Hun er ansvarlig for sine valg, og du for dine - til slutt handler det vel om å velge noe som er godt for begge.

Ønsker deg fortsatt lykke til!

[Tiger_n]

Flott!

(Jeg er gjesten med rådene som ikke funket hvis konen din ikke var om meg...:-))

Du er usikker på om du faktisk vil være med på denne karusellen - det er kjempeviktig at du forteller dette til henne. Gjerne i samtaletimen, der er det litt mer objektivt og trygt med en trredjeperson tilstede. Da formidler du dine opplevelser knyttet til hennes jobbsituasjon, og du bebreider ikke henne for "valget" om å jobbe mye. Hun er ansvarlig for sine valg, og du for dine - til slutt handler det vel om å velge noe som er godt for begge.

Ønsker deg fortsatt lykke til!

←

Hmmmmm..................

Ting har endret seg igjen...... Vi ble vel enige i går om at ting ikke er så annerledes allikevel i går, hun klarer ikke snakke om ting men i går var første gangen hun har klart å gjøre det. Det viser seg at problemene er større enn hun sa og at dette er utnfor mine hender, hun skal bestille time hos psykolog og vi har fått time hos falilierådgiver i morgen. Dette koster selvfølgelig penger men det er er det jo værdt. Det var ikke jeg som anbefalte henne psykolog , men det var det veninner av henne som gjorde og de har vel sagt dette tidligere og......

Hun ønsker å ha litt tid for seg selv for å finne ut av tankene sine........ så slik jeg ser det er dette vel over for godt. "tenkepause" er vel bare et fornektelse på at det er slutt.....

Mye praktiske ting å tenke på midt oppe i dette... huff! begynner å bli sliten......

[Gjest Gjest]

Gi henne tid! Hun har fullt opp med den nye jobben og alt. Hvis du blir seksuelt frustrert så tilfredstill deg selv! (Alvorlig ment, ikke spydig). Når man har mye i livet, er ikke sex det første man er lysten på. Hvor mye sex man har er heller ikke et mål på hvor godt ekteskapet er. Hvis dere har små barn, i tillegg til styret rundt den nye jobben hennes, blir det nok lite pusterom til å klarne sine egne tanker. Da vil du bli en irritasjon uansett hva du tar deg til. Kanskje du skal ta med deg ungene på en utflukt en helg? Fortell henne at du forstår at hun trenger litt space, og hjelper gjerne til med å dra bort med ungene. Vis henne at du vil være en støtte, ikke bare si det.

Mas om sex eller at du føler deg glemt (selv om du er det) fører bare til at hun setter opp forsvar. Se på det som en utfordring!

Dere har vært gift i sju år, har to barn. Dette klarer dere! Dere kommer dere gjennom sjuårskrisa!

Lykke til!